Viggo Kristiansen

Viggo Kristiansen
Født		24. mai 1979[1] (45 år) Kristiansand (Vest-Agder)
Utdannet ved		Kvadraturen videregående skole
Nasjonalitet		Norge

Viggo Kristiansen (født 1979) er en norsk mann som ble utsatt for justismord. Han ble 13. februar 2002 i Agder lagmannsrett dømt for voldtekt og drap på to jenter i Baneheia i 2000. Etter å ha sonet 21 år i fengsel ble han løslatt i juni 2021 i påvente av gjenopptakelse av den delen av dommen som gjaldt Baneheiadrapene.^[2] Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud ba 21. oktober 2022 om at han skulle frifinnes i Baneheia-saken.^[3] Han ble frifunnet i Baneheiasaken av Borgarting lagmannsrett 15. desember 2022. Både Kristiansen og aktoratet vedtok dommen, og frifinnelsen er derved rettskraftig.^[4] Kristiansen ble i april 2024 tilkjent 55 millioner kroner i oppreisning.^[5]

Maurud fremholdt i oktober 2022, før straffesaken mot Kristiansen skulle behandles på nytt, at Kristiansen er uskyldig og at omgivelsene bør betrakte ham slik.^[6]

Justiminister Emilie Enger Mehl, politidirektør Benedicte Bjørnland, politimester Kjersti Askholt i Agder politidistrikt og riksadvokaten fremsatte i oktober 2022 sine beklagelser overfor Kristiansen. De beskrev dommen i Baneheia-saken som en av Norges største rettsskandaler. Justisministeren bestemte i oktober 2022 at det skulle settes i gang gransking av saken.^{[7][8][9][10]}

Kristiansen ble i rettssaken i 2002 også dømt for andre forhold enn Baneheia-drapene. De delene av dommen ble ikke gjenopptatt i 2022. Utover den strafferettslige delen av rettssaken, ble Kristiansen i 2002 også dømt sivilrettslig til å betale oppreisning til de etterlatte etter Baneheia-drapene. Den sivilrettslige dommen begjæres opphevet for at erstatningskravet mot Kristiansen skal bortfalle.^[11][12] Denne dommen er per april 2024 ikke opphevet, og de etterlatte har fortsatt et krav på 1,7 millioner kroner mot Kristiansen. Den sivilrettslige saken ble foreldet i 2012 og kan ikke gjenopptas.^[13]

Kristiansen ble i 2002 dømt til 21 års forvaring og var innsatt fra 2000 til 2021, fra 2002 som soningsfange på Ila fengsel og forvaringsanstalt.^[14][15][16] Dommen som falt i Baneheia-saken i 2002 bygget i hovedsak på Jan Helge Andersens forklaring, understøttet blant annet av Kristiansens psykologiske profil og overgrepshistorikk, adferd som lagmannsretten karakteriserte som mistenkelig, DNA-spor som ifølge de sakkyndige åpnet for to gjerningsmenn uten å knytte Kristiansen sikkert til gjerningen, og uoverenstemmelser i hans forklaring.^[17][16]

Det er veldig enkelt for meg å si at når en person har sittet over 20 år i fengsel og så blir frifunnet, for det kommer han til å bli, så er det en betydelig rettsskandale. ... Saken har fått dypt tragiske konsekvenser, især for Kristiansen, som altså har sonet over 20 år i fengsel og dermed har blitt frarøvet store deler av sitt liv. Hans nærmeste har lidd et ufattelig tap. Jeg vil derfor på vegne av påtalemyndigheten på det sterkeste beklage den urett som er begått.

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud, 21. oktober 2022^[18][19][20]

Kristiansen hevdet hele tiden at han var uskyldig i Baneheia-saken, men tilstod høsten 2000^[21] de andre overgrepene han senere ble dømt for. Fra 2008 frem til 2021 fikk Kristiansen seks ganger avslag på sine begjæringer om gjenopptakelse av Baneheia-saken, før Gjenopptakelseskommisjonen i februar 2021 med tre mot to stemmer besluttet å ta opp saken til ny behandling. Kommisjonen uttalte da at «den samlede kommisjon har [...] en felles oppfatning av at det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig», mens flertallet mente det ikke var bevist «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen er skyldig. Kommisjonens leder Siv Hallgren tilhørte mindretallet som innstilte på at saken ikke burde gjenopptas til ny behandling. ^[17] Riksadvokaten kunngjorde 21. oktober 2022 at det etter Riksadvokatens oppfatning ikke kunne bevises «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen var skyldig i den delen av dommen fra 2002 som gjaldt Baneheia-drapene, og at Riksadvokaten derfor ville be om en frifinnende dom for disse forholdene og om at det skulle bli fastsatt en ny straff for de andre overgrepene Kristiansen var rettskraftig dømt for, som etter dommen hadde en strafferamme på 21 år. Saken kom deretter opp i Borgarting lagmannsrett, slik at det kunne fattes en formell avgjørelse på grunnlag av Riksadvokatens nye påstand i saken.^[22]

Kristiansen ble født og vokste opp på Eg i Kristiansand.

