Wilhelm Conrad Röntgen

Wilhelm Conrad Röntgen
Født		27. mars 1845[1][2][3][4] Lennep (Kongeriket Preussen, Det tyske forbund)[5][6]
Død		10. feb. 1923[1][2][7][4] (77 år) München (Weimarrepublikken)[8][6][9]
Beskjeftigelse		Fysiker, professor, ingeniør, forsker
Embete		Professor
Akademisk grad		Doktor nauk
Utdannet ved		Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (1865–1868) (studieretning: maskinteknikk)[10] Universitetet i Zürich (akademisk grad: ph.d.) Universitetet i Utrecht Universität Straßburg (1872–) (akademisk grad: professor) Ludwig-Maximilians-Universität München
Doktorgrads- veileder		August Kundt (first doctoral advisor) Gustav Zeuner (second doctoral advisor)[11]
Ektefelle		Bertha Röntgen (1872–) (bryllupssted: Apeldoorn)
Nasjonalitet		Weimarrepublikken (1918–) Det tyske keiserrike (1888–1918) Kongeriket Preussen (–1848)
Gravlagt		Alter Friedhof Gießen, Friedhofskapelle
Medlem av		8 oppføringer Det prøyssiske vitenskapsakademiet Bayerische Akademie der Wissenschaften Kungliga Vetenskapsakademien Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1907–) Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine Physikalisch-medizinische Gesellschaft zu Würzburg (1870–) Accademia delle Scienze di Torino (1903–)[6]
Utmerkelser		15 oppføringer Nobelprisen i fysikk (1901)[12][13] Pour le Mérite for vitenskap og kunst Elliott Cresson-medaljen (1898)[14][15] Helmholtz-medaljen (1918) Rumfordmedaljen (1896)[16] Matteucci-medaljen (1896) Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1901) Æresborgerskap (1909) (deles ut av: Weilheim in Oberbayern) Barnard-medaljen (1900)[17] Königlicher Kronen-Orden 2. Klasse mit dem Stern Iron Cross on white ribbon Luitpold Medal of Bavaria Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden Kommandør av Italias kroneorden Den bayerske krones fortjenstorden
Arbeidssted		6 oppføringer Ludwig-Maximilians-Universität München (1900–1920) Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg (1888–) (utnevnt av: Luitpold av Bayern, forrige: Friedrich Kohlrausch) Universitetet i Giessen (1879–) Universität Straßburg Universitetet i Hohenheim (1875–) Universitetet i Zürich
Fagfelt		Fysikk
Doktorgrads- studenter		6 oppføringer Abram Ioffe (1905)[18] Ernst Wagner (1903)[19] Herman March (1911)[20] Rudolf Ladenburg (1906) Emil Silbernagel[21] John Patrick Donaghey[21]
Kjent for		Røntgenstråling
Signatur
Wilhelm Conrad Röntgen på Commons

Nobelprisen i fysikk 1901

Wilhelm Conrad Röntgen (født 27. mars 1845 i Lennep som nå er del av Remscheid i Tyskland, død 10. februar 1923 i München) var en tysk fysiker og vitenskapsmann ved universitetet i Würzburg, som oppdaget det som etter ham er blitt kjent som røntgenstråler.

Han fikk Nobelprisen i fysikk i 1901.

Han ble født i en landsby litt øst for Düsseldorf, men hans mor Charlotte Constance var nederlandsk, og da Röntgen var tre år, flyttet hele familien til Apeldoorn i Nederland, der han vokste opp. Han var et skolelys, men da han gikk ut fra den tekniske høyskole i Utrecht som nittenåring, fikk han dårlig karakter i ett fag – nemlig fysikk, rett og slett zeer slecht («svært dårlig»). Kort tid etter ble han utvist fra skolen etter at en medelev hadde tegnet en karikatur av en upopulær lærer på tavlen, og Röntgen ikke ville si hvem den skyldige var. Dermed var muligheten for en universitetsutdannelse utelukket, inntil en venn av familien fortalte dem at Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich opptok studenter uten formelle papirer, såfremt de bestod en opptaksprøve. I november 1865 begynte Röntgen sine studier ved skolen.^[22]

I 1875 ble han professor i fysikk i Hohenheim, fra 1876 i Straßburg, fra 1879 i Gießen, fra 1888 i Würzburg og endelig fra 1900 til 1920 i München.

Han beskjeftiget seg med krystallografi, termodynamikk og elektrodynamikk.

Mens han eksperimenterte med elektrisitet, oppdaget han den 8. november 1895 en ny form for stråling som han kalte «X-stråler», siden de var ukjente. På engelsk kalles de fremdeles X-rays, men på noen språk, som tysk og skandinavisk, brukes betegnelsen «røntgenstråling», enda Röntgen selv ikke ønsket navnet sitt i betegnelsen for strålingen. Det hele startet med hans forskning på katodestråler, dvs. elektriske utladninger i glassrør som inneholder fortynnet gass. Også Thomas Alva Edison og Kristian Birkeland var opptatt av dette; Birkeland la grunnlaget for sine teorier om nordlys ved hjelp av slik forskning. Röntgen på sin side eksperimenterte en kveld i et mørklagt rom med et katoderør som var pakket inn i svart papp. En plate med barium platinocyanid som lå bordet ved siden av, blusset med luminescens hver gang det kom en utladning i katoderøret. Bare bly og platina var ugjennomtrengelige for de uforklarlige strålene. Röntgen la merke til at holdt han hånden sin mellom røret og platen, kunne han se håndknoklene sine. Han studerte fenomenet i syv uker hvor han både spiste og sov i laboratoriet. Så ba han sin kone Anne Bertha om å legge hånden over en fotografisk plate. Etter bestråling med katoderøret i et kvarter, så man etter fremkalling av platen Anne Berthas hånd, knoklene inni dem og de to ringene på ringfingeren hennes.^[23]

Det første røntgenrøret ble fremstilt i Stützerbach i Thüringen etter Röntgens anvisninger.

Röntgen dro motvillig til Stockholm for å motta prisen sin, den første nobelpris noensinne i fysikk. Nobelforedraget ville han imidlertid ikke holde, for han stod fast på at dette jo var «gammelt nytt». Han ville av moralske grunner heller ikke ta patent på sin oppfinnelse og tjene penger på den, så Thomas Edison grep sjansen i stedet og sikret seg patentet på Röntgens oppfinnelse.^[24]

Grunnstoffet røntgenium, oppdaget lenge etter hans død, er oppkalt etter ham.

• Heinrich Rudolf Hertz

• (en) Nobelprisen i fysikk 1901 hos Nobelprize.org
• (en) Wilhelm Conrad Röntgen hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1901
• Wilhelm Conrad Röntgen