Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Jacques-Yves Cousteau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacques-Yves Cousteau
Født11. juni 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint-André-de-Cubzac (Gironde, Frankrike)[4]
Død25. juni 1997[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (87 år)
17. arrondissement (Frankrike)[4]
BeskjeftigelseZoolog, oppdagelsesreisende, filmskaper, innovatør, fotograf, naturverner, oseanograf, skribent, oppfinner, manusforfatter, marineoffiser, marinbiolog, ingeniør, biolog, filmregissør, globetrotter, produsent Rediger på Wikidata
Embete
  • Museumsdirektør (Musée océanographique de Monaco, 1957–1988)
  • fauteuil 17 de l'Académie française (1988–1997) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole navale
Collège Stanislas de Paris
EktefelleSimone Melchior (19371990)
Francine Triplet (19911997)
FarDaniel Cousteau
MorElizabeth Cousteau[6]
SøskenPierre-Antoine Cousteau
BarnPhilippe Cousteau
Jean-Michel Cousteau
Diane Cousteau
Pierre-Yves Cousteau
NasjonalitetFrankrike
Medlem avAcadémie française (19881997) (erstatter: Jean Delay, erstattet av: Érik Orsenna)[7]
National Academy of Sciences (1968–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Kongeriket Marokkos Akademi (assosiert medlem)[8]
Utmerkelser
24 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen (1972)[9]
Croix de guerre 1939–1945
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (1985)[10]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres
Presidentens frihetsmedalje (1985)[11]
Benjamin Franklin-medaljen
BAFTA Academy Fellowship Award (1975)
Oscar for beste kortfilm (spillefilm) (1958) (for verk: The Golden Fish, tema for: Den 32. Oscar-utdelingen)
Oscar for beste dokumentarfilm (langfilm) (1955) (for verk: The Silent World, tema for: 29th Academy Awards)
Harry N. Potts medalje (1970)[12]
Offiser av Ordenen for sjøfartsfortjenester
Genesis Award
Founder’s Medal (1963) (neste: Louis Leakey, forrige: Edwin McDonald)[13]
Catalonias internasjonale pris (1991)[14]
National Inventors Hall of Fame (2010)
Sierra Club John Muir Award (1976)
Great Gold medal of the Société d'Encouragement au Progrès
Æresdoktor ved Harvard University (1979)[15]
Honorary doctorate of the Polytechnic University of Valencia
Æresdoktor ved Brandeis-universitetet
Æresdoktor ved Det Nasjonale Taras Sjevtsjenkoniversitetet i Kyiv
Honorary Companion of the Order of Australia (1990)[16]
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1989)[17]
Storoffiser av Den nasjonale fortjenstorden (1979)[18]
Signatur
Jacques-Yves Cousteaus signatur

Jacques-Yves Cousteau (født 11. juni 1910 i Saint-André-de-Cubzac i departementet Gironde, død 25. juni 1997 i Paris) var en fransk marineoffiser, filmregissør, havforsker og pionér innen dykking og undervannsfotografering. I Frankrike er han kjent som le commandant Cousteau, andre steder som Jacques Cousteau eller Captain Cousteau. Sammen med Émile Gagnan oppfant han Aqualungen i 1943. Dette var forløperen til vår tids trykkluftapparat, som benyttes ved apparatdykking.

I 1930 ble Cousteau opptatt ved École Navale (flåteakademiet) i Brest, og utdannet seg til artillerioffiser i den franske marine, noe som gav ham mulighet til å gjennomføre sine første undervannseksperimenter. Han var under utdannelse som pilot, men en alvorlig bilulykke endte denne karrieren. I 1936 testet han en modell undervannsbriller, kanskje selve forfaderen til moderne dykkermasker.

I 1937 ble han gift med Simone Melchior.

