Tor

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Tor
Trefigur av guden Tor, basert på et forbilde fra middelalderen.
Trossystem		Norrøn mytologi
Religionssenter		Skandinavia
Originalt navn		Þórr, Thórr
Foreldre		Odin og Fjorgyn
Søsken		Balder, Hod, Hermod, Våle og Vidar
Make		Siv
Barn		Mode og Trud (Siv), Magne (norrøn mytologi) (Jernsaksa)
Aspekt		Krig, fruktbarhet, jordbruk
Bosted		Bilskirne
Symboler		Mjølner, Megingjord
Tekster		Ynglingesaga, Kongesagaer (Snorre)

Tor (Þórr) er i den norrøne mytologien Odins sønn, og den nest mektigste guden, etter Odin. Hans viktigste rolle var å opprettholde verdensordenen. Han var også tordenguden og rådde over været. Hans mor var åsynjen Fjorgyn (Jord).^[1] I bondestanden skal Tor ha blitt tilbedt som den viktigste guden, mens Odin først og fremst var krigernes gud.^[2]

Tor var gift med åsynjen Siv, som var nesten like fager som Frøya, som var den vakreste. De fikk sønnen Mode og datteren Trud. Tor fikk også barn med en del andre kvinner bl.a. fikk han Magne med jotunkvinnen Jernsaksa. Tor og Siv sin bolig i Åsgard heter Bilskirne som ligger i Trudvang (Tors rike i Åsgard, Trudvang betyr «Styrkens bolig»).

Som mange andre av æsene hadde han flere roller. Han hadde også rollen som fruktbarhetsgud og krigsgud. Krigsguder var det mange av, bl.a. Odin selv, og andre kjente fruktbarhetsguder var Njord, Frøy og Frøya. Som sedvanlig når man er fruktbarhetsgud, rår han også over jordbruket.

Hans humør er kjent for å svinge veldig. Han skal også være brå, sta og korttenkt.

Tor kjempet stadig mot jotnene, som var kjemper som bodde forskjellige steder, både i fjellene og i ødemarken, i skogen og i havet. Som våpen hadde han hammeren Mjølner, smidd av dvergen Sindre, som traff alt han siktet på, og kom alltid tilbake til hånden hans. Den kunne også gjøres stor eller liten, alt etter hva Tor hadde bruk for. Han brukte også en jernhanske for å holde Mjølner, og han hadde et styrkebelte (Megingjord) rundt livet.

Tor hadde en vogn som ble dratt av to bukker; Tanngnjost (den tanngnissende) og Tanngrisne (åpne mellomrom mellom tennene). Bukkene kunne han spise, men de var like levende neste dag, så lenge han samlet alle beinene i hudene etterpå. Da han kjørte over himmelen med vogna si, bråkte det forferdelig, dette kaltes Tor-drønn (torden). Jotnene var redde for Tor, så de gjemte seg når de hørte ham.

Tjenerne til Tor het Tjalve (Þjálfi) og Roskva. De var mennesker, av fattig bondeslekt. Tor fikk de to søsknene av bonden etter at en av Tors bukker blir halt, etter et ubetenksomt kveldsmåltid hjemme hos dem.

Som den nest mektigste æsen, finnes det mange historier om Tor. Nedenfor følger noen.

• Aså-Tor
• Donner
• VingTor
• Hlorride
• Einride
• Midgards vern
• Thor

En gang ba Tor jotnen Hyme ta ham med ut å fiske. Han forkledde seg som en jotne-unge og derfor ville ikke Hyme ta ham med. Hyme ga seg til slutt, på betingelsen at gutten skaffet sitt eget agn; Tor rev hodet av Hymes største okse. Tor ble satt til å ro, og satte opp en veldig fart. Hyme begynte å bli urolig da gutten rodde forbi, og lenger enn alle hans vanlige fiskeplasser. Ute på åpent hav stoppet Tor og trev oksehodet. Han brukte et anker som krok. Det gikk kort tid før noe bet på. Etterhvert som gutten ikke klarte å dra den opp, og båten skalv, ble Hyme virkelig redd. Tor reiste seg i båten, strammet inn styrkebeltet til full gudestyrke, båten revnet rundt ham mens han stevnet beina mot havbunnen. Mens tordenen samlet seg i himmelen, viste Midgardsormen sin eter-pustende kjeft, og Tor brølte i triumf. Idet han hevet Mjølner til slag fikk Hyme nok og kappet fiskesnøret; Tor drepte Hyme rasende, og vasset i land. Samme kveld ble Norden rammet av en forferdelig storm.

