maia bliaZe

gia Wanturia
daviT kereseliZe

globaluri
geografia XI
maswavleblis wigni
m. bliaZe
g. Wanturia
d. kereseliZe

globaluri geografia 11
maswavleblis wigni
pirveli gamocema, 2012

redaqtori: diana yasumaSvili

damkabadonebeli: TinaTin berberaSvili

ISBN 978-9941-15-616-8

saxelmZRvanelo © maia bliaZe, gia Wanturia, daviT kereseliZe

yvela ufleba daculia

Sps `bakur sulakauris gamomcemloba~

misamarTi: daviT aRmaSeneblis 150, Tbilisi 0112
tel.: 291 09 54, 291 11 65
el-fosta: info@sulakauri.ge
www.sulakauri.ge

Maia Bliadze
Gia Chanturia
David Kereselidze

Geography 11
Teacher’s book

© Bakur Sulakauri Publishing, 2012

Tbilisi, Georgia
 Sinaarsi

I. Sesavali ---------------------------------------------------------------------------------5

II. zogadi ganaTlebis erovnuli miznebi ---------------------------------------------7

III. erovnuli saswavlo gegma ------------------------------------------------------------8

IV. saxelmZRvanelos Sesatyvisoba erovnul saswavlo gegmasTan --------------- 12

V. meToduri rekomendaciebi maswavlebelTaTvis -------------------------------- 14

VI. komentarebi moswavlis wignis sagakveTilo paragrafebze ------------------- 36

VII. sanimuSo gakveTilebis scenarebi------------------------------------------------- 38

VIII. moswavlis wignSi mocemuli davalebebis pasuxebi ---------------------------- 59

IX. Semajamebeli samuSaoebis pasuxebi-----------------------------------------------99

X. rekomendebuli Sefaseba sazogadoebriv mecnierebebSi --------------------- 106

XI. damatebiTi masala ------------------------------------------------------------------- 118

XII. damatebiTi literatura ---------------------------------------------------------- 126

3
 I. Sesavali

XI klasSi `globaluri geografiis~ SeswavliT mTavrdeba geografiis Esavaldebulo

Seswavla zogadsaganmanaTleblo skolaSi.
globaluri geografia msoflioSi sakmaod cnobili da swrafad ganviTarebadi mimar-
Tulebaa, romelic zogadsakacobrio procesebisa da movlenebis sivrcesa da droSi
gamovlinebebs Seiswavlis.
`globaluri geografiis~ saxelmZRvanelos mizania ganaTlebuli da saTanado unar-
CvevebiT aRWurvili Taobis aRzrda, romelsac eqneba liberalur-demokratiul Rire-
bebulebebze damyarebuli maRali samoqalaqo cnobiereba, SeeZleba Teoriuli codnis
yoveldRiur cxovrebasTan misadageba, eqneba sakuTari pozicia, SeZlebs mis dacvas,
gansxvavebuli azris mosmenasa da pativiscemas.
saxelmZRvanelos safuZveli globaluri msoflmxedvelobrivi konceptualuri mid-
gomaa da globalizaciis procesis, msofliosa da kacobriobis umTavresi globaluri
problemebis sivrciT-droiT WrilSi danaxvas iTvaliswinebs, rac Tavis mxriv xels Seuw-
yobs garemomcvel realobaSi mimdinare movlenebisa da procesebis gagebas, bunebrivi da
socialuri procesebis Seswavlisas sistemuri midgomebis unar-Cvevebis ganviTarebas.
saxelmZRvaneloSi moswavleebi gaecnobian da ESeiswavlian msoflioSi mimdinare glo-
balizaciis procesis arssa da gamovlenis formebs, arsebul umniSvnelovanes globalur
problemebs da maT geografiul Taviseburebebs. gaecnobian da gaaanalizeben globa-
lizaciis dadebiT da uaryofiT mxareebs, TiToeuli globaluri problemis arss, misi
gadaWris alternatiul midgomebsa da gadawyvetis SesaZlo gzebs.
saxelmZRvanelo upirvelesad uzrunvelyofs codnis gadacemas, ganmtkicebas, Sefase-
basa da integracias, moswavleTa sivrciT-droiTi, analitikuri da sistemuri azrovnebis
ganviTarebas, zogadi da specifikuri unar-Cvevebis formirebas. igi xels uwyobs moswav-
leebSi geografiuli, ekologiuri da ekonomikuri azrovnebis Camoyalibebas, politi-
kuri kulturis formirebas, bunebasa da sazogadoebas Soris harmoniuli urTierTobis
saWiroebis gacnobierebasa da, Sesabamisad, ekologiuri kulturis Camoyalibebas.
`globaluri geografiis” saxelmZRvanelo mocavs 5 nawils da 39 Temas. saxelmZRvelos
Sinaarsi (sagakveTilo Temebi) SesabamisobaSia erovnuli saswavlo gegmiT (sagnobrivi
programa) gaTvaliswinebul misaRwev SedegebTan da indikatorebTan.
saxelmZRvaneloSi warmodgenil teqsts Tan erTvis mravalferovani kartografiuli
masala (rukebi, naxazebi, cxrilebi, sqemebi, diagramebi), ilustraciebi (fotosuraTebi,
aerofoto da kosmosuri suraTebi) da Tematuri masala (es sainteresoa, magaliTebi).
TiToeul Temas Sedegebisa da indikatorebis gaTvaliswinebiT axlavs savarjiSoebi,
davalebebi da sxva aqtivobebi, romelTa nawili sruldeba klasSi (gakveTilze), nawili
ki gamiznulia saSinao davalebisaTvis.
amrigad, warmodgenil saxelmZRvanelos didi SemecnebiTi, zneobrivi da AaRmzr-
delobiTi mniSvneloba aqvs. igi mimarTulia xeli Seuwyos iseTi amocanebis gadawyvetas,
rogorebicaa:
● globalizaciis procesisa da Tanamedroveobis globaluri problemebis Sesaxeb
sistemuri codnis miReba, rac gansakTrebiT mniSvnelovania, raTa moswavlem gaac-
nobieros da aRiqvas msoflioSi da planetaze mcxovreb adamianTa Tanasazogadoeba,

5
 rogorc erTiani. Aaseve gaacnobieros bunebisa da sazogadoebis erTianoba;
● globaluri azrovnebis formireba;
● SemecnebiTi interesis gaRviveba iseTi zogadsakacobrio problemebis mimarT,
rogoriebcaa erovnebaTSorisi, politikuri, kulturuli, zneobrivi da sxva saxis
urTierTobebi.
● moswavleTa aRWurva specifikuri da zogadi unar-CvevebiT, rac xels Seuwyobs maT
damoukideblad moipovon geografiuli xasiaTis informacia, sworad gansazRvron
globalizaciis procesSi saqarTvelos adgili msoflioSi, globaluri problemebis
gamovlinebis specifika sxvadasxva regionsa da qveyanaSi.
saxelmZRvanelo daexmareba moswavleebs Seiswavlon globaluri procesebis sivrciT-
droiTi aspeqtebi, gaanalizon globaluri problemebis gadaWraSi lokalur, regionul
da saerTaSoriso doneebze SemuSavebuli koordinirebuli politikis aucilebloba,
gamoikvlion socialur-ekonomikuri, bunebrivi da anTropogenuri xasiaTis globaluri
problemebi da imsjelon maTi gadaWris gzebze.
vimedovnebT, rom warmodgenili saxelmZRvanelo iqneba codnisa da unar-Cvevebis
SesaZeni saukeTeso saSualeba, aseve igi umTavres rols Seasrulebs moswavleTa qcevis
modelis formirebaSi, rac xels Seuwyobs moswavles, sworad gansazRvros Tavisi adgili
socialur, bunebriv, kulturul da erovnul struqturebSi.

6
 II. zogadi ganaTlebis erovnuli miznebi

saqarTveloSi zogadi ganaTlebis sistema miznad isaxavs, Seqmnas xelsayreli pirobebi

erovnuli da zogadsakacobrio RirebulebebiT aRWurvili, Tavisufali pirovnebis Camoyali-
bebisaTvis.
amasTan erTad, ganaTlebis sistema uviTarebs mozards gonebriv da fizikur unar-Cvevebs,
aZlevs saWiro codnas, amkvidrebs jansaRi cxovrebis wess, moswavleebs uyalibebs liberalur
da demokratiul Rirebulebebze damyarebul samoqalaqo cnobierebas da exmareba maT ojaxis,
sazogadoebisa da saxelmwifos winaSe sakuTari ufleba-movaleobebis gacnobierebaSi.
saqarTvelos zogadi ganaTlebis sistemaSi miRebuli gamocdilebis safuZvelze mozardma
unda SeZlos:
a) qveynis interesebis, tradiciebisa da Rirebulebebis mimarT sakuTari pasuxismge-
blobis gaazreba:
saskolo ganaTlebam unda ganuviTaros mozards unari, sworad gansazRvros sakuTari qveynis
saxelmwifoebrivi, kulturuli, ekonomikuri da politikuri interesebi da misces mas sasikeTo
gadawyvetilebaTa miRebisa da aqtiuri moqmedebis SesaZlebloba;
b) bunebrivi garemo pirobebis SenarCuneba da dacva:
mozardma unda icodes, ra bunebriv garemoSi cxovrobs, ra ziani SeiZleba miayenos garemos
adamianis ama Tu im moqmedebam, rogor SeinarCunos da daicvas bunebrivi garemo;
g) teqnologiuri Tu sxva inteleqtualuri miRwevebis efeqtianad gamoyeneba; informaciis
mopoveba, damuSaveba da analizi:
dRes, rodesac adamianisaTvis misawvdomia didi moculobisa da sxvadasxva Sinaarsiis infor-
macia, misi efeqtianad gamoyenebis unari sasicocxlo mniSvnelobas iZens. mozards undaE SeeZlos
ara mxolod informaciis mopoveba, aramed misi Sefasebac Sinaarsis, daniSnulebisa da xarisxis
mixedviT, dasaxuli miznebisaTvis misi gamoyenebis formebis gansazRvra; teqnologiuri miR-
wevebis efeqtiani gamoyeneba yoveldRiuri cxovrebis, muSaobis, inteleqtualuri Tu sulieri
moRvaweobis pirobebis gasaumjobeseblad;
d) damoukideblad cxovreba, gadawyvetilebis miReba:
saskolo ganaTlebam unda ganuviTaros mozards pirad, ojaxur da sazogadoebriv cxovrebaSi
damoukidebel gadawyvetilebaTa miRebis unar-Cvevebi;
e) iyos Semoqmedi, Tavad Seqmnas Rirebulebebi da ar icxovros mxolod arsebulis xarjze:
saskolo ganaTlebam unda uzrunvelyos mozardis im unar-Cvevebis ganviTareba, romlebic
miscems mas saSualebas, ukve arsebuli gamocdileba da miRwevebi gamoiyenos axali materialuri,
inteleqtualuri Tu sulieri Rirebulebebis Sesaqmnelad;
v) sakuTari SesaZleblobebisa da interesebis uwyveti ganviTareba mTeli cxovrebis gan-
mavlobaSi da maTi maqsimaluri realizeba, rogorc qveynis SigniT, ise mis sazRvrebs gareTac:
saskolo ganaTlebam unda Camouyalibos mozards uwyveti ganviTarebis, mTeli cxovrebis
ganmavlobaSi axali codnisa da Cvevebis damoukideblad SeZenis unari, raTa SeZlos sakuTari
SesaZleblobebisa da sulieri midrekilebebis adekvaturad gansazRvra da amis mixedviT sazoga-
doebriv cxovrebaSi sakuTari adgilis damkvidreba;
mozardi mzad unda iyos, arCevani gaakeTos momavali ganaTlebisa da SromiTi saqmianobis
Sesaxeb.
z) komunikacia individebsa da jgufebTan:
saskolo ganaTlebam unda uzrunvelyos, rom sazogadoebis momaval wevrebs ganuviTaros
zogadi sakomunikacio unar-Cvevebi ( wera, kiTxva, metyveleba, mosmena), saorganizacio da jgufuri
muSaobis Cvevebi; maT Soris, imaT, visTvisac saqarTvelos saxelmwifo ena mSobliuri ar aris;
T) iyos kanonmorCili, toleranti moqalaqe:
dRevandel dinamikur, eTnikur da kulturulad mravalferovan samyaroSi sazogadoebis funq-
cionirebisaTvis gansakuTrebul mniSvnelobas iZens urTierTpativiscemis, urTierTgagebisa da
urTierTSemecnebis Cvevebi. skolam unda gamoumuSaos mozards adamianis uflebebis dacvisa da
pirovnebis pativiscemis unari, romelsac igi gamoiyenebs sakuTari da sxvisi TviTmyofadobis Sesa-
narCuneblad. mozards unda SeeZlos adamianis arsebiTi uflebebis Sesaxeb miRebuli Teoriuli
codnis ganxorcieleba da am principebiT cxovreba.

7
 III. erovnuli saswavlo gegma

globaluri geografia
XI klasi
wlis bolos misaRwevi Sedegebi mimarTulebebis mixedviT

geo. XI mimarTulebebi
dro da sivrce garemo da ekonomika garemo da socialuri
sistemebi
geo.XI.1. moswavles SeuZlia geo.XI.2. moswavles SeuZlia geo.XI.4. moswavles SeuZ-
globalizaciis procesebis socialur-ekonomikuri xasi- lia politikuri xasiaTis
sivrce-droiTi aspeqtebis aTis globaluri probleme- globalur problemebze
daxasiaTeba. bis analizi. msjeloba.
geo.XI.3. moswavles SeuZlia geo.XI.5. moswavles SeuZlia
bunebrivi da anTropogenuri globalizaciis procesis
xasiaTis globalur proble- socialur-kulturul as-
mebze msjeloba. peqtebze msjeloba.
geo.XI.6. moswavles SeuZlia
gaacnobieros globaluri
problemebis gadaWraSi loka-
lur, regionul da saerTaSo-
riso doneebze SemuSavebuli
koordinirebuli politikis
aucilebloba.

wlis bolos misaRwevi Sedegebi da indikatorebi

geo.XI.1. moswavles SeuZlia globalizaciis procesebis sivrce-droiTi aspeqtebis daxasi-

aTeba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

● asxvavebs terminebs `globalizacia~ da `glosalizacia~;
● aanalizebs globalizaciis indeqsis gazomvis meTods (kof-is (KOF) indeqsi, aT kerneis (AT
Kearney) indikatorebi) da msjelobs TiToeuli kriteriumis (politikuri globalizacia,
ekonomikuri globalizacia, socialuri globalizacia, personaluri kontaqtebi, infor-
maciuli kavSirebi, kulturuli siaxlove) sivrcobriv ganawilebaze;
● msjelobs globalizaciis indeqsebis gamoTvlis meTodebis srulyofilebasa da praqtikuli
gamoyenebis SesaZleblobaze;
● aanalizebs transportisa da komunikaciis ganviTarebis rols qveynebis sivrce-droiT daax-
loebaSi;
● adgens misTvis aqtualuri problemebis sivrce-droiT Taviseburebebs; gansazRvravs cnebas
`globaluri~ da SeimuSavebs kriteriumebs am problemisadmi statusis misaniWeblad;
● gamoTqvams varauds globalur problemebs Soris mizez-Sedegobriv kavSirebze da adgens
Sesabamis sqemas;
● SeimuSavebs globaluri problemebis CamonaTvals da adarebs arsebuls; aanalizebs prob-
lemebis warmoSobisa da transformaciis (warmoqmna, gamZafreba, mogvareba, Canacvleba)
mizezebs;
● globaluri problemebis nusxidan gamoarCevs saqarTvelosaTvis yvelaze aqtualur prob-
lemebs; gansazRvravs maT transformacias sivrcesa da droSi; adgens problemis mimdinare-
obis amsaxvel sqemas.
8
 mimarTuleba: garemo da ekonomika

geo.XI.2. moswavles SeuZlia socialur-ekonomikuri xasiaTis globaluri problemebis ana-

lizi.
Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:
● aanalizebs finansuri nakadebis masStabebs Tanamedrove msoflioSi; msjelobs saerTaSo-
riso finansuri organizaciebisa da transnacionaluri korporaciebis moqmedebis masStabe-
bze;
● msjelobs saerTaSoriso donorebisa da organizaciebis mier gamoyofil daxmarebebsa da
sesxebze;
● gamoTqvams mosazrebas, ra socialuri da ekonomikuri sargeblis motana SeuZlia SeiaraRe-
baze dazogil xarjebs;
● amyarebs logikur kavSirebs socialur-ekonomikuri xasiaTis globalur problemebs Soris
(mag., saerTaSoriso SromiTi migracia da fuladi gzavnilebi (remitransebi)) da msjelobs
maT masStabebze;
● rukebis da sxva wyaroebis safuZvelze aanalizebs qveynebs Soris sursaTis da nedleulis
uTanabro ganawilebas; gamoTqvams varauds problemis lokalur, regionul da globalur
doneebze gadaWris SesaZlo gzebze;
● ecnoba aTaswleulis ganviTarebis miznebs), irCevs erT-erTs da axasiaTebs problemis aq-
tualobas; ecnoba gaeros programebs, romlebic maTi gadaWriskenaa mimarTuli;
● irCevs ganviTarebis sxvadasxva safexurze mdgom qveynebs; adarebs, ramdenad mZafrad war-
moCindeba TiToeulSi globaluri socialur-ekonomikuri problemebi da ramdenad gansx-
vavdeba problemebze reagirebis gzebi;
● aanalizebs CamorCenilobis parametrebis daZlevisaken mimarTul RonisZiebebs da adgens
msoflios regionebis prognozul (momavlis) `socialur-ekonomikuri ganviTarebis~ rukas.

geo.XI.3. moswavles SeuZlia bunebrivi da anTropogenuri xasiaTis globalur problemebze

msjeloba.
Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:
● aanalizebs adamianis saqmianobis Sedegad warmoqmnil garemosdacviT globalur prob-
lemebs istoriuli warsulidan dRemde; gamoTqvams varauds maTi SesaZlo ganviTarebis Ses-
axeb;
● sxvadasxva geografiuli saSualebebis gamoyenebiT aanalizebs atmosferos, hidrosferos,
maT Soris msoflio okeanes, pedosferos da biosferos aTvisebis ZiriTad mimarTulebebs;
● irCevs romelime komponentis aTvisebasTan dakavSirebul globalur problemas, msjelobs
mis usafrTxo aTvisebaze da Sedegebs sasurveli formiT gamoxatavs;
● ilustraciebis da sxva wyaroebis gamoyenebiT amyarebs kavSirebs globalur geoekologiur
problemebsa da ekonomikis im dargebs Soris, romlebic am problemebis maprovocirebelia;
iyenebs Tematur rukebs da adgens geoekologiuri problemebis gamovlinebis mentalur ru-
kas;
● monawileobs debatebSi Temaze: `warmoebis gafarToeba da ekologiuri balansis SenarCu-
neba~;
● jgufuri muSaobisas irCevs romelime globalur geoekologiur poroblemas, gamoyofs misi
mogvarebis ramdenime mniSvnelovan RonisZiebas da qmnis problemis ganviTarebis scenarebs;
Sedegebs gamoxatavs misTvis sasurveli formiT (grafiki, diagrama da sxva);
● wlis manZilze sxvadasxva wyarodan (samecniero literatura, perioduli gamocemebi, sain-
formacio saSualebebi), agrovebs informacias bunebrivi da teqnogenuri katastrofebis
Sesaxeb; ganaTavsebs maT rukaze da drois qronologiur xazze; Sedegebs aanalizebs da war-
moadgens Tanaklaselebis winaSe.

