Ada Sofie Austegard
| Ada Sofie Austegard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. des. 1963 (60 år)Evje (Aust-Agder) | ||
| Beskjeftigelse | Barnerettighetsaktivist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Agder Hornnes vidaregåande skule | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje (2008) Rettssikkerhetsprisen (2009) Erik Byes Minnepris (2012) Årets ladejarl (2017)[1] | ||
Ada Sofie Austegard (født 1963) er stifter og leder av Stine Sofies Stiftelse, som arbeider for å beskytte barn mot vold og overgrep, for å avdekke vold og overgrep mot barn og for å sikre barnas rettssikkerhet. Hun fikk i 2008 Kongens fortjenstmedalje i gull for «et særlig fortjenstfullt arbeid av stor nasjonal betydning for å styrke rettsvernet for barn og rettsstillingen for pårørende i saker om overgrep mot barn.»[2]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Austegard er datter av gruvearbeider Knut Austegard og Televerk-ansatt Janna Austegard. Hun vokste opp på Evje sammen med foreldrene og sin eldre søster. Hun gikk på Evje barneskole, Evje og Hornnes ungdomsskole og Hornnes videregående skole. Senere tok etter dette utdannelse innen sosialpedagogikk på Høgskolen i Agder. Hun fikk to barn med sin første ektemann, og etter at de ble skilt giftet hun seg på nytt, og sammen har de en datter.
Stine Sofies Stiftelse
[rediger | rediger kilde]Austegard stiftet Stine Sofies Stiftelse i august 2000 etter at hennes datter Stine Sofie ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand i Baneheia-saken 19. mai samme år. I 2001 ble hun nominert til «Årets navn» av Verdens Gang.
Hun fikk i 2008 Kongens fortjenstmedalje i gull for «et særlig fortjenstfullt arbeid av stor nasjonal betydning for å styrke rettsvernet for barn og rettsstillingen for pårørende i saker om overgrep mot barn.»[2]
I april og mai 2010 gikk hun 570 kilometer tvers over Grønlandsisen, ledet av ekspedisjonfarer Cecilie Skog, for å markere 10-årsjubileet for Stine Sofies Stiftelse.[3]
Blant temaene Austegard og stiftelsen har satt søkelyset på er behovet for lovfestede rettigheter for ofre og pårørende.[4][5]
Austegard var imot at Viggo Kristiansen, som var dømt for deltakelse i Baneheiadrapene, fikk gjenopptatt sin sak, og jobbet for å hindre at dette skjedde. [6][7] Kristiansen ble frikjent i 2022.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.reitangruppen.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nilsen, Anne Torhild (15. april 2008). «Fikk Kongens gull». NRK. Besøkt 15. desember 2021. «Ada Sofie Austegard og Bente Bergseth ble i dag hedret for sitt arbeid med å danne og utvikle Stine Sofies stiftelse.»
- ^ tv2nyhetene.no Gikk i glede og sorg over Grønlandsisen
- ^ VGTV besøkt 25. mars 2016
- ^ Rønning, Aina Johnsen (27. mai 2013). «Ada Sofie Austegard: Fremdeles ikke fornøyd». www.advokatbladet.no (på norsk). Besøkt 15. desember 2021. «– Vi ønsker en helhetlig offerpolitikk. I Norge har vi kriminalomsorg, men ingen offeromsorg, vi har kriminologer men ingen viktorloger.»
- ^ «Hvorfor lukker pressen øynene for problematiske Baneheia-bindinger?». m4.no. 13. april 2023. Besøkt 12. mai 2024.
- ^ «I skyggen av Baneheia-saken». aftenposten.no. 9. mai 2024. Besøkt 12. mai 2024.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ada Sofie Austegard på Internet Movie Database
- (no) Ada Sofie Austegard hos Sceneweb