Bekreftelsesfelle

En bekreftelsesfelle, også kalt bekreftelses­tendens eller bekreftelses­skjevhet, er en tendens til å søke etter, tolke, favorisere og huske informasjon på en måte som bekrefter eller støtter ens eksisterende oppfatninger, tro, ønsker eller verdier.^[1][2][3][4] Folk utviser slike kognitive feil eller slagsider når de velger informasjon som støtter ens egne synspunkter, ignorerer motsatt informasjon, eller når de tolker tvetydige bevis som støtte for deres eksisterende holdninger. Bekreftelsesfellen er en av de mest utbredte og grunnleggende sviktene i menneskelig tenkning og resonnering,^[2][5][6][7] og fører ofte til feilslutninger eller uheldig beslutninger.^[8]

Fenomenet ble beskrevet av for eksempel Francis Bacon i 1620 og Bacon påpekte at heller ikke filosofer og vitenskapsfolk unnslipper denne fellen.^[2][5][6] Vitenskapelig metode er utformet med sikte på systematisk avkrefte ideer eller hypoteser.^[9] I moderne psykologisk forskning ble det beskrevet av P.C. Wason i 1960.^[10][8]

Fenomenet opptrer stort sett uten at personen selv er klar over det.^[11] Effekten er sterkest i tilfeller hvor det er ønskelig med noen spesielle resultater, for følelsesladede problemer og for dypt forankrede overbevisninger.^[12] Tidspress kan forsterke bekreftelsestendensen.^[3] Bekreftelsefellen kan opptre både ved hvilken informasjon som søkes og hvordan informasjonen tolkes og vurderes.^[13] Det er blant annet en tendens til raskere å glemme informasjon som strider med eksisterende oppfatninger.^[14]

Forutinntatt leting etter informasjon, partisk tolkning av denne informasjonen og partisk erindring har blitt nevnt for å forklare fire spesifikke effekter:

1. Holdningspolarisering: Bekreftelsesfellen kan føre til uenighet består eller forsterkes selv om personene blir presentert de samme bevisene.^[15][16]
2. Trosutholdenhet: Oppfatninger eller tenkemåter som vedvarer etter at bevisene for dem har vist seg å ikke holde.^[17][18][19]
3. Forrangseffekten (eller rekkefølgeffekt eller førsteinntrykk; engelsk: primacy effect): Legge mer vekt på informasjon man møter tidlig i motsetning til informasjon presentert senere^[20][3]
4. Illusorisk korrelasjon: Feilaktig oppfatte en assosiasjon mellom to hendelser eller situasjoner når det ikke finnes en kausal sammenheng^[21]

En serie psykologiske eksperimenter i 1960-årene antydet at folk er partiske til å bekrefte sin eksisterende tro. Senere arbeid har tolket disse resultatene på nytt som en tendens til å teste ideer på en ensidig måte, med fokus på én mulighet og ignorering av alternativer. Forklaringer på de observerte skjevhetene inkluderer ønsketenkning og menneskets begrensede kapasitet til å behandle informasjon. Et annet forslag er at folk går i bekreftelsesfellen fordi de pragmatisk vurderer kostnadene ved å ta feil, og fortsetter i samme spor i stedet for å undersøke på en nøytral og vitenskapelig måte.

Menneskene har begrenset oppmerksomhet og tar inn informasjon selektivt med tendens til å søke informasjon som er konsistent. Bekreftelsesfellen kan være en form for forenkling som avlaster kapasitet til å tenke og ta inn informasjon.^[3][7] Det krever mer innsats å søke etter og vurdere informasjon som avkrefter en oppfatning enn informasjon som bekrefter. Bekreftelsesfellen kan skyldes at mennesker søker å bruke en begrenset kapasitet til å behandle informasjon på en effektivt måte.^[22]

Bekreftelsesfellen kan skyldes hvor lett informasjonen hentes frem fra hukommelsen og informasjon som stemmer med eksisterende oppfatninger er lettere å huske og fremkalle. Gitt at personen bare bruker den informasjon som er tilgjengelig kan det fremstå som rasjonelt og ikke som slagside eller tankefeil.^[22]

Bekreftelsesfellen kan ha en emosjonell forklaring ved at bekreftende informasjon er behagelig eller emosjonelt stimulerende, mens avkreftende informasjon kan være skuffende. Dette kan bidra til tendens til å foretrekke informasjon som støtter det man ønsker og mener.^[3]

Uheldig beslutninger på grunn av bekreftelsesfeller er kjent fra mange politiske, organisatoriske, økonomiske og vitenskapelige situasjoner.^[23][24] Disse tankefeilene bidrar til overtillit til personlig tro, og kan opprettholde eller styrke troen i møte med motsatte bevis. For eksempel gir bekreftelsesfeller systematiske feil i vitenskapelig forskning basert på induktive resonnement (gradvis akkumulering av støttende bevis). På samme måte kan en politietterforsker identifisere en mistenkt tidlig i en etterforskning, og så bare søke bekreftende snarere enn avkreftende bevis. En lege kan for tidlig fokusere på en bestemt lidelse under diagnostisering, og deretter bare søke bekreftende bevis. I sosiale medier forsterkes bekreftelsesskjevhet ved bruk av filterbobler eller "algoritmisk redigering" som kun presenterer enkeltpersoner informasjon de sannsynligvis er enige i samtidig som motsatte synspunkter utelukkes.

