Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Ollie Matson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ollie Matson
Nr. 33, 30
Posisjon: Halfback
Informasjon
Født: 1. mai 1930[1]
Fødested: Trinity
Død: 19. februar 2011[2][1] (80 år)
Dødssted: Los Angeles[3]Rediger på Wikidata
Høyde: 188 centimeter[4] Vekt: 100 kg
Karriereinformasjon
High School: San Francisco (CA) Washington
College: San Francisco
NFLs draft: 1952 / Runde: 1 / Pick 3
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Yards på løp     5 173
Yards per løp     4,4
Touchdowns på løp     40
Mottakelser     222
Mottatte yards     3 285
Mottatte touchdowns     23
Return yards     4 341
Return touchdowns     9
Spillerstatistikk på PFR
Medaljeoversikt
Friidrett menn
Konkurrerte for USAs flagg USA
Sølv 1952 Helsinki 4 × 400 meter stafett
Bronse 1952 Helsinki 400 meter

Ollie Genoa Matson II (1930–2011) var en amerikansk friidrettsutøver og amerikansk fotball running back som spilte i National Football League (NFL) fra 1952 til 1966. Han ble draftet av Chicago Cardinals før han ble byttet til Los Angeles Rams mot ni andre spillere etter 1958.

Matson ble utvalgt til Pro Bowl seks ganger i løpet av sin karriere, og ble stemt inn i Pro Football Hall of Fame i 1972.

College

[rediger | rediger kilde]

Ollie Matson ble uteksaminert fra George Washington High School i San Francisco i 1948.

Matson gikk på City College of San Francisco før han gikk til University of San Francisco. I 1951, som senior på USF, ledet Matson landet i yards og touchdowns på løp, og hans lag gikk gjennom sesongen ubeseiret. Han ble utpekt til All-American og var #9 i avstemningen for Heisman-troféet.[5]

Til tross for at San Francisco avsluttet sesongen 9–0 ble de ikke invitert til en bowl-kamp. Det ble senere rapporter at Orange, Sugar og Gator Bowls, som alle ble arrangert i sørstatene, ikke ville invitere lag som hadde afrikansk-amerikanske spillere, og USF nektet å spille uten sine to afrikansk-amerikanske spillere.[5][6]

Matson ble innlemmet i College Football Hall of Fame i 1976.

Olympiske leker

[rediger | rediger kilde]

Før han begynte i National Football League i 1952 konkurrerte Matson i friidrett for USA under Sommer-OL i 1952 i Helsingfors i Finland. Matson vant en bronsemedalje i 400 meter og en sølvmedalje som en del av USAs stafettlag på 4 × 400 meter.

Karriere i NFL

[rediger | rediger kilde]

Ollie Matson ble draftet i første runde av NFLs draft i 1952 av Chicago Cardinals som nummer tre. Han endte opp med å dele Rookie of the Year-tittelen med San Francisco 49ers' Hugh McElhenny i 1952.

Matson gikk glipp av hele 1953-sesongen fordi han tjente i United States Army.[6] I løpet av sitt år i hæren ble han utpekt til MVP på All-Army-laget.[7]

I 1957-sesongen brukte Chicago Cardinals' hovedtrener Ray Richards Matson mye som wide receiver.[8] Det ble stilt spørsmål rundt hvor effektiv Matson var som receiver etter at laget avsluttet sesongen med tre seiere og ni nederlag og noen mente at hvor effektiv han var som running back ble negativt påvirket av å bruke ham i en annen posisjon. Cardinals' nye hovedtrener i 1958 Frank "Pop" Ivy slo tilbake mot kritikken ved å si:

«I have heard people say that the Cards stuck Matson out there on the flank as a 'decoy' on pass plays and then forgot about him. That is absurd. He was sent out as flanker with the idea of throwing to him. But most opponents feared him so much that they doubled up on him. They watched him just as closely when he lines up as running back. They'd double team him if he were sitting up in the grandstand eating hot dogs just to make sure.»[8]

Matson avsluttet 1957-sesongen som NFLs sjette beste running back med 577 yards på 134 løp for 4 3 yards per løp i snitt og seks touchdowns.[9] Han tok også imot 20 pasninger for 451 yards og tre touchdowns samme år.[9]

Etter 1958-sesongen byttet Cardinals Matson til Los Angeles Rams mot ni andre spillere.[10] Matson spilte senere for Detroit Lions og Philadelphia Eagles og ble utpekt til Pro Bowl seks ganger i løpet av sin karriere (1952 og 1954–1958).

Da Matson pensjonerte seg i 1966 med 12 799 yards totalt var han nummer to i NFLs historie bak Jim Brown[11]

Matson ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 1972.

Karrierestatistikker i NFL

[rediger | rediger kilde]