Som barn og ungdom var han mye sammen med kameraten Jan Helge Andersen, som bodde i en boligblokk rett ved siden av rekkehuset der Kristiansen bodde. Barndomshjemmet ligger rett ved naturområdet Baneheia, der kameratene ofte var sammen. Begge ble beskrevet som einstøinger som heller ville omgås barn enn jevnaldrende. Med dem lekte de ofte fengsel, der Kristiansen sperret barna inne under en veranda, og kunne opptre truende. Under denne fengselsleken skal han ha forgrepet seg på en mindreårig jente ved flere anledninger, noe han senere erkjente.^[23]

Kristiansen jobbet fra 1997 til 2000 som renovasjonsarbeider i Kristiansand kommune.^[23] Samtidig gikk han på mekanikerlinjen ved yrkesskolen Kvadraturen skolesenter.^[23] Kort tid før han ble pågrepet og siktet for Baneheia-drapene, sluttet han som renovasjonsarbeider og begynte å jobbe for en malermester.^[23]

En kort tid var han aktiv i Heimevernsungdommen.^[24]

I Ila fengsel og forvaringsanstalt der han sonet dommen fra 2002, utdannet Kristiansen seg til sveiser, tømrer og anleggsgartner, og ble dessuten kirketjener.

Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen forsvant etter en badetur i Baneheia 19. mai 2000. En stor etterforskning ble igangsatt, og to dager etter at de ble meldt savnet ble de to jentene funnet voldtatt og drept ved tjernet som ble kalt «3. stampe». Politiet startet umiddelbart en omfattende jakt på gjerningsmennene, som varte hele sommeren 2000. Onsdag 13. september ble Viggo Kristiansen og kameraten Jan Helge Andersen arrestert og siktet for drapene.^{[trenger referanse]} Kristiansen ble pågrepet mens han var på jobb. Politiet gjorde et større beslag av porno i «bua» til Kristiansen i forbindelse med etterforskningen av «kikkersaken» som han da var mistenkt for.^[25]

I 2001 begynte saken mot Kristiansen i Kristiansand byrett, der han var tiltalt for voldtekt og drap på Paulsen og Sørstrønen, samt for overgrep mot to andre mindreårige barn. 1. juni 2001 ble Kristiansen dømt for voldtekt og overlagt drap på de to jentene i Baneheia.^[16]

Den 13. februar 2002 ble han igjen dømt til samme straff for samme forhold i Agder lagmannsrett.^[26]

Kristiansen anket til Høyesterett, men anken ble forkastet av Høyesteretts kjæremålsutvalg, og dommen ble dermed rettskraftig.

Dommen la til grunn at Kristiansen tok initiativ til og var hovedmannen bak gjennomføringen av drapene på Paulsen og Sørstrønen. Han nektet straffskyld, men ble ikke trodd. Ifølge dommen var Kristiansen «initiativtakar, pådrivar og hovudmann ved utføringa av dei forferdelege handlingane som domfellinga gjeld».^[14]

Retten la hovedvekten på en detaljert forklaring fra Andersen. Retten la også vekt på Kristiansens psykologiske profil og historikk med overgrep mot barn,^[16] og den rettspsykiatrisk sakkyndige Kjell Noreik uttalte at Kristiansen «er å oppfatte som farlig», har «pedofile trekk», «små eller ingen mulighet til forbedring» og at det «er en nærliggende fare for gjentagelse av voldelige handlinger og overgrep».^[27] Noreik kom frem til at Kristiansen hadde mangelfullt utviklede sjelsevner.^[28][29] Han erkjente å ha kikket på en nabokvinne gjennom vinduene til huset hennes, og ble dømt for dette i samme rettssak.^[23][30]

Kristiansen ble dømt for gjentatte overgrep, herunder voldtekt, mot en jente i alderen 7–9 år da han selv var 15–17 år.^[16][21] Disse forholdene samt plagsom atferd overfor en kvinne erkjente Kristiansen. I Baneheia-saken inngikk dette som en del av karakterbeviset.^[30]

I byretten ble han dømt for gjentatte overgrep mot en gutt som da var 5–6 år. Tiltalepostene omfattet handlinger likestilt med samleie.^[31] Kristiansen ble også anklaget for drapstrusler mot guttens mor.^[31] I lagmannsretten ble han strafferettslig frifunnet for tiltalen om overgrep mot gutten. Han ble samtidig dømt sivilrettslig som erstatningsansvarlig for de samme overgrepene som inngikk i tiltalen, idet retten i den sivile saken fastslo at de hadde funnet sted. Kravet for å dømmes som erstatningsansvarlig er «klar sannsynlighetsovervekt», som er et noe mindre strengt kriterium enn kravet om bevis «utover enhver rimelig tvil» som gjelder strafferettslig. Lagmannsretten la guttens og morens forklaring til grunn som troverdig og detaljert, og konkluderte med at det var «klar sannsynlighetsovervekt» for at Kristiansen hadde forgrepet seg på gutten. Kristiansen nektet selv å forklare seg om saken.^[31][16][32]

