Damenes pokal

Damenes pokal er en premie som ble utdelt til den utøveren som presterte godt og samtidig tekte seg på en høflig, sjarmerende og dannet måte i forbindelse med idrettslig konkurranse. Pokalen ble første gang satt opp i 1884 i forbindelse med Husebyrennet. Pokalen var fra Christianias damer «til den kjækkeste skiløberen fra Christiania».

Skikken med tildeling av Damenes pokal forsvant gradvis utover mot midten av 1900-tallet. I senere tid er tradisjonen tatt opp igjen av ulike klubber, innen blant annet skyting^[1] og golf.

Tradisjonen med damenes pokal ble adoptert av friidrett, og utdelt i forbindelse med tidenes første friidretts-NM i Kristiansand i 1896. Den ble tildelt Einar Knudsen for hans allsidighet i mesterskapet.^[2] Pokalen har likevel hatt lengst historie og tradisjon i forbindelse med kombinert renn i Holmenkollrennene. Her ble pokalen tildelt konkurransens beste hopper. Ved to tilfeller ble pokalen ikke delt ut, siden hopperens langrennsløp ble vurdert altfor dårlig (Bengt («Silver-Bengt») Eriksson, 1960 og Gjert Andersen, 1970)^[3]

Pokalen ble tatt vel i mot, og det var en ære å bli plukket ut. Overrekkelsen ble ofte foreviget av et fotografi av vinneren sammen med komiteens kvinner. Samtidig kan pokalen sees på som et symbol på hvilket nivå kvinnene var forventet å delta i idrett. Kvinner var forventet å holde en viss avstand fra selve aktiviteten, og det var antatt at de ikke forstod seg seg på de idrettslige prestasjoner. En pokal som hedret dannelse innen idrett passet godt i tiden, og lå innenfor det som ble ansett å være en kvinnes område.^{[trenger referanse]}