Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Fantoft stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fantoft stavkirke
Replika av Fantoft stavkirke
OmrådeBergen kommune
PlasseringFana
Fortun
BispedømmeBjørgvin bispedømme
Byggeår1170/1883/1997
Arkitektur
TeknikkStavverk
ByggematerialeTre
Beliggenhet
Kart
Fantoft stavkirke
60°20′21″N 5°21′12″Ø
Fantoft stavkirke på Commons

Fantoft stavkirke er en en treskipet langkirke med hevet midtrom og utvendig svalgang, som står i bydel Fana i Bergen.[1] Dagens stavkirke på plassen er en replika som ble reist i 1997, siden den autentiske kirken som sto her, brant ned til grunnen 6. juni 1992.[1] Kirken som brant, var opprinnelig Fortun stavkirke, som ble flyttet til Fantoft fra Fortun i Luster kommune i Sogn i 1883,[1] hvoretter den fikk navnet Fantoft stavkirke. Fortun stavkirke ble opprinnelig reist i Luster omkring år 1170.[1] Den ble fullstendig renovert etter model av Borgund stavkirke da den ble gjenreist i Fana.

Fortun stavkirke

[rediger | rediger kilde]
Fortun stavkirke før flytting i 1883.

Fortun stavkirke ble trolig opprinnelig reist på Fortun i Luster omkring år 1170, men nevnes første gang i skriftlige kilder i 1323.[2] Det sies også at den har vært flyttet en gang tidligere, og at den muligens først har stått på Bolstadmoen i Skjolden,[2] men dette har ikke latt seg verifisere. Henrik Ibsen skal ha passert kirken i 1862 på sin ferd gjennom Fortunsdalen.[3] Konsul Fredrik G. Gade kjøpte middelalderdelen av kirken og flyttet den deretter i deler til Fantoft i Bergen, der den ble restaurert og gjenreist etter modell av Borgund stavkirke i 1883.[2] Verken vesttårnet eller koret ble med til Bergen.[2] Arbeidet med gjenreisingen ble ledet av konservator Anders Lorange, men det hevdes at det var ei temmelig hardhendt restaurering.[2] Lorange overvåket også arbeidet med å føre kirken med båt til Bergen.

Det ble brukt tømmermenn fra Sogn, og foruten Lorange var også Joakim Mathiesen arkitekt. Fortunkirken var blitt forandret en del i tidens løp og hadde blant annet fått nytt kor av lafteverk, og dessuten vesttårn etter ombygginger på 1600-tallet. Men på Fantoft ble nyere tilføyelser utelatt, og kirken ble rekonstruert slik man trodde den hadde vært opprinnelig. De delene som manglet, ble laget slik en trodde de hadde vært. Andre stavkirker, spesielt Borgund stavkirke, ble brukt som modell. I 1940 dokumenterte imidlertid arkitekt Kristian Bjerknes at rekonstruksjonen var basert på flere feiltolkninger.

Brann og rekonstruksjon

[rediger | rediger kilde]

Den 6. juni 1992 brant kirken nesten ned til grunnen i løpet av en halv time. Bygget var overtent da brannvesenet kom frem 2 minutter etter varsling, og 20 brannmenn hadde ikke mulighet til å redde kirken. Brannen var trolig påtent.[4] Det som stod igjen, var rester av skjelettet, uten noen bæreevne. Varg Vikernes ble tiltalt for å stå bak brannen. I en rettssak i 1994 ble Vikernes dømt for flere andre forhold, inkludert kirkebranner, men retten konkluderte med at bevisene mot ham ikke holdt når det gjaldt brannen i Fantoft stavkirke.[1]

Det ble straks kunngjort at stavkirken skulle gjenoppbygges. Senere brant også en garasje som oppbevarte delene av kirken som var blitt reddet under brannen.

Arkitektene J.L. Andersen og K.H. Irgens ledet arbeidet med gjenoppbyggingen av stavkirken. Prosjekt- og byggeledelse ble utført av ingeniør Egil O. Laastad.[1] Kirken ble oppført som en tilnærmet replika av konstruksjonen som hadde gått tapt i brann, men ikke utført prosessuelt autentisk. Gjenoppbyggingen var en utfordring for byggmester og tømrer ettersom det ikke var blitt bygget stavkirker i Norge på mange hundreår, og den eksisterende byggekunnskapen var beskjeden.[1] De fleste bygningsdelene ble laget på stedet etter oppmålinger og eksisterende tegninger. Det ble brukt tømmer av 400 år gamle furutrær fra Kaupanger i den nye kirken.[1]

Krusifikset i koret er skåret ut av Sven Valevatn og malt av Solrun Nes. Det var svært lite som kunne brukes fra den gamle kirken, men en ønskestein, muligens en relikvie, som finnes i den ene veggen, og korset på alteret skal være fra den opprinnelige kirken. Det var ikke mulig å rekonstruere veggmalerier som var i kirken før brannen.

Nåværende eier, familien Horn, bekostet gjenoppbyggingen av den nye stavkirken, som ble fullført og vigslet i 1997.[4]

Utenfor kirken står et steinkors fra TjoraSola. Korset som står utenfor Bergen Museum, kommer også derfra.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h Storsletten, Ola; Thune, Nina Aldin: Fantoft stavkirke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2023 fra http://snl.no/Fantoft_stavkirke
  2. ^ a b c d e Margrethe Henden Aaraas; Torkjell Djupedal; Sigurd Vengen; Finn Borgen Førsund (2000). På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane: Tidlegare kyrkjer. Selja forl. s. 250–251. ISBN 8291722145. 
  3. ^ Østvedt, Einar (1967). Med Henrik Ibsen i fjellheimen: Henrik Ibsens egne tegninger og malerier. Skien: Oluf Rasmussens forl. 
  4. ^ a b Galtung, Anders Tesdal (6. juni 2017). «– Ingen snakka saman. Det var ein heilt uverkeleg situasjon». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 4. juni 2021. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bjerknes, Kristian, «Fantoftkirken», i Foreningen til Norske Fortidsmerkers bevaring, årsberetning 1940 s. 49-84

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]