TV 2 foretok et opptak av Kristiansen rett etter domsavsigelsen, og viste det i sine nyhetssendinger samme kveld klokken 18.30 og 21, til tross for domstollovens forbud mot å fotografere i rettssalen samt å offentliggjøre opptaket. Opptaket viser Kristiansen på vei ut av rettslokalet.^[33] Nyhetssendingene inneholdt også et intervju med hans forsvarer Tore H. Pettersen, som blant annet uttalte at Kristiansen «var skuffet, det var rimelig tydelig på hans kroppsspråk».^[34]

Sjefredaktør Kåre Valebrokk, som hadde godkjent at opptaket skulle sendes,^[35] ble ilagt et forelegg på 25 000 kroner av politiet i Agder. TV 2 ble ikke ilagt foretaksstraff, og heller ikke fotografen bak filmopptaket ble straffeforfulgt. Valebrokk vedtok ikke forelegget, og saken ble deretter sendt til Bergen tingrett hvor han ble frifunnet. Saken ble deretter anket direkte til Høyesterett, som under dissens 3–2 forkastet anken under henvisning til EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet (Rt. 2003 s. 593).^[36]

Ved straffutmålingen la retten vekt både på tiltalepostene som gjaldt Baneheia-drapene og tiltalepostene spesielt knyttet til overgrep mot en annen jente. Han ble for overgrepene mot jenta domfelt bl.a. etter straffeloven § 195, første ledd, annet straffalternativ, som setter en minstestraff på tre års fengsel ved samleie eller overgrep som er likestilt med samleie, og etter annet ledd i samme paragraf, som setter en strafferamme på 21 år for overgrep som er foretatt overfor barn under 10 år og fordi det har skjedd gjentatte overgrep.^[37] Tiltalepostene dannet grunnlaget for en helhetlig vurdering av straffutmålingen, uten at retten presiserte hvor stor del av straffen som gjaldt hvilke tiltaleposter. Lagmannsretten uttalte at

Ved fastsetjinga av straff for Viggo Kristiansen legg lagmannsretten til grunn at han har vore initiativtakar, pådrivar og hovudmann ved utføringa av dei forferdelege handlingane som domfellinga gjeld. [...] Viggo Kristiansen har ved handlingane i Baneheia vist ein fullstendig mangel på innleving i situasjonen for andre menneske. Han har gjort seg skuldig i valdtekter og drap under slike omstende at det ut frå allmennpreventive omsyn tvillaust må reagerast med den strengaste straffa i lova. Straffutmålinga skal som før nemnt og gjelde dei tilhøva som er rettskraftig avgjorde av byretten, nemleg tiltalepostane V, VI og VII. Alvorlegast her er domfellinga for fleire tilfelle av utuktig omgang med og valdtekt av ei jente som var i alderen 7–9 år då overgrepa skjedde.

Dom mot Viggo Kristiansen^[37]

Viggo Kristiansen sonet i Ila fengsel og forvaringsanstalt. Han har utdannet seg til sveiser i fengselet og var «ganggutt» på avdelingen, det vil si tillitsmann for de innsatte med ansvar for orden på avdelingen. Han var også kirketjener.

Han satt i fengsel siden han ble pågrepet 13. september 2000 og sonet fra 2002 som forvaringsfange på Ila fengsel og forvaringsanstalt. I 2009 ble han i Asker og Bærum tingrett dømt for drapstrusler mot en fengselsbetjent.^[38]

Forvaringsdom innebærer at Kristiansen kunne holdes i fengsel på livstid, dersom dommerne ved vurdering hvert femte år etter soning kom frem til at han fortsatt var farlig.^[27]

I 2008 ble Kristiansen anmeldt for drapstrusler mot en fengselsbetjent som var utplassert på Ila som aspirant. Kristiansen skal ha kalt betjenten for en «sadistisk psykopatjævel» og truet ham med: «Vent til jeg kommer ut, hadde dette vært utenfor hadde de ikke funnet deg. Jeg skal gjøre dette året til et helvete for deg». I rettssaken som kom opp i Asker og Bærum tingrett i januar 2009 erkjente Kristiansen å ha sagt det han var tiltalt for, men mente det var sagt i en «humoristisk og sarkastisk tone» og bare var «frisk språkbruk». Han erkjente ikke straffskyld.

