Firfisler

Firfisler
Sandfirfisle, Lacerta agilis
Nomenklatur
Lacertidae Gray, 1825
Populærnavn
firfisler
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Krypdyr
Orden		Skjellkrypdyr
Økologi
Antall arter:		288
Habitat:		skog, buskmark, steppe, ørken, steinete områder
Utbredelse:		Europa, Afrika, Asia
Inndelt i
se artikkel

Firfisler er en stor familie med skjellkledde øgler med et konisk hode, lang hale og fire velutviklede bein. Kroppslengde er som regel under 9 cm, men perlefirfisle kan bli over 15 cm. De er dagaktive, og blir lett lagt merke til. Føden består hovedsakelig av insekter. I Norge lever bare én art, på norsk bare kalt firfisle. Den arten lever lengst nord av alle krypdyr, og finnes helt nord til Alta. Firfislene er rikest utviklet i middelhavsområdet, der det ofte finnes seks til sju arter i det samme området. Her har alle større øyer og halvøyer sine egne endemiske arter og underarter.

På engelsk kalles denne familien wall lizards, mens ordet lizards brukes om alle øgler. Dette kan lett kan føre til misforståelser når man skal oversette fra engelsk til norsk. Firfisler finnes ikke i Amerika, bortsett fra tre europeiske arter som er forvillet noen steder i USA. En annen øglefamilie, tejuer, som ligner mye på firfislene, er derimot vidt utbredt i Amerika.

• slekt Gallotia – Kanarifirfisler

Slekten har sju nålevende arter, og finnes kun på Kanariøyene. Det lever ofte en stor og en liten art i samme område. De store artene er truet av utryddelse, og Gallotia auaritae og G. simonyi simoyi er allerede utdødd.

• slekt Psammodromus – Sandløpere
  Slekten har seks arter i det vestlig middelhavsområdet:
  • Algerisk sandløper (P. algirus) – Tunisia, Algerie, Marokko, Spania, Portugal, Sør-Frankrike
  • Psammodromus blanci – Tunisia, Algerie, Nordøst-Marokko
  • Iberisk sandløper (P. hispanicus) – Spania, Portugal, Sør-Frankrike
  • Psammodromus jeanneae – En nylig beskrevet art fra Sør-Spania
  • Psammodromus manuelae – En annen «ny» art fra Sentral-Spania
  • Psammodromus microdactylus – Nord-Marokko

En har tidligere antatt at P. algirus er utbredt både i Nord-Afrika og Sørvest-Europa, men både genetiske data og morfologiske trekk tyder på at dette ikke er riktig. De afrikanske og europeiske populasjonene utvekslet sist gener for tre millioner år siden. Ettersom P. algirus ble beskrevet fra Afrika, må de europeiske formene få nye navn, og det er derfor P. jeanneae og P. manuelae ble beskrevet i 2006.^[2]

• slekt Algyroides – Kjølfirfisler

Slekten har fire arter i Sør-Europa. Det norske navnet på slekten kommer av at skjellene har en tydelig kjøl. Den mest utbredte arten er dalmatisk kjølfirfisle (A. nigropunctatus), som lever langs kysten av Adriaterhavet fra Istria sørover til det nordøstlige Hellas.

• slekt Anatololacerta

Slekten har tre arter i Tyrkia, og på de greske øyene Ikaria, Samos og Rhodos.

• slekt Apathya

Slekten har to arter i Tyrkia, Nord-Irak og Iran.

• slekt Archaeolacerta

I den nyeste systematikken omfatter slekten bare arten tyrrhensk fjellfirfisle, A. bedriagae, som lever i fjellene på Korsika og Sardinia.

• slekt Dalmatolacerta

Til denne monotypiske slekten hører spisshodefirfisle, D. oxycephala. Arten finnes langs kysten av Adriaterhavet i det sørlige Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Montenegro. Den har et uvanlig spisst hode, og gjemmer seg ofte i trange sprekker.

• slekt Darevskia – Kaukasusfirfisler

Slekten har 26 arter, for det meste i Kaukasus og Armenia. Hos noen arter finnes det bare hunner, som formerer seg ved partenogenese. Engfirfisle (D. praticola) finnes også på Balkan. I fjellene på Krim lever den endemisk arten Darevskia lindholmi, som tidligere ble antatt å være identisk med klippefirfisle (D. saxicola) fra Kaukasus.

• slekt Dinarolacerta

Slekten har én art, mosorfirfisle, D. mosorensis, i fjellene i det sørlige Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro og Nord-Albania.

• slekt Hellenolacerta

Slekten har én art, gresk spisshodefirfisle, H. graeca, som lever på Peloponnes i Hellas.

