Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Nederland i Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nederland
i Eurovision Song Contest
KringkasterAVROTROS (2014–)
TROS (2010–14)
Nederlandse Omroep Stichting (NOS) (1970–2009)
Nederlandse Televisie Stichting (NTS) (1956–69)
Nasjonal finaleIntern utvelgelse (2013–)
Nationaal Songfestival (1956–2006, 2009–12)
Deltakelse
Deltatt64 ganger (53 finaler) per 2024
Første år1956
Beste resultatFørsteplass (1957, 1959, 1969, 1975, 2019)
Dårligste resultatSisteplass (1958, 1962, 1963, 1968, semifinale 2011)

Nederland debuterte i Eurovision Song Contest i 1956 og har deltatt 64 ganger. Nederland er et av landene med flest deltakelser i Eurovision Song Contest og har vunnet fem ganger: 1957, 1959, 1969, 1975 og 2019. Nederland var det første landet til å opptre i konkurransen, da Jetty Paerl var første artist ut i den aller første utgaven av konkurransen i 1956. Landet fikk en god start og vant konkurransen både i 1957 og 1959, men gjorde det svært svakt i 1960-årene. På ti år nådde ikke Nederland øvre halvdel av poengtavlen en eneste gang, og landet endte sist tre ganger. Det var også det første landet i konkurransen til å få null poeng, i 1962, sammen med Spania, Østerrike og Belgia.

I 1969 tok de dårlige resultatene slutt, da Lenny Kuhr gikk til topps i Madrid med «De troubadour». Seieren måtte hun imidlertid dele med tre andre land, siden det ikke fantes regler for å kåre kun én vinner. Utover i 1970-årene fulgte flere gode plasseringer, og i 1975 vant Nederland sin fjerde seier med gruppen Teach-In og «Ding-a-dong». Etter dette fulgte en serie med middels og gode resultater, blant annet med femteplass i 1980 og 1987, og en fjerdeplass i 1998. Samtidig klarte ikke landet å kvalifisere seg til finalene i 1995 og 2002 på grunn av dårlige plasseringer året før. Den svakeste perioden kom derimot i 2005, etter innføringen av semifinaler. Hele åtte år på rad ble Nederland slått ut i semifinalen, og først i 2013, da landet gikk over til intern utvelgelse, klarte Nederland å ta seg til finalen. Siden da har landet gjort det langt bedre, og har kvalifisert seg til finalen ved åtte av ti anledninger.[1] En sterk andreplass kom i 2014 med duoen The Common Linnets, og i 2019 lyktes landet med å vinne sin femte seier da Duncan Laurence deltok med «Arcade». Seieren kom hele 44 år etter Teach-Ins seier i 1975. Av alle nåværende deltakerland som har vunnet, er det bare Spania (55 år), Østerrike (48 år) og Frankrike (47 år) som har opplevd en lengre seierstørke enn Nederland.

Siden debuten i 1956, har landet har stått over konkurransen ved fire anledninger: i 1985 og 1991, da konkurransen falt på Nederlands minnedag for ofrene i andre verdenskrig; og i 1995 og 2002, da landet ikke var kvalifisert til finalen. Nederland har arrangert konkurransen fire ganger: i 1958, 1970 og 1976 – og i 1980, da Nederland steppet inn som reservevert, da Israel sa fra seg arrangementet. I 2020 skulle Nederland ha stått vertskap for femte gang, men konkurransen ble avlyst på grunn av koronaviruspandemien. I stedet arrangerte Nederland konkurransen i 2021.

Nederland valgte i mange år sitt bidrag gjennom konkurransen Nationaal Songfestival, landets svar på norske Melodi Grand Prix. Siden 2013 har imidlertid landets deltaker og sang blitt valgt internt av kringkasteren. Det er kringkastingsselskapet AVROTROS som har ansvar for landets utvelgelse og deltakelse, mens Eurovision Song Contest sendes på den nasjonale allmennkringkasteren NPO.

Konkurransen står sterkt i Nederland, og flere av vinnerlåtene har blitt store hiter og slagere i hjemlandet. Seertallene har vært kraftig stigende fra 2013 – i takt med stadig bedre resultater. Seertallene har nådd over 5 millioner nederlandske seere og har flere ganger vært årets mest sette program på nederlandsk fjernsyn.

