Nordsamisk

Nordsamisk
davvisámegiella
Brukt i		Norge,[1][2] Sverige,[1][3] Finland[1][4]
Region		Nordkalotten
Antall brukere		20 000 (2013)[1]
Lingvistisk klassifikasjon		Uralsk Finsk-ugrisk Finsk-samisk Samisk Vestsamisk Nordsamisk
Skriftsystem		det latinske alfabetet, Nordsamisk punktskrift, Nordsamisk ortografi
Offisiell status
Offisielt i		Norge  Sverige  Finland
Normert av		Sámi Giellagáldu
Språkkoder
ISO 639-1		se
ISO 639-2		sme
ISO 639-3		sme
Glottolog		nort2671
Wikipedia på nordsamisk Nordsamisk på Wiktionary

Nordsamisk (davvisámegiella) er det mest brukte samiske språket, og snakkes av rundt nitti prosent av dem som bruker et samisk språk daglig. Nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland. Det er offisielt språk i fylkene Troms og Finnmark, og er også offisielt språk i åtte norske kommuner som er tospråklige – eller trespråklige – og inngår i forvaltningsområdet for samisk språk. Språket har sin seneste rettskriving fra 1979.

Både mobiliseringa rundt Alta-saken og et mer tolerant politisk klima førte til ei endring i den norske assimileringspolitikken de siste tiåra av 1900-tallet. I dag er nordsamisk offisielt språk i ett fylke og åtte kommuner i Norge: Kautokeino/Guovdageaidnu, Karasjok/Kárášjohka, Nesseby/Unjárga, Tana/Deatnu og Porsanger/Porsáŋgu i Finnmark, og Kåfjord/Gáivuotna, Lavangen/Loabák og Tjeldsund/Dielddanuorri i Troms.

Samer født før ca. 1977 har ikke lært å skrive samisk (etter dagens rettskriving) på skolen, så det er først de siste åra det er blitt rekruttert skrivekyndige samer til ulike administrative stillinger.

I 2008 hadde 997 grunnskoleelever i Norge nordsamisk som førstespråk, mens 573 hadde det som andrespråk.^[5]

Nordsamisk består av en rekke dialekter. Det er vanligst å snakke om to dialektgrupper: vestlige dialekter, som tales sør- og vestover fra Alta og Kautokeino, og østlige dialekter, som tales østover fra Porsanger, Tana, Polmak og Karasjok.^[6] Noen ganger deles nordsamisk isteden inn i sjøsamisk og innlandssamisk.^[6]

Se også samisk språkhistorie

Den første som beskrev språket var Knud Leem i En lappisk Grammatica efter den Dialect, som bruges af Field-Lapperne udi Porsanger-Fiorden i 1748, og i ordbøker i 1752 og 1768. En annen tidlig utforsker av det nordsamiske språket var samen Anders Porsanger, som imidlertid ble offer for rasistiske holdninger og den vanlige akademiske forakten for autodidakter, og ikke fikk publisert sine avhandlinger om språket. Det meste av Porsangers verker er gått tapt.

Røttene til dagens rettskriving går tilbake til Rasmus Rask, som etter samtaler med Nils Vibe Stockfleth i 1832 gav ut Ræsonneret lappisk sproglære efter den sprogart, som bruges af fjældlapperne i Porsangerfjorden i Finmarken. En omarbejdelse af Prof. Knud Leems Lappiske grammatica. Rask gikk inn for et ortofont prinsipp for rettskrivinga. Alle seinere nordsamiske rettskrivinger går tilbake til Rasks system, i motsetning til den lulesamiske og sørsamiske rettskrivinga, som i større grad bygger på svenske og norske ortografiske konvensjoner.

Arven etter Rask viser seg i bruken av diakritiske tegn på konsonantene. De nordsamiske bokstavene č, đ, ŋ, š, ŧ og ž har vært et problem ved maskinskrift fram til innføringa av Unicode.

Både Stockfleth og seinere J. A. Friis publiserte samiske grammatikker og ordbøker, og før Ivar Aasens grammatikk kom ut var nordsamisk langt bedre utforska enn norsk. Rettskrivinga til Friis ble brukt i den samiske bibeloversettelsen, i den første samiske avisa Sagai Muittalægje og i Finnemisjonens blad Nuorttanaste. Standardverket i nordsamisk leksikografi, Konrad Nielsens Lappisk ordbok, bruker en egen ortografi.

