Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Fokker G.I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fokker G.I
Informasjon
RolleJagerfly
ProdusentFokker
Første flyvning16. mars 1937
Introdusertmai 1938
StatusPensjonert
Brukt avKoninklijke Luchtmacht
Luftwaffe
Antall produsert63

Fokker G.I var et nederlandsk tungt tomotors jagerfly, sammenlignbart i størrelse og rolle som den tyske Messerschmitt Bf 110. Produksjonen startet før andre verdenskrig, men dens introduksjon i kamp kom under tyskernes inntog i Nederland. De få flyene som var bygget og tatt i bruk var i stand til å skyte ned flere tyske fly. Noen ble tatt intakt etter at tyskerne hadde okkupert Nederland. Resten av produksjonsserien ble overtatt av Luftwaffe for bruk som skolefly.

Konstuuksjon og utvikling

[rediger | rediger kilde]

G.I, som fikk kallenavnet le Faucheur («høsteren» på fransk), ble konstruert i 1936 av Fokkers fabrikksjef dr. Schatzki. Det var tiltenkt rollen som «jachtcruiser» tungt jagerfly eller luft-cruiser, i stand til å få luftherredømme over slagmarken, samt å være et bombefly, G.I ville oppfylle en rolle sett på som viktig på den tiden, ifølge Giulio Douhets teorier. Fokker G.I  brukt en tomotors, to-boom konstruksjon som inneholdt en sentral førerkabin for to eller tre besetningsmedlemmer (en pilot, radio operatør/navigatør/skytter eller en bombemann), samt en formidabel bevæpning, bestående av to 23 mm Madsen maskingevær og et par 7,9 mm maskingevær (senere åtte) i nesen og et i bakre tårn.[1]

I tillegg til sin viktigste oppgave kunne G.I. 1 konfigureres til bakkeangrep og lette bombeoppdrag (det kunne frakte en bombe på 400 kg eller to 200 kg, eller ti 20 kg. bomber).

Konstruksjon og bygging av prototypen ble gjennomført i løpet av bare syv måneder. Ved åpningen av Flystevnet i Paris i november 1936 ble det vist, selv før sin første flyvning. G.I var en sensasjon i sin i lilla og gule finish i Den spanske Republikkens farger, (antatt å bli Fokker's første eksportkunde).

Som alle Fokker-fly i perioden var G. I av blandet konstruksjon. På forsiden, av den sentrale cockpit som var bygget rundt en sveiset ramme, dekket med aluminium. På baksiden av cockpit var vingene, helt bygget i tre.

G. I prototypen hadde en 650 Hk Hispano-Suiza motor. Det hadde sin første flyvning på Welschap flyplass i nærheten av Eindhoven den 16. mars 1937.[2] Den første flyvningen gikk bra, men en senere flyvning i september 1937 ble avsluttet med en kompressorekspolosjon som nesten forårsaket at prototypen kunne bli tapt. Ulykken førte til utskifting av Hispano-Suiza motorer med en 750 Hk Pratt & Whitney Twin Wasp Junior motor.

Operativ historie

[rediger | rediger kilde]
Kopi av G. jeg på den nederlandske Air Force Museum i Soesterberg, Nederland.

Mens testing pågikk fikk Fokker en kontrakt fra den spanske Republikanske regjeringen 26 G. 1 eksport versjoner med Pratt & Whitney motorer. Til tross for betaling, ble ordren aldri godkjent av den nederlandske regjeringen som la embargo på salg av militært utstyr til Spania. Fokker fortsatte å bygge flyene og en historie ble publisert i avisene at om at de var beregnet for Finland, derav vedvarende snakk om en «finsk jager»[2] for å gjøre saken mer komplisert, Finland viste stor interesse for G. I, men kjøpte til slutt kjøpt Bristol Blenheim lette bombefly.