Kristiansen ble dømt for truslene i tingretten, men siden han allerede sonet en forvaringsstraff på 21 år, fikk han ikke ekstra straff, men straffeutmålingsutsettelse med en prøvetid på to år. Dommen ville likevel kunne føre til at han kunne nektes permisjon fra fengselet, og ha betydning ved vurderingen av mulig fremtidig løslatelse.^[38]

I 2010 uttalte Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt at Kristiansen krevde å bli løslatt på prøve etter utløpet av minstetiden på ti år.^[39] I 2014 hadde han endret mening og uttalte at han ikke ville søke om prøveløslatelse, og at han foretrakk å sitte i fengsel i 20 eller 30 år til fremfor å sende en slik søknad.^[40] I 2021, etter vedtak i gjenopptakelseskommisjonen, begjærte han seg løslatt siden gjenopptakelseskommisjonen hadde vurdert skyldspørsmålet som så tvilsomt at en ny rettssak måtte finne sted.^[41] Få dager senere fikk han avslag på sin begjæring om løslatelse.^[42] Kristiansen klaget på avslaget. I et brev til Borgarting lagmannsrett i mars 2021 fastholdt Oslo statsadvokatembeter at Kristiansen ikke burde løslates og at han fortsatt var farlig.^[43] I april 2021 besluttet Borgarting lagmannsrett at Kristiansen ikke skulle løslates. Kristiansens advokat varslet at lagmannsrettens avgjørelse ville bli anket til Høyesterett.^[44]

I februar 2021 ble det kjent at Kriminalomsorgen innstilte på å forlenge Kristiansens straff med fire år utover tidsrammen på 21 år. Innstillingen bygget på en sakkyndig rapport fra desember 2020, der de sakkyndige konkluderte med at Kristiansen fortsatt var farlig. De sakkyndige mente Kristiansen hadde vist liten samarbeidsvilje under soningen, ikke deltatt i et egnet behandlingsopplegg i regi av fengselet og oppført seg truende, og de mente at gjentagelsesfaren for alvorlige kriminelle handlinger var reell og kvalifisert.^[45]

En sakkyndig psykolograpport godkjent av Det rettsmedisinske kommisjon i 2021 konkluderte med at det var «en nærliggende fare for at Kristiansen på nytt vil begå forvaringskvalifiserende lovbrudd» og at han hadde blitt mer farlig siden han startet soningen. Rapporten pekte på at Kristiansen var dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot flere barn over en periode på flere år, og konkluderte med at Kristiansen hadde vist en seksuell preferanse for små jenter.^[46]

Kristiansen ble etter anke til Høyesterett løslatt på prøve 1. juni 2021, nesten 11 år etter utløpet av minstetiden på 10 år og kort før han hadde sonet hele tidsrammen på 21 år. Som domfelt som var prøveløslatt var han underlagt restriksjoner, og han ble 2. juni 2021 ilagt besøksforbud og kontaktforbud i forhold til de etterlatte etter jentene han var dømt for å ha voldtatt og drept.^[47] De pårørende bad også om politibeskyttelse mot Kristiansen når han skulle oppholde seg i nærmiljøet i Kristiansand mens han var prøveløslatt.^[48]

Statsadvokaten trakk anmodning om å forlenge dommen med fire år, og uttalte at Viggo Kristiansen ikke lenger var en fare for samfunnet.^[49]

Kristiansen begjærte den delen av straffesaken sin som gjaldt Baneheia-drapene gjenopptatt i alt fem ganger og påklaget i tillegg to av kommisjonens vedtak.^[50][51] Alle avslagene i kommisjonen ble forfattet av samme saksbehandler.^[52] Da Kristiansen fikk medhold i kommisjonen i 2021 hadde det vært delvis utskifting av medlemmene.^[53] I arbeidet med gjenopptakelse ble Kristiansen foruten familie og advokat støttet av frivillige inkludert journalisten Eivind Pedersen som skrev boken I skyggen av Viggo – Den umulige kampen for frifinnelse.^[54]

Kristiansen har hele tiden hevdet at han er uskyldig i drapene og voldtektene i Baneheia, men har innrømmet voldtektene og overgrepene som han også ble dømt for.^[16]

I et åpent brev fra 27. februar 2002, trykket i flere norske aviser, hevdet Viggo Kristiansens familie at han «ble forhåndsdømt i Baneheia-saken» og videre at «han er uskyldig og vi skal støtte ham». Brevet var undertegnet av hans foreldre og to brødre.^[55]

I 2008 gjorde Kristiansen og hans familie fremstøt for å få gjenopptatt saken, og Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt leverte 5. september det året en begjæring om gjenopptagelse til Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker. Samtidig ønsket Viggo Kristiansen å delta på en journalistkonferanse i Kristiansand, for å konfrontere journalistene og argumentere for sin uskyld, men fikk ikke permisjon fra fengselet. Han stilte i stedet til intervjuer i flere aviser, bl.a. i Dagbladet og VG. I intervjuene sammenlignet han seg med Fritz Moen, og beskrev sin egen rettssak som absurd.^[56] Videre sa Kristiansen at han heller vil sitte resten av livet i fengsel enn å tilstå for å oppnå kortere straff.

