Paul I av Russland

Paul I
Født		1. oktober [JD 20. september] 1754 St. Petersburg
Død		23. mars 1801 (46 år) St. Michaelslottet, St. Petersburg
Beskjeftigelse		Monark
Ektefelle		Wilhelmina Louise av Hessen-Darmstadt Sophie Dorothea av Württemberg
Partner(e)		Anna Lopukhina
Far		Peter III av Russland
Mor		Katarina II av Russland
Søsken		Alexei Bobrinski Anna Petrovna
Barn		13 oppføringer Aleksander I av Russland Konstantin Pavlovitsj Romanov[1] Nikolaj I av Russland Aleksandra Pavlovna Romanova Helena Pavlovna Romanova Maria Pawlowna Katharina Pavlovna Olga Pavlovna Anna Pavlovna av Russland Mikhail Pavlovitsj av Russland Semyon Afanasyevich Velikiy Marfa Musina-Yuryeva unnamed child Romanov[2]
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		Peter- og Pauluskatedralen
Utmerkelser		12 oppføringer Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Den sorte ørns orden 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Andreasordenen Order of Saint John of Jerusalem Sankta Annas orden Den hvite ørns orden Serafimerordenen Sankt Januarius-ordenen Konstantinordenen Sankt Ferdinand-ordenen Den Hellige Ånds orden
Keiser og autokrat av hele Russland
17. november 1796 – 23. mars 1801
Forgjenger		Katarina II
Etterfølger		Aleksander I
Hertug av Holstein-Gottorp
17. juli 1762 – 1. juli 1773
Forgjenger		Carl Peter Ulrich
Etterfølger		Christian VII av Danmark og Norge
Hertug av Oldenburg
1. juli – 14. desember 1773
Forgjenger		Christian VII av Danmark og Norge
Etterfølger		Frederik August I
Signatur
Våpenskjold
Paul I av Russland på Commons

Paul I av Russland (russisk: Па́вел I Петро́вич [Pavel I Petrovitsj]; født 20. september^jul./ 1. oktober 1754^greg. i St. Petersburg, død 12. mars^jul./ 24. mars 1801^greg. samme sted) var tsar av Det russiske keiserriket fra 1796 til han ble myrdet i 1801.

Straks etter fødselen ble han tatt fra sin mor, Katarina II, og ble oppfostret av keiserinne Elisabeth av Russland til 1760, da greve Nikita I. Panin ble hans lærer.^{[trenger referanse]} Fraværet fra moren gjorde Paul fullstendig fremmed for henne, og Katarina på sin side behandlet sønnen med tydelig forakt.^{[trenger referanse]}

Selv etter han var kommet til moden alder utelukket hun ham fra alle statsgjøremål, og da det ved dette tidspunktet fantes et parti som ønsket å se Paul på tronen i stedet for Katarina, begynte hun å være mistroisk og åpenbart fiendtlig mot sønnen.^{[trenger referanse]} I 1783 tog Paul opp residens på slottet Gattsjina, der han viet det meste av sin tid til den såkalte gattsjinske armé, og der hans despotiske lynne ga seg uttrykk i jernhard opprettholdelse av militær disiplin.^{[trenger referanse]}

I hele sitt voksne liv hadde Paul hatet sin mor for hennes sannsynlige innblanding i mordet på sin make, tsar Peter III.^{[trenger referanse]} Paul betraktet Peter som sin far. All tale om at greve Sergej Saltykov var faren anså Paul som rent baksnakk.^{[trenger referanse]}

Samme dag han ble kronet, endret han loven slik at ingen kvinner skulle kunne sitte på tronen igjen. Som ny enehersker gav Paul ordre om at Peter IIIs levninger skulle graves opp. Peter hadde fått en enkel gravplass ved Aleksander Nevskij-klosteret i St. Petersburg. Hans råtnende levninger og en bit av uniformskappen som fantes der, ble plassert i en kiste som i sin tur ble plassert ved siden av Katarinas. Et banner forkynte: «Atskilte i livet, forente i døden».