En natt Tor var ute og red med bukkene sine ble det så sent at han og Loke måtte ta inn på en gård for kvelden. Her bodde det en fattig bonde og hans kone, datteren Roskva og sønnen Tjalve, som gav dem husly. På gården slaktet Tor bukkene sine for å ete dem sammen med familien. Etter måltidet ga Tor beskjed om at alle beina måtte kastes på bukkeskinnene. Men Tjalve gjorde ikke som Tor sa, og knakk et lårbein for å spise margen! Neste morgen oppdaget Tor at den ene bukken var halt, og skjønte at bondefamilien ikke gjorde som han hadde sagt.. Da Tor blir sint, tilbyr bonden ham alt han eier. Tor svarer ved å frata ham Roskva og Tjalve, og siden den dag har de fulgt ham.

Etter at Tor hadde tatt Roskva og Tjalve fra bonden, lot han bukkene stå igjen, og red videre mot Jotunheim. Tjalve var rask til beins, og bar nistepakken til Tor. Da kvelden kom, fant de seg et herberge, med svære rom, og de la seg til å sove i det ene rommet. Midt på natten våknet de av et jordskjelv, og hele huset ristet. De trakk inn i et av de andre rommene, mens Tor holdt vakt ved inngangen, sammen Mjølner. Da de våknet, så de en kjempe som lå ved siden av herberget, og herberget var hansken hans! Så stor var han. Kjempen het Skryme.

De ble enige om å dra videre sammen. Skryme bandt sammen maten deres med sin, og bar den på ryggen. Neste natt kom, og Skryme la seg til å sove, mens de andre ville spise kveldsmat. Men Tor fikk ikke knyttet opp nisteposen! Til slutt ble han så sint at han slo Skryme i hodet med Mjølner så hardt han kunne. Kjempen våket til, og spurte om det hadde falt ned et løvblad i hodet sitt... Senere på natten våknet Tor av snorkingen til kjempen igjen, og slo ham i hodet igjen. Kjempen våknet, og lurte på om det hadde falt en eikenøtt i hodet sitt. Tor ble frustrert over dette, og kunne nesten ikke vente til kjempen hadde sovnet igjen, da skulle han slå ham ihjel. Kjempen sovnet nok en gang, og Tor slo det han maktet i tinningen til kjempen. Han våknet, men lurte bare på om det hadde falt ned rusk og rask fra treet over seg, og truffet ham i hodet. Her skiltes deres veier, kjempen skulle videre opp i fjellene, mens Tor og følget hans skulle til Utgard. De var glade de var kvitt kjempen.

Endelig kom de fram til borgen til Utgard-Loke. Her var det mange kjemper som satt inne i salen. Da de kom inn, sa Utgard-Loke at her måtte alle kunne en kunst, som ingen andre var like flink i! Han spurte Tor og følget hans hva de kunne. Loke svarte at ingen kunne ete like fort som ham. Utgard-Loke ba derfor Loge komme fram på gulvet for å kappspise med Loke. De kappåt i samme trauet, og møttes på midten, men siden Loke bare spiste kjøttet, mens Loge spiste beina og trauet med, så tapte Loke. Utgard-Loke spurte så hva Tjalve kunne, og fikk vite at Tjalve gjerne ville kappløpe med en derfra. Han fikk Huge til å kappes. I første løp kom Huge så lenge før Tjalve til mål at han kunne snu seg mot Tjalve før han kom i mål. Andre løpet gikk likedan. Tredje gang hadde ikke Tjalve kommet halvveis engang, da Huge var kommet i mål. Utgard-Loke spurte så Tor hva han kunne. Tor ville drikke om kapp med en. Utgard-Loke ba sin skutilsvein finne det store hornet som hirdmennene ble dømt til å drikke av dersom de hadde forbrutt seg. De sa til Tor at han burde greie hele hornet i en slurk, for det var få som trengte to slurker, og nesten ingen som trengte tre. Men, selv etter tre slurker, hadde ikke hornet blitt særlig tommere. Da utfordret Utgard-Loke Tor i nok en lek – å løfte katten hans fra gulvet. Det pleide ungguttene i Utgard å leke seg med, så det burde Tor greie. Men samme hvor høyt Tor strakk seg for å løfte katten, letten den bare såvidt på en fot. Tor ble sint, og utfordret da en eller annen til å komme å ta i seg, så skulle de kjenne hvor sterk han var. Utgard-Loke ropte på sin gamle fostermor Elle, som kom inn og tok tak med Tor. Men samme hvor mye Tor tok i, sto Elle like fast. Det gikk ikke bedre enn at Elle brukte triks mot Tor, og fikk ham i kne.