9
 mimarTuleba: garemo da socialuri sistemebi

geo.XI.4. moswavles SeuZlia politikuri xasiaTis globalur problemebze msjeloba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:
● aanalizebs politikuri xasiaTis globaluri problemebis warmoSobas, ganviTarebas da
sivrcobriv Taviseburebebs. gamoxatavs sakuTar damokidebulebas aRniSnuli sakiTxisadmi;
● mopovebuli informaciis safuZvelze (statistikuri monacemebi, masmedia) aanalizebs
msoflios qveynebis samxedro-politikur potencials da gamoTqvams mosazrebas, Tu ra
wvlili SeiZleba Seitanos TiToeulma moqalaqem da qveyanam msoflioSi mSvidobisa da ga-
niaraRebis saqmeSi;
● irCevs da ecnoba (sainformacio saSualebebidan) erT-erTi qveynis mier gadadgmul konkre-
tul nabijebs ganiaraRebis da mSvidobis SenarCunebis saqmeSi da SeimuSavebs movlenebis gan-
viTarebis SesaZlo prognozs (sqema, scenari);
● adgens mizez-Sedegobriv kavSirebs omebis, eTnokonfliqtebisa da terorizmis warmoSobas,
gamovlinebis formebsa da sivrcobriv Taviseburebebs Soris;
● moiZiebs informaciasa da informaciis safuZvelze ecnoba msoflio mniSvnelobis teroris-
tul organizaciebs da maTi moqmedebis arealebs;
● mopovebuli informaciis safuZvelze msofliosa da saqarTveloSi arsebuli eTnokon-
fliqtebis da gaxmaurebuli teraqtebis Sesaxeb; adgens “cxeli wertilebis” rukas.

geo.XI.5. moswavles SeuZlia globalizaciis procesis socialur-kulturul aspeqtebze

msjeloba.
Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:
• ecnoba kulturuli difuziis sxvadasxva gamovlinebebs msoflioSi da msjelobs ”global-
uri kulturis” maxasiaTeblebze: musika, televizia, sporti, turizmi;
• msjelobs Tanamedrove samyaroSi urbanuli landSaftebis homogenizaciaze;
• msjelobs kulturis globalur difuziasa da aspeqtebze – ena, turizmi, samzareulo, media,
globaluri brendebi (mag., makdonaldsi, koka-kola) da ukavSirebs adgilobrivi kulturis
rolis dakninebas;
• ecnoba antiglobalistebis ideebs da msjelobs Temaze ”globalizacia nacionalizmis wi-
naaRmdeg”;
• msjelobs globalizaciis dadebiT da uaryofiT faqtorebze.

geo. XI 6. moswavles SeuZlia gaacnobieros globaluri problemebis gadaWraSi lokalur, re-

gionul da saerTaSoriso doneebze SemuSavebuli koordinirebuli politikis aucilebloba.
Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:
● msjelobs mosaxleobis (ojaxis, Temis, qveynis, regionis da msoflios) cxovrebis wesis,
garemosdacviTi cnobierebis, ganaTlebisa da adgilobrivi kanonmdeblobis mizez-Sedego-
briv kavSirebze; gamoxatavs sakuTar damokidebulebas maTi mniSvnelobis Sesaxeb mdgradi
ganviTarebisaTvis;
● moiZiebs informacias da aanalizebs saerTaSoriso organizaciebis daniSnulebis sakiTxs
globalur problemebTan mimarTebaSi, akeTebs daskvnebs maT mier globalur problemebze
reagirebasa da mogvarebasTan dakavSirebiT;
● ecnoba globalur problemebTan dakavSirebul saqarTvelos mier xelmoweril konvenciebsa
da valdebulebebs; adgens kiTxvars da atarebs sociologiur gamokiTxvas aRniSnul pro-
cesSi sazogadoebisa da individebis informirebulobisa da am procesSi CarTulobis Seswav-
lis mizniT;
● moiZiebs informacias saqarTveloSi an romelime sxva qveyanaSi globalur problemebTan
dakavSirebul Sesrulebuli an Seusrulebeli konvenciisa an valdebulebis Sesaxeb;
● ecnoba saerTaSoriso ekologiur TariRebs da klasTan erTad irCevs maTTvis sainteresos.
da amzadeben Sesabamis RonisZiebebs (Ria gakveTili, gamofena, konferencia da sxva);
10
● msjelobs, Tu ra rols asrulebs saerTaSoriso Zalisxmeva globaluri problemebis mogva-
rebaSi da ramdenad mniSvnelovania es kacobriobis mdgradi ganviTarebis perspeqtivisaTvis.
Sedegebs warmoadgens sasurveli formiT.

programis Sinaarsi
savaldebulo Sinaarsobriv sakiTxTa CamonaTvali XI klasisaTvis

(qvemoT warmodgenili sakiTxebi Seadgens am klasisaTvis gankuTvnili mTliani Sinaarsis 60%-s)

Sesavali
1. globalizacia
2. globalizaciis indeqsi
3. globaluri problebebi da maTi warmoSobis mizezebi
4. globalur problemaTa urTierTkavSiri
5. kacobrioba da mdgradi ganviTarebis perspeqtiva
6. saqarTvelo da globalur problemebTan dakavSirebuli konvenciebi

politikuri xasiaTis globaluri problemebi

7. warmoSobis mizezebi
8. omebi
9. msoflio mniSvnelobis konfliqtebi
10. terorizmi
11. teroristuli organizaciebi
12. politikuri xasiaTis problemebis gadaWris gzebi (mSvidobisTvis brZola da ganaiaraReba)

socialur-ekonomikuri xasiaTis problemebi da maxasiaTeblebi

13. globaluri problemebi da saerTaSoriso organizaciebi
14. globaluri socialur-ekonomikuri problemebi
15. finansuri nakadebi
16. globalur-demografiuli problemebi
17. SromiTi migracia da fuladi gzavnilebi
18. sursaTis problema, bunebrivi resursebis uTanabro ganawileba
19. cxovrebis done da xarisxi
20. globalur-socialuri da eTnokulturuli problemebi
21. kulturuli imperializmi da kulturuli difuzia
22. antiglobaluri moZraoba
23. ganviTarebuli da ganviTarebadi qveynebis globaluri socialur-ekonomikuri problemebi
24. socialur-ekonomikuri xasiaTis problemaTa gadaWris gzebi
25. saerTaSoriso ekologiuri TariRebi
26. aTaswleulis ganviTarebis miznebi

bunebrivi da anTropogenuri problemebi

27. bunebrivi garemo da masTan dakavSirebuli problemebi

28. garemos aTvisebis problemebi: atmosfero, hidrosfero, pedosfero
29. msoflio okeane da misi problebebi
30. globaluri geoekologiuri problemebi – kritikuli regionebi
31. teqnikuri progresi da globaluri problemebis warmoSoba
32. globaluri xasiaTis bunebrivi da anTropogenuri problemebis gadaWris gzebi
33. mTian teritoriebTan dakavSirebuli problemebi
34. sanapiro zolis aTvisebisa da dacvis problemebi

11
 IV saxelmZRvanelos Sesatyvisoba erovnul
saswavlo gegmasTan
Sinaarsisa da misaRwevi Sedegebis ruka

standartis Sesabamisi Sedegebi

Tavisa da

is procesis socialur-kulturul
moswavles SeuZlia globalizaci-

gadaWraSi lokalur, regionul da

buli koordinirebuli politikis

ekonomikuri xasiaTis globaluri

saerTaSoriso doneebze SemuSave-

moswavles SeuZlia bunebrivi da

xasiaTis globalur problemebze

anTropogenuli xasiaTis globa-
Temis dasaxeleba

ciis procesebis sivrce-droiTi

moswavles SeuZlia socialur-

moswavles SeuZlia politikuri

moswavles SeuZlia globaliza-

eros globaluri problemebis

moswavles SeuZlia gaacnobi-
lur problemebze msjeloba.
aspeqtebis daxasiaTeba.

problemebis analizi.

aspeqtebze msjeloba.

aucilebloba.
msjeloba.
1 2 3 4 5 6

I Tavi – globalizacia da globaluri  

problemebi
1. ra aris globalizacia (2 sT.)
2. globalizaciis indeqsi (1 sT.) 
3. antiglobalizmi (1sT.)  
4. ra aris globaluri problemebi? 
(1sT.)

5. globalur problemaTa urTierTka- 

vSiri (1 sT.)

6. globaluri problemebi da saerTa-  

Soriso organizaciebi (2 sT.)
II Tavi – msoflios politikuri ruka 
da globaluri problemebi
7. Tanamedrove msoflios politikuri
ruka (1 sT.)
8. mSvidoba da ganiaraReba (2 sT.) 
9. konfliqtebis geografia (1.sT.) 
10. terorizmis geografia (1.sT.) 
11. msoflios lideri qveynebi da glo-   
baluri samyaro (8 sT.)

III Tavi – msoflio mosaxleoba da glo- 

baluri socialuri problemebi
12. msoflio mosaxleobis dinamika
(1 sT.)
13. demografiuli optimumi da demo- 
grafiuli politika (1 sT.)

14. urbanizacia – XX saukunis fenomeni  

(2 sT.)

12
 1 2 3 4 5 6
15. eTnomozaika da globaluri eTni-  
kuri krizisi (2 sT.)
16. kulturis globalizacia (2 sT.)  
17. janmrTelobis problema  
(1 sT.)
18. SromiTi migracia da fuladi gzav- 
nilebi (2 sT.)

IV Tavi – msoflios meurneoba da glo- 

baluri problemebi
19. ekonomikuri globalizacia (2 sT.)
20. msoflio finansuri nakadebi da 
centrebi (2 sT.)
21. cxovrebis done da xarisxi (1 sT.)  
22. mdidrebi da Raribebi da CamorCeni- 
lobis problema (1 sT.)
23. sasursaTo problema (2 sT.) 
24. energetikuli problema (3 sT.)  
25. resursuli problema (2 sT.)  
V Tavi – globaluri ekologiuri  
problemebi
26. ekologiuri problema – zogadi mi-
moxilva (2 sT.)
27. atmosferos ekologia (1 sT.)  
28. msoflio okeanis problemebi  
(1 sT.)
29. sanapiro zolis aTvisebisa da dac-  
vis problemebi (1 sT.)

30. mtknari wylis problema (1 sT.)  

31. pedosferos ekologia (2 sT.)  
32. stiqiuri katastrofebi (2 sT.)  
33. teqnogenuri katastrofebi (1 sT.)  
34. msoflios kritikuli ekoregionebi  
(1 sT.)
35. msoflios biologiuri da land-  
Safturi mravalferovneba (1 sT.)

36. msoflios daculi teritoriebi  

(1 sT.)
37. msoflios kulturuli da bunebri-   
vi memkvidreobis geografia (1 sT.)

38. garemosdacviTi organizaciebi 

(1 sT.)
39. ekologiuri alternativa – mdgra-   
di ganviTareba (1 sT.)

13
 V. meToduri rekomendaciebi maswavlebelTaTvis

saswavlo masalis wardgenis fazebis

axsna-ganmarteba

rogor davgegmoT gakveTili?

sanam gakveTilis dagegmvaze muSaobas daiwyebT, moZebneT standartSi is Sedegebi da indika-
torebi, romelzec gadis mocemuli Tema, konkretuli gakveTili (ix. miznebis ruka) da dausviT
sakuTar Tavs 2 SekiTxva:
1. rogor mivaRwio sasurvel Sedegs?
2. rogor gavigo, miRweulia Tu ara igi?

mizani
gakveTilis dagegmvisas, upirveles yovlisa, unda ganisazRvros gakveTilis mizani, romelic
Tavis mxriv, gansazRvravs Sedegs – e.i. maswavlebelma winaswar unda Camoayalibos, ras unda miaR-
wion misma moswavleebma am gakveTilze (gakveTilis konkretuli da perspeqtiuli miznebi).
gakveTilis gegmaSi TvalnaTliv unda Candes:
* gakveTilis konkretuli miznebi;
* gakveTilis perspeqtiuli miznebi;
* ras veliT moswavleebisgan?
* ra codnasa da unar-Cvevebs SeiZenen isini am gakveTilze?

amocanebi
miznebis misaRwevad saWiroa garkveuli amocanebis dasaxva. kerZod:
1. gakveTilze Sesasrulebeli aqtivobebis gansazRvra;
2. samuSaos Sesrulebis etapebi (dawyeba, damTavreba);
3. miRebuli codnisa da unar-Cvevebis demonstrirebis forma;
4. Sefasebis kriteriumebi.

aucilebeli pirobebi da resursebi

miznebis misaRwevad winaswar unda ganisazRvros, arian Tu ara moswavleebi mzad dagegmili
aqtivobebis Casatareblad. maswavlebelma winaswar unda gaTvalos, ra dro da resursebi sWirdeba
mas gegmis warmatebiT ganxorcielebisaTvis (saxelmZRvanelo, sxvadasxva samecniero Tu Semec-
nebiTi xasiaTis literatura, samuSao sqemebi, TvalsaCinoebebi, suraTebi, diagramebi, grafikebi,
ilustraciebi da sxv.) e. i. unda ganisazRvros:
* gakveTilisTvis saWiro masala;
* Teoriuli da praqtikuli samuSaos ganxorcielebis etapebi.

gakveTilis aRwera
maswavlebelma dawvrilebiT unda aRweros gakveTilis msvleloba, misi calkeuli etapebi,
gakveTilze Sesasrulebeli aqtivobebi (Tu rogor axerxebs maswavlebeli gakveTilis miznebis
ganxorcielebas da ZiriTadad ra aris misTvis yvelaze mniSvnelovani am gakveTilis msvlelobisas).

gakveTilis msvleloba.
gegmis es nawili gulisxmobs gakveTilis detalur aRweras:
sasurvelia maswavlebelma ise aRweros gakveTilis msvleloba, rom kolegam, Tu mas amis sur-
vili aqvs, SeZlos SemoTavazebuli sagakveTilo modeliT sargebloba.
gegmaSi sasurvelia 3 mniSvnelovani fazis dawvrilebiTi aRwera:
1. Sesavali – gamowveva anu provocirebis etapi;
2. mTavari aqtivoba – ZiriTadi nawili, romelic Sinaarsis realizebas, sakiTxis arsSi wvdomas
emsaxureba;
3. daskvniTi nawili – gaazrebis etapi, romlis drosac unda moxdes gakveTilis msvlelobisas
ganxiluli Temebis analizi da sinTezi, Sejereba da Sejameba da miRebuli codnis ganmtkiceba.

14
 aucilebelia, maswavlebelma winaswar gagegmos, Tu ra dro dasWirdeba gakveTilis TiToeul
fazas (gakveTilis droSi ganawileba).
ganvixiloT TiToeuli etapi cal-calke:

Sesavali
gakveTilis Sesavali nawili, saWiroebis SemTxvevaSi, SeiZleba daiwyos wina gakveTilze ganxi-
luli Temis SexsenebiT (frontaluri kiTxvebiT), am etapze moswavlem unda aRidginos sakiTxTan
dakavSirebuli informacia, ganvlili masala, romelic TavisTavad xels Seuwyobs moswavlis axali
TemisTvis Semzadebas. mTavaria, winaswar gqondeT gansazRvruli:
* rogor gaacnoT moswavleebs gakveTilis miznebi da amocanebi.
* rogor SeZloT moswavleTa yuradRebis koncentrireba, mobilizeba da motivacia.
* rogor daukavSiroT gakveTilis miznebi moswavleTa interess.

ZiriTadi nawili (Sinaarsis realizeba)

am etapis amocanaa, erTi mxriv, `gamowvevis~ etapze gaRvivebuli interesisa da impulsebis
SenarCuneba; meore mxriv – moswavleTa aqtivobis xelSewyoba (diskusiaSi monawileoba, kriti-
kuli analizi, TvalsazrisTa Sepirispireba da Sejereba, alternatiuli gzebis Zieba). am etapze
mniSvnelovania:
* gakveTilis mTavari Temis gansazRvra;
* sagakveTilo procesis sainteresod warmarTvisTvis saWiro xerxebisa da meTodebis Ser-
Ceva;
* moswavleebma SeZlon miRebuli codnis saWiroebisa da mniSvnelobis gacnobiereba.

daskvniTi nawili (refleqsia, gaazreba)

gakveTilis am nawilSi SeiZleba gamoikveTos ramdenime arsebiTi faqtori: gakveTilis am etapze
xdeba moswavleTa mier miRebuli codnisa da informaciis gaazreba da dasabuTeba; sakiTxisadmi
sakuTari damokidebulebis Camoyalibeba. Tvalsazrisisa Tu informaciis interpretacia (saku-
Tari sityvebiT gadmocema).
moswavle yvelaze ukeT imas imaxsovrebs, rasac misTvis nacnob konteqstSi iTvisebs da sa-
kuTari sityvebiT gadmoscems da asabuTebs. aRqma maSin aris safuZvliani, rodesac informacia
konteqstualur sqemaSi Tavsdeba.
am fazis meore amocanaa moswavleTa Soris azrTa jansaRi gacvla-gamocvla. refleqsiis dros
diskusiaSi Cabma ara marto diskusiis monawileebs, aramed pasiur msmenelebsac aZlevs saSualebas
gaigon, ifiqron da amis safuZvelze CamouyalibdeT, SeeqmnaT sakuTari azri da damokidebuleba
ganxiluli sakiTxis irgvliv. garda amisa, es aris cvlilebebisa da rekonceptualizaciis safexuri
swavlis procesSi. am stadiaze xdeba axal-axali informaciis integraciis mravalgvar saSuale-
baTa gacnoba, es ukanaskneli ufro moqnil konstruqciebs migvaaxloebs, romlebic moswavleebma
momavalSi SesaZloa ufro praqtikulad da mizanmimarTulad gamoiyenon.
garda amisa, gakveTilis daskvniT, anu refleqsiis etapze unda ganisazRvros:
* Sejamebis ra xerxs mimarTavT gakveTilis bolos?
* rogor ganaxorcielebT ukukavSirs moswavleebTan?

saSinao davaleba
gakveTilis bolos maswavlebeli davalebas aZlevs moswavleebs: Sin kidev erTxel gaixsenon,
ra gaakeTes am gakveTilze, yuradRebiT gaecnon (waikiTxon) saxelmZRvaneloSi mocemul infor-
macias (teqsti, wyaro) da Seasrulon `saSinao davaleba~.

15
 gakveTilis dagegmva
(zogadi principebi)

efeqtiani gakveTili rom davgegmoT, aucilebelia, Cveni saswavlo strategia mocemul klasSi
moswavleTa swavlis stils SevuTavsoT. maswavleblis saswavlo stretegiaSi igulisxmeba dasaxuli
miznis Sesabamisad aqtivobebis (operaciebis) momzadebis ostatoba. swavlis stili moswavleebs
erTmaneTisagan ganasxvavebs. is axasiaTebs, ra pirobebSi grZnobs TiToeuli moswavle komfor-
tulad Tavs swavlis procesSi. klasSi 25 moswavlidan zogi pragmatistia (ukeT swavlobs dak-
virvebiT), zogi Teoretikosi (ukeT swavlobs azrovnebiT, fiqriT), zogi keTebisa da moqmedebis
procesSia aqtiuri, zogi warmodgenebisa da aRqmis gziT ukeT swavlobs. gakveTili efeqtiani rom
gamovides, yvela moswavlis swavlis stili, interesebi da SesaZleblobebi rac SeiZleba metad
unda gaviTvaliswinoT.
amisaTvis swavleba/swavlis ori midgoma SeupirispireT erTmaneTs da naxeT, Tqveni swavlebis
stils am ori mdgomareobidan romeli arCevani ufro Seesabameba.

maswavlebeli I midgoma II midgoma

(tradiciuli) (aqtiuri)
mizani * codnis gacema * unaris, niWis, kritikuli
azrovnebis ganviTareba
devizi * akeTe ise, rogorc me * ifiqre, rogor gaakeTo
mrwamsi * me Tqven zemoT vdgavar * me TqvenTan erTad var
funqcia * gadavcem codnas * vaswavli azrovnebas
da swavlas
swavlebis stili * avtoritaruli * demokratiuli

urTierToba Cemsa * monologi * dialogi

da moswavles Soris
swavlebis upiratesi * informaciuli, mTel * kvleva-ZiebiTi;
meTodi klasTan erTdroulad wyvilebsa da jgufebSi
saswavlo Teoria * biheviorizmi * konstruqtivizmi
moswavleTa pozicia * pasiuri, uintereso * aqtiuri, iniciativiani
maswavleblisa da * Warbobs maswavleblis * Tanabaria an
moswavleebis Warbobs moswavlis
saubris xangrZlivoba

saklaso dizaini * tradiciuli * saswavlo miznisa

Sesabamisad cvalebadi
swavlebis sayrdeni * saxelmZRvanelo * saxelmZRvanelo da
winaswar SerCeuli
saswavlo masalebi
Sefaseba * pasuxis `sizustis~ * piradi aqtiurobis
mixedviT mixedviT
axla gaarCieT, ra gansxvavebaa saswavlo Teoriebs – biheviorizmsa da konstruqtivizms Soris.
biheviorizmi mkacr disciplinasTan, codnis gadacemasTan, saxelmZRvaneloSi mocemuli masalis

16
mTeli moculobiT aTvisebasa da savarjiSoebiT SeZenili codnis ganmtkicebasTan asocirdeba.
is swavlebisa da damaxsovrebis Teoriaa.
konstruqtivizmi swavlisa da azrovnebis Teoriaa da miiCnevs, rom moswavle aqtiurad swav-
lobs kvleva-Ziebisa da keTebis procesSi da TviTon aSenebs codnas. `nawilebisgan konstruqciis
aSeneba~ piradi gamocdilebisa da sxvebTan urTierTobis safuZvelze xdeba.
axla is sasicocxlo, zogadi, praqtikuli unarebi CamoTvaleT, romlebic aucileblad unda
SesZinos skolam 21-e saukunis axalgazrdas:
– iazrovnos logikurad da kritikulad;
– Caswvdes mimarTebebs sagnebsa da movlenebs Soris;
– masalis damuSavebis, gagebis, analizisa da adekvaturi aRqmis safuZvelze gamoitanos daskvna
da miiRos gadawyvetileba;
– daZlios mavne Cvevebi. icxovros jansaRi wesiT.
– flobdes monacemTa Sedarebis, Segrovebisa da sxvadasxva saxiT warmodgenis xerxebs;
– hqondes TanamSromlobisa da Tanadgomis unari da a. S.
axla sqematurad ganvixiloT Tanamedrove gakveTilis struqtura da vawarmooT meTodolo-
giuri gansja: rogor gadavideT swavlebidan swavlaze, maxsovrobidan – azrovnebaze.

gakveTilis struqtura

msvlelobis mixedviT Sinaarsis mixedviT etapebi

* Sesavali * motivacia (ganwyobis Seqmna) * sakiTxis dasma/warmodgena

* aqtivobebi * siRrmiseuli wvdoma * sakiTxis ganviTareba/aTviseba
– mTel klasTan
– individualurad
– wyvilSi
– jgufSi
* analizi, Sejameba * gaazreba (refleqsia) * codnis gamoyeneba/integracia

rCevebi maswavlebels efeqtiani gakveTilis dasagegmavad

gakveTilze saswavlo procesis dasagegmavad maswavleblis upirvelesi amocana gakveTilis
miznis arsis gagebaa.
gakveTilis saswavlo miznebi gamoxatavs, ra codna da unarebi unda SeiZinon moswavleebma.
ra Sedegs unda miaRwion moswavleebma swavlis procesSi, gansazRvrulia erovnul saswavlo
gegmaSi – yvela saganSi/sagnobriv jgufSi klasebis mixedviT. Sedegis miRwevas adasturebs Sede-
gis qvemoT mocemuli indikatorebi. maswavleblis wignSi mocemuli Sinaarsisa da miznebis ruka
uCvenebs, romeli Sedegis misaRwevad aris saxelmZRvaneloSi mocemuli paragrafi da romeli
indikatorebiT dasturdeba gakveTilis bolos Sedegis miRweva.
rodis aris gakveTilis mizani sworad SerCeuli? mizani sworad aris SerCeuli, Tu:
* gamomdinareobs sagnobrivi standartis misaRwevi Sedegebidan.
* qmnis safuZvels moswavleTa progresis SemowmebisTvis.
* exmareba maswavlebels TviTSefasebaSi.
* warmoadgens saswavlo savarjiSoebis CarCos.
yvelaferi zemoT aRniSnuli miiRweva, rodesac moswavleebi gakveTilze gaakeTeben imas, rasac
Txoulobs Sedegebis qvemoT CamoTvlili indikatorebi. Tu maT yuradRebiT CaikiTxavT, naxavT,
rom gakveTilis mizani klasikuri samkuTxedis saxiT SegiZliaT warmoidginoT:
codna
(aRweren, axsnian, CamoTvlian, gaigeben...)

unarebi
(Seadareben, Seqmnian, gaaana- ganwyoba-damokidebuleba
lizeben, gamoikvleven...) (Seafaseben, SearCeven, Secvlian...)

