Niels Hemmingsen

Niels Hemmingsen var en dansk teolog (født i Errindlev i Danmark 1513, død 1600).

Han var født i Errindlev på Lolland i en bondefamilie, gikk på latinskole i Nysted og studerte fra 1537 til 1542 ved universitetet i Wittenberg, hvor særlig Philipp Melanchthons humanistisk betonte teologi gjorde et sterkt inntrykk på ham. I 1543 ble han professor i gresk ved Københavns Universitet og i 1553 professor i teologi. Han fikk stor innflytelse som underviser og var samtidig rådgiver for kongen og riksrådet.

Også internationalt gjorde Hemmingsen seg gjeldende i den protestantiske delen av Europa, og hans teologiske skrifter fikk stor utbredelse. Niels Hemmingsen må anses for å være den danske teologen som har oppnådd den største berømmelsen utenfor landets grænser. Han var også flere gange rektor for universitetet og var venn med mange av tidens betydningsfulle personer, både mektige og lærde.

Men i 1572 kom han i vanskeligheter når han sluttet seg til reformatoren Calvins nattverdslære, og han kom dermed i strid med den lutherske oppfatning. I 1576 følte han seg tvunget til at tilbakekalle sine synspunkter, og det skal også sies at han hele tiden hadde kjempet mot den kalvinistiske predestinationslæren. Mistenkeliggøringen opphørte likevel ikke, og i 1579 ble han av Frederik 2. avsatt fra universitetsembedet. Han bosatte seg i Roskilde, hvor han levde som en høyt ansett person til sin død.