Donatello

Donatello (født Donato di Niccolò di Betto Bardi omkring 1386 i Firenze, død 13. desember 1466) var en italiensk renessansekunstner og skulptør, og er en av ungrenessansens største billedhuggere. Donatello er kjent som den som gjenoppfant skulpturkunsten i sin samtid, og skulpterte i bronse, stein, tre og terrakotta, og lagde både relieffer, akt, rytterstatuer, og både sittende og stående enkeltfigurer.

Antikkens pathos inspirerte renessansens skulptører og arkitekter, men ingen var mer påvirkelig enn Donatello, som ofte betraktes som renessansens første store skulptør. Donatello var sønnen til Nicolo di Betto Bardi, et medlem av de florentinske ullhandlernes laug, og var født i Firenze, antagelig i 1386. Donatello ble undervist i huset til Martelli-familien. Videre fikk han en utdannelse i en gullsmeds arbeidsverksted, så gikk han i lære hos Ghiberti, og stod under Cosimo de' Medicis beskyttelse. Det finnes trolig ingen annen kunstner som i så høy grad preget den italienske renessansens kunstneriske uttrykk. Hos ham fantes hele skalaen av dette uttrykket, fra den lyriske gleden hos de dansende kjerubene, til ekstreme religiøse ytringer, fremstilt i dristige verk som Maria Magdalena. I arbeider som David i bronse, som var den første nakenskulpturen i naturlig størrelse siden antikken, og i Sankt Georg og rytterstatuen Gattamelata uttrykte Donatello en grenseløs tro på seg selv og skjebnen, noe som er kjennetegnende for renessansemennesket.

Heller lite er kjent om Donatellos liv. Han var dyktig i gullsmedyrket og i andre håndverk, og begynte i Ghibertis verksted i 17-årsalderen. Han lærte seg trolig å arbeide i marmor av Nanni di Banco, som han samarbeidet med i utføringen av Or San Micheles fasade. Donatellos tidligste verk er trolig David i marmor, fra 1409. Hans navn figurerer for første gang i en opptelling av kunstnere som arbeidet på katedralen Santa Maria del Fiore i Firenze i 1406, der han utførte bestillinger for katedralen gjennom hele livet.

I sin tidlige ungdom lærte Donatello Brunelleschi å kjenne. Idag er forskere enige om reisen han ifølge tradisjonen skulle ha gjort til Roma sammen med Brunelleschi, men er uenige om tidspunktet. Klassiske motiver og begreper ble viktige i begge kunstnernes verker fra 1420-tallet og fremover. Betydelige verker av Donatello er skulpturene på Or San Micheles fasade i Firenze, blant dem Sankt Georg og minnetavlen Sankt Georg og dragen. Vesentlig er det også at det for første gang i historien kommer til syne en dybdevirkning og en illusjon av perspektiv i et relieff. Katedralens skulpturer og veggravene er utført i samarbeid med eleven Michelozzo. Blant dem finner vi gravmonumentet over motpaven Johannes XXIII som har tittelen Kristus på korset. Av relieffene på døpefonten i baptisteriet i Siena finner vi Herodes gjestebud, Judith og Holofernes, og en tavle i lavrelieff, med tittelen Himmelferden. Av andre betydelige arbeider bør nevnes bronsestatuen av David, og Cantoria i katedralen i Firenze. I Padova står rytterstatuen av Gattamelata. Mot slutten av sitt liv utførte han den betydningsfulle og kraftfige treskulpturen Maria Magdalena (cirka 1457).

Donatellos statue av David er en av ungrenessansens viktigste skulpturer, og ifølge aktuell forskning ble den utført i bronse på midten av 1440-tallet. Dette var første gangen siden antikken at en kunstner hadde våget seg på å fremstille en helt tredimensjonal nakenskulptur i naturlig størrelse. Med denne innstillingen mestret Donatello den langvarige streben etter å befri skulpturen fra en arkitektonisk funksjon.

