Alkmene

Alkmene
Ektefelle		Amfitryon[1][2][3] Rhadamantys[2][4][3]
Partner(e)		Zevs
Far		Elektryon[3]
Barn		6 oppføringer Herakles (far: Zevs, kriterium: gresk mytologi)[1][3] Herkules (kriterium: romersk mytologi) Iphicles (far: Amfitryon)[5][1][2] Laonome Erythrus Gortys
Gravlagt		Tomb of Alkmene at Megara[6]
Alkmene på Commons

Alkmene (gresk: Ἀλκμήνη) var i henhold til gresk mytologi mor til Herakles med Zevs som far. Hun var datter av Elektryon og gift med Amfitryon, konge av Theben.

Alkmene var datter av Elektryon, sønn av helten Persevs og Andromeda, og konge av Tiryns og Mykene (eller Medea) i Argolida.^[7] Hennes mor var Anaxo, datter av Alkaios og Astydameia,^[8] datter av Pelops og Hippodameia.^[9] Hesiod har beskrevet Alkmene som den høyeste, vakreste kvinne med en klokskap som ikke ble overgått av noen født av dødelige foreldre. Det er sagt at hennes ansikt og mørke øyne var like sjarmerende som Afrodites, og at hun æret sin ektemann som ingen kvinne før henne.^[10]

I henhold til Bibliotheca dro Alkmene med Amfitryon til Theben hvor han ble renset av Kreon etter å ha drept Elektryon ved et ulykkestilfelle. Alkmene nektet å gifte seg med Amfitryon før han hadde hevnet drapet på hennes brødre.^[11] Imidlertid fikk Alkmene besøk av Zevs, forkledd som Amfitryon, under Amfitryons felttog mot Tafos og teleboerne^[12], og i løpet av en natt som strakte seg til tre, sov han med henne (teknisk sett hans oldebarn), og gjorde henne gravid med Herakles. Zevs sørget også for at Amfitryon seiret i kampen mot teleboerne, og da Amfitryon kom tilbake til Theben kunne Alkmene fortelle ham at han hadde vært der allerede og tatt henne til sengs. Fra seeren Teiresias fikk Amfitryon vite hva Zevs faktisk hadde gjort.^[13]

I Homers Iliaden annonserte Zevs, da Alkmene var i ferd med å føde Herakles, til alle gudene at på den dagen ville det bli født et barn som nedstammet fra Zevs selv, og som skulle herske over alle rundt ham. Hera dro, etter å ha krevd en ed om dette fra Zevs, ned fra Olympos til Argos og sørget for at hustruen til Sthenelos, en sønn av Persevs, skulle føde Eurysthevs etter kun syv måneder. På samme tid sørget Hera for å forhindre at Alkmene skulle føde Herakles. Det førte til at Zevs ed ble oppfylt, men ved Eurysthevs og ikke Herakles.^[14]

I henhold til Ovids Metamorfoser fikk Alkmene i fødselen problemer med å føde et så stort barn som Herakles. Etter syv dager og netter i smerte strakte til sist Alkmene ut armene og ba til Lucina, den romersk gudinne for barnefødsler (den romerske motsvarighet til greske Eileithyia). Mens Lucina faktisk dro til Alkmene var hun blitt beordret av Juno (Hera) om å hindre nedkomsten. Med sine hender fastspent og beina krysset, mumlet Lucina trolldom som forhindret forløsningen. Alkmene kjempet i smerte, forbannet himmelen og kom nær døden. Galinthias, en av Alkmenes tjenestepiker, observerte Lucinas handlinger og raskt forsto hva som var Junos planer. Hun lot annonsere at Alkmene hadde trygt født sitt barn, og dette overrasket Lucina så mye at hun øyeblikket hoppet opp og løsnet hendene sine, og på samme tid ble forbannelsen opphevet og Alkmene kunne føde sin sønn Herakles. Som straff for å ha lurt Lucina ble Galinthias forvandlet til en røyskatt, men hun fortsatte å leve sammen med Alkmene.^[15]

I Pausanias' gjenfortelling sendte Hera hekser (som de ble kalt av folket i Theben) for å forhindre Alkmenes forløsning av Herakles. Heksene greide ved sin trolldom å forhindre fødselen inntil Historis, en datter av Teiresias, tenkte ut et triks for å lure heksene. Som Galinthias annonserte Historis at Alkmene hadde født barnet, og da dro heksene av sted og Alkmene kunne føde Herakles uten ytterligere forhindringer.^[16]

Den romerske komedieforfatteren Plautus har i kontrast til beskrivelsene av fødselproblemene nevnt over, kommet med en alternativ versjon i sin komedie Amphitryon (tittelen henspiller på Amfitryon). Her påkaller Alkmene ingen annen enn Jupiter (Zevs) som utfører et mirakel som gjør at hun kan føde raskt og uten smerte. Etter et voldsomt brak av torden og lyn ble barnet født uten noens assistanse.^[17]

Etter at Amfitryon var død giftet Alkmene seg med Rhadamantys, en av Zevs' sønner, og levde i landflyktighet med ham i Okalea i Boiotia.^[18] Det er sagt at etter at Herakles var blitt guddommeliggjort, dro Hyllos (en sønn av Herakles) ut og drepte Eurysthevs. Han skar av ham hodet og avleverte det til Alkmene som stakk ut øynene på det med vevnåler.^[19] I Ovids Metamorfoser gjenfortalte den aldrende Alkmene historien om Herakles' fødsel til Iole.^[15]

Det er to fortellinger om Alkmenes død. I den første, i henhold til megaraerne gikk Alkmene til fots fra Argos til Theben hvor hun døde ved byen Megara. Herakleidene ble uenige om hvor Alkmenes legeme skulle fraktes, noe ville ta henne tilbake til Argos mens andre mente Theben var stedet for å gravlegge henne sammen med Amfitryon og Herakles' barn med Megara, en datter av Kreon. Imidlertid ga orakelet i Delfi det råd at det var bedre å gravlegge henne i Megara.^[20] I den andre fortellingen, gitt av tradisjonen i Theben, da Alkmene døde ble hennes legeme forvandlet til en stein (eller forsteinet).^[21]

Pausanias har indikert at et alter for Alkmene har blitt bygget i Kynosarges i Athen, rett ved siden av altrene til Herakles, Hebe og Iolaos.^[22] Pausanias har også sagt at Alkmenes grav er lokalisert i nærheten Megara.^[20]