Historikk

[rediger | rediger kilde]
The Hearts of Soul representerte Nederland på hjemmebane i 1970.

Nederland var ett av syv land som deltok i den første utgaven av Eurovision Song Contest i sveitsiske Lugano i 1956. Opprinnelig var det allmennkringkasteren NTS og siden NOS som sendte konkurransen i Nederland, men i takt med flere mediereformer har ulike nederlandske kringkastingsselskaper hatt ansvaret for å velge ut landets bidrag. Siden 2014 har kringkasteren AVROTROS håndtert Nederlands deltakelse i Eurovision Song Contest.[2] Finalesendingene overføres på den riksdekkende tv-kanalen NPO 1 via kringkastingsorganisasjonen NPO, som AVROTROS er en del av.

Landets bidrag og artist ble siden starten valgt ut gjennom den nasjonale sangkonkurransen Nationaal Songfestival. Etter en serie svake resultater i perioden 2005–2012, la imidlertid AVROTROS ned konkurransen og erstattet den med internt utvalgte låter og artister.

Utdypende artikkel: Nationaal Songfestival

Opp- og nedturer

[rediger | rediger kilde]

Nederland hadde en svært god start i Eurovision Song Contest og vant konkurransen både i 1957 og 1959. 1960-årene ble derimot en svak periode resultatmessig, blant annet med tre sisteplasser. I 1969 vant imidlertid Nederland sin tredje seier i konkurransen, delt med Spania, Storbritannia og Frankrike. 1970-årene ble også gode for Nederland, med en fjerdeplass i 1972, tredjeplass i 1974 og sin fjerde seier i 1975.

Frem mot årtusenskiftet hadde Nederland svingende resultater i Eurovision Song Contest, og landet måtte stå over konkurransen i 1995 og 2002 på grunn av dårlige plasseringer årene før. I åtteårsperioden 2005–2012 kvalifiserte ikke Nederland seg til én eneste finale, og ingen andre land har så mange semifinale-deltakelser på rad uten å nå en finale. Først i 2013 snudde rekken med dårlige plasseringer, da Anouk tok Nederland til finalen.[3] Hun kom på niendeplass, noe som var landets beste plassering siden 1999. Finalen ble også årets mest sette program i Nederland i 2013 med nesten 5 millioner seere.[4]

I 2014 sørget The Common Linnets (Ilse DeLange og Waylon) for Nederlands beste plassering siden 1975.

I 2014 var Nederland nær ved å vinne sin første seier på nesten 40 år, da duoen The Common Linnets ble nummer to med «Calm After the Storm» – bare slått av Østerrikes Conchita Wurst. Nederlands bidrag fikk 12 poeng fra åtte land – blant andre Norge.[5] Også i 2016–2019 kvalifiserte landets seg til finalen, og i 2019 lyktes landet omsider å få en ny seier, da Duncan Laurence gikk til topps med «Arcade». Dette var landets femte seier, og den første på 44 år. På grunn seieren skulle Nederland arrangere konkurransen i 2020, men konkurransen ble avlyst i mars 2020 på grunn av koronapandemien. I stedet besluttet EBU at Nederland skulle arrangere i 2021.[6][7]

I 2023 ble Nederland slått ut i semifinalen. Dette var første gang på åtte år at landet ikke nådde en finale.[8]

Seertall

[rediger | rediger kilde]

På grunn av de gode resultatene etter 2013 har konkurransen oppnådd høy popularitet i Nederland. I 2016 var finalen i Eurovision Song Contest det mest sette programmet på nederlandsk fjernsyn gjennom hele året. 4,3 millioner seere fikk med seg finalen på tv-kanalen NPO 1.[9] I 2017 var det tilsvarende tallet nærmere 4,1 millioner seere, og da landet vant i 2019, ble finalen sett av 4,4 millioner – en markedsandel på 75 prosent.[10][11] Dette tallet ble toppet i 2021, da landet arrangerte konkurransen. Finalen ble sett av 5,4 millioner seere og en markedsandel på 78,5 prosent.[12] I 2023, da Nederland ikke var i finalen, ble finalen sett av nærmere 1,9 millioner nederlendere, med en markedsandel på nærmere 50 prosent.[13]

Fravær

[rediger | rediger kilde]

Nederland er et av landene med flest deltakelser i Eurovision Song Contest og har bare stått over fire konkurranser. Både i 1985 og 1991 trakk Nederland seg fra konkurransen, ettersom finalene falt på 4. mai – Nederlands minnedag for døde i kriger og konflikter etter andre verdenskrig.[14] I 1995 og 2002 var Nederland tvunget til å stå over konkurransen på grunn av dårlige resultater årene i forveien.