Hans første tiltak som keiser var å fjerne alle Katarinas forhatte rådgivere fra hoffet.^{[trenger referanse]} En mengde innehavere av forskjellige embeter ble avskjediget på grunn av Pauls mistenksomhet. Overalt ante han opprør og sammensvergelser.^{[trenger referanse]}

Den franske revolusjonen kom han til å omfatte med et hat så uforsonlig at det ble forbudt med alt som minnet om fransk mote, som langbukser, runde hatter og sko med lisser, med trussel om dødsstraff. Igjen måtte folk stille i knebukser, sko med spenner og pudret hår i pisk, slik det hadde vært før revolusjonen, og Petersburg skal ha minnet om «en tysk by 200 år tilbake i tid».^[3] Den landflyktige Ludvig XVIII fikk et fristed i Russland med et årlig underhold på 200 000 rubler, og alle uttrykk for fransk kultur og smak ble forbudt.^{[trenger referanse]}

Paul fulgte nøye med på om folk viste ham respekt. En gang fikk han øye på en barnepike som trillet en barnevogn forbi, og skjelte henne ut for majestetsfornærmelse fordi hun ikke hadde tatt kysen av guttebarnet. Tsar Paul tok personlig kysen av babyen, som var den senere lyrikeren Aleksandr Pusjkin.^[4]

Paul deltok fra 1798 (sammen blant andre Østerrike og Storbritannia) i krigen mot Frankrike, men etter at Storbritannia okkuperte Malta som tilhørte Johannitterordenen og som Paul var stormester for siden 1798, brøt han med britene og inngikk et væpnet nøytralitetsforbund med Sverige, Danmark og Preussen mot Storbritannia. Han innledet til og med forhandlinger med Napoleon I om å bryte det britiske herreveldet i India. Han førte i stor grad en mislykket utenrikspolitikk,^{[trenger referanse]} som blant annet gjorde Frankrike, Storbritannia og Østerrike til hans fiender.

Pauls etterfølger på den russiske tronen, hans 23 år gamle sønn Alexander, var faktisk i palasset på tidspunktet for drapet; han hadde «gitt sitt samtykke til å styrte Paulus, men hadde ikke trodd at dette ville bli utført ved hjelp av attentat».

Paul var lunefull og mistenksom og ble snart en ren despot; trolig var han sinnssyk.^{[trenger referanse]} Snart falt han som offer for en sammensvergelse og han ble myrdet ved kvelning av noen offiserer. Hans 23 år gamle sønn Aleksander, var faktisk i palasset på tidspunktet for drapet; han hadde «gitt sitt samtykke til å styrte Paul, men hadde ikke trodd at dette ville bli utført ved hjelp av attentat».^{[trenger referanse]}

I 1773 inngikk han sitt første ekteskap med den tyske prinsessen Wilhelmina Luisa von Hessen-Darmstadt, som etter at hun var gått over til russisk-ortodoks tro het Natalja Aleksejevna. Hun døde allerede 26. april 1776, to dager etter at hun hadde født deres første barn.

• Datter (*/† 24. april 1776)

Den 26. september^jul./ 7. oktober 1776^greg. giftet han seg med den tyske prinsessen Sophie Dorothee von Württemberg (1759–1828), som etter at hun var gått over til russisk-ortodoks tro het Maria Fjodorovna. Hun fødte ham ti barn; fire sønner og seks døtre, blant dem de senere keisere Aleksander I og Nikolaj I:

• Aleksander I (født 23. desember 1777; død 1. desember 1825) ∞ keiserinne Elisabeth Aleksejevna, født prinsesse Louise von Baden
• Konstantin (født 8. mai 1779; død 27. juni 1831), storfyrst av Russland ∞ Juliane von Sachsen-Coburg-Saalfeld
• Aleksandra (født 9. august 1783; død 16. mars 1801) ∞ Joseph, erkehertug av Østerrike
• Helene (født 24. desember 1784; død 24. september 1803) ∞ Friedrich Ludwig, arveprins av Mecklenburg-Schwerin
• Maria (født 15. februar 1786; død 23. juni 1859) ∞ Carl Friedrich, storhertug av Sachsen-Weimar-Eisenach
• Katarina (født 21. mai 1788; død 9. januar 1819) ∞ Wilhelm I, konge av Württemberg
• Olga (født 22. juli 1792; død 26. januar 1795), storfyrstinne av Russland
• Anna (født 18. januar 1795; død 1. mars 1865) ∞ Wilhelm II, konge av Nederland
• Nikolaj I (født 6. juli 1796; død 2. mars 1855), keiser av Russland og konge av Polen
• Mikhail (født 8. februar 1798; død 9. september 1849), storfyrst av Russland ∞ Charlotte von Württemberg

• Valentin Zubov: Zar Paul I. Mensch und Schicksal. K. F. Koehler, Stuttgart 1963.
• Bernhard A. Macek: Haydn, Mozart und die Großfürstin. Eine Studie zur Uraufführung der "Russischen Quartette" op. 33 in den Kaiserappartements der Wiener Hofburg. Schloß Schönbrunn Kultur- und Betriebsges.m.b.H., Wien 2012, ISBN 3-901568-72-7.
• Elena Palmer: Peter III. Der Prinz von Holstein. Sutton, Erfurt 2005, ISBN 3-89702-788-7.

• (en) Paul I of Russia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Paul I of Russia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons