Lungebetennelse
| Lungebetennelse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område(r) | Pulmonologi, infeksjonsmedisin | ||
| Symptom(er) | Hoste,[1] takypné,[1] feber,[1] dyspné,[1] hemoptyse,[2] snorking,[2] skjelving[3] | ||
| Ekstern informasjon | |||
| ICD-10-kode | J18 | ||
| ICD-9-kode | xxx | ||
| ICPC-2 | R81 | ||
| DiseasesDB | 10166 | ||
| MedlinePlus | T363 | ||
| eMedicine | emerg/465 | ||
| MeSH | D011014 | ||
Lungebetennelse, eller pneumoni, er en infeksjon i selve lungevevet.
De vanligste bakteriene som forårsaker lungebetennelse er pneumokokker (Streptococcus pneumoniae), Haemophilus influenzae (mye sjeldnere etter at det ble startet med Hib-vaksine), Mycoplasma pneumoniae og luftveisklamydia (Chlamydophila (Chlamydia) pneumoniae). De to siste oftest hos yngre pasienter, og de gir ofte en litt avvikende form for sykdom. Tilstanden kalles derfor ofte «atypisk lungebetennelse», og behandles med en annen type antibiotikum enn den vanligste typen av lungebetennelse. Hos eldre og svekkede pasienter kan andre bakterier forekomme, f.eks. stafylokokker, Moraxella, Gram-negative tarmbakterier og Legionella. Mange av de vanlige bakteriene som kan gi lungebetennelse, sitter ofte i nese og svelg på forhånd.
Virus gir sjelden alvorlig lungebetennelse, men både influensavirus, RS-virus, adenovirus, parainfluensavirus, vannkoppevirus og koronavirus kan gi lungebetennelse. Lungebetennelse er forholdsvis vanlig, særlig blant barn og eldre, og hos dem som har lunge- eller hjertesykdom fra før. Omtrent 5 av 1 000 innbyggere får lungebetennelse i løpet av ett år.[4] Forekomsten øker med økende alder.
Lungebetennelse kan også komme som komplikasjon etter influensa eller ved KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) eller hjertesvikt med lungeødem.
Symptomer og funn
[rediger | rediger kilde]Vanlige symptomer er hoste, feber, ofte tung pust og noen ganger smerter.[5] Ofte kommer det slimlignende puss, kalt ekspektorat, som hostes opp. Ekspektoratet kan være grått, boblete, gult eller grønt av farge.
Hvor hyppig pasienten puster, respirasjonsfrekvens, gir viktige indikasjoner på hvor alvorlig sykdommen er. Ved lytting på lungene kan det høres grove slimaktige surklelyder, rhonkier, eller finere småboblete eller pipete lyder, sibili. Dersom lungebetennelsen fyller en del av lungen med puss får man dempning. Det innebærer at det høres mindre lyder fra den delen av lungen, i tillegg til at det er mindre hul lyd ved perkusjon, det vil si at en finger holdes på huden over lungen og en annen finger slås mot den første fingeren. Det kan høres en form for ekko med hult preg over frisk lunge, og dempet preg over lunge med lungebetennelse.
Røntgenundersøkelse av lungene vil ofte vise «fortetninger» der infeksjonen sitter.
Sykdommen vil gi øket antall hvite blodlegemer i blodet. Blodprøven CRP (C-reaktivt protein) vil vanligvis være forhøyet, også tidlig i forløpet. Forhøyet CRP over 50 støtter diagnosen bakteriell lungebetennelse.[5] SR, (senkning) vil bli øket, men det tar litt tid før den stiger.
Lungebetennelse med klamydia eller mycoplasma kan gi andre sykdomsbilder og kan kreve serologiske prøver for å fastsette diagnosen.
Forløp og prognose
[rediger | rediger kilde]Bakteriell lungebetennelse behandles i Norge vanligvis med penicillin.[5] Lungebetennelse kan bli svært alvorlig hvis den ikke blir behandlet i tide. Før antibiotika, spesielt penicillin, var tilgjengelig var pneumoni en vanlig dødsårsak også hos yngre. Sykdommen kan føre til blodforgiftning (sepsis) som har rundt 13 % dødelighet i Norge.[6]
Hos eldre og hos personer med svekket immunforsvar er lungebetennelse en alvorlig sykdom som ofte krever innleggelse på sykehus for behandling med intravenøs antibiotika. For de fleste vil ingen behandling, eller en antibiotikakur være tilstrekkelig til at sykdommen går over i løpet av 1-3 uker.[7]
Det anbefales at personer med lunge- eller hjertesykdom, personer med underliggende sykdom og eldre tar pneumokokkvaksine, influensavaksine og de kommende covid-19-vaksiner.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
- Lungebetennelse på sau
- Respirasjonssvikt
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d https://medlineplus.gov/spanish/ency/article/000145.htm.
- ^ a b https://www.malacards.org/card/pneumonia; besøksdato: 21. september 2019.
- ^ (på en) Disease Ontology, 27. mai 2016, Disease Ontology-ID DOID:552, Wikidata Q5282129, http://purl.obolibrary.org/obo/doid.owl
- ^ «Lungebetennelse». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 15. desember 2009. Besøkt 11. september 2007.
- ^ a b c Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell
- ^ «Lungebetennelse». legemiddelhandboka.no. Arkivert fra originalen 6. januar 2014. Besøkt 5. mai 2013.
- ^ «Lungebetennelse». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 15. desember 2009. Besøkt 11. september 2007.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Pasienthåndboka om Mykoplasma lungebetennelse Arkivert 27. november 2010 hos Wayback Machine.
- Pasienthåndboka om Klamydia lungebetennelse Arkivert 27. november 2010 hos Wayback Machine.
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |