Fokker G.I

Fokker G. I var en nederlandsk tungt tomotors jagerfly sammenlignbart i størrelse og rolle som den tyske Messerschmitt Bf 110. Men produksjonen før andre verdenskrig, kom på en tif da Nederland ble okkupert av Tyskland. De få G. I som var bygge og tatt i bruk var i stand til å skyte ned fler tyske fly. Noen ble tatt intakt etter at tyskerne hadde okkupert Nederland. Resten av produksjonserin ble overtatt av Luftwaffe for bruk som skolefly.

Konstuuksjon og utvikling

G. I fikk tilnavnet le Faucheur («høsteren» på fransk) ble kostruert i 1936 av Fokker's fabrikksjef Dr. Schatzki. Det var tiltenkt for rollen som «jachtkruiser» tungt jagerfly eller luft cruiser, i stand til å få overlegenhet i luften over slagmarken, samt å være en bombefly, G. I ville oppfylle en rolle sett på som viktig på den tiden, ifølge Giulio Douhets teorier. Fokker G. I brukt en tomotors, twin-boom layout som inneholdt en sentral cockpit for to eller tre besetningsmedlemmer (en pilot, radio operatør/navigatør/skytter eller en bombemann), samt en formidabel bevæpning av to 23 mm Madsen maskingevær og et par 7,9 maskingevær (senere åtte) i nesen og i et i bakre tårn.^[1]

I tillegg til sin viktigste oppgave, kunne G. 1 kan konfigureres bakkeangrep og lette bombingoppdrag (det kunne frake en bombe på 400 kg eller to 200 kg eller 10 20 kg bomber).

Konstruksjon og bygging av prototypen ble gjennomført på bare syv måneder. Ved åpningen av Flystevnet i Paris i november 1936 ble det vist, selv før sin første flyvning var G. I en sensasjon i sin i lilla og gule finish i Den spanske Republikkens farger, (antatt å bli Fokker's første eksportkunde).

Som alle Fokker-fly i perioden, var G. I av blandet konstruksjon. På forsiden, den sentrale cockpit som var bygget rundt en sveiset ramme, dekket med aluminium. Baksiden av cockpit var vingene, helt bygget i tre.

G. I prototypen hsde en 650 Hk Hispano-Suiza motorer. Den hadde sin første flyvning på Welschap Flyplassen i nærheten av Eindhoven den 16. mars 1937.^[2]Den første flyvningen gikk bra, men en senere flyvning i september 1937 ble avsluttet med en kompressoreksplosjon som nesten forårsaket at prototypen kunne bli tapt. Ulykken førte til utskifting av Hispano-Suiza motorer med en 750 Hk Pratt & Whitney Twin Wasp Junior motor.

Operativ historie

Kopi av G. jeg på den nederlandske Air Force Museum i Soesterberg, Nederland.

Mens testing pågikk fikk Fokker en kontrakt fra den spanske Republikanske regjeringen 26 G. 1 eksport" versjoner med Pratt & Whitney motorer. Til tross for betaling, ble ordren aldri godkjent av den nederlandske regjeringen som la embargo på salg av militært utstyr til Spania. Fokker fortsatte å bygge flyene og en historie ble publisert i avisene at de var beregnet for Finland, derav vedvarende snakk om en «finsk jager»^[3] for å gjøre saken mer komplisert, Finland viste stor interesse for G. I, men kjøpte til slutt kjøpt Bristol Blenheim lette bombefly.

I tillegg til den nederlandske Luchtvaartafdeeling visye flere utenlandske flyvåpen interesse i G. I. enten som jager eller Stupbomber. For å teste dens potensial som stupbomber bl G. I prototypen utstyrt med hydraulisk operert bremser under vingene. Fytester avslørte at G. i var i stand til å dykke i over 644 km/t og viste akrobatisk evner, teste kaptein Bjørn Bjuggren i det svenske flygvapen G. 1 i over 20 stup og rapportert positivt på dets effektivitet som en stupbomber.^[4] Ordrer for 26 G. 1b Wasp kom fra Spania og 18 fra Sverige , mens 12 av Mercury-varianten ble bestilt av Danmark sammen med en som aldri ble å bli brukt,^[5] og Sverige (72). Selv om Belgia, Finland, Tyrkia, Ungarn og Sveits air forces viste stor interesse, de har aldri satt fast ordre.

