Running back

En running back (RB) er et medlem av angrepets backfield i amerikansk fotball. Hovedrollene for en running back er å få ballen fra quarterbacken for å løpe med ballen, stille opp som en receiver for å ta imot en pasning, og å blokkere.^[1] Der er vanligvis en eller to running backs på banen for et gitt play, avhengig av angrepets formasjon. En running back kan være en halfback (i noen situasjoner referert til som en tailback), en wingback eller en fullback. En running back som er et lags kampstarter blir av og til referert til som en "feature back".

Halfbacken (HB) eller tailbacken (TB) er ansvarlig for å løpe med ballen på de fleste plays som involverer løp, og kan ofte også brukes som receiver på korte (og til tider lange, avhengig av systemet) pasningsspill.

I den moderne versjonen av sporten må en effektiv halfback ha en blanding av hastighet og smidighet, samt gode hender og evnen til å få god oversikt over spillere på banen som receiver. Quarterbacks er avhengige av halfbacks som en backup receiver når resten av receiverne er dekket opp eller når de er under høyt press. Til tider stiller halfbacks opp som en ekstra wide receiver.

Når de ikke løper eller tar imot pasninger er en halfbacks hovedansvar å hjelpe offensive linemen med å blokkere, enten for å beskytte quarterbacken eller en annen spiller som løper med ballen. Dersom et lag bruker wildcat formasjonen er halfbacken ofte den som tar imot snappet istedenfor quarterbacken. Running backs brukes til tider i trick plays, hvor de kaster ballen på et halfback option play eller en halfback pass.

Forskjellen mellom en halfback og en tailback er spillerens posisjon i lagets angrepsformasjone. Historis har halfbacken stilt seg opp omtrent halvveis mellom scrimmagelinjen og fullbacken. Ettersom at halfbacken vanligvis er et lags hovedspiller på løp (mens fullbacken i hovedsak blokkerer), har moderne angrepsformasjoner stilt opp halfbacken bak fullbacken (i formasjonens "tail end"), for å utnytte fullbackens evner til å blokkere. Dette har resultert i at enkelte systemer eller playbooks refererer til spilleren som en tailback istedenfor en halfback.

I canadisk fotball blir ordet tailback ofte brukt med samme mening som running back, mens ordet halfback kun brukes for en defensive halfback, som refererer til defensive backen som stilles opp halvveis mellom linebackerne og cornerbackene.

I de fleste systemer i college og på profesjonelt nivå er det sjeldent en fullback (FB) løper med ballen, og på grunn av kroppsbygningen brukes de i hovedsak som "lead blockers". På de fleste løp springer fullbacken foran halfbacken, og forsøker å blokkere potensielle taklere før de når spilleren som løper med ballen.

Når fullbacks blir bedt om å løpe med ballen er det vanligvis fordi et lag trenger et fåtall yards, som i en scoringssituasjon ved mållinjen, da fullbacken kan bruke sin styrke til å unngå tidlige taklinger. Fullbacks er til tider brukt som receiver, men i de fleste plays holder fullbacken seg i backfieldet og blokkerer forsvarsspillere som kommer seg forbi angrepsrekken, noe som referes til som et "blitz pickup". Fullbacks er teknisk sett running backs, men i moderne tid brukes "running back" oftest i referanse til en halfback eller tailback. Selv om moderne fullbacks sjelden brukes på løp, ble de historisk ofte gitt ballen for et løp.

På high school-nivået, hvor størrelsen på spillere er mer variert, blir fullbacks fremdeles ofte gitt ballen for løp. I angrepssystemer i high school og college brukes fullbacken som hovedløperen i triple option-systemet. Fullbacken spiller en unik rolle hvor de representerer en trussel for et løp på innsiden på hvert play. Lag i college som Georgia Tech og Air Force har brukt triple option-systemet.

Hvor fullbacks historisk nesten alltid var på banen, er det ofte at lag i moderne amerikansk fotball erstatter fullbacken med en ekstra wide receiver eller tight end. I dag er det sjelden at en fullback i National Football League løper med eller tar imot ballen, da de omtrent alltid brukes til å blokkere. Fullbacks brukes tidvis til å løpe med ballen når et lag trenger et fåtall yards for en første down eller touchdown, eller for å overraske et forsvar som sjeldent er forberedt på at en fullback løper med ballen eller tar imot en pasning. Pro Football Hall of Famerne Jim Brown, Marion Motley, Franco Harris, John Riggins og Larry Csonka var fullbacks.