De lå over til neste dag, og nøt all mulig gjestmildhet. Neste morgen, da Tor og følget skulle dra, spurte Utgard-Loke hva Tor syntes om oppholdet sitt der. Tor svarte at han hadde ingen ære av oppholdet, og gremtes over at de så på ham som en usling. Utgard-Loke innrømte da overfor Tor at siden Tor var så sterk, vil han aldri få komme inn i borgen, for han ville bare bringe dem i ulykke. Han fortalte så Tor at de hadde vært lurt av et synsbedrag, for det var Utgard-Loke som var kjempen Skryme, og han hadde holdt et fjell imellom seg og hammeren til Tor, ellers ville Tor ha drept ham. Og konkurransene – Loge var ilden, som kunne fortære både kjøtt og trau. Huge var Utgard-Lokes tanke. Og i andre enden av hornet som Tor drakk av, lå selveste havet, og selv havet hadde sunket da Tor drakk. Da Tor løftet katten, ble de alle redde, for det var Midgardsormen. Tor hadde løftet den så høyt at kun hodet og halen rørte bakken. Og til sist, den gamle Elle som Tor hadde tatt tak med, var alderdommen selv. Aldri har det vært, og aldri kommer det til å bli noen som ikke faller for alderdommen. Utgard-Loke håpet at Tor aldri kom dit igjen, for da måtte han finne på lignende kunster. Tor hevet hammeren og ville slå Utgard-Loke, men plutselig var han borte. Borgen var også borte, og Tor vendte seg om og dro tilbake til Trudvang.

Tor hadde vært og kjempet mot troll, slik han ofte gjorde. På vei hjem måtte han over et sund, men fergemannen som sto på andre siden ville ikke ta Tor over. Han kalte ham rekefant, og hånet Tor fordi han var barbeint og lurvete, og minte ham på den gangen han hadde gjemt seg i Skrymes hanske (se over). Tor fikk vite at fergemannen het Hårbard, men visste ikke at det var Odin som hadde forkledd seg. Samme hvilke bragder Tor skrøt av, fikk han bare hån tilbake. Når Tor spurte Hårbard hvor han hadde lært å egle slik, fikk han til svar at han hadde lært det av de gamle gubbene som bor i heimehaugene. Han sa også at Tor burde pelle seg hjem til Siv, for hun hadde en elsker på besøk. Tor ga til slutt opp, og dro derfra, men lovet å hevne seg neste gang de møttes.

Kort gjengivelse av Trymskvida.

Historien forteller at Tor en gang mistet Mjølner. Loke fant ut at det var den onde jotnen Trym som hadde stjålet den, og nektet å gi den tilbake før han fikk gifte seg med den vakreste av alle gudinnene, Frøya. Heimdall foreslo at Tor kledde seg ut som Frøya, med to steiner som bryster, og Loke kledde seg ut som brudepike. Trym la merke til at bruden spiste usedvanlig mye for en dame, Loke forklarte da at hun ikke hadde spist noe på 8 dager fordi hun ventet spent på å gifte seg. Så spurte Trym hvorfor hun hadde så onde øyne, Loke forklarte derpå at hun heller ikke hadde sovet på 8 dager, fordi hun gledet seg så mye til giftemålet. De får da hammeren av søsteren til Trym, hvorpå Tor knuser alle jotnene med hammeren, og reiser hjem. Etter dette passer jotnene på å aldri begå samme feil.

Jotunen Geirrød hadde en gang tatt Loke til fange. Loke blir tvunget til å lure Tor dit uten hammeren og styrkebeltet sitt. På vei dit møter Tor et par jernhansker, et annet styrkebelte, og mystiske Grid-staven. Når Tor kommer fram til Geirrød, dreper han først de to døtrene hans, ved å knekke ryggen på dem. Geirrød blir sint, og kaster en glødende jernstang etter Tor. Tor tar stangen, og kaster den gjennom en jernsøyle, videre gjennom Geirrød, og ned i bakken utenfor. Slik døde Geirrød.

