Innocens XI
| Innocens XI Innocentius XI | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Benedetto Odescalchi 16. mai 1611 Como, Italia | ||
| Død | 12. aug. 1689[1][2][3][4] (78 år)Roma, Italia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1651–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | La Sapienza | ||
| Far | Livio Odescalchi[5] | ||
| Mor | Paola Castelli[5] | ||
| Søsken | Giulio Maria Odescalchi | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Peterskirken Tomb of Innocentius XI Grotte Vaticane | ||
| Dåpsnavn | Benedetto Odescalchi | ||
| Innsatt | 21. september | ||
| Saligkåret | 7. oktober 1956 | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Festdag | Ingen | ||
| Forgjenger | Klemens X | ||
| Etterfølger | Alexander VIII | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Pave Innocens XI (født Benedetto Odescalchi 16. mai 1611 i Como i hertugdømmet Milano, død 12. august 1689 i Roma) var pave fra 1676 til 1689.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Benedetto Odescalchi stammet fra en rik kjøpmannsfamilie og ble oppsedet av jesuittene i Como. Han studerte først jus i Roma; senere fortsatte han studiet i
Pave Urban VIII utnevnte ham til apostolisk pronotar.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Han ble utnevnt av pave Innocens X i 1645 til kardinaldiakon med Santi Cosma e Damiano som diaconia, og ble siden legat i Ferrara. I 1650 ble han utsett til biskop av Novara, men gikk av seks år senere til fordel for sin bror Giulio, og vendte tilbake til Roma.
Pave
[rediger | rediger kilde]Han ble valgt til pave den 21. september 1676. Umiddelbart begynte han et ivrig reformeringsprosjekt. Han fikk slutt på nepotismeen, bragte balanse i finansene og orden i forvaltningen, fremmet en bedre utdannelse for prestene og prøvde på alle måter å bidra til moralens bedring blant annet ved å ta til orde mot den probabilistiske etikk, noe som i forening med hans uvilje til å fordømme Miguel de Molinos' læresetninger pådro ham jesuittenes misnøye.
De hovedproblemer som han måtte beskjeftige seg med under sitt pontifikat, var tyrkerfaren i Europa, og forholdet til Frankrike.
Under hele sitt pontifikat forsøkte han å vinne de europeiske kristne fyrster for en hellig liga for å slå tilbake tyrkisk aggresjon. Den 31. mars 1683 lyktes han i å bevege den polske kong Jan Sobieski og keiser Leopold I til å inngå en forsvarspakt. Pave Innocens XI støttet dette forbundet og kampen mot tyrkerne med 1,5 millioner gylden. Snart etter lyktes det dem den 12. september 1683 å bryte den tyrkiske beleiring av Wien.[6] Den tyrkiske hær ble tilintetgjørende beseiret, og de gjenværende styrker trengt langt tilbake inn i Ungarn. Hans bidrag til avvergelsen av den overhengende tyrkerfaren fjorde at senere historikere gav ham tilnavnet Forsvarer av det kristne aftenland. I takknemlighet for det gode utfall innstiftet han Maria navnedag som festdag for hele den katolske verdenskirke.
Ett sterkt preg fikk Innocens' pontifikat ved kampen med Ludvig XIV av Frankrike. Fra først av gjaldt striden regalieretten, det vil sia kongens rett til inntektene fra ubesatte bispedømmer og til å under sedisvakansen forføye over de prebender som hørdt under bispestolen, en rett som kongen ville utvide over hele Frankrike. Ved de fire såkalt gallikanske proposisjoner som ble antatt på Parissynoden 1681-1682 kom i spill hele spørsmålet om den franske kirkes forhold til Roma og hevdet en selvstendig stilling for det franske presteskapet. Paven svarte med å nekte å vie gallikanske biskoper. Til disse spørsmål kom senere det om opphevelse av asylretten av fremmede sendebud som ble akkreditert ved den romerske kirke. Alle de fortjenester som Ludvig XIV innla om katolisismen, blant annet ved å oppheve Nantesediktet i 1685, kunne ikke formå Innocens til å gi etter i regaliespørsmålet og å anerkjenne Parissynodens beslutninger, og striden vedvarte hele hans regjeringstid.
Kampen med Frankrike bestemte også Innocens' kjølige forhold til Jakob II av England, men det er usikkert om det er sant som er påstått at han direkte understøttet Vilhelm av Oraniens side. Innocens hører til den nyere tids mest fremstående paver.
Innocens XI døde i august 1689, etter lang tids sykdom.
Han ble begravet i Peterskirken, og hans gravmonument ble skapt av den franske skulptøren Pierre-Étienne Monnot.
Kanoniseringsprosessen ble påbegynt i 1714, men innstilt i 1744 etter Frankrikes inngripen. Prosessen ble gjenopptatt på 1900-tatlet, og han saligerklært av Pius XII den 7. oktober 1956.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Erkebiskop Filippo Archinto (1500-1558)
- Pave Pius IV (1499-1565) *bispeviet 1546
- Kardinal Giovanni Antonio Serbelloni (1519-1591) *1557
- Kardinal Carlo Borromeo (1538-1584) *1563
- Kardinal Ottavio Paravicini (1552-1611) *1584
- Kardinal Giambattista Leni (1573-1627) *1608
- Kardinal Giulio Roma (1584-1652) *1621
- Biskop Martino Alfieri (1590-1641) *1634
- Kardinal Francesco Maria Macchiavelli (1608-1653) *1639
- Pave Innocens XI (1611-1689) *1651[7]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hubert Jedin: Papst Innozenz XI. – Verteidiger des christlichen Abendlandes. In: Hubert Jedin: Aufsätze und Vorträge, Band 1; Herder, Freiburg/Br. 1966; S. 287–291
- (de) Michael Tilly: «Innocens XI» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 1298–1303.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Blessed Innocent XI, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Blessed-Innocent-XI, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Inocent XI., Proleksis enciklopedija-ID 55709[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Innocent Xi, GeneaStar person-ID odescalchib[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Innozenz XI, Ökumenisches Heiligenlexikon ID I/Innozenz_XI.html[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Norman Davidson Kelly: Reclams Lexikon der Päpste. 2. Auflage. Reclam Verlag, Stuttgart 2005, S. 305
- ^ ode, lest 16. januar 2022
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