Fra 1948 ble rettskrivingene i Norge og Sverige slått sammen i den såkalte Bergsland-Ruong-ortografien. Denne ble lite brukt i Norge, i og med at myndighetene her førte en politikk som i praksis forbød samisk som bruksspråk. I Sverige var det undervisning på samisk i Sameskolan; her førtes en aktiv segregasjonspolitikk gjennom den såkalte Lapp ska vara lapp-politikken. I 1979 kom den nåværende nordsamiske rettskrivinga, ei felles rettskriving for alle de tre nordiske landa.

Nordsamisk har ortofon rettskriving, det vil si at det er samsvar mellom uttale og skrift. Rettskrivinga er likevel noe mindre ortofon enn den finske.

Språket har fem vokaler, i, e, a, o og u, og disse kan være korte eller lange. Lang a skrives med et eget tegn, á. o uttales som i norsk «kom» og u som i «kum».

Nordsamisk har et stort antall konsonantlyder, og en har tatt i bruk diakritiske tegn og tegn fra lydskrift for å uttrykke alle:

• c (tse) uttales [ʦ], som i «vits»
• z (eds) uttales [ʣ], stemt som i italiensk «zona», eller i engelsk «sends»
• š (eš) uttales [ʃ], ikke som «sjø» men som i engelsk «shock»^{[trenger referanse]}
• č (tsje) uttales [ʧ], som i engelsk «charm»
• ž (edsj) uttales [dʒ], som i engelsk «John»
• đ (đe) er en stemt lespelyd, som uttales [ð], som i engelsk «than» eller i islandsk «eða»
• ŋ (eŋŋ) uttales [ŋ], som i «gang»
• ŧ (ŧe) uttales [θ] er en ustemt lespelyd, som i engelsk «thanks» eller i islandsk «þú».

Trykket ligger alltid på første stavelsen i ordet.

Nordsamisk har på mange måter utvikla seg lengre bort fra det samiske urspråket enn de andre samiske språka.

Nordsamisk har sju kasus, dersom en regner genitiv og akkusativ som to ulike kasus. Genitiv og akkusativ har ikke egne bøyningsmorfem, og kan regnes som én kasus. I tillegg til de grammatiske kasus nominativ og akkusativ/genitiv brukes lokalkasuser illativ og lokativ og de adverbiale kasus komitativ og essiv. Til forskjell fra de andre samiske språka har påstedskasus og frastedskasus falt sammen til ett lokativt kasus; Kárášjogas kan dermed bety både «i Karasjok» og «fra Karasjok». Illativ Kárášjohkii betyr «til Karasjok».

Andre relasjoner blir uttrykt med postposisjoner, som birra, «om», og haga, «uten». Eieforhold blir uttrykt ved genitiv av de personlige pronomena: mu fanas, «min båt». Språket har tre grammatiske tall; entall (singularis), totall (dualis) og flertall (pluralis). Så godt som alle konsonantene er med i stadievekslingsystemet, til forskjell fra finsk, der bare p, t og k er gjenstand for stadieveksling.

På nordsamisk uttrykkes nektelse ved hjelp av et eget nektelsesverb + en nektelsesform av hovedverbet. I setningen Jeg kommer ikke «In boađe» bøyes nektelsesverbet etter person, mens hovedverbet har en fast nektelsesform uavhengig av person. Til sammenligning, kan (Jeg) kommer uttrykkes som «boađán».

Syntaktisk bærer nordsamisk preg av langvarig kontakt med germanske språk, med grunnleggende SVO-ordstilling. Også når det gjelder ordforrådet er nordsamisk sterkt prega av skandinaviske lånord. Tendensen har tiltatt i seinere år, i takt med utbygging av samiske institusjoner og bruken av samisk på stadig nye områder.

• Nickel, Klaus Peter (1990). Samisk grammatikk. Oslo: Universitetsforlaget. 

• (en) Northern Sami language – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (nb) Maskinoversetting nordsamisk til norsk
• (nb) Neahttadigisánit nordsamisk e-ordbok
• (se) Oahpa, nordsamisk e-læringsprogram
• (se) Kursa, nordsamisk e-læringssti
• (nb) Nordsamiske retteprogram
• (nb) Nordsamisk online ordretteprogram
• Samisk alfabet(flash-fil)
• Gulahalan – Interaktivt kurs i nordsamisk (Flash)
• (nb) Søkbare ordbøker for nordsamisk Arkivert 1. april 2023 hos Wayback Machine. og andre språk
• (nb) Interaktive ressurser (analyse, språklæring, oversettelse) for nordsamisk