Thorgerd Horgabrud og Irpa

Thorgerd Horgabrud (Thorgerdr Holgabrudr) og Irpa er guddommelige figurer i norrøn mytologi. De står sammen i Jómsvíkinga saga, Njáls saga, og Torleif Jarleskald. Irpas navn vises ikke utenfor disse fire dokumentene, men Thorgerd nevnes også i Den yngre Edda, Skaldskaparmål, Færøyingesaga, og Sagaen om Hord og holmverjene og er nevnt i Kjetil Høngs saga.

Thorgerd Horgabrud er spesielt knyttet til Håkon Sigurdsson (d.  995), i Jómsvíkinga saga og Torleif Jarleskald, Thorgerd og Irpa er beskrevet som søstre. Rollene til Thorgerd Horgabrud og Irpa i disse kildene, og implikasjonene av deres navn har vært tema for noe vitenskapelig diskurs og gjetninger.

Navnet Thorgerd Horgabrud er gammelnorsk og betyr bokstavelig talt "Þorgerðr, Hölgis brud."^[1] Ifølge Skáldskaparmál kapittel 42, Hölgi (en tradisjonell eponym av de nordligste norske provinsen Hålogaland) er også Thorgerds far. Det første navnet Thorgerd er en sammensetning av to navn: gudenavnet Þor (Thor) og gerðr – som betyr "inngjerdet".^[2]

Thorgerd Horgabrud er dokumentert i følgende verk:

Irpa vises i kapittel 21 av Jomsvikingenes saga, som fokuserer på slutten av 10. århundre i Slaget ved Hjørungavåg mellom Jomsvikingene under Sigvalde jarl og Håkon Sigurdsson og Svein Håkonsson. Haakon kaller til et møte under en pause i kampene, og sier at han føler at kampen går mot tap for seg selv og sine allierte. Haakon går deretter til en øy som heter Primsigned, nord for Hjórungabukten.^[3] (Trolig Raudøya utenfor Ørstafjorden) På øya faller Haakon til knes, og mens han ser mot nord, ber han til hva som er beskrevet som hans gudinne, Thorgerd Horgabrud. I henhold til sagaen avviser Thorgerd Horgabrud bønnen gjentatte ganger, men til slutt aksepterer hun et blót av Haakon sin 7 år gamle sønn. Haakons slave, Skopti, slakter gutten.^[4]Haakon vender så tilbake til sin flåte og presser sine menn til å engasjere seg i et kraftig angrep, og overlater sine menn til Thorgerd Horgabrud.

Þorgerðr og Irpa er igjen nevnt sammen i kapittel 88 i Njåls saga, som ligger i det 10. og 11. århundre. Her bryter Hrapp seg inn i templet, som eies av Haakon og Gudbrand mens Haakon er på en fest hjemme hos Gudbrands. ^[5]

Thorgerd Horgabrud er nevnt i Eddadiktet og Skáldskaparmál. Her er Hålogaland beskrevet som oppkalt etter kongen Hölgi, og at han var Thorgerd Horgabruds far. Et gudehov ble bygget for Hölgi med lag av gull og sølv, deretter dekket med et lag av jord og stein.^[6] Senere i Skáldskaparmál, finnes en liste over "trollkoner" som inkluderer Hölgabrúðr.^[7]

I kapittel 23 i Færeyinga Saga, Haakon spør Sigmund hvor han setter sin tillit. Sigmund svarer at han setter sin lit ingensteds, men med seg selv.

I kapittel 19 i saga Sagaen om Hord og holmverjene, Grímkell Bjarnarson, en gud nært knyttet til Haakon, går til templet (den Gamle Norrøne hov) av Thorgerd Horgabrud å be for et vellykket bryllup for sin datter. Når han kommer, er gudene i ferd med å forlate bryllupet. Etter en sint utveksling med Thorgerd Horgabrud, som forteller ham at han ikke har lenge igjen å leve. Grímkell brenner ned hovet med alle gudene i det. Senere på kvelden faller Grímkell plutselig død om til middag.^[8]

I kapittel 5 i Kjetil Høngs saga, Kjetil møter en trollkjerring i skogen. Trollkjerringen forteller ham at hun er en som reiser til et trolla-ting — en forsamling av troll. Blant de store troll som vil være til stede, er Skelkingr, trollkongen, og Thorgerd Horgatroll.^[9]

En rekke teorier verserer omkring Thorgerd Horgabrud og Irpa:^[10]

Hilda Ellis Davidson regner Thorgerd Horgabrudr og Irpa som eksempler på Fylgje i germansk hedendom, og sammenligner sine roller som díser og valkyrier.^[11] Davidson sier at hvis Helge er den mytiske grunnleggeren av Hålogaland, ville dette forklare at Horgabrud er "Helges brud". Vesentlig samme argumentet har blitt fremmet av McKinnell.^[12] Davidson sammenligner denne rollen til konger eller ledere blir gitt adgang til Valhall i Vikingtiden, med at ideen om en beksyttelsesgudinne som ønsker kongene velkommen til Valhall i hovedsak var et aristokratisk konsept, og som i en slik tradisjon kan forklare de edle valkyrjers innbydelse til døde kongers liv i det hinsidige ved hjelp av diktet Hákonarmál som et eksempel.