Der er en del variasjon blant running backs. I den ene enden har man små (160–178 cm) og smidige spillere. Slike kjappe og flyktige running backs blir ofte referert til som "scat backs" da det lave tyngdepunktet og smidigheten gjør at de klarer å unngå taklere. Running backs som er kjent for å være vanskelige å få tak i inkluderer Red Grange, Hugh McElhenny, Gale Sayers og Barry Sanders.^[2]

I den andre enden finner man "power backs": større og sterkere spillere som kjemper seg gjennom taklere med makt. Disse er vanligvis treigere enn andre backs, og løper vanligvis rett fremover istedenfor å løpe ruter mot sidelinjene. Hall of Famerne Earl Campbell, Bronko Nagurski, John Riggins og Larry Csonka, samt rekordinnehaveren for flest yards på løp i NFL Emmitt Smith, ses på som power running backs. Derrick Henry, Mark Ingram II og Carlos Hyde er eksempler på nåværende power backs i NFL.

Mer nylig har running backs som kombinerer trekk fra de to typene blitt mer populært i NFL. Eksempler er Todd Gurley, Ezekiel Elliott, Dalvin Cook og Saquon Barkley. Disse kombinerer styrke med smidighet og tålmodighet, og har også evnen til å både ta imot pasninger og blokkere, og er derfor ofte på banen uavhengig av typen play.^[3]

Running backs i NFL har over tid utviklet seg til å bli brukt mer som receivere fra backfieldet. Under pasningsspill løper en running back ofte en "safe route", som en hook eller en flat, som gir quarterbacken en mulighet når alle de andre receiverne er dekket opp, eller når quarterbacken er under press. Hall of Famer Lenny Moore var en halfback som i hovedsak spilte som en receiver.^[4]

Noen lag har en spesiell "third down back" med et talent for å ta imot pasninger eller som er bedre på pass blocking eller å plukke opp blitzet, som ofte kommer på banen på en tredje down hvor et lag trenger flere yards. Disse kan også brukes til å lure forsvar til å tro at han kommer på banen for et pasningsspill, når angrepet egentlig skal løpe med ballen. New England Patriots' James White brukes ofte som en third-down back, eller som en ekstra wide receiver. Han har klart bedre statistikker fra mottakelser, med 3 184 yards og 25 touchdowns fra 369 mottakelser, sammenlignet med kun 1 240 yards og 10 touchdowns på 309 løp.

Running backs må også hjelpe angrepsrekken i pasningssituasjoner og, for fullbacks, under løp. Running backs blokkerer ofte linebackere eller safeties som blitzer på pasningsspill når angrepsrekken er opptatt med motstandernes defensive linemen. Under løp forsøker ofte fullbacken å lage et hull i angrepsrekken som running backen kan løpe gjennom. Effektive blocking backs spiller vanligvis en viktig rolle for hvor effektive running backs er. Under pasningsspill holder ofte en running back seg tilbake for å hjelpe med blokkering eller for å plukke opp et blitz.

Flere lag har også en running back som er en "goal line back" eller "short yardage specialist". Denne spilleren kommer på banen i situasjoner hvor angrepet kun trenger et fåtall yards for å få en første down eller en touhdown. Vanligvis når et lag kommer innenfor 5-yard linjen sender de inn en mållinjeformasjon som vanligvis inkluderer åtte blokkerere, en quarterback, en running back og en fullback. Jo nærmere de er mållinjen jo større er sjansen for at et lag bruker en slik formasjon. Dersom en spesifik running back ofte blir brukt nær mållinjen kan vedkommende bli refererert til som en "goal line back". Disse er ofte power backs som sjeldent eller aldri fumbler ballen, som presser seg gjennom store forsvarere for å sikre en første down eller touchdown.

Running backs blir noen ganger brukt for å returnere punts eller avspark, en rolle som vanligvis gis til wide receivere og defensive backs som cornerbacks, som vanligvis er de kjappeste spillerne på laget. En running back Brian Mitchell, holder rekorden for flest return yards fra avspark i NFL (14 014) og punts (4 999).

I tidligere tiår ble spillere i posisjonen sett på som en av de viktigste blant skill-posisjoner i NFL. Senest på 1990-tallet ble running backs sett på som like eller mer viktige enn quarterbacks.^[5] Opp gjennom årene har for eksempel 23 running backs blitt draftet først, sist i 1995 da Ki-Jana Carter ble den første spillerent til å bli valgt.^[6] I nyere tid har lag vektlagt posisjonen mindre.^[7]

• Football 101: Basic Football positions