På grunn av materialkostnadene var en billedhugger uvilkårlig henvist til de oppdragene han fikk, og sådane som gjaldt store, frittstående figurer var et sjeldent syn i Italia i begynnelsen av 1400-tallet, en tidsperiode kalt Quattrocento. Dermed råder det liten tvil om at Donatello tok vel imot oppdraget å utføre et ryttermonument i bronse i Padova, noe som gav ham muligheten til å konkurrere med den berømte antikke Marcus Aurelius-statuen i Roma. Motivet forestiller leiesoldaten Erasmo fra Narni med tilnavnet Gattamelata (italiensk: «skjønn katt»), som døde i 1443 etter i mange år å ha tjent den venetianske republikken som øverstkommanderende for dets arméer. Da han skulpturerte hesten, virker det som om Donatello hadde hesten Marcus Aurelius rider på i tankene, samt de fire enda tidligere bronsehestene på fasaden til Markuskirken i Venezia, selv om han gav sin stridshest en ny følelse av behersket styrke.

Gattamelata bar et romersk brystharnisk, men er forøvrig iført en samtidig klesdrakt, har et langt sverd og benbeskyttelse, samt føttene i stigbøyler (ukjent i antikkens Roma). Donatello innførte stadig nyheter. Gattamelatas hode er i motsetning til Marcus Aurelius' ikke skulptert for å betraktes i mannshøyde. Ansiktstrekkene er djervt forvridde for å gjøre effekten best mulig, da statuen på sin høye sokkel ses fra marken. Arbeidet er i selve verket et forsøk på å overgå alt forut i antikken.

Det har ikke vært mulig å fastslå om monumentet var anlagt som et gravmonument eller et minnesmerke. Imidlertid indikerer høyden på sokkelen at den førstnevnte teorien er mest trolig. Selv denne ble formet av Donatello og hadde høye blinddører i marmor, som representerer porten til Hades etter idealet i klassiske sarkofager. På den andre siden beskriver Vasari statuen som et minnesmerke.

• David, 1408-1409, Bargello, Firenze
• Krusifiks, omkring 1412, Santa Croce, Firenze
• Johannes evangelisten, 1408-1415, Museo dell'Opera del Duomo, Firenze
• Sankt Georg, cirka 1417, Bargello, Firenze
• Zuccone («den skallede»), Museo dell'Opera del Duomo, Firenze
• Salomes dans (også Herodes gjestebud), 1423-27, Baptisterium San Giovanni, Siena
• Himmelferden, Gravmonument for Kardinal Rainaldo Brancacci, Sant'Angelo a Nilo, Napoli
• Bebudelsetabernaklet, cirka 1435, Santa Croce, Firenze
• Amor-Attis, omkring 1440, Bargello, Firenze
• Høyalteret i Sant' Antonio, etter 1446, Sant'Antonio, Padova
• Gattamelata, omkring 1446-1453, Padova
• Maria Magdalena, omkring 1457, Museo dell'Opera del Duomo, Firenze
• Judith og Holofernes, Palazzo Vecchio, Florens

Donatellos påvirkninger kan spores i så å si alle florentinske kunstneres verker, spesielt hos malerne Masaccio og Castagno, i en viss grad hos Botticelli og i meget høy grad hos Michelangelo. Kunstnerne i Padova og til og med venetianerne nærmet seg den veldige tekniske og åndelige rikdommen i hans verker. Mange etterfølgende strømninger har lånt Donatellos uttrykk, for eksempel hans putti (italiensk: guttunge) i rokokkoen. Rodin gjenopptok mangt fra hans skulpturelle verden. Den norske billedhuggeren Joseph Grimeland har vært svært påvirket av Donatello.

• Killerich, Bente. «Donatellos bronze David – mellem krop og sjæl» I: Kunst og kultur, nr 1 (2004)
• Stang, Ragna og Nic. «Donatello e il Giosue per il campanile di S. Maria del Fiore alla luce dei documenti». S. 113-130, XI pl. -I: Atti del Covegno sul restauro delle opere d'arte. Firenze 1976

• (en) Donatello – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Donatello – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Web Gallery of Art (engelsk)
• Kunst web
• Thais Italia (italiensk)
• Fotogalleri (italiensk)