17
 gakveTilis zogad mizanSi unda Candes, ra codna da unar-Cvevebi unda misceT moswavleebs,
specifikurSi ki – ra konkretuli amocanebi unda ganaviTaroT amisTvis. magaliTad, Tu miiCnevT,
rom saswavlo problema fiqrisa da azrovnebis procesSi unda gadawydes, Sesabamisi situaciuri
amocana an savarjiSo unda SearCioT. masalis vizualizaciisTvis rukebis, grafikebis, naxatebis
Seqmna dagWirdebaT, praqtikuli unar-Cvevebis formireba rogorc davalebebis SesrulebiT, ise
roluri TamaSebiTa da warmosaxviTi eqsperimentebiT SeiZleba. sakuTari ganwyoba-damokide-
bulebebis gamosaxatavad moswavles saubris, simReris, keTebis saSualebac unda misceT.
zemoT aRniSnulis gaTvaliswinebiT, gakveTilis dagegmvis win maswavlebelma meTodologiuri
gansja unda awarmoos:

mTavari kiTxva gansjisTvis: damatebiTi kiTxvebi gansjisTvis:

ras gaakeTebs bavSvi * ra movamzade gakveTilis dawyebis win swavlis ganwyobis Sesaqm-
gakveTilze? nelad? wignSi aris Sesabamisi aqtivoba, Tu me unda movZebno?
* aqtivobebis dagegmvisas gaviTvaliswino: rac vuTxari, momis-
swavlobs swavlas?
mina? Tu momismina, gaigo? Tu gaigo, miiRo? Tu miiRo, SeuZlia
aSenebs codnas? praqtikulad gamoiyenos? ganwyoba xom ar daikarga?
* aris saxelmZRvaneloSi masala, romelic ganapirobebs mzaobas:
a) saxlSi kvlevis gasagrZeleblad?
b) axal masalaze gadasasvlelad?Tu ar aris, me riT davexmarebi?

kiTxvebi, romlebic daismis swavleba/swavlis axali midgomebiT gakveTilis dagegmvis win,

bevria da rTuli. am kiTxvebze pasuxis gacema skolaSi kolegebTan TanamSromlobiT, azrisa da
gamocdilebis gaziarebiT ukeT SeiZleba.
gakveTilis mizani gansazRvravs aqtivobebis Sinaarss. aqtivobebis SerCevisas, miznis misaR-
wevad winaswar unda moifiqroT:
* romeli/ramdeni aqtivobis Catareba dagWirdebaT da rogori TanmimdevrobiT.
* aris Tu ara sawyisi/Sesavali aqtivoba samotivacio, anu moemsaxureba Tu ara igi moswavleTa
dainteresebas swavlis procesSi CasarTavad da Seasrulebs Tu ara momdevno aqtivobebTan dama-
kavSirebel rols.
* aris Tu ara momdevno aqtivobebi moswavlis swavlaze orientirebuli, ganmaviTarebeli,
SemoqmedebiTi.
* iZleva Tu ara Semajamebeli aqtivoba saSualebas, gakveTilis bolos Semowmdes moswavleTa
progresi da Sefasdes gakveTilis xarisxi (ramdenad miaRwies moswavleebma da maswavleblebma
dasaxul miznebs).
aqtivobebis SerCevis paralelurad mniSvnelovania moswavleTa organizaciis formis dagegmva
da drois ganawileba. saswavlo miznis miRwevis maCvenebeli indikatorebi garkveulwilad migvaniS-
nebs, rogor vamuSaoT moswavleebi: mTel klasTan, individualurad, wyvilebsa Tu jgufebSi. rac
met SesabamisobaSi iqneba aqtivobis organizaciis forma moswavleTa SesaZleblobebTan da swavlis
stilTan, miT realurad SeamowmebT gakveTilze moswavleTa progress da gaanawilebT maT Ses-
asruleblad gankuTvnil dros. dro TiToeuli aqtivobisTvis winaswar igegmeba, Tumca swavlis
procesSic SesaZlebelia SeitanoT masSi cvlilebebi. gansakuTrebiT yuradRebamisaqcevia drois
ganawileba jgufuri muSaobisTvis, rodesac saWiroa samuSaos dagegmva, monacemebis organizeba
da warmodgena. unda gaiTvaliswinoT, rom swored jgufuri muSaobisas yalibdeba moswavleebSi
TanamSromlobis, piradi da gunduri pasuxismgeblobis, jansaRi konkurenciis, gadawyvetilebis
miRebis/dasabuTebis da sxva zogadi unar-Cvevebi. Tu samuSao kvleviTi an SemoqmedebiTia,
TiToeuli davalebis SesrulebisTvis gankuTvnili drois gaTvla (ar darCes zedmeti dro an ar
daakldes) faqtobrivad ganapirobebs miznis miRwevas.
gakveTilze swavlis procesis efeqtianad warmarTva SeuZlebelia saswavlo resursebis
gamoyenebis gareSe. gakveTilis mizani gvikarnaxebs, ra tipis resursiT mivaRwevT Sedegs ukeT:
adamianuri (sxva maswavlebeli, sazogadoebis wevri...), sainformacio (saxelmZRvaneloebi, statiebi,
samuSao furclebi...), vizualuri (plakatebi, sqemebi, fotoebi, modelebi...) Tu audiovizualuri
(kompiuteri, videokamera...). mza resursebze aranakleb efeqtiania resursebis Seqmna. resusis
moZieba-Seqmna SeiZleba klasSi, skolaSi, lokalur an globalur garemoSi, xolo Seqmnili resursis
srulyofa-ganviTareba – klasSi an gakveTilebis Semdeg skolaSi TanamSromlobiT, gamocdilebis

18
gaziarebiTa da efeqtianobis SemowmebiT. ra tipis resursis gamoyenebas/Seqmnas, moZiebas SevZlebT,
es gansazRvravs dasagegmavi praqtikuli savarjiSoebis CarCos.
yvela gakveTils sWirdeba Sefaseba.
Sefaseba aris monitoringisa da Semowmebis safuZvelze gamotanili daskvna, romelic aRnus-
xavs TiToeuli moswavlis warmatebasa da progress gakveTilis bolos (zogadad, swavlis garkveul
etapze).
Sefasebis axali sistema efuZneba monitoringisa da Semowmebis procesebs.
monitoringSi igulisxmeba TiToeuli moswavlis warmatebasa da progresze mudmivi Tvalyuris
devnebisa da faqtebis mogrovebis procesi.
monitoringi saWiroa imisTvis, rom maswavlebelma Seiswavlos TiToeuli moswavlis swavlis
stili, SesaZleblobebi, interesebi, saWiroebebi da Sesabamisad Seitanos cvlilebebi gakveTilis
dagegmvaSi. Zalze mniSvnelovania, gakveTilis msvlelobisas kerZo kontaqtebi awarmooT TiToeul
moswavlesTan da yuradReba gaunawiloT yovel maTgans.
Semowmeba aris TiToeuli moswavlis miRwevebisa da progresis (agreTve, zogadad, swavlis
procesis) Sesaxeb monacemebis Segrovebis procesi. risTvis vagrovebT am monacemebs?
monacemebis safuZvelze maswavlebeli gamoavlens swavlis xelSemwyob da xelSemSlel
faqtorebs. Semowmebis Sedegebi faqtobrivad `iZleva~ rCevebs, saSualebebs Sedegebis gasaum-
jobeseblad. pedagogiur praqtikaSi gamoyenebuli Semowmebis xerxebia: dakvirveba, gamokiTxva,
konsultacia, saubari, testireba, CaTvla, gamocda.
ra formiT mimdinareobs Semowmeba – zepiri, werilobiTi (komentariT) Tu konkretul situa-
ciaSi moqmedebis Sesaxeb Canaweris warmoebiT, damokidebulia miznis Sinaarsze. Sesabamisad
SeirCeva Semowmebis saSualebebi: kiTxvebi, testebi, rveulSi Cawerili monacemebi, namuSevrebis
krebulebi, proeqtebi da sxv.
arsebiTia, gaviazroT, rom monitoringisa da Semowmebis safuZvelze maswavleblis mier moswav-
lis mimdinare Sefaseba xdeba ara mxolod qulebis dasawerad, aramed TiToeuli moswavlis droSi
ganviTarebis misaRwevad, Secdomis gasasworeblad, Sedegis gasaumjobeseblad. aseTi midgomiT
droTa ganmavlobaSi TiToeul moswavleSi yalibdeba urTierTisa da TviTSefasebis unar-Cvevac:
moswavle aqtiurad iRebs monawileobas gakveTilis srulyofaSi, problemebis gamoyofasa da
Sefasebis kriteriumebis/sqemis SedgenaSi.
mocemuli msjelobidan gamomdinareobs gakveTilis dagegmvis aseTi sqema:

gakveTilze misaRwevi Sedegebi indikatorebi

mizani/miznebi

aqtivobebi (organizacia, dro)

resursebi (klasisa da TiToeu­

li moswavlisaTvis)

Sefaseba

gakveTilis efeqtiani dagegmvisTvis SegiZliaT gamoiyenoT cxrili, romlis SedgenaSi dagex-

marebaT yoveli gakveTilis win da dasrulebisTanave saazrovno unarebis ganviTarebis Sesabamisad
sakuTari TavisTvis dasmuli kiTxvebi:

19
 1. ra masalas iswavlian; romel qmedebebs Seasruleben moswavleebi; ra Sedegs unda mivaRwio;
Sefasebis romeli forma SevarCio?
2. rogor vamuSao moswavleebi miznis misaRwevad; ras gavakeTeb me da ras gaakeTeben Cemi mos-
wavleebi?
3. risTvis da visTvis gaakeTeben amas moswavleebi?
4. ratom SevarCie aseTi aqtivobebi? kidev romeli aqtivobebis gamoyeneba SemiZlia? ratom
SevarCieT msgavsi/gansxvavebuli aqtivobebi me da saxelmZRvanelos avtorma?
5. ra moxdeba, Tu aqtivobebis raodenobas, Tanmimdevrobas Sevcvli da savarjiSoebs azrob-
rivad gavaerTianeb? riT davasabuTeb Cems arCevans?
6. romel da ramden moswavleze velodebodi Sedegis (miznis) miRwevas da ra miviRe? ra cvli-
lebebis Setanas mTxovs miRweuli Sedegi (Sefaseba)?

saswavlo Tema aqtivobebi moswavleTa drois resursebi Semowmeba/Sefaseba

mizani/miznebi organizeba ganawileba

gakveTilis gegmis Sedgenisas aucilebelia gaiTvaliswinoT Semdegi punqtebi:

gakveTilis miznebi:
• ris miRwevas gegmavT gakveTilze?
• ra codna da unar-Cvevebi unda SeiZinon moswavleebma?

winapirobebi:
• ra codna da unari moeTxoveba moswavles gakveTilis miznebSi dasaxuli amocanebis asaTviseblad?
• ra masalis codna moeTxoveba moswavles mocemuli gakveTilis ukeT gasagebad?

resursebi:
• ra resursebia saWiro mocemuli gakveTilisaTvis?
• ra sWirdeba pedagogs saswavlo procesis efeqtianad warmarTvisaTvis?
• ra tipis resursebis gamoyeneba iqneba sasurveli ( saxelmZRvanelo, Jurnal-gazeTebis statiebi,
telefilmebi, interneti da sxv.)?

aqtivobebi:
• rogor gaacnobT moswavleebs gakvTilis ZiriTad miznebs?
• rogor daainteresebT moswavleebs da gauZlierebT motivacias mocemuli Temis Sesaswavlad?
• ras gaakeTebT moswavleebTan erTad gakveTilis ganmavlobaSi?
• klasis organizebis ra formebs gamoiyenebT dasaxuli miznebis gansaxorcieleblad?
• prezentaciis romel gzas gamoiyenebT, rom moswavleebma efeqtianad aiTvison masala?
• rogor SeafasebT, Tu ramdenad kargad/warmatebiT/ efeqtianad Sesrulda dasaxuli amocanebi?
• ra tipis davalebebs miscemdiT klasSi an saxlSi damoukidebeli muSaobisaTvis?

20
 swavlebis meTodebi

swavla-swavlebis meTodebis mravalgvari klasifikacia arsebobs, gTavazobT yvelaze

gavrcelebul variantebs.

meTodTa klasifikaciis varianti A:

* verbaluri, anu zepirsityvieri meTodi.
* wignze muSaobis meTodi.
* weriTi muSaobis meTodi, romelic gulisxmobs Semdegi saxis aqtivobebs: amonawerebisa da
Canawerebis gakeTeba, masalis dakonspeqteba, Tezisebis Sedgena, referatis an eses dawera, da a.S.
* laboratoriuli meTodi da demonstrirebis meTodi. es ukanaskneli, Tavis mxriv, gu-
lisxmobs Semdegi saxis aqtivobebs: cdebis dayeneba, videomasalebis Cveneba, dinamikuri xasiaTis
masala da sxv.
* praqtikuli meTodebi aerTianebs swavlebis yvela im formas, romelic moswavles praqti-
kul unar-Cvevebs uyalibebs da is SeZenili codnis safuZvelze damoukideblad asrulebs ama Tu
im aqtivobas.

meTodTa klasifikaciis varianti B:

diskusia/debatebi – interaqtiuri swavlebis erT-erTi yvelaze gavrcelebuli meTodia.
diskusiis procesi mkveTrad amaRlebs moswavleTa CarTulobis xarisxsa da aqtivobas. diskusia
SesaZlebelia gadaizardos kamaTSi. es procesi ar Semoifargleba mxolod maswavleblis mier
dasmuli SekiTxvebiT. es meTodi uviTarebs moswavleebs kamaTisa da sakuTari azris dasabuTebis
unars.
problemaze dafuZnebuli swavleba (PBL) – saswavlo meTodi, romelic axali codnis miRebis
da integraciis procesis sawyis etapad iyenebs problemas.
TanamSromlobiTi (cooperative) swavleba – amgvari swavlebis strategiiT, jgufis TiToeuli
wevri valdebulia, ara mxolod Tavad Seiswavlos, aramed daexmaros Tavis Tanagundels sagnis
ukeT SeswavlaSi. jgufis TiToeuli wevri muSaobs problemaze, sanam yvela maTgani ar daeufleba
sakiTxs.
evristikuli meTodi – efuZneba moswavleebis winaSe dasmuli amocanis etapobriv gadawyvetas.
es amocana swavlebis procesSi faqtebis damoukideblad dafiqsirebisa da maT Soris kavSirebis
danaxvis gziT xorcieldeba.
SemTxvevis analizi (Case study) – maswavlebeli moswavleebTan erTad gakveTilze ganixilavs
konkretul SemTxvevebs da maTTan erTad yovelmxriv da safuZvlianad Seiswavlis sakiTxs. magali-
Tad, fizikur geografiaSi stiqiuri movlenebis arss, warmoSobis mizezebs, gavrcelebas, riskebs
da Tavidan acilebis gzebs; geopolitikuri kuTxiT, konfliqtebis geografiaSi es SeiZleba iyos
konkretuli konfliqtis analizi da a. S.
gonebrivi ieriSi (Brain storming) – es meTodi gulisxmobs konkretuli Temis farglebSi
konkretuli sakiTxis/problemis Sesaxeb maqsimalurad meti, sasurvelia, radikalurad gansx-
vavebuli azris, ideis Camoyalibebisa da gamoTqmis xelSewyobas. aRniSnuli meTodi xels uwyobs
problemisadmi SemoqmedebiTi midgomis ganviTarebas. es meTodi Sedegiania mravalricxovani
jgufis arsebobis pirobebSi da Sedgeba ramdenime ZiriTadi etapisgan:
* problemis/sakiTxis SemoqmedebiTi kuTxiT gansazRvra.
* drois garkveul monakveTSi auditoriisgan sakiTxis irgvliv arsebuli ideebis kritikis
gareSe CaniSvna (ZiriTadad dafaze).
* gamoricxvis gziT im ideebis gamorCeva, romlebic yvelaze metad Seesabameba dasmul sakiT-
xebs.
* kvlevis mizanTan ideis Sesabamisobis dasadgenad Sefasebis kriteriumebis gansazRvra.
* SerCeuli ideebis Sefaseba winaswar gansazRvruli kriteriumebiT.
* umaRlesi Sefasebis mqone ideis, rogorc dasaxuli problemis gadaWris saukeTeso saSu-
alebis gamovlena.

roluri da situaciuri TamaSebi – scenaris mixedviT ganxorcielebuli roluri TamaSebi

moswavleebs saSualebas aZlevs, sxvadasxva poziciidan Sexedon sakiTxs da exmareba maT alterna-

21
tiuli Tvalsazrisis CamoyalibebaSi. diskusiis msgavsad, roluri TamaSebic uyalibebs moswavles
sakuTari poziciis damoukideblad gamoTqmisa da kamaTSi misi dacvis unars.
demonstrirebis meTodi – es meTodi informaciis vizualurad warmodgenas gulisxmobs.
Sedegis miiRwevis TvalsazrisiT is sakmaod efeqtiania. xSir SemTxvevaSi umjobesia, masala erT-
droulad audio da vizualuri gziT mivawodoT moswavleebs. Sesaswavli masalis demonstrireba
SesaZlebelia ganxorcieldes rogorc maswavleblis, ise moswavlis mier. es meTodi gvexmareba,
TvalsaCino gavxadoT saswavlo masalis aRqmis sxvadasxva safexuri, davakonkretoT, Tu ris Ses-
ruleba mouwevT moswavleebs damoukideblad; amave dros, es strategia vizualurad warmoaCens
sakiTxis/problemis arss. demonstrireba SesaZloa martiv saxes atarebdes (magaliTad, maTemati-
kuri amocanis amoxsna misi safexurebis dafaze TvalsaCinod warmodgenis saxiT) an iseTi rTuli
saxe miiRos, rogoricaa mravalsafexuriani sabunebismetyvelo eqsperimentis Catareba.

induqcia, deduqcia, analizi da sinTezi.

swavlebis induqciuri meTodi gansazRvravs nebismieri sagnobrivi codnis iseT formas,
rodesac swavlis procesSi azris msvleloba kerZo, konkretuli faqtebidan ganzogadebisaken
aris mimarTuli, anu masalis gadmocemisas procesi mimdinareobs konkretulidan zogadisaken.
swavlebis deduqciuri meTodi gansazRvravs nebismieri sagnobrivi codnis gadacemis iseT
formas, romelic zogad codnaze dayrdnobiT axali codnis aRmoCenis logikur process war-
moadgens, anu procesi mimdinareobs zogadidan konkretulisaken.
saswavlo procesSi analizis meTodi gvexmareba saswavlo masalis, rogorc erTi mTlianis,
Semadgenel nawilebad daSlaSi, amiT martivdeba rTuli problemis SigniT arsebuli calkeuli
sakiTxebis detaluri gaSuqeba.
sinTezis meTodi gulisxmobs Sebrunebul proceduras, anu calkeuli sakiTxebis dajgufe-
biT erTi mTlianis Sedgenas. es meTodi xels uwyobs problemis, rogorc mTelis danaxvis unaris
ganviTarebas.
axsna-ganmartebiTi meTodi – efuZneba msjelobas mocemuli sakiTxis irgvliv. maswavle-
bels masalis gadmocemisas mohyavs konkretuli magaliTi, romlis dawvrilebiT ganxilvac xdeba
mocemuli Temis farglebSi.
qmedebaze orientirebuli swavleba – moiTxovs moswavle-maswavleblis aqtiur CarTulo-
bas swavlebis procesSi, sadac gansakuTrebul datvirTvas iZens Teoriuli masalis praqtikuli
interpretacia.
mocemuli ZiriTadi meTodebis garda arsebobs swavlebis uamravi meTodi, romlis SerCeva
maswavlebels SeuZlia konkretuli saswavlo amocanidan gamomdinare.

muSaobis formebi:
swavlebis procesSi sxvadasxva meTodis gamoyenebisas muSaobis Sesabamisi klasis organize-
bis forma SeiZleba iqnes gamoyenebuli, magaliTad, individualuri, wyviluri, jgufuri, mTel
klasTan erTad.
jgufuri (collaborative) muSaoba – am meTodiT swavleba gulisxmobs moswavleTa jgufebad
dayofas da maTTvis saswavlo davalebis micemas. jgufis wevrebi individualurad amuSaveben
sakiTxs da paralelurad uziareben mas jgufis danarCen wevrebs. dasaxuli amocanidan gamomdi-
nare, SesaZlebelia jgufis muSaobis procesSi wevrebs Soris moxdes funqciebis gadanawileba. es
strategia uzrunvelyofs yvela moswavlis maqsimalur CarTulobas saswavlo procesSi.
individualuri samuSao
individualuri samuSao xSirad aris sxva aqtivobis fragmenti. is garkveuli pasuxismgeblobiT
tvirTavs moswavles, warmoaCens mis pirad damokidebulebas ama Tu im sakiTxTan mimarTebaSi,
xels uwyobs sakuTari azris gamoTqmas, Camoyalibebas, argumentirebul dasabuTebas, kritikul
azrovnebas, drois racionalur gamoyenebas.
wyvilebi da jgufebi
wyvilebsa da jgufebSi muSaoba xels uwyobs TanamSromlobis Cvevis gamomuSavebas. am sa-
varjiSoebis Sesrulebisas moswavleebi swavloben erTmaneTis mosmenas, sxvisi azris gaziarebas,
kritikul azrovnebasa da Sefasebas, sakuTari azris gamoTqmas, dasabuTebas da a.S. isini eCvevian
funqciebis danawilebas, drois racionalur gamoyenebas.