I 2000 deltok Nederland, men kringkasteren NOS avbrøt sendingen etter én time på grunn av fyrverkeriulykken i Enschede tidligere samme dag. Også telefonavstemningen ble avlyst, og derfor kom de nederlandske poengene fra landets reservejury.[15]

Vertskap

[rediger | rediger kilde]
Duncan Laurence vant konkurransen i 2019, landet første seier på 44 år.

Nederland har arrangert Eurovision Song Contest fem ganger. Første gang var i 1958, etter at Nederland vant konkurransen året før. Landet vant på nytt i 1959, men avsto fra å arrangere finalen i 1960 av økonomiske årsaker. I stedet stilte sølvvinneren Storbritannia opp som arrangør av Eurovision Song Contest 1960 – Norges debutår i konkurransen.[16]

Nederland arrangerte konkurransen for andre gang i 1970, etter å ha vunnet i 1969. Seieren delte de imidlertid med Spania, Storbritannia og Frankrike, og Nederland fikk arrangøroppgaven etter loddtrekning mellom dem og Frankrike, mens Spania og Storbritannia var uaktuelle, som arrangører av de to siste finalene.[17]

I 1976 arrangerte Nederland sin tredje finale, etter at Teach-In vant året før. Fjerde gang Nederland arrangerte en finale var i 1980. Egentlig var det Israel som skulle arrangere finalen, etter å ha vunnet på hjemmebane i 1979. Israelsk fjernsyn ba derfor om å få slippe arrangørjobben, og etter mye om og men tok til slutt Nederland på seg oppgaven med å arrangere Eurovision Song Contest i 1980.[18]

Nederland skulle også arrangere i 2020, men konkurransen ble avlyst i mars 2020 på grunn av koronaviruspandemien. I stedet arrangerte Nederland konkurransen i 2021.[6][19]

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

Under er en liste over Nederlands deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[1] I 1956 stilte de syv deltakerlandene med to bidrag hver. Bare vinneren ble offentliggjort, de andre plasseringene er ikke kjent.[20]

