Iran-krisen
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Iran-krisen | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Den kalde krigen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Iran Støttet av:  USA  Storbritannia |  Mahabad  FR. Aserbajdsjan Støttet av:  Sovjetunionen | ||||||
| Tap | |||||||
| Hundrevis av iranske soldater drept | Totalt 2000 for begge sider | ||||||
Iran-krisen, også kjent som Iran-Aserbajdsjan-krisen, var en krig som forekom ved andre verdenskrigs avslutning og hadde sitt opphav i Sovjetunionens motvilje til å trekke seg ut av det okkuperte Iran til tross for tidligere garantier for dette. I 1941 ble Iran invadert av en felles sovjetisk-britisk invasjonsstyrke (se Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran) grunnet landets strategiske beliggenhet, dets rike oljeforekomster og Den persiske korridor, og de allierte hadde senere lovet å trekke seg ut av landet senest seks måneder etter krigens avslutning. Når den planlagte datoen kom tidlig i 1946, nektet imidlertid Sovjetunionens Josef Stalin å trekke seg ut av landet; i stedet hadde han på forhånd opprettet separatiststaten Folkerepublikken Aserbajdsjan, for dermed å kunne sikre seg varig fotfeste i landet. Mot slutten av 1945 hadde han også sørget for grunnleggelsen av den kurdiske staten Republikken Mahabad.
Ettersom tidsfristen utløp, brøt det ut krig mellom utbryterstatene og iranske styrker. Sovjetunionen var aktiv i kulissene og supplerte sine allierte med trening og materiell støtte, men etter amerikansk press trakk Stalin sine styrker ut av landet. De sovjetisk-orienterte statene hadde liten mulighet til å motstå overmakten alene, og ved desember 1946 var begge statene gjeninnlemmet i Iran. Dette markerte slutten på den andre moderne kurdiske staten (etter Republikken Ararat), samtidig som krisen senere kom til å bli sett på som innledningen til den kalde krigen.