22
 gTavazobT wyvilebSi muSaobis wesebs:
1. maswavlebeli klass yofs wyvilebad;
2. klass eZleva saerTo davaleba;
3. moswavleebi samuSaos asruleben wyvilebSi;
4. dro gansazRvrulia (samuSaos sirTulis mixedviT);
5. maswavlebeli TviTon anawilebs moswavleebis funqciebs.
wyvilebSi muSaobis dros bavSvebs moeTxovebaT yuradRebis koncentracia. isini pasuxismgeb-
lobas grZnoben mewyvilis mimarT.
wyvilebSi gamomuSavebuli TanamSromlobis Cveva kidev ufro mtkicdeba jgufuri samuSaoebis
Sesrulebisas.
gTavazobT wesebs jgufuri muSaobisaTvis:
1. klasi iyofa 4-5 kacian jgufad.
2. klass eZleva saerTo davaleba. SesaZloa, maswavlebelma TiToeul jgufs sxvadasxva dava-
lebac misces.
3. jgufi muSaobs erTi magidis garSemo.
4. samuSao sruldeba erToblivad da jgufi Sesrulebul samuSaos aZlevs erTian formas.
5. jgufi unda muSaobdes SeTanxmebulad, ar unda moxdes konfliqti, ar unda iTrgunebodes
arc erTi moswavle.
6. jgufi, romlis wevrebic SeTanxmebulad ver moqmedeben, muSaobas wyvets.
7. jgufis yoveli wevri unda CaerTos saqmianobaSi da maT Tavad unda gadainawilon funqciebi.
8. davaleba sruldeba maswavleblis mier winaswar gansazRvrul droSi (10-15 wT.)
TiToeul jgufSi erTi magidis garSemo Tavs iyrian sxvadasxva xasiaTisa da temperamentis
moswavleebi: aqtiurebi, pasiurebi, liderebi. xSirad jgufebSi swored amitom warmoiSoba konf-
liqti. maswavlebeli sTavazobs gunds konfliqtis mSvidobian mogvarebas. Tu amas gundi ver
miaRwevs, anu ver ipovis gamosavals, is samuSao procesidan vardeba.
jgufis SerCeva sxvadasxvagvarad xdeba: jgufi SeiZleba SeirCes ise, rom TiToeul maTganSi
Tanabari SesaZleblobebis bavSvebi gaerTiandnen, SeiZleba cal-calke Sedges biWebisa da gogonebis
gundebi an SeiZleba jgufebis organizeba bavSvebis megobruli damokidebulebis gaTvaliswinebiT.
SesaZlebelia SemTxveviTobis principiT SerCevac, raTa moswavleebi mieCvivnen nebismier part-
niorTan urTierTobas. jgufebad danawileba unda moxdes operatiulad (2-3 wT.)
SesaZloa maswavlebelma Tavad daadginos jgufis muSaobis wesebi (mag., lideris arCeva), ma-
gram umjobesia muSaobis sistemis Seqmna mTlianad mivandoT bavSvebs (ra Tqma unda, maswavleblis
rekomendaciebis gaTvaliswinebiT). kargia, Tu jgufi TviTon airCevs, vin waradgens klasis winaSe
jgufis namuSevars. maswavlebeli Tvals adevnebs moswavleebis muSaobas, Tumca es imgvarad xdeba,
rom bavSvebs ar SeeqmnaT STabeWdileba, TiTqos maswavlebeli maT Tavze adgaT. maswavlebeli ar
unda Caerios jgufis muSaobaSi, garda im SemTxvevebisa, Tu jgufi misgan moiTxovs raime ganmarte-
bas, an Seatyobs, rom jgufma arasworad gaigo piroba da maTi muSaoba CixSi Sevida.
aqtiuri meTodebiTa da jgufuri TamaSebiT muSaobisas maswavlebeli ukana planze gadadis.
igi gezis mimcemisa da meTvalyuris rols asrulebs da bolomde neitralur wamyvanad rCeba.
samuSaos damTavrebis Semdeg jgufebi warmoadgenen sakuTar namuSevrebs. prezentaciis dros
maswavlebeli kiTxvebs ar usvams da ar awyvetinebs azrs momxsenebels.
bolos namuSevrebi SeiZleba gamoikras kedelze an dafaze. maswavlebels winaswar unda
hqondes gansazRvuli namuSevrebis Sefasebis forma. sasurvelia, moswavleebma Tavad Seafason
erTmaneTis namuSevari: TiToeuli moswavle asaxelebs, misi azriT, saukeTeso jgufur namuSe-
vars (garda sakuTarisa) da asabuTebs, ra kriteriumebiT (Camoyalibebuli azri, originaluri
gadawyveta, mxatvruli gaformeba, STambeWdavi prezentacia da a.S.) ixelmZRvanela Sefasebisas.
yoveli gamomsvlelis azrs maswavlebeli dafaze afiqsirebs – wers `pluss~ an qulas (10-quliani
sistema) saTanado namuSevris qveS. qulebis (plusebis) raodenoba gamoavlens gamarjvebuls, Tumca
maswavlebelma aucileblad unda gamoyos TiToeuli jgufis Zlieri da susti mxareebi. Sefasebas
SesaZloa win uZRvodes mcire diskusia, romlis drosac maswavlebelsa da bavSvebs SeeZlebaT
SekiTxvebi dausvan TiToeuli jgufis wevrebs.
maswavlebelma winaswar unda gansazRvros, ra dro unda daeTmos davalebis Sesrulebas,
prezentaciebsa da namuSevrebis Sefasebas.

23
 mini-leqcia
mini-leqcia aris mcire zomis leqcia, romlis mizania auditoriisaTvis garkveuli infor-
maciis gadacema. mini-leqcia aris saSualeba drois mcire monakveTSi moswavleebisTvis saWiro
informaciis gadacemisa.
mini-leqcia moswavleebs umetesad codnas sZens da naklebad iZleva unarebis ganviTarebis
SesaZleblobas. gasaTvaliswinebelia, rom leqciis dros ufro aqtiuri maswavlebelia, xolo
SedarebiT pasiuri – moswavleebi.
saleqciod SeiZleba sxvadasxva wyarodan SeirCes nebismieri masala faqtebis, ideebis, Teor-
iebis Sesaxeb. maswavlebelma winaswar unda moamzados Teoriuli da vizualuri masalebi, grafikebi,
fotomasala, raTa leqcia saintereso gaxados moswavleebisaTvis. moswavleebisaTvis, romelTac
mxedvelobiTi mexsiereba ukeT aqvT ganviTarebuli, gansakuTrebiT mniSvnelovania TvalsaCinoe-
bis gamoyeneba.
leqciisTvis momzadebuli masala logikuri TanamimdevrobiT – martividan rTulisaken – unda
dalagdes da advilad gasagebi unda iyos moswavleebisaTvis. amavdroulad, ar unda gadaitvirTos
Zalian bevri gansxvavebuli tipis informaciiT. sasurvelia, erTi leqcia erT sakiTxs daeTmos.
leqciis msvlelobisas damrigebelma xeli unda Seuwyos moswavleebis aqtiurobas.
leqciis mimdinareobisas moswavleTa aqtiurobis xelSewyobisTvis mniSvnelovania imis gaT-
valiswineba, rogor sxedan isini. sasurvelia ara frontaluri (rodesac maswavlebeli dgas dafas-
Tan msmenelis win), aramed sadiskusio stilis (moswavleebi da maswavlebeli sxedan wreSi magidis
irgvliv ise, rom yvela kargad xedavs erTmaneTs) gamoyeneba. leqcia swavlebis SedarebiT pasiur
formadaa miCneuli, Tumca moswavleTa gasaaqtiureblad maswavlebelma unda waaxalisos isini;
mudmivad daamyaros mxedvelobiTi kontaqti auditoriasTan; periodulad Seamowmos, ramdenad
usmens auditoria mas da ganaxorcielos Sesabamisi ukukavSiri.
mini-leqciis Catarebas ar sWirdeba gansakuTrebuli materialur-teqnikuri aRWurviloba,
Tumca, sasurvelia, gamoviyenoT vizualuri masala – grafikebi, fotomasala, cxrilebi da a.S.
leqcia aseve SeiZleba Catardes Power Point-is gamoyenebiTac, rasac specialuri aRWurviloba
(leptopi da proeqtori) dasWirdeba.

eqskursia
eqskursia aris risame koleqtiuri daTvaliereba; gamgzavreba, gaseirneba saswavlo, samec-
niero, sportuli an garTobis mizniT. eqskursiis dros moswavleebs saSualeba eZlevaT, realur
garemoSi daakvirdnen situacias da gaecnon mocemul sakiTxTan dakavSirebul Taviseburebebs.
eqskursias sailustracio funqcia aqvs. eqskursiaze nanaxi da mosmenili ukeT amaxsovrdebaT
moswavleebs, vidre mxolod moyolili masala.
eqskursiis, rogorc saswavlo RonisZiebis, gamoyenebis Taobaze sami mosazreba arsebobs:
1. eqskursiaze moswavleebi midian saswavlo wlis dawyebisTanave; eqskursia xels uwyobs
moswavleTa da pedagogTa daaxloebas, aRvivebs interess sxvadasxva sakiTxis mimarT da zrdis
swavlis motivacias;
2. eqskursiaze moswavleebi midian saswavlo wlis dasrulebisas, rodesac isini ukve saTanado
codnasa da unar-Cvevebs floben da SeuZliaT realur garemoSi daakvirdnen istoriul Zeglebs
Tu garkveul samuSao garemos;
3. eqskursias gegmavs sagnis pedagogi wlis ganmavlobaSi sagnis saWiroebisa da specifikidan
gamomdinare.
skolis gareT swavlebas SeiZleba garkveuli problemebi axldes Tan, amitom aucilebelia
eqskursiis detaluri dagegmva, raTa Tavidan aviciloT gaugebrobebi. maswavlebelma winaswar
unda gaiTvaliswinos da dagegmos Semdegi sakiTxebi: eqskursiis mizani, eqskursiis zusti dro,
moswavleebis dasaSvebi raodenoba.
saeqskursio jgufSi moswavleTa raodenoba damokidebulia klasis sidideze. sasurvelia,
rom 5-6 bavSvs erTi ufrosi axldes (iqneba es pedagogi, skolis administraciis TanamSromeli Tu
aqtiuri mSobeli).
maswavlebelma winaswar unda miawodos moswavleebs informacia eqskursiis gegmis Sesaxeb –
ra unda naxon, ras unda miaqcion gansakuTrebuli yuradReba da a.S. eqskursiis dros unda waaxa-
lisos moswavleebi, dasvan kiTxvebi. SesaZlebelia, saWiro iyos garkveuli CaniSvnebis gakeTebac.

24
 eqskursiis mniSvneloba
saskolo eqskursiebi mniSvnelovania klasgareSe ganaTlebisTvis. amgvar RonisZiebebze
moswavleebs socialuri da sakuTari Tavis marTvis unar-Cvevebic uviTardebaT. moswavleebi
saskolo eqskursiebze swavloben da isveneben kidec erTad. aucilebelia, eqskursiebi winaswar
daigegmos. mxolod am SemTxvevaSi iqneba eqskursia maqsimalurad saintereso da saganmanaTleblo
Rirebulebis matarebeli.
saeqskursio aqtivobebi xSirad ramdenime sagnis saswavlo gegmis integrirebas axdens (mag.,
qarTulisa da istoria-geografiis an bunebismetyvelebis), amitom am aqtivobebis dagegmvisas,
sxvadasxva sagnis maswavlebelTa erToblivi da SeTanxmebuli muSaoba SesaZloa ufro metad
efeqtiani iyos.

gonebrivi ieriSi
gonebrivi ieriSi jgufuri SemoqmedebiTi muSaobis meTodia, romlis mizania konkretuli
problemis gadasaWrelad maqsimaluri raodenobis ideis Segroveba da ganxilva.
gonebrivi ieriSi gamoiyeneba im SemTxvevaSi, rodesac aravin icis kiTxvaze pasuxi; roca
gansaxilvel sakiTxTan dakavSirebiT gvsurs rac SeiZleba meti ideisa da mosazrebis Segroveba
da konsensusis safuZvelze sasurveli raodenobis SerCeva.
gonebrivi ieriSis procesi sakmaod martivia. Tavdapirvelad maswavlebeli asaxelebs gansa-
xilvel Temas da adgens gegmas. gonebrivi ieriSis dawyebamde aucilebelia jgufSi muSaobis wesebze
SeTanxmeba. magaliTad: yvela idea sworia da yvela maTgani unda ganvixiloT; gonebrivi ieriSis
procesSi arafers ganvsjiT da vafasebT; mTavaria ideebis raodenoba da ara xarisxi.
moswavleebi dasmuli sakiTxis irgvliv gamoTqvamen uamrav mosazrebas/ideas, romelTac mas-
wavlebeli dafaze an `flipCartze~ iniSnavs. drois limiti winaswaraa gansazRvruli – magaliTad,
20-25 wT.
ideebis Camoweris Semdeg maswavlebeli maT xmamaRla, jgufis yvela wevrisTvis gasagebad kiTxu-
lobs. Semdeg moswavleebi afaseben ideebs, davuSavaT, sam an xuTqulian skalaze da msgavs ideebs
ajgufeben. sabolood CvenTvis sasurvel, yvelaze maRalqulian, vTqvaT, sam-oTx ideas SevarCevT.
rogorc aRvniSneT, gonebrivi ieriSis process maswavlebeli warmarTavs. mas unda SeeZlos
yuradRebiT mosmena da monawileebis waxaliseba ideebis miwodebis procesSi. man xeli unda Seuwyos
rac SeiZleba bevri ideisa da mosazrebis Segrovebas. maswavlebeli procesSi neitraluri figuraa.
gonebrivi ieriSis procesSi saswavlo garemo Cveulia. SesaZloa, monawileebi isxdnen wriulad,
magidis irgvliv. maswavlebels iseTi pozicia unda ekavos, rom yvela mxridan kargad Candes. maswav-
leblis movaleoba dafaze Canaweris gakeTebacaa. atmosfero ukiduresad komfortuli unda iyos.

SemTxvevis ganxilva
SemTxvevis ganxilva farTod gamoiyeneba ganaTlebis sferoSi. misi mizania, konkretuli SemTx-
vevis ganxilvis safuZvelze damatebiTi informaciisa da codnis SeZena.
SemTxvevis ganxilvisas ar aris aucilebeli, SemTxveva erT konkretul adamians exebodes. is
SeiZleba adamianTa jgufTan, sxvadasxva situaciasTan, fenomenTan da a.S. iyos dakavSirebuli.
SemTxvevis Seswavlisas iazreben da aanalizeben am konkretul SemTxvevas. SemTxvevis gan-
xilvamde saWiroa, maswavlebelma winaswar moamzados masala, romelic saintereso da aqtualuri
iqneba moswavleebisaTvis, gaiTvaliswinebs maT asakobriv Taviseburebas da SesaZlebels gaxdis
msjelobas mis Sesaxeb.
gansaxilvel masalasTan erTad unda momzaddes ZiriTadi SekiTxvebi; isini SeiZleba exebodes
moswavleTa damokidebulebas konkretuli adamianis, jgufis an konkretul SemTxvevaSi aRwerili
situaciis mimarT; rogori damokidebuleba aqvT SemTxvevis mimarT; ra aris maTTvis misaRebi/
miuRebeli, rogor SeiZleba problemis gadaWra da a.S.
SemTxvevis ganxilvas specialuri teqnikuri aRWurviloba ar sWirdeba. sasurvelia, yvela
moswavles hqondes amobeWdili SemTxveva an maswavlebelma gamoiyenos proeqtori da leptopi.

diskusia
dRevandel dinamikur, eTnikurad da kulturulad mravalferovan samyaroSi sazogadoebis
funqcionirebisaTvis gansakuTrebul mniSvnelobas iZens urTierTpativiscemis, urTierTgagebisa
da urTierTSemecnebis Cvevebi.

25
 amisTvis mniSvnelovania, gvesmodes, ra aris diskusia da rogor unda warvmarToT igi. miT
umetes, rom axal erovnul saswavlo gegmaSi Cadebulia sagnobrivi Sedegebi, romelTa misaRwevad
maswavleblebs araerTxel mouwevT sagakveTilo procesSi diskusiis gamoyeneba.
diskusia aris wamyvansa da msmenelebs Soris codnis, Sexedulebebisa da ideebis sityvieri
gacvlis procesi. diskusias sxvanairad msjelobasac uwodeben.
saklaso diskusia exmareba moswavleebs sakiTxis Rrma da detalur ganxilvaSi. kerZod, saklaso
diskusiis dros iqmneba iseTi atmosfero, sadac moswavleebs SeuZliaT azrebis urTierTgazi-
areba, axali ideebis gamoTqma, sxvisi azrebis mosmena da gageba, komunikaciisa da TviTgamoxatvis
unar-Cvevebis gaumjobeseba.
kargi diskusia unda iTvaliswinebdes rogorc diskusiis wamyvanis, aseve misi monawileebis
komunikaciur unar-Cvevebs, mocemuli sakiTxis codnas, liderobisa da koordinaciis SesaZleblo-
bas, azrebis urTierTgacvlas, jgufis, rogorc mTlianis, ganxilvas da, Sesabamisad, saWiroebs
karg momzadebas.
saklaso diskusiis momzadebisas maswavlebelma zustad unda SearCios diskusiis Tema. es gu-
lisxmobs imas, rom diskusiisTvis gankuTvnili Tema iyos sagnis da konkretuli sakiTxis Sesaty-
visi. aseve maswavlebelma saklaso diskusiisTvis unda SearCios Sesabamisi forma (mag., moswavlis
prezentacias mohyveba jgufuri diskusia: moswavleebs micemuli aqvT wasakiTxi masala da amas
mohyveba Semajamebeli prezentacia da klasis diskusia) da fizikuri garemo (mag., wreSi jdoma
diskusiis TiToeul monawiles aZlevs SesaZleblobas, ufro advilad daamyaros komunikacia,
didi jgufebi SeiZleba daiyos ufro patara jgufebad da a. S.);

diskusiis mimdinareobis dros maswavlebelma unda gaakeTos Semdegi:

1. diskusiis fasilitaciisaTvis Sesabamisi saklaso garemos Seqmna:
* diskusiis wesebis Camoyalibeba (azris gamoTqmis wesebi da a. S.);
* ZiriTadi Temebisa da terminebis zogadi mimoxilva;
* diskusiasTan dakavSirebuli molodinebis gamoTqma;
* diskusiisTvis sakmarisi drois gamoyofa.

2. monawileobis waxaliseba/xelSewyoba:
* moswavleebis dasaintereseblad wamaxalisebeli SekiTxvebis dasma;
* moTxovna, rom moswavleebma mudmivad Seajamon ganxiluli sakiTxebi;
* kiTxvebis momzadeba da moswavleebisaTvis garkveuli drois micema, raTa maT winaswar
moamzadon pasuxebi da Semdeg mTel klass warudginon.

3. diskusiis warmarTva da daskvnebis Sejameba:

* moswavleebis waxaliseba, raTa maT gamoTqvan TavianTi ideebis gamamyarebeli argumentebi;
* Cumi/morcxvi moswavlisaTvis specifikuri davalebis micema, rac xels Seuwyobs mis mona-
wileobas, CarTvas diskusiaSi;
* ganxiluli sakiTxebis Sejameba da ZiriTadi azrebis Camoyalibeba: moswavleebis ideebis
ganmarteba da moswavleebisagan damatebiTi komentarebis moTxovna.

`kuTxeebi~
meTodi `kuTxeebi~ gamoiyeneba saklaso diskusiis warmarTvisas, kamaTis provocirebisa da
jgufebs Soris paeqrobis gasaCaReblad ori an meti poziciis arsebobisas. es savarjiSo aqtiurad
da xalisianad sruldeba. es meTodi agreTve kargia klasSi teqstebis kiTxvis, leqciis mosmenis,
filmis Cvenebis Semdeg STabeWdilebebis Sesafaseblad, gansxvavebuli Tvalsazrisis dasafiq-
sireblad.
meTodi `kuTxeebi~ moswavleebs saSualebas aZlevs, gamoTqvan sakuTari azri da daicvan Ta-
vianTi pozicia, agreTve yuradRebiT mousminon sxvebis argumentebs da amis mixedviT, garkveuli
msjelobis Semdeg, gaiziaron an ar gaiziaron gansxvavebuli mosazrebebi (Secvalon an ar Secvalon
sakuTari pozicia).
pedagogi moswavleebs sTavazobs sadiskusio Temas. isini individualurad irCeven garkveul
pozicias da ikaveben saklaso oTaxSi `am poziciisaTvis~ gankuTvnil adgils (SesaZlebelia arCeul
iqnes saklaso oTaxis kuTxeebi, merxebi, sadac keTdeba poziciis aRmniSvneli warwera).

26
 dajgufebuli moswavleebi erTmaneTs uziareben mosazrebebs da iwyeben jgufSi msjelobas,
raTa Semdeg TavianTi versia argumentebiT daasabuTon (SesaZlebelia dasabuTeba werilobiT
moxdes). moswavleebi unda Seecadnen, rac SeiZleba damajerebeli da saintereso iyos prezentacia.
saWiroebis SemTxvevaSi maswavlebeli exmareba jgufebs.
moswavleebs SeuZliaT diskusiis msvlelobisas Seicvalon Sexeduleba – gadaadgildnen erTi
kuTxidan meoreSi da im jgufSi gadainacvlon, romlis mosazrebasac axla eTanxmebian.
mosmenisa da kamaTis dros sasurvelia, moswavleebma gaakeTon Canawerebi, rac daexmareba maT
poziciis werilobiT gamoxatvasa da dacvaSi.