Bekreftelsesfellen kan for eksempel føre til at man lettere aksepterer falske nyheter når disse stemmer med eksisterende oppfatninger og overbevisninger.^[12] Bekreftelsefellen kan for eksempel opptre hos personer som er svært selektive i hva de spiser der personene søkte etter informasjon som bekreftet deres oppfatning om hvilken mat som smakte best.^[25] I næringslivet kan bekreftelsesfellen opptre ved at ledere og grüdere søker bekreftelse på at den forretningsideen er lovende med utsikter til lønnsomhet. Bekreftelsesfellen kan føre til at ledere overser faresignaler slik at bedriften til slutt havner i alvorlig krise.^[26][3]

I forbindelse med jobbintervju kan bekreftelsesfellen påvirke hvilken informasjon om søkeren som etterspørres og vektlegges.^[27] Blant annet har det vist seg at den som vurderer søkere har en klar tendens til å lete etter holdepunkter for at søkeren passer til stillingen snarere enn å se etter informasjon som tilsier at søkeren er uegnet.^[3]

Bekreftelsesfellen kan føre til leger henger fast opprinnelig diagnose. En studie hadde 13 % av psykiaterne og 25 % studentene påviselig slagside i behandling av ny informasjon etter at en forløpig diagnose var satt.^[28] I et eksperiment ble flere friske personer med vage symptomer på schizofreni lagt inn på et psykiatrisk sykehus for å teste systemet. Mens de var innlagt oppførte de seg helt normalt og uten symptomer, uten å de ble friskmeldt av det medisinske personalet, mens noen av de andre innlagte (som faktisk var syke) avslørte de falske pasientene.^[3]

Bekreftelsesfellen kan ramme politiets etterforskere i kriminalsaker for eksempel i forbindelse med avhør av mistenkte^[29] eller hvordan etterforskningen som helhet legges opp.^[30] Bekreftelsesfelle er en av de mest alvorlige feilkilder i avhør og etterforskning.^[31] Tilståelsesfokuserte avhør er særlig utsatt for bekreftelsesfelle.^[32] En studie konkluderte med at politiets etterforskere var mer utsatt for slikt "tunnelsyn" enn lekfolk.^[33] Bekreftelsesfellen hos psykiatere og politi antas å ha medvirkende til at Thomas Quick ble antatt skyldig og dømt i en av Sveriges største rettsskandaler.^[34] I forbindelse med Baneheiadrapene kan etterforskning av og dom mot Viggo Kristiansen ha vært påvirket av bekreftelsesfellen: Bjørn Olav Jahr mente at politiet så etter bevis som støttet egen teori.^[35][36] I Birgitte Tengs-saken (med ny tiltalt i 2023) ble politiet kritisert av lagdommeren for å ha gått i fellen.^[37]

Nedskytingen av passasjerflyet Iran Air Flight 655 i 1988 kan delvis forklares med bekreftelsesfellen der mannskapet på USS «Vincennes» tolket radarbildet basert på et forventet iransk flyangrep.^[7] Bekreftelsesfelle hos vaktsjefen på KNM Helge Ingstad har vært nevnt som forklaring på ulykken.^[38]

Innenfor psykiatrien har det vært foreslått å betrakte vrangforestillinger som et ekstremt tilfelle av bekreftelsesfelle.^[8]

• Hypotesetesting, statistisk test av en påstand basert på et tilfeldig utvalg fra en populasjon, hvorpå man trekker slutninger på tross av usikkerhet
• Menneskelige faktorer, forståelse og håndtering av menneskers evner og begrensninger
• Apofeni, tendens til å oppfatte meningsfulle mønstre i tilfeldige data
• Aktør-observatør-effekten, når en forskers kognitive skjevhet får dem til å ubevisst påvirke deltakerne i et eksperiment
• Forer-effekten, psykologisk fenomen hvor vage og generelle beskrivelser oppfattes svært personlig treffende
• Kirsebærplukking, å plukke ut enkelte fakta og overse motstriende opplysninger
• Konservatisme (trosrevisjon), tendens til å utilstrekkelig revidere sin tro når nye bevis presenteres
• Konspirasjonsteori, teorier om at allment aksepterte faktum og hendelser er bevisst forfalsket for å villede