• slekt Iberolacerta

Slekten har åtte arter, og deles i underslektene Iberolacerta og Pyrenesaura. Ibrerolacerta s.s.har fire arter i fjellkjeder på Pyreneerhalvøya, og én art, Iberolacerta horvathi, i Øst-Alpene, og sør til Kroatia. Pyrenesaura har tre arter i Pyreneene.

• slekt Iranolacerta

Slekten har to arter i Iran og Aserbajdsjan.

• slekt Lacerta
  De fleste firfislene i stammen Lacertini var inntil nylig plassert i slekten Lacerta, mens Algyroides, Podarcis og Takydromus var egne slekter. Dette innebar at Lacerta ble en parafyletisk gruppe, og slekten er derfor nå splittet opp. De åtte artene som regnes til Lacerta s.s. er utbredt i Europa og Asia, østover til Bajkalsjøen. Noen viktige arter:
  • Sandfirfisle (L. agilis)
  • Vestlig smaragdfirfisle (L. bilineata)
    Denne arten ble inntil 1997 regnet som en underart av smaragdfirfisle. Utbredelsen strekker seg fra Kanaløyene og Rhindalen, til Nord-Spania og hele Italia, inkludert Sicilia.
  • Kjempesmaragdfirfisle (L. trilineata)
    Denne arten lever på Balkan, på Kreta og i Lilleasia. Kjempesmaragdfirfisle lever sammen med smaragdfirfisle i nesten hele sitt leveområde. Som navnet sier, er denne arten større enn smaragdfirfisle.
  • Smaragdfirfisle (L. viridis)
    Denne arten har en nordlig utpost i Brandenburg i Tyskland. Ellers lever den fra Tsjekkia og Polen, sør til Balkan og Lilleasia.
• slekt Parvilacerta

Denne slekten har to arter i fjellstrøk i Libanon, Lilleasia og Armenia.

• slekt Phoenicolacerta

Slekten har fire arter i Levanten og på Kypros.

• slekt Podarcis – Mur- og ruinfirfisler
  Den slekten har 19 arter, for det meste i Sør-Europa og på middelhavsøyene. Artene er splittet i mange underarter, som regel begrenset til ei øy, eller en øygruppe. Noen viktige arter:
  • Kykladefirfisle (P. erhardii)
    Denne arten lever på øyene i Egeerhavet, og danner her en mengde underarter. Den mangler på de østligste øyene nær Tyrkia, og på Milos og Skyros. På fastlandet i Hellas, Albania, Makedonia og Sør-Bulgaria finnes underarten P. e. riveti.
  • Spansk murfirfisle (P. hispanica)
    Denne arten er utbredt i Spania, Portugal, Sør-Frankrike, Marokko, Nord-Algerie og Tunisia. Der utbredelsen overlapper med murfirfisle unngår artene konkurranse med forskjellige taktikker. Et eksempel er at spansk murfirfisle som regel sitter høyere på steinene enn murfirfisle.
  • Murfirfisle (P. muralis)
    Denne arten går lenger nord enn de andre. Den lever fra Belgia, Nederland, Tyskland og Tsjekkia sør til Nord-Spania, Italia, Balkan og Nordvest-Anatolia. I Sør-Italia og Hellas må en som regel opp i fjellene for å finne murfirfisle, mens andre arter overtar i lavlandet.
  • Ruinfirfisle (P. sicula)
    Denne arten finnes i hele Italia, med Sicilia og Sardinia, og langs Adriaterhavskysten. Den er innført mange andre steder, som Korsika, Sør-Frankrike, og til og med USA.
  • Taurisk ruinfirfisle (P. taurica)
    Denne arten lever både i middelhavsklima på Sør-Balkan, og i steppeområder lenger nord: Ungarn, Romania (Valakia og Dobrudsja), Sør-Ukraina (inkludert Krim).
• slekt Scelarcis

Til denne slekten hører kun brillefirfisle (S. perspicillata), som lever i Atlasfjellene, og langs kysten av Algerie. Arten er innført til Menorca.

• slekt Takydromus

Slekten har 18 arter i Øst-Asia.

• slekt Teira

Dette slekten har én art, Teira dugesii, som lever på Madeira, Porto Santo, Desertasøyene og Selvagensøyene. Forfedrene forlot fastlandet allerede for tolv millioner år siden, og koloniserte først Porto Santo, som er den eldste øya. Arten har spredd seg med menneskelig hjelp til Azorene og Lisboa.