`mozaika~
aqtivoba Sedgeba 4 etapisagan:
I etapi: ZiriTadi jgufebis Sedgena da masalis ganawileba
klasi iyofa 4-kacian jgufebad. jgufis TiToeul wevrs urigdeba masala, romelic erTi
mTliani informaciis (teqstis) raRac nawils Seadgens da aqvs garkveuli rigiTi nomeri (1, 2, 3,
4). man individualurad 10 wT-is ganmavlobaSi unda daamuSaos masala, Seiswavlos, raTa SeZlos
miRebuli informacia sxvasac gadasces.

II etapi: eqspertTa jgufebis mier masalis Seswavla

am etapze xdeba e. w. `eqspertTa jgufebis~ Camoyalibeba. vinc amuSavebs #1 informacias, erTi-
andeba magidis irgvliv, romlis rigiTi nomeria 1, visac aqvs informacia 2# , ikribeba meore magidis
garSemo da a. S. aqedan gamomdinare, TiToeuli magidis irgvliv aRmoCndebian erTi da imave infor-
maciis mqone moswavleebi oTxive jgufidan, romlebic SemdgomSi gadaiqcevian e. w. `informaciis
`eqspertebad~. isini erTad kiTxuloben da kidev erTxel swavloben saerTo masalas, eZeben am masa-
lis sxvebze gadacemis saukeTeso da efeqtian gzebs, meTodebs, weren gegmas, xazaven sqemebs da a.S.

III etapi: ZiriTad jgufSi dabruneba miRebuli codnis gadacemis mizniT

moswavleebi brundebian Tav-TavianT ZiriTad jgufebSi da rigiTi nomris dacviT (jer hyveba 1
nomeri, Semdeg 2 da a. S.) warudgenen TavianT masalas erTmaneTs. jgufis mizania, misma yvela wevrma
srulyofilad aiTvisos TiToeuli wevris – `eqspertis~ mier damuSavebuli masala.

IV etapi: individualuri da jgufuri pasuxismgebloba, miRebuli codnis Sefaseba.

jgufis TiToeuli wevri valdebulia, saTanadod aiTvisos Tanagundelebis mier mowodebuli
mTeli informacia (mozaikac swored amitom hqvia, nawilebidan – mTlianisaken). miRebuli codna
SeiZleba Semowmdes sxvadasxva gziT (mag., werilobiTi formiT, zepiri TxrobiT, kiTxva-pasuxiT
da sxva saxis wardginebiT).

sokrateseuli meTodi
sokrateseuli meTodis gamoyenebis dros maswavlebeli svams mxolod problemur (da ara
informaciul) SekiTxvebs (magaliTad, „ras fiqrobT am sakiTxze?~ „ra ganmartebebi gvWirdeba
amisaTvis?~) da ar awvdis informacias moswavleebs. am dros maswavlebeli ganixilavs gamonaklis
SemTxvevebs da martiv ideas eWvqveS ayenebs. igi moswavleebisgan azrovnebas moiTxovs, raTa isini
damoukideblad mividnen problemis gadawyvetamde.
sokrateseuli meTodis gamoyeneba SesaZlebelia diskusiiT, debatebiT, problemuri kiTxvebis
dasmiT da sxva. zogjer maswavlebels mohyavs faqtebi moswavleTa mier gamoTqmuli mosazrebebis
sawinaaRmdegod, magram ar afiqsirebs sakuTar pozicias. igi xels uwyobs im pasuxebis eWvqveS
dayenebas, romelTac gvaZlevs sxvadasxva avtoriteti da sxva. moswavleebi Tavisuflad gamoTq-
vamen sakuTar mosazrebebs dasmul problemasTan dakavSirebiT, Tamamad Txzaven hipoTezebs da
versiebs, aanalizeben erTmaneTis argumentebs.
qvemoT moyvanilia am meTodis gamoyenebis magaliTebi gakveTilze:
1. maswavlebeli svams problemur SekiTxvebs, raTa waaxalisos moswavleTa azrovneba moce-
muli sakiTxebis garSemo;
2. maswavlebels mohyavs damxmare da sawinaaRmdego magaliTebi mocemuli movlenis sailust-
raciod;

27
 3. maswavlebeli kritikulad ganixilavs moswavlis argumentebs;
4. maswavlebeli xels uwyobs klasis diskusiaSi Cabmas;
5. maswavlebeli waaxalisebs sakuTari da sxvebis azrebis kritikuli Sefasebis unaris ganvi-
Tarebas;
6. maswavlebeli iTxovs faqtebisa da cnebebis analizs, masalis arsis gagebas da a. S.
7. maswavlebeli sTxovs moswavles, daakavSiros sxvadasxva wyarodan miRebuli codna, sxva-
dasxva elementisagan Seqmnas axali struqtura;
8. maswavlebeli sTxovs moswavles, sakuTar argumentaciaze dayrdnobiT gamoitanos daskvna
(gaakeTos Sefaseba).

keTebiT swavleba
keTebiT swavlebis, anu praqtikis meTodis gamoyenebis dros miewodeba ara informacia, aramed
zusti instruqcia eqsperimentis an simulaciisaTvis. am meTodis mizania, moswavleebma zustad
Seasrulon iseTi qmedebebi, romlebic xels uwyobs codnis an Cvevis formirebas.
praqtikis dros maswavlebeli gansakuTrebul yuradRebas aqcevs moswavleTa gamoxmaurebas
(ukukavSirs), rac azrians xdis moswavlis praqtikas da xels uwyobs mas, gaacnobieros, rasac
akeTebs da avtomaturad (meqanikurad) ar gaimeoros is. mxolod saTanado gamoxmaurebis SemTx-
vevaSi gvaZlevs amgvari swavleba mniSvnelovan Sedegs. maswavlebelma moswavles unda SesTavazos
aqtivobis sqema an modeli, sadac naTlad aris mocemuli miRwevis doneebi. moswavles SeuZlia
gansazRvros, Tu ras moelian misgan da rogor fasdeba misi warmateba, anu ra aris efeqtiani
„keTeba“ da miznis miRweva.
amrigad, praqtikis mTavari principebia: moswavleebisaTvis praqtikuli davalebis micema,
maTi waxaliseba da saTanado ukukavSiri, raTa maT azrianad imoqmedon.
amgvari praqtika SeiZleba iyos konkretulad Tqveni dasaxlebisaTvis Sesaferisi xeebis
nergebis SerCeva, xeebis dargva, jebirebisa da wylis kalapotis Semowmeba, skolis evakuaciis
gegmis Sedgena da a.S.
SesaZlebelia, maswavleblebis survilebisamebr, klasis donisa da SesaZleblobis gaTva-
liswinebiT, ZiriTadi sakiTxebis erT Temad miwodeba an piriqiT – erTi Temis dayofa ZiriTad
sakiTxebad.
umcrosklaselebSi rekomendebulia, moswavleebma instruqciis mixedviT daxaton bunebrivi
katastrofebi da naxatebi jer klasSi, TanatolebTan gaarCion, Semdeg ki maswavleblis daxmarebiT
es naxatebi skolaSi an Tundac klasSi gamofinon (es meTodi aseve uwyobs xels am asakis bavSvebis
fsiqokoreqcias – isini daZleven SiSs da ufro mobilizebulni xdebian).
sakuTari dakvirvebis safuZvelze moswavleebi modelebis gamoyenebiTac axerxeben movle-
nebis axsnas. rodesac eqsperimentebi tardeba, moswavleebi sagans meti interesiT ekidebian da
kanonzomierebebis gagebac uadvildebaT. SeiZleba iTqvas, rom eqsperimentisTvis daxarjulma
erTma saaTma moswavleebs ufro meti SeiZleba misces, vidre saxelmZRvanelos mravalma parag-
rafma. dawyebiTi klasebis moswavleebisTvis SeiZleba gansakuTrebulad Sedegiani iyos Tundac
martivi modelebi. magaliTad, klimaturi barierebis axsna haeris masebis gadaadgilebisas. qedebad
SeiZleba sqelydiani wignebi gamoviyenoT, xolo haeris masebad – ventilatori. amiT moswavle
amindis gavrcelebis kanonzomierebebs gaigebs. aseve martivi eqsperimentis Catareba SeiZleba
dRe-Ramis cvalebadobaze, risTvisac burTi, fanari da oTaxis Cabneleba iqneba sakmarisi. meti
TvalsaCinoebisTvis samodelo burTi SeiZleba gaferaddes, moiniSnos polusebi.
kontinentebis dreifis demonstrireba SeiZleba WurWelSi Casxmuli sqeli siTxiT, Tu masSi
movaTavsebT orcxobilebs, romlebsac kontinentebTan miaxloebul formebs mivcemT da qvemo-
dan cecxls SevunTebT. erTad moTavsebuli `kontinentebi~ (rogorc gondvana) amoZravdebian da
daSordebian erTmaneTs. sqeli masa am SemTxvevaSi gavarvarebuli magmaa. Tuki `kontinentebi~
didi sizustiT ar daiwyeben moZraobas, nu inerviulebT, radgan am eqsperimentSi mTavari da mniS-
vnelovani ara akuratuloba, aramed Tavad dreifis procesis gaazrebaa.
modelebis Sesaqmnelad ar aris aucilebeli gansakuTrebuli masalis gamoyeneba. maTTvis meo-
radi daniSnulebis sagnebis gamoyenebac SeiZleba, romlebic uamravi saintereso modelis Seqmnis
saSualebas iZleva. aqac mniSvnelovania maswavleblis SemoqmedebiTi damokidebuleba swavlebis
procesisadmi. moswavleebs maswavleblebis dakvirvebis qveS TviTon SeuZliaT, Seqmnan modelebi,
rac mravali praqtikuli da eqsperimentuli unar-Cvevis gamomuSavebas uwyobs xels.

28
 ven-diagrama
ven-diagrama gamoiyeneba ori iseTi cnebis Sesadareblad, romelTac rogorc saerTo, ise
gansxvavebuli niSnebi aqvT. mag.: 2 personaJis, movlenis, cnebis da a.S. diagrama saSualebas iZleva
dadgindes saerTo da ganmasxvavebeli Tvisebebi, niSnebi.

vici, viswavle, minda vicode

naswavli masalis Sejerebis, gameorebisa da codnis ganmtkicebis mizniT maswavlebels SeuZlia
moxerxebulad gamoiyenos sqema: `vicodi, viswavle, minda vicode~.
samuSao sruldeba individualurad, wyvilebsa an jgufebSi. furceli an dafa iyofa 3 verti-
kalur grafad, romelTac vawerT: `vicodi, viswavle, minda vicode~.

vicodi viswavle ra minda vicode

maswavlebeli moswavleebs mokled uxsnis maT winaSe dasmul amocanas da, Tu saWirod miiCnevs,
svams kiTxvebs provocirebisTvis.
amis Semdeg moswavleebi TanmimdevrobiT avseben samive grafas: `vicodi~ grafaSi weren
yvelafers, rac maT icodnen gansaxilveli sakiTxis Sesaxeb. `viswavle~ grafaSi weren imas, rac
Seityves axla, xolo `minda vicode~ grafaSi weren imas, rac maT ainteresebT (rasac SeiZleba
SekiTxvis saxec hqondes).
Tu savarjiSo sruldeba jgufebSi, samuSaos damTavrebis Semdeg xdeba prezentacia, romlis
drosac jgufebi ar imeoreben ukve Tqmuls, aramed avseben maT TavianTi informaciiT.
savarjiSo gansakuTrebiT kargi da mosaxerxebelia erTi, romelime konkretuli Temis Sesa-
jameblad, wina klasebSi ganvlili masalis gasaxseneblad da axal naswavlTan dasakavSireblad,
analitikuri da kvleviTi unaris ganviTarebisaTvis.

T diagrama
es sqema maswavlebelma SeiZleba mravalmxriv gamoiyenos. igi Zalze mosaxerxebelia sapiris-
piro mosazrebaTa gamosaTqmelad, movlenebisa Tu faqtebis Sesapirispireblad da Sesadareblad,
moqmed gmirTa dasaxasiaTeblad.

T sqema saSualebas gvaZlevs, warmovaCinoT dapirispireba gansaxilvel sakiTxebs (faqtebs,

movlenebs, adamianebs, sagnebs da a.S.) Soris.

29
 savarjiSo kargia informaciis dasaxarisxeblad (vTqvaT, dadebiTad da uaryofiTad) da
dasajgufeblad. samuSao sruldeba individualurad, wyvilebSi an jgufurad, maswavleblis
Sexedulebisamebr: dafaze, rveulSi an Tabaxis furcelze. ivseba jer sqemis marcxena mxare (5
wT.), Semdeg – marjvena (wT.).

azrobrivi ruka
azrobrivi rukis mizania konkretul sakiTxebze moswavleTa (klasis) codnis dadgena-Semowmeba.
igi xels uwyobs arsebuli informaciis Sekreba-mobilizebas, axali ideebis dabadebasa da gamoxatvas.
wris SuagulSi iwereba erTi an ori sityva (nawarmoebis saTauri, sakvanZo sityva, gamonaTq-
vami, personaJis saxeli, adgilis saxelwodeba da a.S.), irgvliv ki yvela azri, romelic am sityvas
ukavSirdeba.

azrobrivi ruka warmoadgens SesaniSnav saSualebas personaJis, movlenis, ideis dasaxasiaTeb-

lad. igi SeiZleba gamoviyenoT moswavleTa motivaciisTvis.

`reitingi~
meTodi gamoiyeneba klasisaTvis konkretuli informaciis misawodeblad an jgufebSi mizan-
mimarTuli diskusiis waxaliseba-stimulirebisaTvis.
maswavlebeli winaswar amzadebs baraTebis kompleqts – TiToeuli jgufisTvis 9 baraTs da
gansaxilvel TemasTan dakavSirebul 9 mosazrebas (TiTo winadadebas wers TiTo baraTze).
jgufebSi ganixilaven SemoTavazebul mosazrebebs da alageben maT mniSvnelobis xarisxis
mixedviT. reitingis sqemas SeiZleba kibis an mravalkuTxedis forma mieces. safexurebrivi rei-
tingis Sedgenisas yvelaze mniSvnelovani mosazreba sul zemoT Tavsdeba, mis qvemoT masze nakleb
mniSvnelovani, momdevno safexurze – kidev ufro nakleb mniSvnelovani da a.S. yvelaze umniSvnelo
gamonaTqvami boloSi aRmoCndeba.

safexurebrivi reitingi
yvelaze mniSvnelovani

yvelaze umniSvnelo

`mravalwaxnaga~ reitingis Sedgenisas, Tavdapirvelad unda ganisazRvros, romelia yvelaze

mniSvnelovani mosazreba, Semdeg mniSvnelobiT misi momdevno ori gamonaTqvami, Semdeg – sami,
saSualod Zlieri mosazreba, Semdeg ori momdevno da bolos – yvelaze umniSvnelo.

30
 mravalwaxnaga reitingi
yvelaze mniSvnelovani

yvelaze umniSvnelo

sakiTxebis erTmaneTisgan mkveTrad gamijvna, rogorc wesi, Zalian rTulia. aqedan gamomdinare,
reitingis amgvari forma ufro pirobiTi da misaRebia moswavlisaTvis. garda amisa, igi konsensu-
sis miRwevis met SesaZleblobasac iZleva. reitingis Sedgenisas SeiZleba baraTebze 8 mosazreba
daiweros, erTi baraTi ki carieli darCes da is Tavad monawileebma Seavson.

rogor momzaddes referati

weris procesis Tanmimdevroba da struqtura
mravali sagnis Seswavlisas, gansakuTrebiT sazogadoebrivi mecnierebebis jgufis maswavleb-
lebi Semajamebeli SefasebisTvis xSirad mimarTaven referats. referatSi SeiZleba aRiwerebodes
qveyana an regioni istoriuli TaviseburebebiT da geografiuli maxasiaTeblebiT (bunebrivi pi-
robebiT, garemosdacviTi da demografiuli problemebiT, meurneobis TaviseburebebiT); SeiZleba
referati mieZRvnas problemas, romelic sxvadasxva (lokalur, regionalur da globalur) doneze
gamovlindeba. garkveuli vadebis Semdeg, rodesac informacia iqneba moZiebuli, damuSavebuli
da Sesabamisad gaformebuli, moswavleebi TavianT naSromebs acnoben Tanaklaselebs.

rogor unda daiweros referati

ZiriTadi nabijebi
Tavdapirvelad, albaT unda gvesmodes, ras niSnavs igi.
referati (laT. refero – gacnobeb) – es aris mokle, werilobiT, an sajaro moxsenebis for-
matSi Camoyalibebuli samecniero an Tematuri naSromi.
referatis moculoba klasebis mixedviT gansxvavebuli unda iyos. sabazo skolis moswavleebs
moeTxovebaT aranakleb 4-5 gverdi naSromis dawera. saSualo safexurze – 4-5 gverdze meti.
aucilebelia, moswavleebma icodnen, rom es ar aris konspeqti da, amdenad, ar SeiZleba
pirvelwyarodan nawilebis gadmoReba. Tuki miTiTebuli ar aris avtori an wyaro, aris saSiSroeba,
sakuTari naazreviT dawerili monakveTebi icnos maswavlebelma da moswavleebis naSromi wyalSi
Caiyaros. Zneli warmosadgenia, rom sinamdvileSi moswavlem rTuli, specifikuri samecniero eniT
SeZlos azrebis gadmocema. Sesabamisad, moswavleebs unda aswavloT, Tu ras gulisxmobs referati
da rogor unda gaarTvan mas Tavi.
1. referatis werisas daamuSaveT wyaroebi da araviTar SemTxvevaSi ar gadmoiweroT;
2. Tuki maincdamainc mogwonT raime monakveTi, maSin ar dagaviwydeT avtoris citireba wesebis
dacviT.

riT daviwyoT?
referatze muSaobis procesi sworad unda daigegmos.
1. Tema – qveynis/problemis arCeva. damwerisaTvis Tema unda iyos saintereso da aqtualuri;
2. sakuTar Tavs vusvamT SekiTxvas: ra problemebs Seexeba es referati; vsaxavT gzebs, rogor
gadavWriT am problemebs;
3. moviZiebT literaturas Temis garSemo (kargia, Tu periodikasac gamoviyenebT). vakeTebT
amonawerebs wyaroebidan da viyenebT Tanamedrove monacemebsac, Tuki xeli migviwvdeba internetze;
4. movxazavT referatis ZiriTadi nawilis gegmas. TiToeul problemas saWiroa mieZRvnas calke
Tavi, ukeTesia, Tuki Tavebi daiyofa ufro mcire erTeulebad, paragrafebad;
5. vwerT samuSaos Sav variants, xolo Sesavals vwerT mxolod mas Semdeg, rac ZiriTadi nawili
ukve dawerilia, radgan muSaobisas referatis miznebi SeiZleba mcired Seicvalos da xelaxla
dasaweri gaxdes;

31
 6. moviZiebT, an vamzadebT Sesabamis TvalsaCinoebebs/ilustraciebs (ruka, foto, grafiki,
diagrama, sqema da sxva), romlebSic kargad warmoCindeba Temis ZiriTadi ideebi; TvalsaCinoe-
bebs ar unda hqondes mxolod dekoratiuli datvirTva da ar unda emsaxurebodes mxolod Temis
moculobis gazrdas;
7. vakiTxebT Sav samuSaos maswavlebels (Tuki igi amas iTxovs);
8. vbeWdavT an vaTeTrebT Sesworebul variants da vamzadebT mokle (5-7 wuTian) moxsenebas,
davurTavT ilustraciebs.

referatis struqtura:
a) Sesavali – romelmac vxsniT Temis arCevans, mis aqtualobas, movxazavT miznebsa da amocanebs,
vaZlevT literaturis mokle mimoxilvas;
b) ZiriTadi nawili – nabij-nabij vxsniT Temas, vadasturebT naTqvams cifrebiT, faqtebiT,
an citatebiT. yoveli sturuqturuli erTeuli (Tavi, paragrafi) sruldeba mokle daskvnebiT;
g) daskvna – TemasTan dakavSirebiT vayalibebT zogad daskvnebs, uarvyofT an veTanxmebiT
wyaroTa avtorebis poziciebs da gamovTqvamT sakuTar mosazrebas problemebis gadaWrasTan
dakavSirebiT.
rodesac referati dasrulebulia, saboloo Strixia – misi gaformeba.

referatis gaformeba:
satitulo furceli – moicavs informacias saswavlo dawesebulebis Sesaxeb, ewereba sagani/
saganTa jgufi, referatis saTauri. Semsruleblisa da maswavleblis vinaoba. satitulo furcelze
numeracia ar daaqvT.
Sinaarsi – struqturuli erTeulebis Sinaarsi gverdebis miTiTebiT.
samuSaos teqsti – a) Sesavali, b) ZiriTadi nawili da g) daskvna. aqedan iwyeba gverdebis gada-
nomvra da masze daismis Sesabamisi cifri 3.
literaturis sia – wyaroebis sruli bibliografiuli monacemebis miTiTebiT.
axla, rodesac cnobilia yvela etapi, Temas, sirTulidan gamomdinare, mas unda daeTmos
vada, romelSic amis gakeTeba zedmeti Zalisxmevis gareSe moxerxdeba. mag., Tuki moswavle irCevs
sareferatod Temas konkretuli qveynis Sesaxeb, mas SeiZleba mieces erTi kvira, magram Tuki uwevs
paralelebis gavleba romelime or qveyanas Soris, maSin referatisTvis gamoyofili dro unda
gaizardos or kviramde. sasurvelia, moewyos Sualeduri ganxilva, raTa naSromi ukeTesi gamovides.

