Hieronymus av Praha
Hieronymus av Praha | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1380[1] Praha[2][3][4] | ||
Død | 30. mai 1416[5][6] Konstanz[7] | ||
Beskjeftigelse | Teolog, filosof | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Karlsuniversitetet i Praha Universitetet i Heidelberg University of Oxford | ||
Hieronymus av Praha (tsjekkisk: Jeroným Pražský; født 1379 i Praha, død 30. mai 1416 i Konstanz) var en bøhmisk reformator, som var med på å legge grunnen for den husittiske bevegelse.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hieronymus tok eksamen fra Karlsuniversitetet i Praha i 1398.[8] Hans talegaver gjorde ham populær, og han kunne oppildne store folkemasser til demonstrasjoner mot kirken, skjønt det ofte endte med vold.[9]
Virke
[rediger | rediger kilde]I 1399 fikk han lov til å reise ut. I 1401 returnerte han til Praha, men i 1402 besøkte han England, hvor han ved Oxford University, kopierte ut Dialogus og Trialogus av John Wyclif, og dermed fattet stor interesse for lollardismen. Han ble en sterk talsman for realismen, og deretter for wyclifismen; og havnet ofte i problemer av den grunn. I 1403 dro han til Jerusalem, i 1405 til Paris. Der Der tok han magistergrad, men Jean Gerson drev ham vekk. I 1406 to han samme grad ved universitetet i Köln, og noe senere ved universitetet i Heidelberg. Han ble beskyldt for heresi ved alle tre universiteter og måtte vende tilbake til Bøhmen.[10] Der var han tryggere fra forfølgelser.
Han tilegnet seg meget kunnskap ved sine studier og sine reiser, og arbeidet iherdig for å spre sine reformtanker i mange byer. Når han til slutt ble henrettet var det vel så meget for sin kritiske stil som for egentlig vranglære.[11]
Etterhvert ble han utrygg også i Praha, der han i 1407 tok samme magistergrad. Så flyktet han til Oxford, men måtte snart dra derfra igjen. I 1408 og 1409 var han i Praha, og der vakte hans tydelige tsjekkisk-nasjonale interesser kritisk oppmerksomhet på noen hold. Tidlig i januar 1410 holdt han en forsiktig tale til fordel for Wyclifs filosofiske synspunkter, og dette sklulle blianført mot ham ved Konsilet i Konstanz fire år senere. I mars 1410 ble det utstedt en pavelig bulle mot Wyclifs skrifter. Hieronymus ble deretter beskyldt for å støtte disse, ble fengslet i Wien, men klarte å flykte til Mähren. For dette ble han ekskommunisert av biskopen av Kraków.
Han vendte tilbake til Praha, og fremstod der offentlig som en støttespiller til Jan Hus.
Han dro til Konstanz for å assistere sin venn Jan Hus som der, under det pågående konsilet, var stilt for domstolen. Han ble selv arrestert ved ankomst, og ble som Hus brent som kjetter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01051509, besøkt 17. september 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 69955, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01051509, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jerome Of Prague, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jerome-of-Prague, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, oppført som Pražský Jeroným, abART person-ID 69955, besøkt 8. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Jerome of Prague». Encyclopædia Britannica Online Academic Edition. Encyclopædia Britannica. 2012.
- ^ Looser, Frieda (2008). «The Wanderer». Christian History. 68. Arkivert fra originalen 22. juli 2012. Besøkt 29. februar 2012.
- ^ Neu Watkins, Renee (1958). «The Death of Jerome of Prague: Divergent Views». Speculum. 42 (1): 108.
- ^ Housely, Norman (2000). Swanson, red. «Holy Land or Holy Lands? Palestine and the Catholic West in the Late Middle Ages and Renaissance». The Holy Land, Holy Lands, and Christian History. Woodbridge, Suffolk: Ecclesiastical History Society, Boydell Press,: 239..
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 1238.