Aranyaka
Aranyaka (Sanskrit āraṇyaka आरण्यक) er hinduistiske religiøse tekster, skrevet på sanskrit mellom 750 f.Kr. og 550 f.Kr.. Tekstene er kommentarer til de fire opprinnelige vedaene; og mens brahmanaene i hovedsakelig inneholder forskrifter for korrekt utførte offerseremonier, tenderer Aranyaka-skriftene til å drøfte det egentlige, skjulte innholdet i seremoniene.
- «Ofte danner brahmana- og aranyaka-skriftene deler av samme verk; brahmana-delen forklarer hvordan et offerritual skal utføres, og aranyaka-delen forklarer hva ritualet egentlig betyr.»[1]
Tittelen betyr «skog-bøkene». Cohen setter dette i sammenheng med den senvediske ideen om mannens fire livsstadier: elev, husfar og familieforsørger med rituelle forpliktelser på familiens vegne, skogsboer (vanaprastha) med vekt på meditasjon over ritualenes betydning, og til sist omvandrende asket som fokuserer på det kosmiske prinsippet brahman. Aranyaka-tekstene er således beregnet på mennesker i sitt tredje livsstadium.
Det finnes flere samlinger med aranyaka-skrifter, organisert etter hvilket av veda-skriftene Rigveda, Yajurveda og Samaveda de kommenterer. Det er ikke bevart noen aranyaka til Atharvaveda.
Norske utgaver
[rediger | rediger kilde]- Én tekst fra Rigveda-kommentaren Aitareya Aranyaka, «Selvet er et dikt», er gjengitt i Vediske skrifter. Bokklubben, 2003. (Verdens Hellige Skrifter; 19) ISBN 82-525-4120-8
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ sitat fra Signe Cohens innledning til Vediske skrifter, 2003.