  Vinner
  Andreplass
  Tredjeplass
  Sisteplass
År Artist Tittel Norsk oversettelse Finale Poeng Semi Poeng
1956 Jetty Paerl «De vogels van Holland» Hollands fugler Ukjent Ingen semifinaler
Corry Brokken «Voorgoed voorbij» Forbi for godt Ukjent
1957 Corry Brokken «Net als toen» Akkurat som da 1 31
1958 Corry Brokken «Heel de Wereld» Hele verden 9 1
1959 Teddy Scholten «'n beetje» Litt 1 21
1960 Rudi Carrell «Wat een geluk» For en lykke 12 2
1961 Greetje Kauffeld «Wat een dag» For en dag 10 6
1962 De Spelbrekers «Katinka» – 13 0
1963 Annie Palmen «Een speeldoos» En spilledåse 13 0
1964 Anneke Grönloh «Jij bent mijn leven» Du er mitt liv 10 2
1965 Conny Vandenbos «Het is genoeg» Det er nok 11 5
1966 Milly Scott «Fernando en Philippo» Fernando og Philippo 15 2
1967 Thérèse Steinmetz «Ring-dinge-ding» – 14 2
1968 Ronnie Tober «Morgen» I morgen 16 1
1969 Lenny Kuhr «De troubadour» Trubaduren 1 18
1970 Hearts of Soul «Waterman» Vannmann 7 7
1971 Saskia og Serge «Tijd» Tid 6 85
1972 Sandra og Andres «Als het om de liefde gaat» Alt som dreier seg om kjærlighet 4 106
1973 Ben Cramer «De oude muzikant» Den gamle musikanten 14 69
1974 Mouth & MacNeal «I See a Star» Jeg ser en stjerne 3 15
1975 Teach-In «Ding-a-dong» – 1 152
1976 Sandra Reemer «The Party's Over» Festen er over 9 56
1977 Heddy Lester «De mallemolen» Karusellen 12 35
1978 Harmony «'t Is OK» Det er greit 13 37
1979 Xandra «Colorado» Colorado 12 51
1980 Maggie MacNeal «Amsterdam» Amsterdam 5 93
1981 Linda Williams «Het is een wonder» Det er et under 9 51
1982 Bill van Dijk «Jij en ik» Du og jeg 16 8
1983 Bernadette «Sing Me a Song» Syng en sang for meg 7 66
1984 Maribelle «Ik hou van jou» Jeg elsker deg 13 34
1985 Deltok ikke
1986 Frizzle Sizzle «Alles heeft ritme» Alt har rytme 13 40
1987 Marcha «Rechtop in de wind» Rak i vinden 5 83
1988 Gerard Joling «Shangri-La» – 9 70
1989 Justine Pelmelay «Blijf zoals je bent» Forbli som du er 15 45
1990 Maywood «Ik wil alles met je delen» Jeg vil dele alt med deg 15 25
1991 Deltok ikke
1992 Humphrey Campbell «Wijs me de weg» Vis meg veien 9 67
1993 Ruth Jacott «Vrede» Fred 6 92 Direktekvalifisert
1994 Willeke Alberti «Waar is de zon?» Hvor er solen? 23 4 Ingen semifinaler
1995 Deltok ikke
1996 Maxine og Franklin Brown «De eerste keer» Den første gangen 7 78 9 63
1997 Mrs. Einstein «Niemand heeft nog tijd» Ingen har nok tid 22 5 Ingen semifinaler
1998 Edsilia Rombley «Hemel en aarde» Himmel og jord 4 150
1999 Marlayne «One Good Reason» Én god grunn 8 71
2000 Linda Wagenmakers «No Goodbyes» Ingen farvel 13 40
2001 Michelle «Out On My Own» Ute på egen hånd 19 16
2002 Deltok ikke
2003 Esther Hart «One More Night» Én natt til 13 45
2004 Re-Union «Without You» Uten deg 20 11 6 146
2005 Glennis Grace «My Impossible Dream» Min umulige drøm Ikke kvalifisert 14 53
2006 Treble «Amambanda» – 20 22
2007 Edsilia Rombley «On Top of the World» På toppen av verden 21 38
2008 Hind «Your Heart Belongs to Me» Hjertet ditt tilhører meg 13 27
2009 De Toppers «Shine» Skinn 17 11
2010 Sieneke «Ik ben verliefd (Sha-la-lie)» Jeg er forelsket (Sha-la-lie) 14 29
2011 3JS «Never Alone» Aldri alene 19 13
2012 Joan Franka «You and Me» Deg og meg 15 35
2013 Anouk «Birds» Fugler 9 114 6 75
2014 The Common Linnets «Calm After the Storm» Stille etter stormen 2 238 1 150
2015 Trijntje Oosterhuis «Walk Along» Gå med Ikke kvalifisert 14 33
2016 Douwe Bob «Slow Down» Ro ned 11 153 5 197
2017 O'G3NE «Lights and Shadows» Lys og skygger 11 150 4 200
2018 Waylon «Outlaw in 'Em» Lovløst i seg 18 121 7 174
2019 Duncan Laurence «Arcade» Arkade 1 498 1 280
2020 Jeangu Macrooy «Grow» Vokser Konkurransen avlyst
2021 «Birth of a New Age» En ny æras fødsel 23 11 Vertsland
2022 S10 «De diepte» Dypet 11 171 2 221
2023 Mia Nicolai og Dion Cooper «Burning Daylight» Brennende dagslys Ikke kvalifisert 13 7
2024 Joost Klein «Europapa» Diskvalifisert fra finalen 2 182

Stemmehistorikk

[rediger | rediger kilde]

Oversikt over poeng til og fra Nederland i finaler siden debuten. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[21]

Poeng fra Nederland i finaler 1957–2023
Rang Land Poeng
1 Sveriges flagg Sverige 213
2 Belgias flagg Belgia 203
3 Frankrikes flagg Frankrike 189
4 Sveits’ flagg Sveits 174
5 Tysklands flagg Tyskland 167
Poeng til Nederland i finaler 1957–2023
Rang Land Poeng
1 Belgias flagg Belgia 196
2 Frankrikes flagg Frankrike 162
3 Tysklands flagg Tyskland 155
4 Irlands flagg Irland 151
5 Sveits’ flagg Sveits 148

Tabellene omfatter bare finaler. Poeng som Nederland har gitt og fått i semifinaler, er ikke tatt med.