proeqti
proeqti – konkretuli problemis gadaWris an iniciativis ganxorcielebisken mimarTuli
mravalferovani samuSao, romelSic warmmarTvelia kvleviTi, SemoqmedebiTi, TanamSromlobisa
da sakomunikacio unarebis ganviTareba.
proeqti, rogorc meTodi, ganaTlebaSi me-20 saukunis dasawyisSi Semovida. es meTodi aqtiuri
da mizanmimarTuli swavlis saSualebas iZleoda da iZleva.
moswavleebi mudmivad svamen SekiTxvebs: ratom gvaswavliT ama Tu im sakiTxs? raSi gamomadgeba
es codna? maswavleblebs uWirT am kiTxvebze damajerebeli da argumentirebuli pasuxis gacema.
am problemis mogvarebaSi maswavlebels daexmareba imis codna, Tu rogor amuSaos moswavleebi
saswavlo proeqtze muSaobisas. moswavleebi realuri problemis gadasaWrelad SeZenil codnasa da
unar-Cvevebs iyeneben. proeqtiT swavleba iwvevs moswavleTa motivacias da zrdis maT pasuxismgeb-
lobas. isini xalisiT asruleben samuSaoebs da SeuZliaT xangrZlivad imuSaon dasmul sakiTxebze.
sakiTxebs moswavleebi garkveuli drois (erTi an ramdenime kvira) ganmavlobaSi amuSaveben da
Semdgom warudgenen mTel klass an ufro farTo auditorias. proeqtebi exmareba mozards realur
cxovrebaSi gamoiyenos miRebuli codna da gamocdileba dasaxuli miznis misaRwevad.
proeqtze muSaoba moicavs dagegmvis, kvlevis, praqtikuli aqtivobisa da Sedegebis warmodgenis
etapebs arCeuli sakiTxis Sesabamisad. proeqti ganxorcielebulad miiCneva, Tuki misi Sedegebi
TvalsaCinod da damajereblad, koreqtuli formiT aris warmodgenili (mag., werilobiTi doku-
menti, maketi, inscenireba, debatebi, aqcia, Tanmimdevruli RonisZieba da a. S.).
maswavlebeli saswavlo proeqtebis mimdinareobisas konsultantis rols asrulebs, xelmZ-
Rvanelobs samuSaoebs, Ziebisa da kvlevis dros aZlevs mimarTulebas. aseve, igi uTiTebs sain-
formacio wyaroebs.
32
 saswavlo proeqtis dagegmvis dros maswavlebeli iTvaliswinebs Semdegs:
* ramdenad mniSvnelovania problema, romelic kvlevas iTxovs;
* mosalodneli Sedegebi warmoadgendes siaxles (obieqturs an subieqturs);
* proeqtze muSaobis dros gamoyenebuli meTodebi emsaxurebodes kvlevas;
* arsebobdes arCevanis gakeTebis saSualeba, rac moswavleTa pasuxismgeblobis zrdas iwvevs.
proeqti SeiZleba Sesruldes individualurad, wyvilebSi an jgufurad, erTi sagnis farg-
lebSi, ramdenime sagnis farglebSi (saganTa integracia);
maswavlebeli-moswavleebis damokidebulebis mxriv SeiZleba gamoiyos sami tipis saswavlo
proeqti:
1. maswavlebeli sTavazobs moswavleebs SerCeul problemebs, Temebs, saxavs maTi gadaWris
strategiasa da taqtikas, moswavle ki damoukideblad gadaWris problemas.
2. maswavlebeli svams problemas, moswavle damoukideblad irCevs kvlevis meTodebs da prob-
lemis gadaWris gzebs.
3. moswavle gansazRvravs problemas, damoukideblad irCevs kvlevis meTodebsa da problemis
gadaWris gzebs.

proeqtis struqtura
proeqtis aRwera
proeqtis aRwera aris misi ZiriTadi Semadgeneli nawili. aRniSnuli punqti sasurvelia daiyos
qvepunqtebad, romlebSic gaerTiandeba Semdegi saxis informacia:
a) problemis gansazRvra (identifikacia) – gulisxmobs im konkretuli problemis xazgasmas,
romlis sapasuxodac aris mimarTuli Tqveni proeqti.
b) mizani – gulisxmobs farTo, zogad debulebas imis Sesaxeb, Tu ris miRweva gsurT. poeqtis
mizans unda warmoadgendes iseTi sasurveli garemos an pirobebis Seqmna, romelic logikur kav-
SirSi iqneba (mimarTuli iqneba) zemoT aRweril problemasTan.
g) amocanebi – gulisxmobs konkretul nabijebs miznis misaRwevad. aq unda miuTiToT, ra amo-
canebis gadaWras isaxavT Tqvens proeqtSi miTiTebuli miznis misaRwevad. miznebis misaRwevad
SeiZleba daisaxoT erTi, ori an ramdenime amocana imis gaTvaliswinebiT, Tu rogoria Tqveni
proeqtis specifika.
d) ganxorcielebis gzebi – gulisxmobs kidev ufro konkretul nabijebs Tqven mier dasmuli
amocanebis Sesasruleblad. ganxorcielebis gzebi aris procesi, romelmac unda upasuxos kiTxvebs:
1) `rogor?~ – rogor ganaxorcielebT Tqveni proeqtis amocanebs?
2) `vin~ – vin monawileobs Tqveni proeqtis ganxorcielebaSi? Dan ra evalebaT proeqtSi?

proeqtis Sesrulebis vadebi

unda Seicavdes proeqtis droSi ganawilebul msvlelobas. masSi unda aisaxos etapebad dayo-
fili proeqtis Sesasruleblad gasawevi saqmianoba, ganawilebuli dReebis, kvirebis, Tveebis
mixedviT, proeqtis specifikidan gamomdinare.
biujeti
biujeti ganacxadis erT-erTi mniSvnelovani nawilia. igi unda iyos logikur kavSirSi proeqtis
aRweraSi miTiTebul amocanebTan.
mosalodneli Sedegebi
am nawilSi aRwereT is savaraudo efeqti an mosalodneli Sedegi, rac mohyveba proeqtis
warmatebiT ganxorcielebas.
monitoringi
am nawilSi unda miuTiToT, Tu rogori iqneba konkretulad Tqveni proeqtis ganviTarebaze
Tvalyuris devnebis (monitoringis) meqanizmi da perioduloba.
Sefaseba
miuTiTeT is savaraudo kriteriumebi (maCveneblebi), romlebic gansazRvravs Tqveni proeqtis
warmatebas.
proeqtis Sefasebis kriteriumebi:
1. problemis identificireba;
2. Teoriuli codnis praqtikul saqmianobaSi gamoyeneba;

33
 3. informaciis moZiebis unari;
4. kvlevebis dagegmvisa da Catarebis unari;
5. sazogadoebasTan da Sesabamis samTavrobo da arasamTavrobo organizaciebTan urTierTo-
bis unari;
6. jgufis SemoqmedebiTi unari;
7. moZiebuli informaciis klasifikaciisa da interpretaciis unari;
8. kvlevis Sedegebis analizis unari;
9. problemis gadaWris gzebis SeTavazeba;
10. gadawyvetilebebis miReba;
11. warmodgenili namuSevris organizeba;
12. moswavleebis mier Seqmnili TvalsaCinoebebi.

prezentacia, rogorc swavlebis meTodi

prezentacia raime sakiTxis auditoriis winaSe sajaro wardgenis procesia. sagnobrivi stan-
dartebis moTxovnidan gamomdinare, moswavleebs mudmivad unda uwevdeT TavianTi moklevadiani
Tu grZelvadiani kvlevis klasis winaSe wardgena.
prezentaciis mizania, adamianebis garkveul wres (mag., Tanaklaselebs) gaacnos saqmiano-
bis, kvlevis Sedegebi. sasurvelia, moswavleebis mier gakeTebuli prezentacia iyos mokle (ara
umetes 10-15 wuTisa), azriani da saintereso. kargad momzadebuli Sinaarsis da sxvadasxva Tval-
saCinoebis gamoyenebis (flipCarti, masalebi da a.S.) garda, aseve aucilebelia, momxsenebelma
gaiTvaliswinos araverbaluri komunikaciis iseTi elementebi, rogorebicaa xmis tembri, sxeulis
ena-Jestikulacia.
prezentaciis mzadebisas saWiroa auditoriis Seswavla, Sesavlis, moxsenebis ZiriTadi nawilis
da daskvnis dagegmva, sademonstracio TvalsaCinoebebis SerCeva. Semdeg ki uSualod moxseneba
iwereba. moswavle unda moemzados SesaZlo SekiTxvebze pasuxis gasacemadac.
gasaTvaliswinebelia is faqtoric, rom Tuki prezentacia auditoriisaTvis gasagebad ar
iqneba warmarTuli, daikargeba misdami interesi. aseve kargad unda iyos dagegmili gamosvlis
dro. rac mcirea dro, miT ufro rTulia yvela ZiriTadi ideis warmoCena. moxsenebis momzadebi-
sas gasaTvaliswinebelia, rom momxsenebeli saSualod 100 sityvas ambobs wuTSi. gaiTvaliswineT,
rom auditoriis interess ganapirobebs gamosvlis pirveli wuTebi. moyvanili magaliTebi unda
iyos adekvaturi. magaliTebi saSualebas iZleva, auditoriam ukeT daimaxsovros Tema. ZiriTadi
ideebi ar unda iyos bevri (saSualod – 3), radgan erTi Temidan meoreze gadasvla auditoriis
yuradRebis gafantvas iwvevs.
mniSvnelovania gamosvlis dasasrulic. dasasruli unda iyos pozitiuri, an mTavrdebodes
SekiTxviT. amiT Tqven aiZulebT auditorias, miubrundes ganxilul sakiTxs da dafiqrdes masze.
TvalsaCinoebebi auditoriisaTvis gamomsvlelis poziciis erTgvari dadasturebaa da xels
uwyobs ZiriTad ideebze yuradRebis gamaxvilebas.
TvalsaCinoeba SeiZleba iyos ori tipis: teqsturi da grafikuli. isini warmoadgenen moxsenebis
mniSvnelovan danamats. teqsturSi warmoCenili unda iyos mTavari postulatebi, rac auditoriis
mxedvelobiTi mexsierebis gamoyenebis saSualebas iZleva da advilad amaxsovrebinebs sakiTxs. pos-
tulati unda eweros garkveviT, didi SriftiT da ar aRematebodes 4-5 xazs. grafikuli SeiZleba
iyos sqema, diagrama, cxrili, ruka, foto, naxati. saWiroa, prezentators gamosvlaSi CarTuli
hqondes vizualuri masala, ipyrobdes auditoriis yuradRebas, magram ar unda kiTxulobdes
masze warwerebs. umjobesia perifrazireba, axsna.
prezentatorma winaswar unda Seamzados oTaxi, naxos, ra dasWirdeba ilustraciebis gamo-
sakravad, saWiroebis SemTxvevaSi moamzados markeri da sxva resursi.
warmatebuli gamosvlisaTvis saWiroa, damyardes auditoriasTan kontaqti. gamosvlisas ga-
saTvaliswinebelia xmis tembri, rac auditoriis sididezea damokidebuli.
dgoma, Jestebi unda iyos bunebrivi. metyveleba unda iyos gamarTuli da mSvidi, winadadebebi
martivi, msjeloba – Tanamimdevruli, Tavi unda aaridoT Temidan Temaze gadaxtomas. auditoriis
kiTxvebze pasuxebi unda iyos konkretuli. ar aris saWiro pasuxebis Zalian gaSla, radgan SeiZleba
auditoriaze kontroli daikargos. Tuki kiTxvebi ar aris, prezentatorma Tavad SeiZleba dasvas
savaraudo kiTxva msmenelis nacvlad, amis Semdeg SesaZlebelia sxvac SeuerTdes.

34
 kargia, rodesac adamiani flobs prezentaciis warmoebis unars. skolam moswavleebs unda
ganuviTaros es unar-Cveva sxvadasxva saganSi, rac gulisxmobs maT mier Seqmnili kvlevis Sedegebis
auditoriis winaSe wardgenas.
prezentaciis Sesafaseblad maswavlebelma SeiZleba gamoiyenos Semdegi kriteriumebi:
* ramdenad saintereso iyo Sesavali nawili;
* ramdenad gamokveTilad iyo Camoyalibebuli Tezisebi;
* ramdenad damajerebeli iyo argumentacia, magaliTad, gamyarebuli iyo msjeloba konkre-
tuli magaliTebiTa da faqtebiT;
* ramdenad Semajamebeli iyo prezentaciis daskvniTi nawili;
* ramdenad saintereso da originaluri iyo saprezentacio Tema;
* ramdenad daculi iyo msjelobis nawilebs Soris balansi;
* ramdenad miipyro prezentatorma auditoriis yuradReba;
* ramdenad SeZlo prezentatorma auditoriis yuradRebis SenarCuneba prezentaciis bolomde;
* ramdenad mozomili da miznobrivi iyo prezentatoris Jestikulacia da manerebi;
* ramdenad sZlia prezentatorma nerviulobis zogad fons;
* ramdenad Tamamad da damajereblad gasca man msmenelebis mier dasmul SekiTxvebs pasuxi;
* ramdenad daicva prezentatorma saprezentacio reglamenti;
* ramdenad iyo prezentatori momzadebuli zepiri metyvelebisaTvis, miejaWva Tu ara igi
baraTebs, furclebs, masalas;
* ramdenad iyenebda prezentatori TvalsaCinoebas.
maswavlebelma TiToeuli kriteriumis gaswvriv unda daweros Sesabamisi niSani, procentuli
Sesatyvisi, amis Semdeg jamdeba qulebi da gamoiTvleba saSualo ariTmetikuli. SesaZlebelia, mas-
wavlebelma ar gamoiyenos yvela kriteriumi da SearCios maTgan ufro mniSvnelovani. igi iniSnavs
prezentatoris dadebiT da sust mxareebs. prezentaciis dasrulebis Semdeg ki moswavles eubneba
yovelive amis Sesaxeb pozitiuri kritikis formiT (ix. Sefaseba).
auditoriis yuradRebis mobilizebisaTvis maswavlebelma SesaZloa moswavleebs sTxovos
TiToeuli prezentatoris Sefaseba specialurad maTTvis gankuTvnili kriteriumebis mixedviT.
kriteriumebi SeiZleba iyos Semdegi:
* ramdenad saintereso iyo saprezentacio Tema;
* ramdenad miipyro prezentatorma Tqveni yuradReba;
* ramdenad gagiCinaT prezentaciam kiTxvebis dasmis survili;
* ramdenad dagitovaT prezentaciam samomavlod am sakiTxze fiqris survili.

35
 VI. komentarebi moswavlis wignis sagakveTilo
paragrafebze
XI klasis `globaluri geografiis~ moswavlis wigni 5 nawilisa da 39 Temisgan (paragrafisgan)
Sedgeba.
saxelmZRvaneloSi warmodgenilia rubrikebi:
1. leqsikoni – sadac ganmartebulia axali terminebi, ucxo sityvebi.
2. kiTxvebi da davalebebi – romelTa umetesoba sruldeba gakveTilze, xolo nawili moswav-
leebs eZlevaT saxlSi saSinao davalebis saxiT.
3. es sainteresoa – am nawilSi moswavleebi gaecnobian damatebiT cnobebs gakveTilSi mocemul
masalasTan dakavSirebiT.
4. magaliTebi;
5. danarTebi.
TiToeuli sagakveTilo Tema moicavs Sinaarsis realizaciisTvis gankuTvnil teqstebs,
ilustraciebs, sqemebs, diagramebs, cxrilebs da istoriul wyaroebs, romlebic gankuTvnilia
jgufuri an individualuri samuSaoebisaTvis.

Sinaarsi

II Tavi – globalizacia da globaluri problemebi

1. ra aris globalizacia
2. globalizaciis indeqsi
3. antiglobalizmi
4. ra aris globaluri problemebi
5. globalur problemaTa urTierTkavSiri
6. globaluri problemebi da saerTaSoriso organizaciebi

II Tavi – msoflios politikuri ruka da globaluri problemebi

7. Tanamedrove msoflios politikuri ruka
8. mSvidoba da ganiaraReba
9. konfliqtebis geografia
10. terorizmis geografia
11 msoflios lideri qveynebi da globaluri samyaro:
1. aSS – erTpolusiani msoflios supersaxelmwifo da msoflio geopolitikuri lideri
2. iaponia – globaluri samyaro da mzardi interesebi
3. CineTi
4. evropa (didi britaneTisa da CrdiloeT irlandiis gaerTianebuli samefo, Ggermania
gaerTianebis Semdeg, ruseTi)
5. islamuri samyaro

III Tavi – msoflios mosaxleoba da globaluri socialuri problemebi

12. msoflios mosaxleobis dinamika
13. demografiuli optimumi da demografiuli politika
14. urbanizacia – XX saukunis fenomeni
15. eTnomozaika da globaluri eTnikuri krizisi
16. kulturis globalizacia
17. janmrTelobis problema
18. SromiTi migracia da fuladi gzavnilebi

36
IV Tavi – msoflios meurneoba da globaluri problemebi
19. ekonomikuri globalizacia
20. msoflios finansuri nakadebi da centrebi
21. cxovrebis done da xarisxi
22. mdidrebi da Raribebi da CamorCenilobis problema
23. sasursaTo problema
24. energetikuli problema
25. resursuli problema

V Tavi – globaluri ekologiuri problemebi

26. ekologiuri problema – zogadi mimoxilva
27. atmosferos ekologia
28. msoflio okeanis problemebi
29. sanapiro zilis aTvisebisa da dacvis problemebi
30. mtknari wylis problema
31. pedosferos ekologia
32. stiqiuri katastrofebi
33. teqnogenuri movlenebi
34. msoflios kritikuli ekoregionebi
35. msoflios biologiuri da landSafturi mravalferovneba
36. msoflios daculi teritoriebi
37. msoflios kulturuli da bunebrivi memkvidreobis geografia
38. garemosdacviTi organizaciebi
39. ekologiuri alternativa – mdgradi ganviTareba.

danarTebi

37
 VII. sanimuSo gakevTilebis scenarebi

§ 4. ra aris globaluri problemebi

Sedegi 1. moswavles SeuZlia globalizaciis procesebis sivrce-droiTiY aspeqtebis daxasiaTeba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:
* adgens misTvis aqtualuri problemebis sivrce-droiT Taviseburebebs; gansazRvravs cnebas
`globaluri~ da SeimuSavebs kriteriumebs am problemisadmi statusis misaniWeblad;
* SeimuSavebs globaluri problemebis CamonaTvals da adarebs arsebuls; aanalizebs prob-
lemebis warmoSobisa da transformaciis (warmoqmna, gamZafreba, mogvareba, Canacvleba) gzebs;
* globaluri problemebis nusxidan gamoarCevs saqarTvelosTvis yvelaze aqtualur prob-
lemebs; gansazRvravs maT transformacias sivrcesa da droSi; akeTebs problemis mimdinareobis
amsaxvel sqemas.

gakveTilis mizani:
* globaluri problemebis gacnoba, maTi warmoSobisa da ganviTarebis sivrciT-droiTi
aspeqtebis gansazRvra.
* geografiuli informaciis analizi da interpretacia;

gamomuSavebuli unar-Cvevebi:
* problemis gaazrebisa da daskvnebis gakeTebis unari;
*informaciis mopovebis, organizebis, klasifikaciis, interpretaciisa da analizis unari;
* sakuTari mosazrebebis gamoTqmisa da argumentirebulad msjelobis unari.

resursebi: saxelmZRvanelo, msoflios politikuri ruka, kavkasiis ruka, saqarTvelos ruka,

Tabaxis furclebi, dafa, carci.

gakveTilis msvleloba
I etapi – provocireba, 10 wT.
maswavlebeili klass ukiTxavs citatas, `Cven memkvidreobiT ki ar gvergo dedamiwa winapre-
bisgan, aramed `visesxeT~ igi STamomavlebisgan~ da sTxovs moswavleebs, axsnan, rogor esmiT es
gamoTqma:
maswavlebeli klass mimarTavs kiTxviT, gaixsenon, Tu ras niSnavs globaluri, globalizacia,
globaluri problemebi, ra TaviseburebebiT xasiaTdeba globaluri problemebi. moswavleebi
gamoTqvamen TavianT mosazrebebs. Semdeg TavianT gamoTqmul mosazrebebs adareben saxelmZR-
vaneloSi mocemul sqemas (nax. 4.2).

II etapi – cxrilebze muSaoba, 25 wT.

klasi iyofa jgufebad da TiToeul jgufs eZleva davaleba: moifiqron, maTi azriT, ra prob-
lemebi aRelvebs dRes kacobriobas, SeimuSaon kriteriumebi, ris gamoc maT am problemebs mianiWes
`globaluris~ statusi, CamoTvlili problemebi cxrilSi #1 daajgufon politikur, ekonomikur,
socialur da ekologiur problemebad. am nusxidan gamoarCion is problemebi, romelTa mogva-
rebac, maTi azriT, axlo momavalSia SesaZlebeli. aseve amorCion saqarTvelosTvis yvelaze aq-
tualuri problema da pasuxebi Caweron cxrilSi #2.

cxrili #1
politikuri ekonomikuri socialuri ekologiuri
problemebi problemebi problemebi problemebi

38
 cxrili #2
globaluri problemebi,
saqarTvelosTvis aqtualuri
globaluri problemebi romelTa mogvarebac
problemebi
SesaZlebelia axlo momavalSi

moswavleebi akeTeben prezentaciebs, romelTa Sejerebis safuZvelze dgindeba globalur prob-

lemaTa erTiani nusxa, saqarTvelosTvis aqtualur problemaTa sia da im problemaTa CamonaTvali,
romelTa mogvarebac, maTi azriT, SesaZlebelia. prezentaciis dros mosawvleebma unda imsjelon,
Tu ra niSnebis mixedviT daajgufes globaluri problemebi, rogor da ratom SearCies globaluri
problemebis nusxidan saqarTvelosTvis, maTi azriT, aqtualuri problemebi.

III etapi – gakveTilis Sejameba, 10 wT.

saSinao davalebad moswavleebs miecemaT daweron narkvevi: `vifiqroT globalurad, vimoq-
medoT lokalurad~.
dasasrul, maswavlebeli mokled ajamebs gakveTilze Catarebul aqtivobebs.