Hans far, Svein Kristiansen, og flere andre familiemedlemmer, blant andre onkel, tante og fetter, stilte opp til intervjuer i pressen,^[57] der de gav Viggo Kristiansen «familiens fulle støtte» og beskrev saken som «en farse».^[57] De gjentok at de er fullt overbevist om at Viggo Kristiansen er uskyldig dømt. Kristiansens fetter deltok i et panel på journalistkonferansen som Kristiansen hadde ønsket å delta på. Kristiansens advokat Sigurd Klomsæt og Kristiansens far, onkel og tante deltok på konferansen.^[58] Ettersom Kristiansens familie mener at Kristiansens mor gir Viggo Kristiansen alibi, reagerte faren sterkt på at Andersen, den eneste drapsmannen som hadde etterlatt tekniske beviser, kunne bli gitt større troverdighet enn Kristiansens mor i norsk rettsvesen.

Den 15. juni 2010 avgjorde gjenopptakelseskommisjonen å ikke gjenoppta saken med begrunnelsen at det ikke hadde framkommet bevis som var egnet til frifinnelse.^[59] Rettsmedinisk institutt fikk i april 2010 forespørsel fra kommisjonen og de fant da 200 reagensrør med prøver fra Baneheia-saken – disse prøvene hadde man til da antatt at hadde blitt destruert. Analyser av prøvene viste flere spor fra Jan Helge Andersen blant annet i underlivet fra begge ofrene, mens det ikke var funn knyttet til Kristiansen.^[60]

Den 16. desember 2014 avviste gjenopptakelseskommisjonen for fjerde gang Kristiansens begjæring om å få saken gjenopptatt, som var sjette gang en gjenopptakelsesbegjæring ble behandlet medregnet to klager over avslagene.^[50]

I juli 2016 sendte Kristiansen gjennom sin advokat Arvid Sjødin sin femte begjæring om gjenopptagelse. Begjæringen vedla en rapport laget av sivilingeniør Harald Sivertsen som hevder å utelukke at Kristiansens mobiltelefon var på åstedet. Begjæringen hevdet også at retten ikke forstod hva de sakkyndige uttalte. Begjæringen tok også opp spørsmålet om DNA-beviset på nytt.^[61]

De fire foreldrene til Lena og Stine Sofie fremsatte i 2020 kritikk mot Kristiansens støttespillere og mediedekningen av kampanjen for gjenopptagelse; de mente saken ble ensidig fremstilt, og at fremstillingen var basert på utelatelser av de bevisene som talte for at Kristiansen er skyldig.^[62] Også tidligere kriminalsjef i Agder politidistrikt Arne Pedersen uttalte i 2020 at ensidige medieoppslag skapte forvirring om domstolenes bevisvurderinger, og at Kristiansen ikke hadde presentert noe nytt som ga grunnlag for å så tvil om dommen.^[63]

I 2017 ga journalist Bjørn Olav Jahr ut boken Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet der han argumenterte for at det ikke fantes bevis mot Kristiansen og at Andersen var skyldig alene. Jahr mente at mobildata var det avgjørende for å bevise Kristiansens uskyld; kontakten med basestasjonen viste at mobiltelefonen hans ikke var i Baneheia på den avgjørende tiden. Jahr mente at det da bare var Andersens forklaring som gjensto. Ifølge Jahr viste etterforskningen at det trolig bare var én gjerningsmann blant annet fordi de to jentene var drept på identisk måte. Jahr skrev i boken at Andersens forklaring var usannsynlig og ikke troverdig.^[64] Jahr mente politiet tok for lett på mobildata basert på en udokumentert hypotese om at basestasjonen nær Kristiansens bolig kunne slå inn på telefoner i Baneheia. Ifølge Jahr var DNA-prøvene for usikre som bevis: Et laboratorium i Spania konkluderte med at de biologiske sporene kunne skrive seg fra én eller to gjerningsmenn og sporet som eventuelt kunne være fra Kristiansen også kunne være fra halvparten av norske menn. Ifølge Jahr ble et vitne som beskrev tre person ikke kalt inn. Jahr mente at politiet stilte ledende spørsmål slik at Andersen justerte sin forklaring.^[65] Vinduets anmelder mente det var problematisk at de som avviste Jahrs innvendinger baserte det på rettssystemets egne vurderinger.^[66]

VGs anmelder mente Jahrs bok hadde klare svakheter, blant annet hvordan det var mulig at Andersen med en IQ på 84 kunne være smart nok til å opptre som beskrevet av Jahr.^[67] Hege Ulstein i Dagsavisen mente at opplysningene i Jahrs bok ga grunnlag for å gjenoppta saken.^[68] Journalist Svein Tore Bergestuen uttalte etter Jahrs bok at pressen var for snille i dekningen av Baneheia-saken.^[69] Minervas anmelder mente at saken burde gjenopptas på bakgrunn av opplysningene i boken.^[70]

