Margot Honecker

Margot Honecker
Født		Margot Feist 17. apr. 1927[1][2][3][4] Halle (Saale)[5]
Død		6. mai 2016[2][3][4][6] (89 år) Santiago
Beskjeftigelse		Politiker, kommunist
Embete		Minister of Education of the German Democratic Republic (1963–1989) medlem av DDRs Volkskammer
Ektefelle		Erich Honecker (1953–1994) (avslutningsårsak: ektefelles død)
Søsken		Manfred Feist
Barn		Sonja Honecker
Parti		Sozialistische Einheitspartei Deutschlands Kommunistische Partei Deutschlands (1945–) Kommunistische Partei Deutschlands
Nasjonalitet		Weimarrepublikken Nazi-Tyskland Øst-Tyskland Chile
Gravlagt		Parque del Recuerdo[7]
Medlem av		Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
Utmerkelser		6 oppføringer Karl Marx-ordenen Fedrelandets fortjenstorden i gull Augusto César Sandino-ordenen Ordenen folkenes vennskap (1977) Held der Arbeit (1969) Rubén Darío-ordenen
Margot Honecker på Commons

Margot Honecker (født Feist; 1927–2016) var en østtysk politiker. Hun var minister for Volksbildung i Den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1963 til 1989, og var gift med Erich Honecker.

Hun var datter av en skomaker og en fabrikkmedarbeider. Hun arbeidet etter skolen som sekretær og telefonist, og var fra 1938 til 1945 medlem av Bund Deutscher Mädel, slik som de fleste unge jenter den gang. Hennes bror, Manfred Feist, var senere leder av avdelingen for utenriksinformasjon under SEDs sentralkomité.

I 1945 ble hun medlem av Kommunistische Partei Deutschlands. I 1946 ble hun medlem av SED og fikk arbeid ved Freier Deutscher Gewerkschaftsbund i Halle. Hun var dessuten aktiv i Freie Deutsche Jugend. I 1949/1950 ble hun medlem av Volkskammer. Med sine 22 år var hun parlamentets yngste medlem.

Det var i forbindelse med det politiske arbeidet at hun møtte Erich Honecker. Han var gift og hadde en datter, men skilte og giftet seg umiddelbart etter med Margot, som måneder innen hadde født hans barn, Sonja.

Da hun i 1963 ble undervisningminister var målet å skape en ny 'sosialistisk generasjon' av tyskere. Hun stod bak det sosialistiske enhetsutdannelsessystem, likesom hun fra 1978 innførte obligatorisk forsvarsundervisning med våpentrening i skolene, selv om initiativet møtte massiv motstand fra både kirken og mange foreldre. Hun var også ansvarlig for den tvungne adopsjonen av barn av politiske dissidenter og såkalte republikkflyktninger.

Etter die Wende i 1990 flyktet hun i desember 1991 med sin mann til Moskva via den chilenske ambassade for å unngå rettsforfølgelse. Mens Erich Honecker ble utlevert av den russiske regjeringssjef Boris Jeltsin til de tyske myndigheter til rettsforfølgelse, reiste Margot over til deres datter Sonja Yánez (født Honecker i 1951) i Santiago de Chile. Sonja bodde der med sin chilenske mann Leo Yánez og sønn Roberto Yánez.

Den kreftsyke Erich Honecker fikk i januar 1993 av humanitære grunner, tillatelse til å reise over til sin kone og datter i Chile, hvor han døde i mai 1994.

Familien Honeckers eiendom i Tyskland ble beslaglagt av myndighetene etter DDR-regimets fall, og Margot Honecker førte etterfølgende en rettssak mot regjeringen for å få eiendommen tilbake. Hun tapte saken i 1999.

I 2000 utgav den tidligere generalsekretær for Chiles kommunistiske parti boken Gespräche mit Margot Honecker über das andere Deutschland, hvori Honecker forteller om DDRs historie fra sitt synspunkt.

Hun ble i juli 2008 hedret med en orden av Nicaraguas president Daniel Ortega for å ha arbeidet iherdig for sosialismens sak og for å ha hjulpet Nicaragua. Ordenen ble tildelt både Margot Honecker og hennes avdøde ektemann.^[8]

• Gespräche mit Margot Honecker über das andere Deutschland, Luis Corvalan, Das Neue Berlin, 2002, ISBN 3-360-00950-9

• (en) Margot Honecker – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Margot Honecker på Internet Movie Database