§ 5. globaluri problemebis urTierTkavSiri

Sedegi 1. moswavles SeuZlia globalizaciis procesebis sivrce-droiTiY aspeqtebis daxasiaTeba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

* gamoTqvams varauds globalur problemebs Soris mizez-Sedegobriv kavSirebze da akeTebs
Sesabamis sqemas;
* SeimuSavebs globaluri problemebis CamonaTvals da adarebs arsebuls; aanalizebs prob-
lemebis warmoSobisa da transformaciis (warmoqmna, gamZafreba, mogvareba, Canacvleba) mizezebs.
* globaluri problemebis nusxidan gamoarCevs saqarTvelosTvis yvelaze aqtualur prob-
lemebs; gansazRvravs maT transformacias sivrcesa da droSi; akeTebs problemis mimdinareobis
amsaxvel sqemas.

gakveTilis mizani:
* globalur problemaTa sivrciT-droiTi aspeqtebis kvleva; maTi warmoSobisa da transfor-
maciis mizezebis dadgena da analizi.
* globalur problemebs Soris mizez-Sedegobrivi kavSirebis dadgena.
* globaluri problemebis mogvarebis SesaZleblobebis Sesaxeb varaudis gamoTqma.

gamomuSavebuli unar-Cvevebi:
* informaciis organizebis, transformaciisa da analizis unari;
* mizez-Sedegobrivi kavSirebis dadgenis unari;
* sivrce-droiTi analizis unari;
* varaudebis gamoTqmisa da argumentirebulad msjelobis unari;
* namuSevris wardgenis da dacvis unari;
* TanamSromlobisa da komunikaciis unari.

resursebi: saxelmZRvanelo, dafa, carci, formatis furclebi, flomasterebi.

39
 gakveTilis msvleloba:
I etapi – klasifikacia, 10 wT.
saSinao davalebis mosmenis Semdeg maswavlebeli sTxovs moswavleebs, gaixsenon wina gakveTilze
Sesrulebuli davaleba da kidev erTxel CamoTvalon globaluri problemebi.
maswavlebeli dafaze xazavs samkuTxeds, romlis wveroebzec wers sityvebs: mosaxleoba,
socialur-ekonomikuri ganviTareba, garemo. igi sTxovs moswavleebs CamoTvlili problemebi
daajufon imisda mixedviT, Tu romel sferos exebian isini da Caweron samkuTxedis Sesabamis
wverosTan (mag., mosaxleoba – urbanizacia, demografiuli da a. S.).

III etapi – reitingul skalasa da mizez-Sedegobrivi kavSirebis sqemebze muSaoba, diskusia,

30 wT.
maswavlebeli sTxovs moswavleebs maT mier CamoTvlili globaluri problemebi ganalagon
reitingul cxrilSi maTi mniSvnelobis mixedviT (cxrili #1 da #2). maT vTavazobT reitinguli
cxrilis 2 variants da isini Tavad irCeven romelimes.

cxrili #1 an cxrili #2
safexurebrivi reitingi mravalwaxnagiani reitingi

yvelaze mniSvnelovani
yvelaze mniSvnelovani

yvelaze umniSvnelo

yvelaze umniSvnelo

reitinguli sqemebis Sevsebis Semdeg moswavleebma unda Seadginon globalur problemaTa

urTierTkavSiris sqema: sqemis centrSi moaTavson maT mier amorCeuli yvelaze mniSvnelovani
problema da daakavSiron igi sxva problemebTan.
namuSevrebis prezentaciisas moswavleebi argumentirebulad asabuTeben, Tu ratom mianiWes
`pirveloba~ amorCeul problemas, rogor aris erTmaneTTan dakavSirebuli globaluri prob-
lemebi.
prezentaciis dasrulebis Semdeg moswavleebi ecnobian saxelmZRvaneloSi mocemul sqemas
`globalur problemaTa urTierTkavSiri~ da adareben TavianT sqemebs.
prezentaciebis dasrulebis Semdeg imarTeba diskusia: `kacobriobis umTavresi globaluri
problema da misi gadawyvetis gzebi~.

III etapi – gakveTilis Sejameba, 5 wT.

dasasrul, maswavlebeli mokled ajamebs gakveTilze Catarebul aqtivobebs. saSinao dava-
lebad moswavleebs miecemaT, amoarCion globalur problemaTa nusxidan erT-erTi, moiZion mis
Sesaxeb informacia Semdegi gegmis mixedviT: problemis arsi, misi warmoqmnis mizezebi, problemis
gadaWris savaraudo gzebi.
40
 § 8. mSvidoba da ganiaraReba (2 saaTi)

Sedegi 2. moswavles SeuZlia socialur-ekonomikuri xasiaTis globaluri problemebis analizi.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

gamoTqvams mosazrebas, ra socialuri da ekonomikuri sargeblis motana SeuZlia SeiaraRebaze
dazogil xarjebs.

Sedegi 4. moswavles SeuZlia politikuri xasiaTis globalur problemebze msjeloba. Sedegi

TvalsaCinoa, Tu moswavle:
* mopovebuli informaciis safuZvelze (statistikuri monacemebi, masmedia) aanalizebs
msoflio qveynebis samxedro-politikur potencials da gamoTqvams mosazrebas, Tu ra wvlili
SeiZleba Seitanos TiToeulma moqalaqem da qveyanam msoflioSi mSvidobisa da ganiaraRebis saqmeSi;
* irCevs da ecnoba (sainformacio saSualebebidan) erT-erTi qveynis mier gadadgmul konkretul
nabijebs ganiaraRebis da mSvidobis SenarCunebis saqmeSi da SeimuSavebs movlenebis ganviTarebis
SesaZlo prognozs (sqema, scenari).

gakveTilis mizani:
* Tanamedrove msoflioSi mSvidobisa da ganiaraRebis mniSvnelobis gacnobiereba da analizi;
* mSvidobisa da ganiaraRebis problemis gadawyvetis savaraudo gzebis dasaxva.
gamomuSavebuli unar-Cvevebi:
* informaciis moZiebis, analizisa da daskvnebis gakeTebis unari;
* msjelobisa da varaudebis gamoTqmis unari;
* geografiul TvalsaCinoebebze muSaobis unari.

resursebi: saxelmZRvanelo, msoflios politikuri ruka.

gakveTilis msvleloba: I saaTi.

I etapi – kiTxva-pasuxi – 15 wT.
maswavlebeli sTxovs moswavleebs, upasuxon Semdeg kiTxvebs:
* ra aris omi? ratom xdeba omebi? ra gansxvavebaa msoflio da regionul omebs Soris? rogor
SeiZleba SeiaraRebuli konfliqtebis mogvareba?
ra rols asruleben saerTaSoriso organizaciebi omisa da mSvidobis mogvarebis saqmeSi.
SeiZleba Tu ara miviCnioT mSvidobisa da ganiaraRebis problema globalur problemad da
ratom?

II etapi – rukebsa da statistikur informaciaze muSaoba, 25 wT.

moswavleTa pasuxebis mosmenis Semdeg maswavlebeli sTxovs moswavleebs waikiTxon saxelmZR-
vaneloSi mocemuli magaliTi 1. Semdeg klass yofs 4 jgufad da TiToeul jgufs aZlevs davalebas;
gaaanalizon saxelmZRvaneloSi mocemuli nax. 82 da daadginon:
I-ma jgufma – qveynebi, romlebmac xeli moaweres birTvuli iaraRis gavrcelebis winaaRmdeg
xelSekrulebas;
II jgufma – qveynebi, romlebmac xeli ar moaweres am xelSekrulebas;
III jgufma – qveynebi, romlebic eWvmitanilni arian birTvuli iaraRis flobaSi;
IV jgufma – qveynebi, romlebmac uari Tqves birTvul iaraRze.
samuSaos damTavrebis Semdeg jgufebi waradgenen Sesrulebul namuSevars.
Semdeg maswavlebeli sTxovs moswavleebs, gaaanalizon saxelmZRvaneloSi mocemuli cxrilebi
(nax. 8.3 – birTvuli iaraRis maragi msoflioSi, nax. 8.5 – iaraRis mTavari eqsportiori da impor-
tiori qveynebi, nax. 87 – SeiaraRebaze daxarjuli Tanxebi msoflios zogierT qveyanaSi da nax. 8.8
msoflios zogierTi qveynebis udidesi armiebi).
statistikuri informaciis analizis Sedegad gamoitanon daskvna, romeli qveynebi lideroben
msoflioSi: SeiaraRebaze daxarjuli TanxebiT, iaraRis yidva-gayidviT, armiebiT.
maswavleblis xelmZRvanelobiT klasSi gaimarTeba mokle diskusia: sWirdeba Tu ara msoflios
qveynebs SeiaraReba.
41
 III etapi – gakveTilis Sejameba – 5 wT.
gakveTilis dasasruls maswavlebeli mokled Seajamebs Catarebul aqtivobebs da moswavleebs
sTxovs, saxlSi werilobiT Seasrulon davaleba, moiZion masalebi (interneti, Jurnal-gazeTebi),
romlebic exeba xalxebis urTierTTanamSromlobasa da urTierTgagebas dedamiwaze mSvidobis
SenarCunebis problemis gadasawyvetad.

§ 8. mSvidoba da ganiaraReba – meore saaTi

gakveTilis msvleloba:
I etapi – gonebrivi ieriSi – 10 wT.
saSinao davalebis Semowmebis Semdeg maswavlebeli dafaze wers sityva `militarizacias~ da
sTxovs moswavleebs, CamoTvalon militarizaciis uaryofiTi Sedegebi. pasuxebis mosmenis Semdeg
moswavleebi ecnobian saxelmZRvaneloSi mocemul sqemas (nax. 8.4) da mas Tavian pasuxebs adareben.
maswavleblis TxovniT moswavleebi ecnobian leqsikonSi terminebs – demilitarizacia, kon-
versia.

II etapi – rukebisa da teqstis analizi – 20 wT.

maswavleblis TxovniT klasi iyofa 3 jgufad. TiToeuli jgufi asrulebs davalebas.
I jgufis davalebaa gaaanalizos nax. 8.6 da daadginos, rogoria samxedro xarjebis xvedriTi
wili msoflios qveynebis mSp-Si;
II jgufs davalebad eZleva gaaanalizos nax. 8.10 da daadginos msoflios metad da naklebad
mSvidobismoyvare qveynebi;
III jgufi ecnoba saxelmZRvanelos teqsts samxedro ekonomikis konvertaciasa da globaluri
mSvidobis indeqsis Sesaxeb. samuSaos dasrulebis Semdeg moswavleebi warmoadgenen namuSevrebs;

III etapi – gakveTilis Sejameba – 15 wT.

gakveTilis bolos maswavlebeli sTxovs moswavleebs individualurad Seasrulon samuSao:
`warmoidginon, rom TiToeuli maTgani `msoflios mTavrobis~ xelmZRvanelia. CamoTvalon, ka-
cobriobis romeli problemis gadasaWrelad gamoiyeneben ganiaraRebaze gaweuli ekonomiidan
miRebul 1 trilion dolars~.
namuSevrebis ganxilva xdeba SerCeviT. dasasruls, maswavlebeli mokled ajamebs Catarebul
aqtivobebs da sTxovs moswavleebs, saxlSi werilobiT Seasrulon davaleba; daweron mokle ese,
Tu ra wvlilis Setana SeuZlia TiToeul moqalaqes da qveyanas msoflioSi mSvidobisa da gania-
raRebis saqmeSi.

§ 9. konfliqtebis geografia – 1 sT.

Sedegi 2. moswavles SeuZlia politikuri xasiaTis globalur problemebze msjeloba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

* aanalizebs politikuri xasiaTis globaluri problemebis warmoSobas, ganviTarebas da
sivrcobriv Taviseburebebs. gamoxatavs sakuTar damokidebulebas aRniSnuli sakiTxisadmi da
akeTebs prognozebs;
* adgens mizez-Sedegobriv kavSirebs omebis, eTnokonfliqtebisa da terorizmis warmoSobas,
gamovlinebis formebsa da sivrcobriv Taviseburebebs Soris;
* mopovebuli informaciis safuZvelze msofliosa da saqarTveloSi arsebuli eTnokonf-
liqtebis, gaxmaurebuli teraqtebis Sesaxeb adgens `cxeli wertilebis~ rukas.

gakveTilis mizani:
* politikuri xasiaTis globaluri problemis gacnobiereba, maTi sivrciT-droiTi aspeqtiT
gaanalizeba;
* konfliqtebis tipebis, warmoSobis mizezebisa da gavrcelebis arealebis gansazRvra;
42
 * informaciis moZieba da gaanalizeba;
* konfliqtebis mogvarebis SesaZleblobebis Sesaxeb varaudebis gamoTqma.

gamomuSavebuli unar-Cvevebi:
* problemis gaazrebis, analizisa da daskvnebis gakeTebis unari;
* informaciis mopovebis, organizebis, klasifikaciisa da interpretaciis unari;
* varaudebis gamoTqmis unari;
* argumentirebuli msjelobis unari;
* mizez-Sedegobrivi kavSirebis dadgenis unari.

resursebi:
msoflios politikuri ruka, saxelmZRvanelo, winaswar momzadebuli dasarigebeli baraTebi.

gakveTilis msvleloba
I etapi – provocireba, 10 wT.
maswavlebeli klas acnobs or gansxvavebul situacias da sTxovs maT, teqstis mosmenis Semdeg,
wyvilebSi upasuxon kiTxvebs:
1. aRniSnul situaciebSi ra aris konfliqtis warmoqmnis mizezi?
2. vin arian konfliqtSi monawile mxareebi?
3. ra tipis konfliqtia aRwerili?
situacia #1
mcxunvare mze amocurda aRmosavleTidan, navTobWaburRilebTan muSebi gamoCndnen. daiwyo
Cveulebrivi samuSao dila. moulodnelad caze TviTmfrinavebi gamoCnda. daiwyo dabombva. ram-
denime wuTSi qalaqi gvamebiT, dangreuli saxlebiT da kvamliT aivso. udabnos xvats xanZaris simx-
urvale daemata. wuTebSi dairRva simSvide. didxans esmoda qveynis xelisuflebas gafrTxilebebi
da muqara, magram maT araferi iRones situaciis gansamuxtad. omi daiwyo. incidents saerTaSoriso
organizaciebi gamoexmaura.
situacia #2
aRniSnul raionSi, tyes qardacviTi da niadagdacviTi mniSvneloba aqvs. arada, raioni wlebis
ganmavlobaSi ganicdis saTbobis deficits, amitom mosaxleobis ZiriTadi nawili gasaTbobad SeSas
iyenebs. ramdenime weliwadSi tye TiTqmis gaiCexa, ramac mewyruli zonebis warmoqmna gamoiwvia.
mosaxleobis usafrTxoebas problemebi Seeqmna, ris gamoc raionSi sastikad aikrZala xis moWra.
mosaxleoba saTbobis gareSe darCa, ramac gamoiwvia dapirispireba adgilobriv mTavrobasa da
mosaxleobas Soris.
pasuxebis mosmenis Semdeg, maswavleblis TxovniT moswavleebi ixseneben, kidev ra saxis kon-
fliqtebs icnoben, saubroben maTi warmoqmnis mizezebsa da masStabebze.

II etapi – mini-leqcia da diskusia: 25 wT.

maswavlebeli atarebs mini-leqcias konfliqtebis Sesaxeb. Semdeg sTxovs klass gaecnon sax-
elmZRvaneloSi mocemul magaliTebs. maswavlebeli sTxovs klass gaiyvnen sam jgufad: israelad,
arabul qveynebad da mediatorebad. TiToeulma mxarem Tavisi poziciis gasamyareblad sul mcire
sami argumenti unda moifiqros. argumentebi fiqsirdeba dafaze, cxrilSi.

israelis argumentebi arabuli qveynebis argumentebi mediatorebi

diskusiaSi mediatorebi usmenen `israelisa~ da `arabuli qveynebis~ momxreTa argumentebs da

sTavazoben TavianT varaudebsa da RonisZiebebs problemis gadasawyvetad.

III etapi – eses dawera da saSinao davaleba, 10 wT.

diskusiis damTavrebis Semdeg moswavleebi weren xuTwuTian eses Temaze: `msoflio omebis
gareSe~.

43
 klass saSinao davalebad eZleva ganixilon nax. 9.1 – `omebisa da konfliqtebis geografia~.
amoarCion maTgan erTi romelime konfliqtis zona da moiZion mis Sesaxeb informacia.

§ 24. energetikuli problema – 2 sT.

Sedegi 1. moswavles SeuZlia globalizaciis procesebis sivrce-droiTi aspeqtebis daxasiaTeba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

* globaluri problemebis nusxidan gamoarCevs saqarTvelosTvis yvelaze aqtualur prob-
lemebs, gansazRvravs maT transformacias sivrcesa da droSi; akeTebs problemis mimdinareobis
amsaxvel sqemas.
Sedegi 2. moswavles SeuZlia socialur-ekonomikuri xasiaTis globaluri problemebis analizi.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

* amyarebs logikur kavSirebs socialur-ekonomikuri xasiaTis globalur problemebs Soris
da msjelobs maT masStabebze;
* rukebisa da sxva wyaroebis safuZvelze aanalizebs qveynebs Soris sursaTisa da nedleulis
uTanabro ganawilebas. gamoTqvams varauds problemis lokalur, regionul da globalur doneeb-
ze gadaWris SesaZlo gzebze.

Sedegi 3. moswavles SeuZlia bunebrivi da anTropogenuri xasiaTis globalur problemebze

msjeloba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

* ilustraciebis da sxva wyaroebis gamoyenebiT amyarebs kavSirebs globalur geoekologiur
problemebsa da meurneobis im dargebs Soris, romlebic am problemebis maprovocirebelia. iyenebs
Tematur rukebs da adgens geoekologiuri problemebis gamovlinebis mentalur rukas.

gakveTilis mizani:
* energetikuli problemebis gacnoba-gacnobiereba da misi ganviTarebis modelirebis
sakiTxebis kvleva;
* energetikuli problemis sivrciT-droiTi Taviseburebebis gansazRvra da kvleva;
* energetikuli problemis gadaWris Sesalo gzebze varaudebis gamoTqma;
* energetikul da geoekologiur problemebs Soris mizez-Sedegobrivi kavSirebis damyareba;
* informaciis moZiebis, organizebisa da transformaciis unaris ganviTareba.

gamomuSavebuli unar-Cvevebi:
* problemis gaazrebisa da daskvnebis gakeTebis unari;
* logikuri da mizez-Sedegobrivi kavSirebis dadgenis unari;
* TanamSromlobisa da komunikaciis unari;
* informaciis moZiebis, organizebis, klasifikaciisa da interpretaciis unari;
* varaudebis gamoTqmis unari.
resursebi: saxelmZRvanelo, msoflios fizikuri ruka, msoflios politikuri ruka, saqarT-
velos ruka, saqarTvelos atlasi, formatis qaRaldebi, markerebi, winaswar momzadebuli teqstebi.
teqsti atomuri eleqtrosadguris Sesaxeb (saWiroebis SemTxvevaSi).

gakveTilis msvleloba:
pirveli saaTi
I etapi – provocireba, 10 wT.
maswavlebeli klass mimarTavs kiTxviT, Tu rogor esmiT gamoTqma: `energetika Tanamedrove
meurneobasa da ekonomikaSi yvela progresuli procesis safuZvelia~. moswavleebi gamoTqvamen
TavianT mosazrebebs, romlebsac Tezisebis saxiT maswavlebeli afiqsirebs dafaze.

44
 II etapi – saxelmZRvanelosa da rukebze muSaoba – 30 wT.
moswavleebi ixseneben maTTvis nacnob, energiis tradiciul da alternatiul saxeebs da CamoTv-
lil nusxas adareben nax. 24.3-s. Semdeg klasi iyofa jgufebad da TiToeul jgufs eZleva davaleba:
I jgufi: gaecnon nax. 24.1-s `energiis moxmareba msoflios qveynebSi~ da daadginon xuTi qveyana,
sadac yvelaze didi raodenobiT iyeneben energias da xuTi qveyana, sadac yvelaze dabalia energiis
gamoyenebis done, axsnan mizezebi da gamoitanon daskvna.
II jgufi: gaecnon nax. 24.2-s – `saTbob-energetikuli resursebis gamoyenebis dinamika da prog-
nozi~ da nax. 24.3-s – `msoflio energomoxmarebis struqtura da misi cvlilebebis prognozi~ da
daadginon: a) rogor icvleboda energoresursebis dinamika; b) romeli energetikuli resursis
gamoyeneba gaizarda da Semcirda da ratom? g) rogor Seicvleba momavalSi energomoxmarebis
struqtura?
III jgufi: saxelmZRvanelos teqstisa da nax. 24.5; 24,7 da 24.8-is mixedviT daadginon msoflioSi
navTobisa da gazis mompovebeli ZiriTadi qveynebi da regionebi.
IV jgufi: saxelmZRvanelos teqstisa da nax. 24.10-isa da 24.12-is mixedviT gansazRvron: a)
msoflios udidesi xuTi Tboeleqtro, atomuri da hidroeleqtrosadguri da daadginon, romel
qveynebSi mdebareoben isini; b) msoflios fizikuri rukis gamoyenebiT daadginon, romel mdina-
reebzea agebuli es hidroeleqtrosadgurebi.
V jgufi: saxelmZRvanelos teqstis mixedviT gansazRvron: romel qveynebSi xdeba energiis
aratradiciuli wyaroebis intensiuri gamoyeneba da ratom?
moswavleebi akeTeben prezentaciebs, romelTa Sejerebis safuZvelze isini adgenen energeti-
kul da resursul problemebs Soris arsebul kavSirebs.