Andersens familie anmeldte saken fordi Jahr hadde brukt hemmelige dokumenter som grunnlag for boken, noen av dokumentene kom fra advokat Sjødin.^[71] Sjødin sto i fare for å miste advokatbevilling fordi han hadde gitt fra seg dokumenter. Jahrs bok inneholder opplysninger om Kristiansens og Andersens oppvekst.^[72]

Jahr ga i 2021 ut oppfølgeren Prosessen mot Viggo Kristiansen (Pitch forlag), en bok som fikk gode omtaler, blant annet av Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad/Fædrelandsvennen.^[73][74][75]

Gjenopptagelseskommisjonen besluttet 18. februar 2021 med tre mot to stemmer at saken skulle gjenopptas. Det var Kristiansens femte gjenopptakelsesbegjæring og syvende gang en gjenopptakelsesbegjæring ble behandlet, medregnet to klager over tidligere avslag.

Avgjørelsen fra kommisjonen uttalte at «den samlede kommisjon har [...] en felles oppfatning av at det foreligger en rekke bevis og omstendigheter som kan tale for at dommen mot Viggo Kristiansen er riktig». Flertallet i kommisjonen uttalte som sitt synspunkt at «selv om det samlet sett foreligger en rekke forhold som taler for at Viggo Kristiansen er skyldig, foreligger det etter flertallets vurdering samlet sett en rimelig mulighet for at han ville ha blitt frifunnet». Mindretallet, herunder kommisjonsleder Siv Hallgren, uttalte at det «ikke [er] fremkommet noe avgjørende nytt knyttet til Andersens forklaring som svekker bevisbildet mot Kristiansen. De mente det var tilstrekkelig sannsynliggjort at retten har vært klar over svakhetene i Andersens forklaringer». Mindretallet la blant annet stor vekt på Kristiansens «psykologisk[e] profil og forhistorie med seksuelle overgrep mot barn» og at han løy om å ikke ha vært i Baneheia i avhør, forhold som hele kommisjonen sluttet seg til som momenter som talte i retning av at Kristiansen er skyldig. De la også vekt på at Andersen hadde forklart seg riktig om Kristiansens overgrep i de andre overgrepssakene.^[16][76][77]

Statsadvokatene i Agder skrev i en pressemelding at «avgjørelsen fra kommisjonen innebærer ikke at Agder lagmannsretts dom av 25. februar 2002 er opphevet, men at Kristiansen nå har krav på fornyet ankebehandling. Kristiansen er fremdeles under soning etter Agder lagmannsretts dom, og avgjørelsen til kommisjonen innebærer ikke at statsadvokaten per nå vil begjære ham løslatt».^[78] Ved beslutning om gjenåpning vil saken gjennomføres ved en annen lagmannsrett og Høyesteretts ankeutvalg vil avgjøre hvilken lagmannsrett som skal behandle saken på nytt.^[79]

Bistandsadvokat for ofrenes familier, Håkon Brækhus, uttalte at «flertallet mener det er noe nytt omkring dette DNA-beviset. Jeg har derimot ikke kunnet se at det er mye nytt. Det gjør heller ikke mindretallet». Han kritiserte Kristiansens mange gjenopptakelsesbegjæringer og sa at Kristiansen ikke har gitt de pårørende fred siden domfellelsen.^[80] De pårørende kritiserte at «Viggo og hans støttespillere er gitt en mikrofon som har skapt et [...] ubalansert bilde i media».^[81]

Markus Jerkø fremholder at dommen mot Kristiansen hvilte på DNA-spor og data fra mobilnett (tid og sted for SMS-meldinger til/fra Kristiansens telefon) samt de implisertes forklaringer.^[30] Svein Magnussen og Karl Halvor Teigen skrev i 2020 at hviler en ubehagelig tvil over saken fordi retten så bort fra eller tonet ned DNA-beviset og mobil-beviset og la vekt på forklaringen fra Andersen (hvor medvirkning allerede var sikkert dokumentert).^[82]

Etter ny etterforskningen hos politiet i Oslo kunngjorde Riksadvokaten 21. oktober 2022 sin konklusjon om at det etter Riksadvokatens oppfatning ikke kan bevises «utover enhver rimelig tvil» at Kristiansen er skyldig i den delen av dommen som gjelder Baneheia-drapene, og at Riksadvokaten vil be om en frifinnende dom for disse forholdene og om at det fastsettes en ny straff for de andre overgrepene Kristiansen er rettskraftig dømt for, som etter dommen hadde en strafferamme på 21 år. Det er opp til Borgarting lagmannsrett å fatte en formell avgjørelse om dette.^[83] Riksadvokatene konkluderte med at det ikke finnes bevis for mer enn en gjerningsmann og at data fra mobilnettet viser at Kristiansen trolig var hjemme da drapene ble begått. Riksadvokaten uttalte at påtalemakten hadde begått en uopprettelig feil.^[84]

