William Golding
William Golding | |||
---|---|---|---|
Født | 19. sep. 1911[1][2][3][4] Newquay[5] | ||
Død | 19. juni 1993[1][2][3][4] (81 år) Perranarworthal[6] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, romanforfatter,[7] manusforfatter, science fiction-forfatter | ||
Utdannet ved | Brasenose College University of Oxford[6] Marlborough Royal Free Grammar School | ||
Ektefelle | Ann Brookfield | ||
Nasjonalitet | Storbritannia[8] | ||
Gravlagt | Church of Holy Trinity, Bowerchalke[6] | ||
Morsmål | Engelsk | ||
Språk | Engelsk | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1983)[9][10]
James Tait Black Memorial Prize (1979) Bookerprisen (1980) (for verk: Rites of Passage)[11] Kommandør av Order of the British Empire[12] Fellow of the Royal Society of Literature Knight Bachelor (1988)[12] Æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle (1983)[13][14] | ||
Pseudonym | William Golding, 1983 | ||
Debuterte | 1934 | ||
Aktive år | 1934– | ||
Viktige verk | Fluenes herre, To the Ends of the Earth | ||
Nettsted | http://www.william-golding.co.uk/ | ||
Nobelprisen i litteratur 1983 |
William Gerald Golding (født 19. september 1911 i St. Columb Minor i Cornwall i England, død 19. juni 1993 i Perranarworthal i Cornwall) var en britisk forfatter og nobelprisvinner i litteratur 1983.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Golding var begynt å skrive allerede som syvåring, men måtte begynne å studere naturvitenskap ved Universitetet i Oxford. Dette gjorde han trolig etter påtrykk fra sin far,[trenger referanse] som var naturfaglærer på Williams grunnskole, Marlborough Grammar School. William Golding hoppet allerede etter to år over til engelsk litteratur.
Forfatter
[rediger | rediger kilde]To år etter kom hans første bok, Poems, 1934, som var en diktsamling.
Golding er mest kjent for den allegoriske romanen Fluenes herre (1954), som blant annet er en dystopisk kommentar til Daniel Defoes Robinson Crusoe. I 1983 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur. Tildelingen ble møtt med skepsis, da hans berømmelse ble ansett å hvile for ensidig på denne ene mesterromanen.[trenger referanse] Han ble slått til ridder av dronning Elisabeth II av Storbritannia i 1988.
Goldings ofte allegoriske fiksjon benyttet seg av brede referanser til klassisk litteratur, mytologi og kristen symbolisme.[trenger referanse] Det er ingen bestemt tråd som forener hans romaner, og både emne og litterære teknikker varierer. Hans første roman, Fluenes herre fra 1954, filmatisert i 1963 og 1990, og utviklet til skuespill i 1995 av Nigel Williams, handlet om en tragisk kamp mot barbariet og krigen og således sivilisasjonens tvetydighet og skjørhet. The Inheritors (1955) så tilbake på forhistorien og tesen om at menneskehetens evolusjonære forfedre, «de nye menneskene» (vanligvis identifisert som homo sapiens sapiens), triumferte over en vennligere menneskerase (vanligvis identifisert som neandertalere) mest på grunn av vold og svik enn på grunn av naturlig overlegenhet.
Goldings senere romaner var blant annet Darkness Visible (1979), The Paper Men (1984), og en komisk-historisk sjøtrilogi To the Ends of the Earth (BBC TV 2005), Rites of Passage (1980), Close Quarters (1987), og Fire Down Below (1989). Ved sin død etterlot han et uferdig manuskript til en roman, The Double Tongue, med handling fra Delfi fra Romerrikets tid. Det ble utgitt posthumt i 1995.
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Poems (1934)
- Lord of the Flies (1954) (Fluenes herre)
- The Inheritors (1955) (Arvtakerne)
- Pincher Martin (1956)
- The Brass Butterfly (1958)
- Free Fall (1959)
- The Spire (1964)
- The Hot Gates (1965)
- The Scorpion God (1971)
- Darkness Visible (1979)
- A Moving Target (1982)
- The Paper Men (1984)
- An Egyptian Journal (1985)
- To the Ends of the Earth
- Rites of Passage (1980),
- Close Quarters (1987) and
- Fire Down Below (1989)
- Upubliserte verk
- Seahorse ble skrevet i 1948. Det er en selvbiografisk redegjørelse av seiling langs sørkysten av England samtidig som det trenes for D-dagen.[15]
- Circle Under the Sea er spenningsroman om en forfatter som seiler avsted for å oppdage arkeologiske skatter utenfor kysten av Scillyøyene.[16]
- Short Measure er en roman med handling fra en engelsk kostskole.[17]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Sir William Golding, Munzinger IBA 00000016669, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 23835[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 52079[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Find a Grave-ID 8469[Hentet fra Wikidata]
- ^ Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 52079, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ thebookerprizes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The London Gazette 51558, side(r) 13986[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.univ-paris3.fr, besøkt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sorbonne.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carey, John (2009): William Golding: The Man Who Wrote Lord of the Flies. New York: Simon & Schuster. ISBN 978-1-4391-8732-6. s. 130
- ^ Carey, John (2009), s. 137
- ^ Carey, John (2009), s. 142
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Carey, John (2009): William Golding: The Man Who Wrote Lord of the Flies. New York: Simon & Schuster. ISBN 978-1-4391-8732-6.
- Dickson, L. L. (1999): The Modern Allegories of William Golding, University of South Florida Press. ISBN 0-8130-0971-5
- Gekoski, R. A. & Grogan, P.A. (1994): William Golding: A Bibliography, London, André Deutsch. ISBN 978-0-233-98611-1
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) William Golding – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) William Golding på Internet Movie Database
- (en) William Golding hos The Movie Database
- (en) William Golding på Apple Music
- (en) William Golding på Discogs
- (en) William Golding på MusicBrainz
- (en) Intervju med BBC i 1959
- (en) Goldings liv og verker gjennomgått av Educational Paperback Association
- (en) Biografien til William Golding hos Nobelprisens nettsted
- (en) Intervju ved Mary Lynn Scott – Universal Pessimist, Cosmic Optimist
- (en) William Golding Ltd, nettstedet til familien Golding
- (en) Last Words An account of Golding's last evening av D. M. Thomas