Eurovision Song Contest i Nederland

[rediger | rediger kilde]
Corry Brokken vant konkurransen i 1957 og var programleder for Eurovision Song Contest 1976 (bildet).
År Sted Arena Programleder
1958 Hilversum AVROs studioer Hannie Lips
1970 Amsterdam RAI Congrescentrum Willy Dobbe
1976 Haag Nederlands Congresgebouw Corry Brokken
1980 Marlous Fluitsma
2020 Rotterdam (avlyst) Rotterdam Ahoy (avlyst) Chantal Janzen, Edsilia Rombley og Jan Smit (avlyst)
2021 Rotterdam Rotterdam Ahoy Chantal Janzen, Edsilia Rombley, Jan Smit og Nikkie de Jager

Eurovision: Europe Shine a Light

[rediger | rediger kilde]

16. mai 2020 arrangerte Nederland Eurovision: Europe Shine a Light. Dette var et direktesendt underholdningsshow som erstatning for Eurovision Song Contest 2020.[22] Chantal Janzen, Edsilia Rombley og Jan Smit ledet sendingen.[23]

År Sted Arena Programledere
2020 Hilversum Media Park Studio 21 Chantal Janzen, Edsilia Rombley og Jan Smit

Kommentatorer og poengopplesere

[rediger | rediger kilde]

Flere kjente nederlandske tv-personligheter har kommentert Eurovision Song Contest opp gjennom årene – blant annet Willem Duys og komikeren Paul de Leeuw. Willem van Beusekom kommenterte hver eneste finale fra 1985 til 2005.[24] I 2006 tok Cornald Maas over, men i 2010 måtte Maas trekke seg fra kommentatorjobben etter å ha kritisert deltakeren Sieneke og det politiske partiet PVV. Maas kom imidlertid tilbake i kommentatorstolen i 2014 sammen med sangeren Jan Smit.[25][26]

År Kommentatorer Sidekommentatorer Poengoppleser
1956 Piet te Nuyl Ingen sidekommentator Ingen poengoppleser
1957 Willem Duys
1958 Siebe van der Zee Piet te Nuyl
1959 Piet te Nuyl Siebe van der Zee
1960
1961
1962 Willem Duys Ger Lugtenburg
1963 Pim Jacobs
1964 Ageeth Scherphuis
1965 Teddy Scholten
1966
1967 Leo Nelissen Ellen Blazer
1968 Elles Berger Willem Duys
1969 Pim Jacobs Leo Nelissen
1970 Flip van der Schalie
1971 Ingen poengoppleser
1972
1973
1974 Willem Duys Dick van Bommel
1975
1976
1977 Ati Dijckmeester Ralph Inbar
1978 Willem Duys Dick van Bommel
1979 Ivo Niehe
1980 Pim Jacobs Flip van der Schalie
1981
1982
1983 Willem Duys
1984 Ivo Niehe
1985 Gerrit den Braber Nederland deltok ikke
1986 Leo van der Goot Joop van Zijl
1987 Willem van Beusekom Ralph Inbar
1988 Joop van Os
1989
1990
1991 Ikke sendt Nederland deltok ikke
1992 Willem van Beusekom Herman Slager
1993 Joop van Os
1994
1995 Paul de Leeuw Nederland deltok ikke
1996 Willem van Beusekom Marga Bult
1997 Corry Brokken
1998 Conny Vandenbos
1999 Edsilia Rombley
2000 Marlayne
2001
2002 Nederland deltok ikke
2003 Marlayne
2004 Cornald Maas Esther Hart
2005 Nancy Coolen
2006 Cornald Maas Paul de Leeuw Paul de Leeuw
2007 Paul de Leeuw og Edsilia Rombley
2008 Ingen sidekommentator Esther Hart
2009 Yolanthe Sneijder-Cabau
2010 Daniël Dekker
2011 Jan Smit Mandy Huydts
2012 Viviënne van den Assem
2013 Cornald Maas
2014 Cornald Maas Tim Douwsma
2015 Edsilia Rombley
2016 Trijntje Oosterhuis
2017 Douwe Bob
2018 O'G3NE
2019 Emma Wortelboer
2021 Cornald Maas og Sander Lantinga Romy Monteiro
2022 Cornald Maas og Jan Smit Jeangu Macrooy
2023 S10[27]

