Mentor

Mentor (gresk: Μέντωρ, Méntōr; «vis», «rådgiver»)^[1] var sønn av Alkimos. I sine aldrende år var Mentor en venn av helten fra Trojakrigen, Odyssevs, som fortalt av Homer i Iliaden og Odysseen. Odyssevs ga Mentor og sin fosterbror Eumaios ansvaret for oppfostringen av sin sønn Telemakhos og med ansvaret for hans palass da han selv reiste for å kjempe i Troja.

Da gudinnen Athene besøkte Telemakhos forkledde hun seg som Mentor for å skjule seg fra de plagsomme frierne til hans mor Penelopeia.^[2] Som Mentor oppmuntret hun Telemakhos til å stå opp mot frierne og reise utenlands for å finne ut hva som har skjedd med hans far. Da Odyssevs kom tilbake til Ithaka opptrådte Athene på nytt i skikkelsen til Mentor i Odyssevs' palass.

På grunn av Mentors forhold til Telemakhos og for den forkledde Athenes oppmuntring og praktiske planer for å håndtere personlige dilemma, har personnavnet Mentor kommet inn i språket for å benevne en person som drar nytte av sin kunnskap for å lære og veilede andre som har mindre erfaring. Den generelle bruken av ordet har antagelig kommet via senere populære romanser hvor Mentor spilte en langt større rolle enn hva han gjør hos Homer.

Den første moderne bruken av begrepet som er dokumentert, kan bli sporet til en didaktisk bok fra 1699: Les Aventures de Télémaque av den franske forfatteren François Fénelon hvor hovedpersonen er Mentor. Denne boken ble meget populær på 1700-tallet.^[3]

• Karlsdottir, Ragnheidur og Kvalsund, Ragnvald (2009): Mentoring og coaching i et læringsperskpektiv. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 978-82-519-2409-2
• Roberts, Andy. (1999): «The origins of the term mentor» i: History of Education Society Bulletin 64, s. 313–329.
• Roberts, Andy: Homer’s Mentor: Duties Fulfilled or Misconstrued (PDF), en videreføring av avhandling nevnt over.

• Mentorskap

• Mentor, Wiktionary