H.C. Hansen

H.C. Hansen
Født		8. nov. 1906[1][2][3][4] Aarhus[5]
Død		19. feb. 1960[1][2][3][4] (53 år) København[5]
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker
Embete		Danmarks statsminister (1955–1960) Danmarks finansminister (1945–1945) Danmarks utenriksminister (1953–1958) Danmarks finansminister (1947–1950) medlem av Folketinget (Folketinget 1935–1939, Københavns amtskrets, 1936–) medlem av Folketinget (Folketinget 1939–1943, Københavns amtskrets) medlem av Folketinget (Folketinget 1943–1945, Københavns amtskrets) medlem av Folketinget (Folketinget 1945–1947, Københavns amtskrets) medlem av Folketinget (Folketinget 1947–1950, Københavns amtskrets) medlem av Folketinget (Folketinget 1950–1953, Københavns amtskrets) medlem av Folketinget (Folketinget april–september 1953, Københavns amtskrets) medlem av Folketinget (Folketinget 1953–1957, Københavns amtskrets) medlem av Folketinget (Folketinget 1957–1960, Københavns amtskrets, –1960)
Søsken		Robert Svane Hansen
Parti		Socialdemokratiet
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Utmerkelser		Æres-Bodil (1951)[6]
H.C. Hansen på Commons

Hans Christian Svane Hansen (1906–1960) var Danmarks statsminister fra 29. januar 1955 til 19. februar 1960.

H.C. Hansen var født i en arbeiderfamilie i Århus, og ble utdannet typograf. Han ble tidlig medlem i Socialdemokratiet og var fra 1933 til 1937 formann for partiets ungdomsparti, DSU.

Han ble valgt inn på Folketinget i 1936, og satt der til sin død. Han arbeidet nært sammen med den senere statsminister Hans Hedtoft, og avløste denne som partisekretær i 1939. Den tyske okkupasjonsmakten tvang ham vekk fra denne posten. Han satt i det illegale kontaktutvalget mellom politikere og Frihedsrådet.

I perioden 1943–1946 hevdes det at H.C. Hansen var agent for USA, med hensikt å informere om bl.a. danske handelsavtaler med Sovjetunionen, og om Danmarks samarbeide med Tyskland under krigen.^[7]

I frigjøringsregjeringen i 1945 ble han finansminister, en post han fikk igjen under Hedtofts regjering fra 1947 til 1950.

I 1953 ble han utenriksminister, og da statsminister Hedtoft døde i januar 1955 var det naturlig at H.C. Hansen overtok regjeringslederansvaret, men han bevarte posten som utenriksminister inntil 1958. Han ble rammet av kreft, og døde i 1960.

H.C. Hansen var med å føre Danmark inn i Atlanterhavspakten, senere kalt NATO, i 1949, og var en sterk tilhenger av samarbeidet med USA og de vesteuropeiske demokratiene. Under forhandlingene om Vest-Tysklands opptakelse i NATO i 1955 lyktes det H.C. Hansen med København-Bonn-erklæringene å sikre rettighetene for det danske mindretallet i Sydslesvig.

Høsten 1957 var H.C Hansen med å innføre atomvåpen på dansk grunn, da han besvarte den amerikanske ambassadørens henvendelse om «ammunisjion av en særlig karakter» på Grønland. Grønland var på daværende tidspunkt et dansk amt, og samme år hadde H.C. Hansens valgplakater slagordet «H.C. Hansen siger nej til atomvåben i Danmark»".^[8]

Han var sterkt antikommunistisk, og lot seg ikke kue av de store demonstrasjonene i 1956, da et meglingsforslag ble opphøyd til lov. Han var resultatorientert, og det var under hans regjering at folkepensjonen ble innført i 1957.

Ved siden av politikken var han et lyrisk menneske, som helt siden sine unge dager skrev dikt og sanger, som han selv gjerne framførte.

H.C. Hansen ligger begravd på Vestre Kirkegård i København.

Ph.d. Peer Henrik Hansen fra Roskilde Universitet (RUC) fremla 4. juni 2008, i forbindelse med forsvaret av sin doktorgradsavhandling, omfattende opplysninger som viser at H.C. Hansen under og like etter 2. verdenskrig samarbeidet med den amerikanske etterretningstjenesten. Om han var en egentlig agent eller hvilken status han hadde, er ikke klarlagt.