Riksadvokaten baserte sin konklusjonen særlig på DNA-spor, data fra mobilnettet og Jan Helge Andersens forklaring. Riksadvokat Maurud uttalte at det kun var Andersens forklaringer som knyttet Kristiansen til forbrytelsen, og at denne forklaringen ikke var troverdig og ikke kunne tillegges vekt. Riksadvokaten fremholdt i sin redegjørelse:^[85]

• at ingen tekniske bevis knyttet Kristiansen til drapene
• at data fra mobilnettverket talte for at Kristiansen ikke var på stedet (og derfor var uskyldig)
• at Jan Helge Andersens forklaringer var inkonsistente med andre forhold i saken
• at DNA-bevis talte for at Andersen hadde en større rolle på åstedet enn tidligere erkjent
• at det ikke forelå andre beviser for at Kristiansen medvirket til de straffbare handlingene

Det ble på åstedet funnet DNA-spor som helt sikkert skrev seg fra Andersen. I den opprinnelige etterforskningen ble det antatt å være DNA-spor etter en annen mann, og ifølge DNA-analysene kunne dette skrive seg fra 54 % av norske menn (inkludert Kristiansen). Ifølge den nye etterforskningen i 2021–2022 forelå det ikke DNA-bevis fra andre gjerningsmenn enn Andersen.^[86] Riksadvokatens begrunnelse for frifinnelse gjaldt de samme bevisene som forsvarsadvokat Tore Pettersen pekte på i den opprinnelige rettssaken i 2002.^[87] Dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor var sakkyndig vitne i Kristiansand byrett i 2001, og forklarte i retten at det var svært lite sannsynlig at Kristiansens mobiltelefon var ved åstedet på gjerningstidspunktet. Amundsen uttalte at de aldri klarte å gjenskape en situasjon med dekning fra relevante basestasjoner på åstedet (basestasjonen som var i kontakt med Kristiansens mobiltelefon da forbrytelsen ble begått).^[88]

I oktober 2022 innstilte Riksadvokaten på at Kristiansen måtte frifinnes for drapene i Baneheia. Formelt måtte saken opp for retten på nytt for at Kristiansen kunne bli frifunnet, enten skriftlig i en såkalt «kontorforretning», eller i et rettsmøte.^[89] Saken kom opp for saken i Borgarting lagmannsrett den 13. desember 2022.^[90] Kristiansen ble frifunnet i Baneheia-saken den 15. desember 2022. Lagmannsretten avsa samtidig dom for de overgrepene som Kristiansen hadde tilstått; han ble idømt en straff på ti måneders fengsel for de tiltalepunktene, og denne straffen ble ansett som ferdig sonet.^[4]

I juli 2024 ble Jan Helge Andersen dømt for begge drapene og Sør-Rogaland tingrett konkluderte da med at Andersen var alene i Baneheia.^[91]

NRKs kommentator Olav Rønneberg kaller riksadvokatens konklusjon «kraftig kost for rettsstaten» og saken mot Kristiansen et av historiens største justismord. Domstolene trodde så mye på Andersens forklaring at man så bort fra uklarheter om DNA-bevis og mobilbevis. Rønneberg mener det har vært svikt i politi, påtalemakt og i flere rettsinstanser, og han er særlig kritisk til om Gjenopptakelseskommisjonen har fylt sin rolle som sikkerhetsventil.^[92] Hege Ulstein i Dagsavisen og Eirin Eikefjord i Bergens Tidende kaller det norges styggeste justismord. Eikefjord skriver at prosessen mot Kristiansen har vært preget av prestisje og elendig politiarbeid.^[93][94] Frithjof Jacobsen i Dagens Næringsliv skriver at det er den største rettsskandalen i moderne tid at det tok så lang tid å frifinne Kristiansen. Jacobsen tar selvkritikk for at han selv og pressen generelt ikke fulgte opp saken underveis.^[95] Gard Steiro, redaktør i VG, sier at pressen ikke gjorde jobben sin særlig i forbindelse med Kristiansens krav om gjenopptakelse.^[96][97] Privatetterforsker Tore Sandberg mener det er problematisk at gjenopptakelse skal være avhengig av ildsjeler.^[98] Bjørn Olav Jahr uttalte at frifinnelsen er en seier for rettsstaten og at saken kan være begynnelsen på noe bra; Jahr mener det er nødvendig med mer åpenhet i norske straffesaker og at vi ligger etter USA på flere punkter.^[99] Harald Stanghelle kaller saken en katastrofe for kommisjonens troverdighet.^[100]

Uretten som er begått mot Kristiansen er så svimlende at det er vanskelig å ta inn over seg.

