An Dehai
| An Dehai | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1844 Nanpi | ||
| Død | 12. sep. 1869 Licheng | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet[1] | ||
An Dehai (forenklet kinesisk: 安德海; pinyin: Ān Déhǎi; Wade–Giles: An Te-hai, født 1844 i Nanpi i Zhili i Kina, død 12. september 1869 i Jinan) var en storevnukk ved det keiserlige hoff i Beijing i Qingdynastiets tid i Kina.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]An Dehai hadde i 1851 en sentral rolle ved de seremonielle utnevnelser og forfremmelser av keiserlige konsorter og konkubiner, den gang da Jehonala kom inn i det keiserlige harem.
Cixis medarbeider
[rediger | rediger kilde]Jehonhala (den senere enkekeiserinne Cixi) benyttet seg av hans formidling av meldinger etter Xianfeng-keiserens død, da hun tilkalte to ledende prinser til Rehe. Det hele var del av en konspirasjon som endte med at hun selv nådde til maktens tinder i Qing-dynastiet.
I 1861 ble han som anerkjennelse for sine tjenester gjort til sjefsevnukk. I 1860-årene ble han antagelig mest betrodde hjelper enkekeiserinne Cixi hadde.[2] [3] og han stod så sterkt at annenregenten, Ci'an, følte det fornærmende.
Endelikt
[rediger | rediger kilde]I 1869 sendte enkekeiserinnen ham på oppdrag til den keiserlige tekstilfabrikk i Nanjing.[2] Han seilte da på den store kanal på en elvebåt som flagget med de keiserlige insignier,[2] vel å merke på bud av enkedronningen. Selv ville han helst ha sluppet, fordi han kjente til farene. Reisen var i strid med palassbestemmelsene, som forbød evnukker å forlate hovedstaden med mindre de ledsaget embedsbærere, og det var knyttet dødsstraff til overtredelsen. Bakgrunnen var ønsket om at evnukkene skulle bygge seg opp og bli politisk mektige.[3]
Da An Dehai og hans følge kom til provinsen Shandong rapporterte provinsguvernør Ding Baozhen deres ankomst og opptreden tilbake til Den forbudte by.[2][3] Under prins Gong, som mislikte An Dehai, beordret Storrådet at evnukken skulle henrettes for falskt å ha påberopt seg keiserlige fullmakter og reist utenfor Beijing på egen hånd.[3]
Enkekeiserinne Ci'an kan muligens ha støttet dette vedtaket, og enkekeiserinne Cixi, som støttet An Dehai, så seg ikke i stand til å intervenere på hans vegne.[3] Skjønt noen har ment at Cixi overvar en pekingopera da saken ble behandlet, og ikke fikk informasjonen i tide fordi hun hadde bedt om ikke å bli forstyrret.[3]
Dermed ble An Dehai og seks andre evnukker i hans følge halshogd [2] nær Ximizhi-kilden i et Guandi-tempel i Jinan. De øvrige i An Dehais reisefølge ble dømt til slaveri og sendt til Heilongjiang ved rikets yttergrense mot nord.[2]
An Dehais henrettelse var antagelig del av en bredere maktkamp mellom Cixi og prins Gong.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Rawski, Evelyn S. (5. februar 2001). Last Emperors: A Social History of Qing Imperial Institutions. University of California Press. s. 466. ISBN 0520228375.
- ^ a b c d e f g Haw, Stephen G. (30. november 2006). Beijing: A Concise History. Routledge Studies in the Modern History of Asia. Routledge. s. 224. ISBN 0415399068.