Karōshi

Karōshi (過労死, karōshi) er et japansk ord som betyr «død av overanstrengelse» og som brukes om plutselig død i arbeidslivet. Hovedårsakene til karōshi-dødsfall er hjerteinfarkt og hjerneslag fremkalt av stress.

Det første kjente tilfellet av karōshi ble rapportert i 1969 der en 29 år gammel mannlig arbeider, som jobbet i spedisjonsavdelingen til Japans største avis, døde av hjerneslag. Det var forøvrig ikke før mot slutten av 1980-årene, under den økonomiske boblen i Japan, at massemediene begynte å legge merke til dette tilsynelatende nye fenomenet, da flere høytstående forretningsledere i sine beste år plutselig døde, tilsynelatende uten noen foregående sykdom. Dette nye fenomenet fikk raskt navnet karōshi og ble umiddelbart sett på som en alvorlig plage for folk i arbeidsstyrken. I 1987, etter hvert som den allmenne bekymringen økte, begynte det japanske arbeidsdepartementet å publisere statistikk over karōshi.

Japans flere tiår med økonomiske ekspansjon og oppgang, som fulgte i kjølvannet av ødeleggelsene under den andre verdenskrig, har ofte blitt pekt på som den utløsende årsak til dette som etterhvert har blitt kalt en ny epidemi. Det ble etterhvert større bevissthet rundt og erkjennelse av at folk ikke klarer å jobbe gjerne over 12 timer per dag, 6–7 dager i uka, uten at dette over tid resulterer i både fysiske og psykiske lidelser. En nyere undersøkelse fant at en japansk arbeider i gjennomsnitt jobber 2 timer overtid per dag. I nesten alle tilfeller er denne overtiden ulønnet. Den senere tids ekspansjon blant japanske multinasjonale selskaper har også ført til en eksport av karōshi-kulturen til land som blant annet Kina, Sør-Korea og Taiwan.

Den fransk-tyske TV-kanalen Arte viste 6. november 2006 en dokumentarfilm kalt Alt in Japan (på norsk «Gammel i Japan») som omhandlet aldrende arbeidere i Japan. Mange av disse var forberedt på å jobbe en ekstrem grad av ulønnet arbeid, spesielt da deres yngre arbeidskolleger ofte sluttet i en jobb dersom den ble for anstrengende. I enkelte tilfeller ble det dokumentert at bedriftene var klar over den dårlige helsetilstanden til en ansatt. Enkelte barn plukker jevnlig opp foreldrene på jobb for å unngå at de jobber seg til døde.^{[trenger referanse]}

Søksmål relatert til karōshi har hatt en økning i Japan, der den avdødes familie forlanger økonomisk kompensasjon for tap av familiemedlemmet. Før saksøkerne kan tilkjennes erstatning må dødsfallet være bekreftet som arbeidsrelatert av det som på engelsk heter «Labor Standards Inspection Office» (tilsvarende det norske Arbeidstilsynet), en etat under det japanske Helse-, arbeids- og sosialdepartamentet.^[1] For å få erstatning må vedkommende ha arbeidet omtrent 100 overtidstimer i måneden rett før sykdommen ble diagnostisert, eller ha arbeidet 80 timer overtidsarbeid i gjennomsnitt i en periode på to til seks måneder før sykdommen ble diagnostisert.^[1] Arbeidet med å få dette bekreftet kan ofte ta mange år og medføre mange detaljert og tidkrevende rettslige høringer.

Japanske rettsinstanser har til og med tilkjent erstating til etterlatte i saker der karōshi-relatert stress eller depresjon har endt med at den ansatte har begått selvmord (da kalt karō-jisatsu), der det ovenfornevnte byrået har avslått søksmålet for erstatning.^[2]

I juni 2018 vedtok det japanske parlamentet en lov som tillater et maksimum av 45 timer i måneden og 360 timer i året i prinsippet, og ikke mer enn 100 timer i måneden i perioder når firmaet har mye å gjøre.^[3] Arbeidstakere som tjener mer enn 10,75 millioner yen i året (omregnet ca. 790 000 NOK i juni 2018) er unntatt fra denne loven.^[3]

• Oliver Tieste: Karôshi, ein japanisches Phänomen? Ursachen und rechtliche Hintergründe betreffend den Tod am Arbeitsplatz. Eine rechtsvergleichende Studie. Lang, Frankfurt am Main 2000, ISBN 3-631-36608-6.
• Oliver Tieste: Der Tod durch Überarbeitung. Arbeits- und sozialversicherungsrechtliche Hintergründe, materiellrechtliche, epidemiologische und betriebliche Rahmenbedingungen des Karoshi-Phänomens in Japan und Deutschland. Lang, Frankfurt am Main 2003, ISBN 3-631-50869-7.
• Oliver Tieste: Haftungsfall Stresserkrankung. Grenzen und Umfang der Haftung des Arbeitgebers für stressinduzierte Erkrankungen von Beschäftigten. Wirtschaftsverlag NW Verlag für neue Wissenschaften 2005, ISBN 3-86509-245-4.

• Report on Karoshi (1997) from the Job Stress Network website of the Center For Social Epidemiology (en)
• Japan working itself to an early grave (statistics for 2006) (en)
• Novel about karoshi^{[død lenke]} (en)
• Article in The Economist, December 2007 (en)