Galleri

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Netherlands – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  2. ^ Sanjay (Sergio) Jiandani (15. juli 2013). «The Netherlands: AvroTros confirm participation in Eurovision 2014». esctoday.com. Besøkt 23. desember 2016. 
  3. ^ «Netherlands qualifies for Eurovision final with Anouk». Dutch Daily News. 14. mai 2013. 
  4. ^ Roy Knoops (3. januar 2014). «The Netherlands: Eurovision 2013 ratings hit thanks to Anouk». esctoday.com. Besøkt 23. desember 2016. 
  5. ^ «Eurovision Song Contest 2014 Grand Final – poeng til og fra Nederland». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  6. ^ a b Svendsen, Maiken (18. mars 2020). «Eurovision Song Contest avlyst». NRK. Besøkt 18. mars 2020. 
  7. ^ «Rotterdam returns as Eurovision Song Contest Host City in 2021». eurovision.tv (på engelsk). Den europeiske kringkastingsunion. 16. mai 2020. Besøkt 1. juni 2023. 
  8. ^ «The Netherlands – Eurovision Song Contest». EBU. 22. mai 2019. Besøkt 1. juli 2019. 
  9. ^ «Jaarrapport tv 2016 – årsrapport for nederlandsk fjernsyn» (PDF). Stichting Kijkonderzoek. 18. januar 2017. Besøkt 10. desember 2017. 
  10. ^ «De TV van gisteren: Eurovisie Songfestival trekt ruim 4 miljoen kijkers - Televizier.nl». Televizier.nl (på nederlandsk). Besøkt 10. desember 2017. 
  11. ^ Granger, Anthony (19. mai 2019). «The Netherlands: 74.5% Of The Viewing Audience Watched The Eurovision 2019 Grand Final». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 19. mai 2019. 
  12. ^ Strachan, Chloe (23. mai 2021). «🇳🇱 Netherlands: 5.4 Million Viewers Watched The Grand Final of Eurovision 2021». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 24. mai 2021. 
  13. ^ Hugo Carabaña Menéndez (14. mai 2023). «Eurovisión 2023 tuvo un alcance de 162 millones de espectadores: Repasa los datos de audiencia completos». ESCplus España (på spansk). Besøkt 1. juni 2023. 
  14. ^ «Eurovision Song Contest 1991». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  15. ^ Theofilos Toronidis (13. juni 2012). «Editorial: Looking back at Eurovision 2000». ESCDaily.com. Arkivert fra originalen 22. april 2016. Besøkt 23. desember 2016. 
  16. ^ «Eurovision Song Contest 1960». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  17. ^ «Eurovision Song Contest 1970». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  18. ^ «Eurovision Song Contest 1980». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  19. ^ «Rotterdam returns as Eurovision Song Contest Host City in 2021». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. 16. mai 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  20. ^ «Eurovision Song Contest 1956». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023. 
  21. ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 1. juni 2023.  Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Netherlands» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
  22. ^ Granger, Anthony (1. april 2020). «Eurovision: Europe Shine a Light To Be Broadcast Live From Hilversum». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 6. juni 2020. 
  23. ^ «Eurovision: Europe Shine A Light». eurovision.tv. 9. april 2020. Besøkt 6. juni 2020. 
  24. ^ www.eurovisionartists.nl. «Welkom op de website van Eurovision Artists». www.eurovisionartists.nl. Besøkt 23. desember 2016. 
  25. ^ Sietse Bakker (7. november 2005). «Van Beusekom quits as Dutch commentator». esctoday.com. Besøkt 1. juni 2023. 
  26. ^ Romkes, René (30. juni 2010). «Eurovision Cornald Maas fired by TROS». Esctoday.com (på engelsk). Besøkt 1. juni 2023. 
  27. ^ Washak, James (2. mai 2023). «🇳🇱 Netherlands: S10 Revealed As Eurovision 2023 Spokesperson». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 2. mai 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nederland_i_Eurovision_Song_Contest&oldid=24580860»