• slekt Timon
  Det finnes fire arter av disse store firfislene:
  • Perlefirfisle (T. lepidus) – Spania, Portugal, Sør-Frankrike, Nordvest-Italia
  • Timon pater – Tunisia, Algerie
  • Timon princeps – Kurdistan, Zagrosfjellene
  • Timon tangitanus – Marokko
• slekt Zootoca

Slekten har én art, firfisle, Zootoca vivipara.

• slekt Acanthodactylus – Frynsefingerfirfisler
  Både det norske, og det vitenskapelige, navnet på slekten hentyder til skinnlappene som disse firfislene har på tærne. Lappene gjør det antakelig lettere å springe i løs sand. Slekten har 38 arter i Nord-Afrika, Midtøsten, og Sørvest-Europa, blant annet:
  • Acanthodactylus boskianus
    Denne arten har det største utbredelsesområdet, og går vest til Marokko og Mauritania, sør til Sahel, og nordøst til Tyrkia, Irak og Iran. Den er knyttet til halvørken, og unngår både middelhavsklima, og mer ekstrem ørken.
  • Acanthodactylus erythrurus er utbredt i Portugal, Spania, Algerie og Marokko.
  • Acanthodactylus schreiberi finnes i Libanon og Israel, og på Kypros.
• slekt Adolfus

Slekten har fire arter i fjellene i Sentral-Afrika.

• slekt Atlantolacerta

Slekten omfatter bare Atlantolacerta andreanskyi, som lever i Høy-Atlas i Marokko. Arten er tilpasset et liv i høyfjellet, og ble lenge regnet til slekten Lacerta. Genetiske undersøkelser har derimot vist at den er søsterarten til de andre, mer varmekjære, artene i stammen Eremiadini.

• slekt Australolacerta

Slekten har to arter i fjellstrøk i Sør-Afrika.

• slekt Eremias – Steppeløpere

Slekten har 27 arter i steppe- og ørkenstrøk i Asia. Den deles i fem underslekter: Eremias, Ommateremias, Pareremias, Rhabderemias og Scapteira. To arter har utbredelse som strekker seg inn i Europa: Eremias arguta lever på steppene i Russland, Ukraina og Nordøst-Romania. Eremias velox finnes i halvørkenen ved Det kaspiske hav.

• slekt Gastropholis

Slekten har fire arter i tropisk Afrika.

• slekt Heliobolus

Slekten har fire arter i tropisk Afrika.

• slekt Holaspis

Slekten har to arter i tropisk Afrika. Disse firfislene lever hele livet i trær, og har bred hale og flat kropp for å kunne glidefly fra tre til tre.

• slekt Ichnotropis

Slekten har sju arter i tropisk Afrika.

• slekt Latastia

Denne slekten har ti arter i Afrika og Jemen.

• slekt Meroles

Denne slekten har sju arter i Namibørkenen. Meroles anchietae utmerker seg ved spise frø, noe som er uvanlig blant firfisler.

• slekt Mesalina – Ørkenfirfisler

Denne slekten har fjorten arter. Alle unntatt én, lever i Afrika og Arabia. Unntaket er Mesalina watsonana, som er utbredt i Iran, Turkmenistan, Afghanistan og Pakistan.

• slekt Nucras

Slekten har ni arter i tropisk Afrika.

• slekt Omanosaura

Slekten har to arter i fjell i det sørøstlige Arabia.

• slekt Ophisops – Ormøyefirfisler

Hos disse firfislene har øyelokkene grodd sammen, og er blitt gjennomsiktige, akkurat som hos slanger og gekkoer. De åtte artene lever i tørre strøk fra Marokko til India og Sri Lanka. Ophisops elegans har en utbredelse som såvidt strekker seg inn i Europa (østlige Trakia). Det er også en isolert populasjon i Tsjetsjenia.

• slekt Pedioplanis

Denne slekten har ti arter i det sørlige Afrika.

• slekt Philocortus

Denne slekten har sju arter i tørre strøk i Afrika.

• slekt Poromera

Slekten har en art, Poromera fordii, som lever i tropisk Afrika.

• slekt Pseuderemias

Slekten har sju arter i Øst-Afrika.

• slekt Tropidosaura

Slekten har fire arter i fjellstrøk i Sør-Afrika og Lesotho.

• (en) firfisler – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) firfisler i Encyclopedia of Life
• (en) firfisler i Global Biodiversity Information Facility
• (no) firfisler hos Artsdatabanken
• (sv) firfisler hos Dyntaxa
• (en) firfisler hos Fauna Europaea
• (en) firfisler hos Fossilworks
• (en) firfisler hos ITIS
• (en) firfisler hos NCBI
• (en) Kategori:Lacertidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Lacertidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• The Reptile Database: Lacertidae
• Amphibians and Reptiles of Europe Bilder av europeiske arter (ikke bare firfisler).