Justinas Staugaitis

Justinas Staugaitis
Født		14. nov. 1866[1] Šakiai
Død		8. juli 1943[1] (76 år) Telšiai
Beskjeftigelse		Historiker, politiker, katolsk prest (1890–), katolsk biskop (1926–)
Embete		Roman Catholic Bishop of Telšiai (1926–)
Utdannet ved		presteseminaret i Seinai Marijampolė Gymnasium
Parti		Lithuanian Christian Democratic Party
Nasjonalitet		Litauen
Gravlagt		Telšiai Cathedral
Justinas Staugaitis på Commons

Justinas Staugaitis (født 14. november 1866 i Tupikai i Šakiai rajon i Det russiske keiserrike, død 8. juli 1943 i Telšiai i tyskokkupert Generalbezirk Litauen i Reichskommissariat Ostland) var katolsk biskop av Telšiai og litauisk politiker og forfatter.

Ha gikk på grunnskolen Kudirkos Naumiestis og på gymnasiet i Marijampolė.

I 1890 ble han ferdig på presteseminaret i Seinai og ble presteviet den 24. juni samme år.

På denne tiden var bruken av litauisk som skriftspråk forbudt, og hans nevø Antanas Saugaitis deltok i Knygnešiai i undergrunnsbevelselser som smuglet inn litauiske bøker og tidsskrifter. Justinas Staugaitis virket i en rekke menigheter i Litauen og Polen. I Marijampolė grunnla han Žiburysselskapet, og var involvert i grunnleggelsen av en rekke skoler, et aldershjem og et hjem for foreldreløse barn.

Fra 1909 til 1912 arbeidet han i redaksjonen for det kirkelige tidsskriftet Vadovas.

Av Vilniuskonferansen (1917) ble han valgt til Det litauiske råd, og ble en av de tyve undertegnerne av uavhengighetserklæringen av 1918.

Fra 1922 til 1926 var han kristeligdemokratisk medlem av den litauiske Seimas (parlamentet) og ble dens stedfortredende president, fra 1923 til 1925 president^[2]; i november 1922 var han dens alderspresident.

Han ble den 5. april 1926 utnevnt til biskop av Telšiai og til prelat av Klaipėda (Memel), og ble bispeviet den 25. mai av biskop Antoni Karaś av Vilkaviškis; medkonsekrerende var erkebiskopene Juozapas Skvireckas av Kaunas og Pranciškus Karevičius (Karewicz), M.I.C.

Han bidro med mange artikler til stidsskrifter og blader: Han skrev også flere bøker. Blant dem var det en kirkehistorie, en historisk fremstilling av Det litauiske statsråd, og en roman som beskrev en trofast prests liv.

I 1939 trådte han tilbake fra embedet som prelat av Klaipeda/Memel; og som apostolisk administrator ble han i Klaipeda etterfulgt av Maximilian Kaller. Han fortsatte imidlertid som biskop av Telšiai til sin død.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Biskop Claudio Rangoni (1559-1621) *1593
• Erkebiskop Wawrzyniec Gembicki (1559-1624) *1601
• Erkebiskop Jan Wężyk (1575-1638) *1620
• Biskop Piotr Gembicki (1585-1657) *1637
• Biskop Jan Gembicki (1602-1675) *1653
• Biskop Bonawentura Dobrogost Madaliński (1623-1691) *1672
• Biskop Jan Małachowski (1623-1699) *1677
• Erkebiskop Stanisław Szembek (1651-1721) *1690
• Biskop Felicjan Konstanty Szaniawski (1668-1732) *1707
• Biskop Andrzej Stanisław Załuski (1695-1758) *1724
• Erkebiskop Adam Ignacy Komorowski (1699-1759) *1749
• Erkebiskop Władysław Aleksander Łubieński (1703-1767) *1758
• Biskop Andrzej Mikołaj Stanisław Kostka Młodziejewski (1717-1780) *1767
• Biskop Kasper Kazimierz Kolumna Cieciszowski (1745-1831) *1775
• Biskop Franciszek Borgiasz Mackiewicz (1756-1842) *1817
• Biskop Michał Piwnicki (1771-1855) *1827
• Erkebiskop Ignacy Ludwik Pawłowski (1776-1842) *1829
• Erkebiskop Kazimierz Roch Dmochowski (1780-1851) *1841
• Erkebiskop Wacław Żyliński (1803-1863) *1848
• Biskop Aleksander Kazimierz Bereśniewicz (1823-1907) *1859
• Biskop Szymon Marcin Kozłowski (1829-1899) *1883
• Biskop Mieczyslaw Leonard Pallulon (1834-1908) *1883
• Biskop Anton Karaś (Karosas) (1856-1947) *1907
• Biskop Justinas Staugaitis (1866-1943) *1926^[3]