Frithjof Jacobsen^[95]

Det ventes at Kristiansens advokat kan kreve over 30 millioner kroner i erstatning fra staten.^[101] Det ble videre vist til at erstatningssaken trolig ville bli norgeshistoriens største erstatningssak.^[102] Kristiansen vil anmelde Jan Helge Andersen for falsk anklage og vil kreve erstatning.^[103]

Advokat Sigurd Klomsæt anmeldte Agder politidistrikt til Spesialenheten. Ifølge Klomsæt holdt politiet i Agder tilbake vesentlig i forbindelse med førsøket på gjennopptakelse i 2010.^[104] Klomsæt hevdet tildligere at politiet ikke var interessert i andre mulige gjerningsmenn enn Kristiansen.^[105] Advokat Frode Sulland uttalte at Gjenopptakelseskommisjonen bør avvikles i sin eksisterende.^[106] Jussprofessor Morten Holmboe mener gjenopptakelsessaker generelt bør flyttes til et annet politidistrikt.^[107]

De pårørendes bistandsadvokater er uenige i riksadvokatens vurderinger og konklusjon, og stilte seg undrende til hvordan påtalemyndigheten har vurdert bevisene.^[108] I intervju med TV2 holdt Jan Helge Andersen fast ved at han ikke var alene om forbrytelsen.^[109]

Knut Holen ved Kripos medvirket til den opprinnelige etterforskningen i 2001 og laget da en en gjerningsmannsprofil som konkluderte med at det bare var en gjerningsmann og ikke to. Det er uklart hvorfor vurderingen fra Holens etterforskningsteam ikke ble tatt hensyn til (profilen ble ikke regnet som bevis, bare som hjelpemiddel for etterforskerne). I forbindelse med Kristiansens krav om gjennopptakelse i 2011 konkluderte Holen med at bevisene ikke holdt.^[110][88] Ragne Farmen, ekspert på DNA-prøver, analyserte sporene i 2009 og trakk da samme konklusjon som riksadvokaten trakk i 2022. Farmen mener at kommisjonen ikke tok hensyn til hennes konklusjon da saken ble avvist i 2010.^[111] Farmen mener DNA-bevisene ble overtolket i den opprinnelig rettssaken der rettsmedinisk institutt ikke gjorde det tydelig hvor svakt og lite spesifikt funnet var. Farmen mener at eksperter fra det spanske universitetet som analyserte prøvene burde vært innkalt som vitner. Dommen la til grunn at DNA-sporene viste to gjerningsmenn, noe det spanske laboratoriet ikke hadde konkludert med.^[88]

Psykologen Atle Austad hadde Kristiansen til terapi mens han sonet på Ila. Austad uttalte at han trodde Kristiansen ikke var skyldig etter å ha lest dommen, han ble da satt under tilsyn av fylkeslegen i Oslo og Akershus. Tilsynet konkluderte med at Austad ikke hadde gjort noe galt.^[112][113]

Hege Ulstein er kritisk til at etterforskerne og gjenopptakelseskommisjonen som avslo slipper lett unna i offentligheten og i rettsoppgjør. Arne Pedersen som ledet den opprinnelige etterforskningen ble anmeldt til Spesialenheten for tjenestefeil; saken ble henlagt.^{[114][115][116]}

I november 2023 ble det kjent at Kristiansens advokater overlevert et erstatningskrav på nærmere 90 millioner kroner til Justis- og beredskapsdepartementet.^[117]

I tillegg til dommen i straffesaken er Kristiansen dømt sivilrettslig som erstatningsansvarlig for drapene og overgrepene i Baneheia. Den sivilrettslige dommen er ikke gjenopptatt. Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal uttalte at «selv om han er frifunnet for straff, er det ikke dermed sagt at han uten videre er fritatt for erstatningsansvaret», fordi det er ulik terskel for beviskrav i straffesaker og sivile saker. I sivile saker er kravet sannsynlighetsovervekt, som er lavere enn kravet om bevis utover enhver rimelig tvil i straffesaker. Matningsdal uttaler at «det er ikke dermed sagt at beviskravet om sannsynlighetsovervekt uten videre ikke er oppfylt» og at «Kristiansen vil i utgangspunktet møte på samme problemstilling som i Tengs-saken».^[12] Arvid Sjødin, Kristiansens forsvarer, sier Kristiansen ikke vil betale de 1,7 millioner kroner han ble dømt til å betale pårørende etter Baneheia-saken. Sjødin vil gjenåpne erstatningssaken.^[118] Juristene Carl Bore og Monica Bore argumenterer for at ulike beviskrav i straffesak og sivilsak skaper det urimelige resultat at Kristiansen fortsatt har et erstatningskrav mot seg; de mener loven må endres og viser til danske og svensk lov der et slikt resultat ikke er mulig.^[119]