Tor hadde vært ute og drept troll, samtidig som Odin red på Sleipner til Jotunheim. Der kom Odin til jotunen Rungne. Rungne lurte på hvem Odin var, og kommenterte både hjelmen og den fine hesten til Odin. Odin ga til svar at raskere hest finnes ikke. Men Rungne hadde hesten Gullfakse, som han mente var raskere. Odin red mye raskere enn Rungne, og Rungne ble så sint at han glemte hvor han red, og endte opp i Åsgard. Der ble han buden inn på drikke, og Tors skåler ble budt ham. Han tømte dem etter tur. Rungne ble full, og begynte å skryte. Han skulle løfte opp hele Valhall og flytte den til Jotunheimen. Han skulle også senke hele Åsgard, og drepe alle unntatt Frøya og Siv, de skulle han ta med seg, for de var så vakre. Æsene ble litt redd ham, og begynte å snakke om Tor, akkurat da kom Tor inn, med løftet hammer. Han var sint fordi Rungne satt der, han var jo ingen ås, men en jotun. De kranglet litt, og Rungne utfordret Tor til holmgang på Grjotunagard. Da de kom dit, hadde Rungne fått laget en ni mil høy leiremann som het Mokkurkalve, som han sto ved siden av. Tjalve løp fram til Rungne og fortalte at Tor hadde sett ham, og planla å komme opp av bakken under ham. Rungne la derfor skjoldet sitt under seg. Tor sprang imot Rungne og svingte Mjølner. Rungne kastet slipesteinen sin mot Tor, men Tor slo den i to biter i lufta. Den ene delen traff panna til Tor så han datt overende, den andre falt i bakken. Mjølner traff Rungne i panna så hodet sprakk. Tjalve felte Mokkurkalve med en pil, så foten falt over halsen til Tor, slik at Tor ikke fikk rikket seg. Tors sønn Magne kom og fikk flyttet foten, enda han var bare tre dager gammel. Magne fikk da Gullfakse som takk. Volven Groa sang galder for å få brynesteinen ut av panna til Tor, men da Tor fortalte om hvordan han en gang hadde reddet mannen hennes, Aurvandil, ble hun så glad at hun glemte galdrene. Brynesteinen ble derfor sittende.

Det sies at Tor skal møte Midgardsormen ved Ragnarok, og der skal de drepe hverandre. Etter at Tor dreper ormen, orker han bare ni skritt, før han segner om og dør på grunn av all giften som ormen utsatte han for.

Siden Tor var en populær gud over hele det germanske området, ble navnet hans benyttet som forledd i mange personnavn som stadig er i bruk. Rundt hvert fjerde navn i Landnåmabok begynner med Tor-. I et register over de 110 høvdingene på Island i årene 930-1030, hadde rundt seksti navn som viste til gudene, f.eks Åsbjørn eller Torbjørn, mens rundt femti av disse begynte med Tor-. Om samtlige var viet til Tor, vet vi ikke, men mye taler for at sønner som var tilegnet Tor, ble foretrukket fremfor eldre eller yngre brødre. I vikingtid og tidlig middelalder var det viktigste for en høvding at den best egnete av sønnene hans overtok maktstillingen, ikke om gutten var eldst eller født i ekteskap.^[3]

• Norske mannsnavn: Tor, Toralv, Torbjørn, Thorbjørn, Tore, Torfinn, Torgeir, Torgils, Torgny, Torgrim, Torkjell (Torkel), Torlak, Torleif, Tormod, Torodd, Torolv, Torstein, Torvald og Truls.
• Norske kvinnenavn: Torbjørg, Tordis, Torfrid (Turid), Torgerd, Torgunn, Torhild (Toril), Torlaug, Torunn, Torveig og Tora
• Danske mannsnavn: Tor/Thor, Torbjørn/Torben, Torkil/Terkel, Torleif, Torsten, Torvald og Troels.
• Danske kvinnenavn: Tora og Tove.
• Islandske mannsnavn: Þór, Þórhallur, Þorbergur, Þorbjörn, Þorfinnur, Þorgeir, Þorgils, Þorgrímur, Þorkell, Þorlákur, Þorleifur, Þorsteinn, Þorvaldur, Þórarinn, Þórður og Þórólfur.
• Islandske kvinnenavn: Þorbjörg, Þorgerður, Þóra, Þórdís, Þórhildur, Þórunn og Þórgunnur.
• Færøyske mannsnavn: Tór, Thór, Tórur, Thórur, Tórleif og Tórólvur.
• Færøyske kvinnenavn: Tóra og Thóra.
• Svenske mannsnavn: Tor, Torbjörn, Tord, Tore, Torgny, Torkel, Torleif, Torsten og Torvald.
• Svenske kvinnenavn: Tora, Torunn, Tove og Tova.
• Skotske navn: Torquil.
• Engelske etternavn: Thurkettle, Thirkell.

• Perun

• Gro Steinsland Norrøn religion - Myter, riter, samfunn Pax 2005 ISBN 978-82-530-2607-7
• Snorre: Kongesagaer, Ynglinge-saga, Gyldendal, 1979.

• (en) Thor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons