Shanghyang Widi Wasa

Shanghyang Widi Wasa, også skrevet Idi Shanghyang Widi Wasa, Shang Hyang Widi Wasa, Sang Hyang Tunggal eller Sang Hyang Cintya, er den øverste gud i den offisielle hinduismen på Bali. Han har imidlertid liten plass i hinduisk praksis.

Den indonesiske grunnloven aksepterer bare monoteisme som legitim religion. For å integrere landets mange millioner hinduer i dette skjemaet ble det utviklet en akademisk hinduisme basert på vedanta, der alle andre guddommer defineres som aspekter av Shanghyang Widi Wasa, den høyeste gud. Dette gjelder også den tradisjonelle hinduismens øverste guder Brahma, Vishnu og Shiva.^[1]

Departementet for religion i Jakarta har opprettet et styrende organ for dyrking av Shanghyang Widi Wasa, opprinnelig kalt Agama Hindu Dharma men fra 1980 omdøpt til Parisada Hindu Dharma Indonesia. For Indonesiske hinduer betyr dette at de har beskyttelse fra staten for sin religiøse praksis, som riktignok sjelden eller aldri omfatter tilbedelse av den konstruerte skikkelsen Shanghyang Widi Wasa.

Den balinesiske hinduismen er en rest fra den tida da hinduisme og buddhisme var de dominerende religioner i det indonesiske øyriket. Den praktiseres av over 90% av befolkninga på Bali, og av minoriteter på Java og andre indonesiske øyer.

Flere mindre religioner er også nå klassifisert som hinduisme av den indonesiske staten, som krever at alle statsborgere skal registrere seg innafor en av de fem offisielle religionene (se nedafor). Dette har også fått flere sekter til sjøl å gjøre krav på at de er hinduer.

Det fins betydelig hinduistisk påvirkning på tradisjonelle former for indonesisk Islam. Etter 1950 har hundretusener utafor Bali offisielt omvendt seg til hinduismen

Etter at Islam tok over rolla som Indonesias dominerende religion, blei den balinesiske hinduismen avskåret fra kontakter med India. Over de neste flere hundre åra har hinduismen på Bali på flere områder utvikla seg forskjellig fra hinduismen på det indiske subkontinentet. Av flere guder som bare fins i balinesisk hinduisme, men som ikke er kjent i India, er Shanyang Widi Wasa den viktigste.

Noen religionsforskere mener^{[trenger referanse]} at Shanghyang Widi Wasa er en pre-hinduistisk fjellgud, og kulten av denne guden blei absorbert i hinduismen da den kom til landet. I hindu-templer på Bali symboliseres han ved hjelp av en tom tronstol.

Staten anerkjenner bare:

• Islam
• Kristen protestantisme
• Kristen katolisisme
• Buddhisme
• Hinduisme

For å få hinduismen med sine millioner av guder til å tilfredsstille dette kravet, viste Sukarnos grunnlovsskrivere til Shanghyang Widi Wasa, og hevda at alle andre guder innafor hinduismen EGENTLIG bare er manifestasjoner av denne eneste, sanne gud.

Dette (sammen med visse andre teologiske tilpasninger) gjorde det mulig for muslimske teologer å gå med på at hinduer i Indonesia i likhet med bl.a. kristne kan regnes til bokas folk og altså egentlig tror på den sanne gud og ikke er hedninger.

Å inkludere den balinesiske hinduismen blant Indonesias fem offisielle religioner passa også godt inn i Sukarnos program for nasjonsbygging, som bl.a. feira balinesisk tradisjonell kultur innafor musikk, dans og klesdrakt som den mest ekte indonesiske kulturen, og brukte hinduistiske symboler offisielt, f. eks. Garudafuglen både som indonesisk nasjonalsymbol og i navnet til det statlige flyselskapet.