Han deltok i annen verdenskrig. Sammen med Émile Gagnan, utviklet han Aqualungen i 1943. Dette var forløperen til vår tids trykkluftapparat, som nå blir brukt ved apparatdykking. Bakgrunnen for deres utvikling av et effektivt, frittsvømmende luftåndingssystem, var to oksygentoksisitets-ulykker hos dykkere som anvendte kretsløpsåndingsapparater (rebreathere).

Etter krigen, mens han fremdeles var ansatt i den franske marine, utviklet han teknikker for minerydding i Frankrikes havner, og utforsket skipsvrak.

I 1950 kjøpte Loel Guinness skipet Calypso, som tidligere hadde fungert som ferge på Malta. Guinness leide ut skipet til Cousteau for symbolske 1 franc i året, og med Calypso besøkte Cousteau de mest interessante farvann i verden, og en del elver. Under disse reisene produserte han mange filmer, og fikk materiale til flere bøker. Cousteau vant tre Oscars for filmene, samt en rekke andre filmpriser. Hans innsats bidro til å popularisere viten om marinbiologi.

Sammen med Jean de Wouters utviklet Cousteau i 1963 et undervannskamera kalt Calypso-Phot. Dette ble senere produsert av Nikon som Calypso-Nikkor, etterfulgt av Nikonos. Sammen med Jean Mollard skapte han SP-350, en tomannsubåt som kunne nå en dybde på 350 m. Suksessen ble gjentatt i 1965, med to ubåter som nådde dybder på 500 m.

I 1957 ble Cousteau leder av både det oseanografiske museum i Monaco og The Conshelf Saturation Dive Program (langtidsdykkingseksperimenter, og de første bemannede undersjøiske kolonier). I tillegg grunnla han den undersjøiske gruppen i Toulon, og var den eneste utlendingen som ble opptatt ved the American Academy of Sciences.

Cousteaus popularitet var stigende. I oktober 1960 var det planlagt at en stor mengde radioaktivt avfall skulle dumpes til havs av EURATOM. Cousteau organiserte en kampanje mot dette, som fikk stor tilslutning. Togene som transporterte det radioaktive avfallet, ble stoppet av kvinner og barn, etter at sistnevnte satte seg på jernbaneskinnene.

Følgende november forårsaket et offisielt besøk fra den franske president Charles de Gaulle i Monaco en offentlig debatt, som tok for seg den foregående månedens begivenheter, og atomeksperimenter generelt. Den franske ambassadøren foreslo at Fyrst Rainier unngikk emnet, men angivelig ba presidenten Cousteau om å være vennlig med atomforskerne, noe Cousteau skal ha besvart med at det i stedet var hans ( presidentens ) forskere som burde være vennlige. Under denne diskusjonen innså Cousteau at grunnen til de franske eksperimentene, var at amerikanerne hadde nektet å dele atomhemmeligheter med sine allierte.

I 1974 dannet han The Cousteau Society, til beskyttelse av havets liv. I 1977 mottok han, sammen med Peter Scott, FNs miljøpris. I 1985 mottok han the Presidential Medal of Freedom av Ronald Reagan. I 1992 ble han invitert til Rio de Janeiro, til FNs internasjonale miljø- og utviklingskonferanse, og ble fast konsulent for FN og Verdensbanken.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jacques Cousteau, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Cousteau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 14. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008222, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ philatelie-pour-tous.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Académie française, www.academie-francaise.fr, Académie française member ID jacques-yves-cousteau, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ alacademia.org.ma, besøkt 3. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ side(r) 23, publisert i Journal de la Marine Marchande, books.google.fr, bind 54, utgitt 1972[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Encyclopedia of World Scientists», side(r) 157, ISBN-13 9781438118826, utgitt 2007[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ United Press International, «Jacques-Yves Cousteau receives the Presidential Medal of Freedom from President Ronald Reagan»[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.fi.edu[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ web.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Schmidt, Friedman, Cousteau, 8 Others Receive Honoraries at Commencement[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 878276[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Journal officiel de la République française, utgitt 23. desember 1979[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]