Eter (kjemi)

Innen organisk kjemi er eter en fellesbetegnelse for stoffer med minst ett oksygen-atom med to enkeltbindinger til alkylgrupper.

Historisk tok Aristoteles opp Empedokles' teori om de fire elementer luft, vann, ild, jord, og la til eter som «femte element»,^[1] i middelalderen kalt «kvintessensen», som man tenkte seg at himmellegemene bestod av.^[2]

Som navn på etere bruker man oftest stoffgruppenavnet. Man oppgir alkylgruppene på hver side av oksygen-atomet i alfabetisk rekkefølge og legger til ordet eter. Således blir CH₃-CH₂-O-CH₂-CH₃ kalt dietyleter. Dette er den meste kjente eteren, og kalles ofte bare «eter».

Etere kan fremstilles ved kondensasjonsreaksjon. Da reagerer to alkoholmolekyler med hverandre og spalter av vann. En typisk metode er å koke alkoholer ved 140 °C med svovelsyre. Et eksempel er gitt i reaksjonen under:

CH₃CH₂OH + CH₃CH₂OH → CH₃CH₂OCH₂CH₃ + H₂O

Etermolekyler ligner alkoholer, men ettersom de ikke inneholder noen OH-gruppe, kan de ikke danne hydrogenbindinger med hverandre. En eter har derfor relativt lavt kokepunkt. Etere er gode løsemidler for upolare forbindelser.