Den Luchtvaartafdeeling bestilt 36 G. jeg er med 541 kW (725 hp) Bristol Mercury VIII motorer, standard motor som brukes av den nederlandske luftforsvaret i Fokker D. XXI fighter, for å utstyre to skvadroner. Bare de fire første eksemplene var bygget som tre-setere beregnet for bakke-angrep, mens resten blir gjennomført som to-seters jagerfly. Under oppkjøringen til fiendtligheter, av en total av 26 G. jeg er var operative i 3. Jachtvliegtuigafdeling (JaVA) i Rotterdam (Waalhaven Flyplass), og 4. Fighter JaVA-Gruppen i Bergen nær Alkmaar. Flyet var aktivt involvert i grensepatruljer og for å sikre nøytralitet, 20. Mars 1940, G. 1 fra 4. JaVA tvunget ned en Armstrong Whitworth Whitley fra RAF ' s 77 sqn når det forvillet seg inn i nederlandsk luftrom.

Battle of the Netherlands

10. Mai 1940, da Nazi-Tyskland invaderte Nederland, 23 G. 1 flyet var fullt brukbare mens produksjonen av Spanias bestilling av G. 1 Veps variant fortsatte med et dusin fly fullført, venter bevæpning.

Den tyske invasjonen startet med en tidlig morgen (03:50 timer) Luftwaffe angrep på den nederlandske flyplasser. Mens den 4. JaVA fikk et hardt slag å miste alt, men en av sine fly, åtte 3. JaVA G. 1 jagerfly ble kodet i tid, og har engasjert flere tyske fly. De overlevende flyet fortsatte å fly, men med montering tap, bringe sine tall ned til tre luftdyktige fly ved slutten av den første dagen. Til tross for den store tap av 4. JaVA, noen av flyene kan bli holdt i luften, ved scavaging deler fra ulike fly. I "Fem-dagers-Krigen", tilgjengelig G. 1 jagerfly var hovedsakelig utplassert i bakken angrep oppdrag, strafing fremme tysk infanteri-enheter, men også brukt til å angripe Junkers Ju 52/3m transporter.^[6] Selv om rapportene er fragmentarisk og unøyaktig med hensyn til resultater, G. 1 jagerfly ble ansatt over Rotterdam og Haag, og bidrar til tap av 167 Ju 52s, og scoret opp til 14 bekreftet antenne drap.^[7]

Etterspill

Ved slutten av fiendtlighetene, flere G. Er ble tatt til fange av Tyskerne, med resten av den spanske ordre ferdigstilt ved Fokker-fabrikken i midten av 1941 i rekkefølge for G. 1s å bli tildelt som fighter trenere for Bf 110 mannskaper i Wiener Neustadt.^[8] For de neste to årene, Flugzeugführerschule (B) 8 fløy G. 1 Veps før avgang jordet flåten.

5. Mai 1941, en Fokker test pilot, Hidde Leegstra, ledsaget av ingeniør (og medlem av Fokker Styret) Ir. Piet Vos, klarte å fly en G. 1 til England. Besetningen er lurerier involvert anskaffe ekstra drivstoff for den antatte testtur, så vel som måtte dukke inn i skyene for å avskrekke den etterfølgende Luftwaffe fly fra følgende. Etter landing i England, G. 1 ble innkalt av Phillips og Powis Fly, senere Miles Fly. Selskapet hadde laget en all-parkett fighter-bomber, og var interessert i G. 1 vingen struktur og sin motstand mot påkjenningene av en Britisk klima. Til tross for at venstre ute for resten av krigen, G. 1 overlevde bare for å bli til slutt kasseres etter 1945.^[9]^[10]

Det er ingen overlevende G. Er i dag, selv om en kopi har blitt bygget. Dette kan bli funnet i den nederlandske Air Force Museum i Soesterberg til 2013. I dag er det på lager ved National Military Museum (NMM), som også ligger i Soesterberg.