Angrep

[rediger | rediger kilde]
År Lag Kamper Løp Mottakelser Fumbles
K KS For Yds Gj Y/K Lng TD Mot Yds Gj Lng TD Fum FR
1952 CHI 12 7 96 344 3,6 28,7 25 3 11 187 17,0 47 3 8 4
1953 CHI I militærtjeneste
1954 CHI 12 8 101 506 5,0 42,2 79 4 34 611 18,0 70 3 7 3
1955 CHI 12 12 109 475 4,4 39,6 54 1 17 237 13,9 70 2 7 3
1956 CHI 12 12 192 924 4,8 77,0 79 5 15 199 13,3 45 2 6 0
1957 CHI 12 11 134 577 4,3 48,1 56 6 20 451 22,6 75 3 6 1
1958 CHI 12 12 129 505 3,9 42,1 55 5 33 465 14,1 59 3 10 3
1959 LAR 12 9 161 863 5,4 71,9 50 6 18 130 7,2 49 0 9 0
1960 LAR 12 7 61 170 2,8 14,2 27 1 15 98 6,5 24 0 3 0
1961 LAR 14 13 24 181 7,5 12,9 69 2 29 537 18,5 96 3 – –
1962 LAR 13 4 3 0 0,0 0,0 0 0 3 49 16,3 20 1 – –
1963 DET 8 0 13 20 1,5 2,5 9 0 2 20 10,0 17 0 – –
1964 PHI 12 9 96 404 4,2 33,7 63 4 17 242 14,2 32 1 7 1
1965 PHI 14 1 22 103 4,7 7,4 22 2 2 29 14,5 20 1 – –
1966 PHI 14 2 29 101 3,5 7,2 28 1 6 30 5,0 11 1 3 0
Karriere 171 107 1 170 5 173 4,4 30,3 79 40 222 3 285 14,8 96 23 66 15

Special teams

[rediger | rediger kilde]
År Lag K PRet Yards Y/R Lng TD KRet Yards Y/R Lng TD
1952 CHI 12 9 86 9,6 23 0 20 624 31,2 100 2
1953 CHI I militærtjeneste
1954 CHI 12 11 100 9,1 59 1 17 449 26,4 91 1
1955 CHI 12 13 245 18,8 78 2 15 368 24,5 37 0
1956 CHI 12 5 39 7,8 16 0 13 362 27,8 105 1
1957 CHI 12 10 54 5,4 28 0 7 154 22,0 32 0
1958 CHI 12 – – – – – 14 497 35,5 101 2
1959 LAR 12 14 61 4,4 20 0 16 367 22,9 48 0
1960 LAR 12 1 0 0,0 0,0 0 9 216 24,0 42 0
1961 LAR Inaktiv
1962 LAR Inaktiv
1963 DET 8 – – – – – 3 61 20,3 30 0
1964 PHI 12 2 10 5,0 9 0 3 104 34,7 43 0
1965 PHI Inaktiv
1966 PHI 14 – – – – – 26 544 20,9 31 0
Karriere 171 65 595 9,2 78 3 143 3 746 26,2 105 6

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg med konen Mary, som han møtte da de to var tenåringer i San Francisco på 1940-tallet, i 1952. Han og Mary bodde i det samme huset i Los Angeles fra han begynte å spille for Los Angeles Rams til han døde.

Matson ble dement i sine eldre dager (han tilbrakte flere år sengeliggende), som ble koblet til kronisk traumatisk encefalopati, noe folk med en historie av hjernerystelser og hodeskader har blitt diagnostisert med etter død.[12] Ifølge sønnen Ollie Matson Jr. vasket Matson bilen fire ganger dagen og kunne finne på å grille halv syv om morgenen i sine siste år.[13]

Ifølge hans nevø kunne ikke Matson snakke de siste fire årene av sitt liv.[12]

Dødsfall

[rediger | rediger kilde]

Den 19. februar 2011 døde Ollie Matson av komplikasjoner fra demens (pusteproblemer), omgitt av sin familie i sitt eget hjem i Los Angeles i California.[14] Matson er en av minst 345 NFL-spillere som har blitt diagnostisert med CTE etter sin død, som forårsakes av gjentatte slag mot hodet.[15][16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 65871184, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Ollie Matson, NFL Hall of Famer from S.F., dies»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 65871184, besøkt 17. august 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Ollie Matson». 
  5. ^ a b Ollie Matson Story (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2020 – via YouTube.com. 
  6. ^ a b Litsky, Frank (20. februar 2011). «Ollie Matson, an All-Purpose Football Star, Is Dead at 80». NYTimes.com (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2020. 
  7. ^ «Ollie Matson Wins All-Army MVP Award». Jet Magazine (på engelsk). 5 (7): 51. 23. desember 1953. Besøkt 7. oktober 2020. 
  8. ^ a b Cooper Rollow "Cardinals: 1958 Season May Determine Cards' Future in the Windy City" i 1958 Pro Football. Los Angeles California: Petersen Publishing Co. 1958; s. 80.
  9. ^ a b "Official 1957 NFL Season Statistics" 1958 Pro Football. Los Angeles California: Petersen Publishing Co. 1958; s. 86-90.
  10. ^ Eisenberg 2009 s. 10
  11. ^ «Ollie Matson Stats». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2020. 
  12. ^ a b «Ollie Matson Obituary». Legacy.com (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2020. 
  13. ^ Golen, Jimmy (29. juli 2017). «Faces of Concussions: Football families share lives with CTE». APNews.com (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2020. 
  14. ^ Healy, Melissa (4. desember 2012). «Aggression, Explosivity Linked to Multiple Concussions in New Study». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 7. oktober 2020. 
  15. ^ «The driving force behind Chronic Traumatic Encephalopathy (CTE)». Concussion Legacy Foundation (på engelsk). Arkivert fra originalen 2. juli 2023. Besøkt 13. juli 2023. 
  16. ^ Belson, Ken; Mueller, Benjamin (20. juni 2023). «Collective Force of Head Hits, Not Just the Number of Them, Increases Odds of C.T.E.». The New York Times (på engelsk). Besøkt 13. juli 2023. 

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • John Eisenberg, That First Season:: How Vince Lombardi Took the Worst Team in the NFL and Set It on the Path to Glory. New York: Houghton Mifflin Harcourt Publishing Co., 2009.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ollie_Matson&oldid=24731925»