Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Tårnuglefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tårnuglefamilien
Tårnugle (Tyto alba)
Nomenklatur
Tytonidae
Ridgway, 1814
Populærnavn
tårnuglefamilien[1],
tårnugler,
sløruglefamilien,
slørugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenUgler
Økologi
Antall arter: 18
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tilnærmet kosmopolitisk, unntatt i Antarktika
Inndelt i

Tårnuglefamilien (Tytonidae), også kalt tårnugler og slørugler, er én av to familier i ordenen ugler (Strigiformes). Tårnuglene karakteriseres av et ansikt som er omgitt av en hjerteforma «fjærparabol», også kalt «slør». Familien består av arter som er fordelt i to slekter.

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

En studie publisert i 2018 bekrefter at de to slektene som inngår i tårnuglefamilien trolig hadde en felles ane som levde i Australasia i oligocen, for omkring 28 millioner år siden.[2] Studien hevder videre at Tytonidae gjennomgikk seks transkontinentale strålinger i pleistocen.[2] Likeledes støtter studien at tårnugle splittes i tre distinkte arter (som ikke er navngitt på norsk[3]); «amerikatårnugle» (T. furcata), «vesttårnugle» (T. alba) og «østtårnugle» (T. javanica).[2] Videre kan sulawesislørugle (T. rosenbergii) og taliabuslørugle (T. nigrobrunnea) vise seg å være underarter av østtårnugla, og tanimbarslørugle (T. sororcula) og manusslørugle (T. manusi) er trolig underarter av storslørugle (T. novaehollandiae).[2] Splitting av tårugla ble også foreslått av Colihueque et al. (2015), men da i kun to arter.[4] Det knyttes altså fortsatt stor usikkerhet til inndelingen av artene i både tårnuglefamilien og ugler generelt, så her følger vi den gjeldende inndelingen til Birds of the World.[5]

Singaleserslørugle

Tårnugler har store hoder og er små til mellomstore fugler (typisk 23–57 cm), som karakteriseres av en hjerteforma fjærparabol som rammer inn ansiktet og hjelper fuglene med å høre bedre og å bestemme hvor lyden kommer fra. Tårnuglene er lettere bygget og har generelt lengre nedre ekstremiteter enn ugler i uglefamilien (Strigidae). Også nebbet er mindre robust enn hos strigidene. Hunnene blir typisk både mørkere og større enn hannene. Artene i slekten Phodilus er som små versjoner av artene i slekten Tyto. De fleste har ei kryptisk fjærdrakt som er mørk oversiden på og lys på undersiden, men den varierer fra helt mørk til helt lys med ulike kryptiske mønstre.[6]

Familien forekommer på alle kontinenter med unntak av i Antarktika. Det største mangfoldet av arter er i Australia, Ny-Guinea og Indonesia. Men de mangler fullstendig i Sentral-, Nord- og i store deler av Øst-Asia. Artene er utbredt i en rekke habitater, fra tett skog til ørken, fra kaldt temperert klima til tropisk klima, og fra havnivå og opp til 4 000 moh.

Tårnuglene er nattaktive predatorer som hovedsakelig jakter på små pattedyr og fugler som kan slukes hele.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[5] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[1][7][3]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. ^ a b c d Uva, V., Päckert, M., Cibois, A., Fumagalli, L., & Roulin, A. (2018). Comprehensive molecular phylogeny of barn owls and relatives (Family: Tytonidae), and their six major Pleistocene radiations. Molecular phylogenetics and evolution, 125, 127-137. https://doi.org/10.1016/j.ympev.2018.03.013
  3. ^ a b Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
  4. ^ Colihueque N, Gantz A, Rau JR, Parraguez M (2015) Genetic divergence analysis of the Common Barn Owl Tyto alba (Scopoli, 1769) and the Short-eared Owl Asio flammeus (Pontoppidan, 1763) from southern Chile using COI sequence. ZooKeys 534: 135-146. https://doi.org/10.3897/zookeys.534.5953
  5. ^ a b Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Barn-Owls (Tytonidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.tytoni1.01
  6. ^ Bruce, M.D., Kirwan, G.M. & Marks, J.S. (2016). Lesser Sooty-owl (Tyto multipunctata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  7. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]