I tillegg til den nederlandske Luchtvaartafdeeling viste flere utenlandske flyvåpen interesse for G. I. enten som jager, eller Stupbomber. For å teste dens potensial som stupbomber ble G. I prototypen utstyrt med hydraulisk operert bremser under vingene. Flytester avslørte at G.I i var i stand til å syupe i over 644 km/t og for å vise dets akrobatiske evner, testet kaptein Bjørn Bjuggren i det svenske flygvapen G. 1 i over 20 stup og rapporterte positivt på dets effektivitet som stupbomber.[2] Ordrer for 26 G. 1b Wasp kom fra Spania og 18 fra Sverige, mens 12 av Mercury-varianten ble bestilt av [[ Danmark]] sammen med en lisens som aldri ble brukt,[3] og Sverige 72 lisenser. Selv om flyvåpnene i Belgia, Finland, Tyrkia, Ungarn og Sveits alle viste stor interesse, plasserte de aldri noen fast ordre.

Luchtvaartafdeeling bestilte 36 G. I med 725 Hk Bristol Mercury VIII motorer, en standard motor som ble brukt av det nederlandske luftforsvaret i Fokker D. XXI jager, for å utstyre to skvadroner. Bare de fire første eksemplene ble bygget som tre-setere beregnet for bakke-angrep, mens resten ble bygget som to-seters jagerfly. Under forberedelsen til fiendtlighetene. Av en total på 26 G. I var operative i 3. Jachtvliegtuigafdeling (JaVA) i Rotterdam (Waalhaven flyplass), og 4. Fighter JaVA-Gruppen i Bergen nær Alkmaar. Flyet var aktivt involvert i grensepatruljer og for å sikre nøytraliteten. Den 20. mars 1940 ble G. 1 fra 4. JaVA tvunget ned en Armstrong Whitworth Whitley fra RAF da den forvillet seg inn i nederlandsk luftrom.

Krigen i Nederlandene

[rediger | rediger kilde]

Den 10. mai 1940, da Nazi-Tyskland invaderte Nederland var 23 G.I fullt brukbare mens produksjonen av den spanske orden på G. I Wasp varianten fortsatte med et dusin fly fullført, som bare ventet på bevæpning.

Den tyske invasjonen startet en tidlig morgen (kl.03:50) Luftwaffe angrep nederlandske flyplasser. Mens den 4. JaVA fikk et hardt slag, mistet alt, klarte åtte jagerfly å komme i luften i tide, og skjøt ned flere tyske fly. De overlevende fly fortsatte å fly, men med store tap, til slutt var det bare tre luftdyktige fly ved slutten av den første dagen. Til tross for de store tap, noen av flyene ble holdt i luften ved kannibaliserte deler fra ulike fly. I «Fem-dagers krigen» ble de tilgjengelig G. 1 jagerfly hovedsakelig benyttet til bakkeangrep mot tyske infanteri-enheter, men også brukt til å angripe Junkers Ju 52 transportfly.[2] Selv om rapportene er fragmentariske og unøyaktig med hensyn til resultater, ble G. 1 jagerfly brukt over Rotterdam og Haag, og bidro til tap av 167 Ju 52 og skjøt ned i opp til 14 i luftkamper.[2]

Operatører

[rediger | rediger kilde]
Nederlands flaggNederland
Nazi-Tysklands flaggTyskland

Spesifikasjoner (G.Ia)

[rediger | rediger kilde]
Tekniske data
Mannskap 3
Lengde 11,5 m
Vingespenn 17,2 m
Høyde 3,4 m
Vingeareal 38,30 m²
Vekt (uten last) 3 323 kg
Vekt (maksimalt) 4 790 kg
Motor 2 × Bristol Mercury VIII
(2 × 830 hk )
Ytelser
Maksimal hastighet 475 km/t
Rekkevidde 1 520 km
Marsjhøyde 9 300 m
Klatrefart 8,9 min/6 000 m
Bevæpning
Maskingeværer 9 × FN-Browning 7,9 mm


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Green 1967, s. 507.
  2. ^ a b c d e [[#CITEREF|]]
  3. ^ Morten Hein, "Danish military iation in relation to the Second World War", website of the Rathbone Museum, rathbonemuseum.com, retrieved 2 August 2014

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Green, William. Warplanes of the Second World War, Volume Three: Fighters. London: Macdonald & Co.(Publishers) Ltd., 1961. ISBN 0-356-01447-9.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]