III etapi – gakveTilis Sejameba

dasasrul, maswavlebeli mokled ajamebs Catarebul aqtivobebs.
saSinao davalebad moswavleebs miecemaT, daweron narkvevi: `rogor SeiZleba energetikuli
problemis gadaWra?~

§ 24. energetikuli problema – meore saaTi

roluri TamaSi: `atomuri eleqtrosadguris mSeneblobis proeqtis eqspertiza~

TamaSis aRwera:
xelmZRvaneli – proeqtis warmomadgeneli. yvela monawile warmoadgens damoukidebel eqsperts.

stimulirebis sistema moicavs eqspertebis winaswar SerCevas maTi kompetenturobis mixedviT.

eqspertTa Sefaseba xdeba Semdegi kriteriumebiT: aqtiuroba (gamosvlaTa raodenoba); aratrivi-
aluri azrovneba (SemoTavazebaTa originalobis xarisxi), sruli da amomwuravi pasuxebis gacema
mcire droSi urTierTmisaRebi variantis moZebnis codna.

TamaSis scenari – pirveli varianti

gamoikvreba im raionis an qveynis ruka (mag., saqarTvelos ruka), romlisTvisac ganixileba Ses-
abamisi proeqti. rukaze pirobiTi niSnebis saSualebiT aRiniSneba proeqtis ZiriTadi obieqtebi.
specialur cxrilSi mocemulia proeqtis ZiriTadi teqnikur-ekonomikuri parametrebi. magaliTad,
saqarTveloSi atomuri eleqtrosadguris proeqtirebis rukaze daitaneba aes-i Tavisi infra-
struqturiT, saxelmwifoTaSorisi mniSvnelobis ZiriTadi obieqtebi, rekreaciul-sakurorto
zonebi. aq SesaZlebelia saqarTvelos atlasis gamoyeneba.
maswavlebeli, igive proeqtis xelmZRvaneli, moswavleebs acnobs proeqts saqarTveloSi ato-
muri eleqtrosadguris mSeneblobis Sesaxeb.
proeqtis ZiriTadi pirobebis mosmenis Semdeg xdeba eqspertebis gamokiTxva, romelic SesaZ-
lebelia Catardes ubralo Ria kenWisyriT: vin aris proeqtis momxre, vin winaaRmdegi da Tavi
vin Seikava. Semdeg amave jgufis eqspertebs eZlevaT saSualeba TavianTi poziciebi daasabuTon
ubralo pasuxebis meSveobiT. mag., `momxreTa~ argumentebi – qveyana ganicdis eleqtroenergiis

45
deficits, aes-i warmoadgens ekologiurad sufTa sawarmos, mdebareobs mcired dasaxlebul
raionSi, uzrunvelyofilia infrastruqturiT da a.S.
`mowinaaRmdegeTa~ argumentebi – aes-i warmoadgens radioaqtiuri gaWuWyianebis wyaros, re-
gioni xasiaTdeba maRali seismurobiT, amitom didia avariis riski da a.S.
`Tavi Seikavas~ argumentebi – ar icis, rogor gavlenas moaxdens aes-i garemoze, rogori iqneba
aes-is mravalwliuri zemoqmedeba mosaxleobaze, rogoria damatebiTi danaxarjebi sadguris
saimedobaze da a.S.
es da sxva argumentebi mokle Tezisebis saxiT SeaqvT cxrilSi.

momxre mowinaaRmdege Tavi Seikava

argumentebis mosmenis Semdeg monawileebs saSualeba aqvT Seicvalon pozicia, Tumca unda
daasabuTon, ratom moiqcnen ase.
proeqtis ganxorcieleba SesaZlebelia mxolod maSin, Tu mas monawileTa 2/3 an umravlesoba
emxroba. winaaRmdeg SemTxvevaSi iqmneba momrigebeli komisia (TiTo warmomadgeneli samive jgu-
fidan), romlebic awarmoeben Ria debatebs da cdiloben kompromisis moZebnas.
debatebis Semdeg isev tardeba kenWisyra. problema gadaWrilad miiCneva, Tu miiRweva saerTo
SeTanxmeba proeqtis ganxorcielebis Sesaxeb.

TamaSis scenari – meore varianti

am SemTxvevaSi eqspertTa gamovlineba xdeba testirebis safuZvelze, sadac monawileebi pa-
suxoben kiTxvebs im regionis (mag., saqarTvelos) Sesaxeb. es kiTxvebi Seexeba regionis an qveynis
geografiul mdebareobas, bunebriv pirobebsa da resursebs, mosaxleobas, meurneobis dargebs,
satransporto qselsa da sakurorto-rekreaciul zonebs. sakiTxebs proeqtis xelmZRvaneli
winaswar adgens.
testirebis Sedegad eqspertebad airCevian is moswavleebi, romelTac maRali Sefasebebi miiRes.
danarCenebi TamaSSi monawileoben, rogorc sazogadoebis warmomadgenlebi.
Semdeg etapze TiToeuli eqsperti werilobiT warmoadgens faqtebs, romlebic, maTi azriT, gaT-
valiswinebuli unda iqnes aes-is mSeneblobis SemTxvevaSi. maTi pasuxi gamoikvreba dafaze. sazoga-
doebis warmomadgenlebi msjeloben am faqtebze da eqspertebs 1-dan 10-mde qulebiT afaseben.
yvela eqspertis qulebi sabolood jamdeba, da Tu maTi raodenoba sakmarisia (mag., Tu 10
eqspertia, maSin qulaTa maqsimaluri raodenoba 100-ia, xolo sakmarisad 51 qula iTvleba), maSin
miiCneva, rom proeqti aes-is mSeneblobis Sesaxeb gasulia.

§ 27. atmosferos ekologia

Sedegi 3. moswavles SeuZlia bunebrivi da anTropogenuri xasiaTis globalur problemebze

msjeloba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

* aanalizebs adamianis saqmianobis Sedegad warmoqmnil garemosdacviT globalur problemebs
istoriuli warsulidan dRemde; gamoTqvams varauds maTi SesaZlo ganviTarebis Sesaxeb;
* sxvadasxva geografiuli saSualebebis gamoyenebiT aanalizebs atmosferos, hidrosferos,
maT Soris, msoflio okeanis, pedosferos da biosferos aTvisebis ZiriTad mimarTulebebs.
* irCevs romelime komponentis aTvisebasTan dakavSirebul globalur problemas. msjelobs
mis usafrTxo aTvisebaze da Sedegebs gamoxatavs sasurveli formiT;
* jgufuri muSaobisas irCevs romelime globalur geoekologiur problemas. gamoyofs misi
mogvarebis ramdenime mniSvnelovan RonisZiebas da qmnis problemis ganviTarebis scenarebs; Sede-
gebs gamoxatavs sasurveli formiT (grafiki, diagrama da sxv.).

46
 Sedegi 6. moswavles SeuZlia gaacnobieros globaluri problemebis gadaWraSi lokalur,
regionul da saerTaSoriso doneebze SemuSavebuli koordinirebuli politikis aucilebloba.
Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:
* msjelobs mosaxleobis (ojaxis, Temis, qveynis, regionis da msoflios) cxovrebis wesis, gare-
mosdacviTi cnobierebis, ganaTlebisa da adgilobrivi kanonmdeblobis mizez-Sedegobriv kavSireb-
ze; gamoxatavs sakuTar damokidebulebas maTi mniSvnelobis Sesaxeb mdgradi ganviTarebisaTvis;
* msjelobs, Tu ra rols asrulebs saerTaSoriso Zalisxmeva globaluri problemebis mogva-
rebaSi da ramdenad mniSvnelovania es kacobriobis mdgradi ganviTarebis perspeqtivebisaTvis,
Sedegebs warmoadgens sasurveli formiT.

gakveTilis mizani:
* bunebrivi da anTropogenuri xasiaTis globaluri problemebis gacnoba;
* atmosferos aTvisebisa da dacvis problemis gaazreba;
*globaluri geoekologiuri problemebis mogvarebis Sesaxeb gzebis dasaxva.

gamomuSavebuli unar-Cvevebi:
*geografiuli informaciis analizisa da interpretaciis unari;
*msjelobisa da daskvnebis gakeTebis unari;
*varaudebis gamoTqmis unari.

resursebi: saxelmZRvanelo; dedamiwis klimaturi ruka, msoflios politikuri ruka.

gakveTilis msvleloba:
I etapi – kiTxva-pasuxi, 10 wT.
maswavlebeli sTxovs moswavleebs, gaixsenon naswavli masala da upasuxon kiTxvebs:
ra aris atmosfero?
ra mniSvneloba aqvs atmosferos?
rogoria atmosferos Sedgeniloba da romeli ZiriTadi Sreebisgan Sedgeba?
risTvisaa saWiro atmosferos Seswavla?
ratom unda davicvaT atmosfero?

II etapi – teqstsa da geografiul TvalsaCinoebebze muSaoba – 25 wT.

moswavleTa pasuxebis mosmenis Semdeg maswavlebeli yofs klass 5 jgufad da TiToeuls aZlevs
davalebas:
I jgufma unda waikiTxos saxelmZRvaneloSi mocemuli teqstidan is nawili, romelic tropos-
feros Sedgenilobasa da mniSvnelobas exeba. moniSnos teqstSi maTTvis axali informacia.
II jgufi unda gaecnos saxelmZRvaneloSi teqstis im nawils, romelic atmosferos Semadgenel
fenebs exeba. maT aseve unda gaanalizon nax. 27.1 da daadginon TiToeuli Sris gavrcelebis saz-
Rvrebi da temperaturebi.
III jgufi mocemul teqstSi unda gaecnos im sakiTxebs, romlebic atmosferos gaWuWyianebas
exeba. gaanalizon nax. 27.2 da imsjelon saTburis efeqtis warmoqmnis procesis Sesaxeb.
IV jgufi saxelmZRvaneloSi ecnoba ozonis SresTan dakavSirebul sakiTxebs. maT unda gaaanali-
zon nax. 27.3 da 27.4 da imsjelon ozonis Sris ZiriTad damrRvevebsa da ozonis xvrelis dinamikis
Sesaxeb.
V jgufi aanalizebs saxelmZRvaneloSi mocemul nax. 27.5-sa da 27.6, aseve magaliT 1-s. maT unda
daadginon, Tu ra kavSiria avtomobilebis raodenobasa da atmosferos gaWuWyianebas Soris; aseve
imsjelon mJava wvimebis warmoqmnisa da Sedegebis Sesaxeb. samuSaos Sesrulebis Semdeg xdeba na-
muSevrebis prezentacia.

III etapi – gakveTilis Sejameba, 10 wT.

prezentaciis Semdeg maswavlebeli sTxovs moswavleebs CamoTvalon is RonisZiebebi, romlebic,
maTi azriT, saWiroa gatardes atmosferuli gaWuWyianebis Tavidan asacileblad.
dasasrul, maswavlebeli mokled ajamebs gakveTilze Catarebul aqtivobebs.

47
 § 29. sanapiro zolis aTvisebisa da dacvis problemebi

Sedegi 3. moswavles SeuZlia bunebrivi da anTropogenuri xasiaTis globalur problemebze

msjeloba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

* sxvadasxva geografiuli saSualebebis gamoyenebiT aanalizebs atmosferos, hidrosferos,
maT Soris, msoflio okeanis, pedosferos da biosferos aTvisebis ZiriTad mimarTulebebs;
* irCevs romelime komponentis aTvisebasTan dakavSirebul globalur problemas, msjelobs
mis usafrTxo aTvisebaze da Sedegebs gamoxatavs sasurveli formiT;
* ilustaciebis da sxva wyaroebis gamoyenebiT amyarebs kavSirebs globalur geoekologiur
problemebsa da meurneobis im dargebs Soris, romlebic am problemebis maprovocirebelia; iyenebs
Tematur rukebs da adgens geoekologiuri problemebis gamovlinebis mentalur rukas;
* jgufuri muSaobisas irCevs romelime globalur geoekologiur problemas, gamoyofs misi
mogvarebis ramdenime mniSvnelovan RonisZiebas da qmnis problemis ganviTarebis scenarebs; Sede-
gebs gamoxatavs misTvis sasurveli formiT (grafiki, diagrama da sxv.).

gakveTilis mizani:
* sxvadasxva geografiuli saSualebebis gamoyenebiT hidrosferosTan dakavSirebuli glo-
baluri problemis gacnoba, kvleva da analizi;
* ilustraciebisa da sxva wyaroebis gamoyenebiT mizez-Sedegobrivi kavSirebis dadgena msoflio
okeanis geoekologiur problemasa da am problemebis maprovocirebel meurneobis dargebs Soris;
* msoflio okeanis geoekologiuri problemis mogvarebis Sesaxeb varaudis gamoTqma da scena-
rebis Seqmna sasurveli formiT.

gamomuSavebuli unar-Cvevebi:
* sxvadasxva geografiuli saSualebebis gamoyenebisa da analizis unari;
* informaciis mopovebis, organizebis da interpretaciis unari;
* movlenebsa da procesebs Soris mizez-Sedegobrivi kavSirebis dadgenis unari;
* namuSevris wardgenisa da dacvis unari;
* TanamSromlobisa da komunikaciis unari;
* argumentirebulad msjelobis, dasabuTebisa da daskvnebis gakeTebis unari;
* varaudebis gamoTqmisa da SemoqmedebiTobis unari.

resursebi: saxelmZRvanelo; msoflio okeanis ruka, naxevarsferoebis an msoflio fizikuri

ruka, msoflios politikuri ruka, formatis furclebi, flomasterebi.

gakveTilis msvleloba
I etapi – kiTxva-pasuxi, diskusia, 10 wT.
maswavlebeli svams SekiTxvebs, romlebic wina klasebSi naswavli masalis gaxsenebazea orien-
tirebuli:
– ra aris msoflio okeane?
– ra roli ukavia okeanes kacobriobis istoriaSi?
– raSi mdgomareobs msoflio okeanis wamyvani roli Cveni planetis biosferoSi, adamianis
sameurneo saqmianobasa da cxovrebaSi?
– msoflio okeanis romeli simdidreebia aTvisebuli da kidev romeli resursebis aTvisebaa
momavalSi SesaZlebeli?
Semdeg maswavlebeli ukiTxavs moswavleebs nawyvets elizabet man-borgezes wignidan `msoflio
okeanis problemebi~ (moswavlis wigni, #29, davaleba 5.) da sTxovs upasuxon kiTxvebs: ramdenad
eTanxmebian avtors da ratom? ra problemebi SeiZleba warmoiqmnas, maTi azriT, msgavsi proeqtebis
ganxorcielebisas? klasSi ewyoba mcire diskusia.

48
 II etapi – teqstze, geografiul TvalsaCinoebebsa da sqemebze muSaoba, 25 wT.
klasi dayaviT jgufebad da sTxoveT, Seavson sqema. sqemis zeda rkalebze moswavleebma unda
Camoweron problemebi, romlebic, maTi azriT, msoflio okeanis sanapiro zolis aTvisebasa da
dacvasTan aris dakavSirebuli, xolo qveda rkalebze faqtebi, romlebic am problemas ukavSirdeba.

sqemebis prezentaciisas prezentatorebi asaxeleben faqts da misgan gamomdinare problemas.

yvela jgufis mosmenis Semdeg dgeba erTiani sqema, romelic gamoikvreba kedelze.
Semdeg maswavlebeli TiToeul jgufs aZlevs teqstis garkveul nawils. teqsts maswavlebeli
winaswar yofs jgufebis raodenobisa da teqstis moculobis mixedviT. jgufebs evalebaT, gaecnon
saxelmZRvaneloSi mocemul teqsts, magaliTebs da kiTxvisas sqolioSi gamoitanon TiToeuli
abzacis ZiriTadi arsi; Semdeg sqolioebis mixedviT Seadginon gegma da moamzadon saprezentacio
naSromi. sqolioSi moswavleebma aseve SeiZleba Caweron sakuTari azri, emocia ama Tu im movlenis
mimarT, TariRebi, faqtebi da a. S. jgufebma aseve unda daasaTauron wakiTxuli teqsti. teqstis
kiTxvisas gamoiyenon saxelmZRvaneloSi mocemuli rukebi da davalebebi.
jgufebi akeTeben sakuTari naSromebis prezentacias. TiToeuli jgufis mier ikveTeba ZiriTadi
problema da faqti. warmodgenili pasuxebis mixedviT ivseba axali sqema da xdeba Zveli da axali
sqemebis Sedareba.

III etapi – gakveTilis Sejameba, 10 wT.

dasarul, maswavlebeli mokled ajamebs gakveTilze Catarebul aqtivobebs da sTxovs mos-
wavleebs Semdegi gakveTilisTvis moamzadon proeqtebi sazRvao qalaqebis Sesaxeb. proeqtis
mosamzadeblad acnobs muSaobis etapebs.

proeqti: `sazRvao qalaqi~

proeqtze muSaobis etapebi:

I etapi: rolebis ganawileba da jgufebis Seqmna;
1. proeqtantTa jgufi;
2. eqspertTa jgufi, romelic afasebs proeqtebs;
3. sadiskusio jgufi, romelSic Sedian am qalaqis momavali mcxovreblebi, Jurnalistebi da sxv.;
II etapi: monawileTa zogadi momzadeba;
1. sazRvao qalaqebis ukve arsebuli proeqtebis gacnoba;
2. dasaproeqtebeli qalaqebis funqciis (an funqciebis), maTi savaraudo geografiuli mde-
bareobis gansazRvra;
3. proeqtebis Sefasebis kriteriumebis SemuSaveba. kriteriumebi ar unda iyos Zalian bevri da
unda iyos mkafiod da konkretulad formulirebuli;
4. samuSao vadebis dadgena, saprezentaciod warmosadgeni namuSevris formisa da saprezentacio
drois gansazRvra da saorganizacio sakiTxebis mogvareba.
III etapi: jgufSi muSaoba;
1. arqiteqtorebi amuSaveben da qmnian proeqts SerCeuli kriteriumebis gaTvaliswinebiT;
2. eqspertebi da sadiskusio jgufis wevrebi amzadeben kiTxvebs da sadiskusio sakiTxebs, rom-
lebic unda iyos informaciis Semcveli, analizze, Sedarebaze, gamoyenebaze orientirebuli.
IV etapi: proeqtebis wardgena da ganxilva.
V etapi: Casatarebeli samuSaos analizi, rac misi dadebiTi da uaryofiTi mxareebis gamovle-
naSi dagexmarebaT.

49
 § 39. ekologiuri alternativa – mdgradi ganviTareba

Semajamebeli gakveTili – saqmiani TamaSi `resursTsargeblobis teritoriuli marTva~

Sedegi 3. moswavles SeuZlia bunebrivi da anTropogenuri xasiaTis globalur problemebze

msjeloba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

* aanalizebs adamianis saqmianobis Sedegad warmoqmnil garemosdacviT globalur problemebs
istoriuli warsulidan dRemde; gamoTqvams varauds maTi SesaZlo ganviTarebis Sesaxeb;
* sxvadasxva geografiuli saSualebebis gamoyenebiT aanalizebs atmosferos, hidrosferos,
pedosferos da biosferos aTvisebis ZiriTad mimarTulebebs, irCevs romelime komponentis aT-
visebasTan dakavSirebul globalur problemas, msjelobs mis usafrTxo aTvisebaze da Sedegebs
gamoxatavs sasurveli formiT;
* monawileobs debatebSi Temaze: `warmoebis gafarToeba da ekologiuri balansis SenarCuneba~;
* jgufuri muSaobis dros irCevs romelime globalur geoekologiur problemas, gamoyofs
misi mogvarebis ramdenime mniSvnelovan RonisZiebas da qmnis problemis ganviTarebis scenarebs;
Sedegebs gamoxatavs misTvis sasurveli formiT.

Sedegi 6. moswavles SeuZlia gaacnobieros globaluri problemebis gadaWraSi lokalur,

regionul da saerTaSoriso doneebze SemuSavebuli koordinirebuli politikis aucilebloba.

Sedegi TvalsaCinoa, Tu moswavle:

* msjelobs mosaxleobis cxovrebis wesis, garemosdacviTi cnobierebis, ganaTlebisa da ad-
gilobrivi kanonmdeblobis mizez-Sedegobriv kavSirebze; gamoxatavs sakuTar damokidebulebas
maTi mniSvnelobis Sesaxeb mdgradi ganviTarebisaTvis.
* msjelobs, Tu ra rols asrulebs saerTaSoriso Zalisxmeva globaluri problemebis mogvare-
baSi da ramdenad mniSvnelovania es kacobriobis mdgradi ganviTarebis perspeqtivisTvis. Sedegebs
warmoadgens sasurveli formiT.

gakveTilis mizani:
* bunebrivi da anTropogenuri xasiaTis globaluri problemebis kvleva;
* mdgradi ganviTarebis mniSvnelobis gaazreba;
* garemosdacviTi globaluri problemis gacnobiereba, gaanalizeba, misi mogvarebis RonisZie-
baTa Sesaxeb varaudebis gamoTqma da ganviTarebis scenarebis Seqmna.

gamomuSavebuli unar-Cvevebi:
* problemis gaazrebisa da daskvnebis gakeTebis unari;
* TanamSromlobisa da komunikaciis unari;
* sakuTari mosazrebebis gamoTqmisa da argumentirebulad msjelobis unari.

resursebi: wyalsatevisa (mag., tbis) da misi Semogarenis rukebi, saTamaSo matrica, monawileTa
saaRricxvo baraTebi, maswavleblis saaRricxvo baraTi, saTamaSo baraTebi.

saqmiani TamaSis – `resursTsargeblobis teritoriuli marTva~ – sawyisi mdgomareoba:

1. romelime regionis (mag., tbebis an romelime wyalsatevis mimdebare regionis) ekonomikur-
geografiuli mdgomareobis daxasiaTeba (makro, mega da mikrodoneebze).
2. regionSi wylis moxmarebis pirobebi:
a) pirdapiri – wylis gamoyeneba wyalmoxmarebisTvis da ukan, tbaSi misi dabruneba gawmendis
gareSe (gauwmendavi saxiT);
b) wylis gamoyeneba da tbaSi gawmendili saxiT dabruneba;
g) Sebrunebuli (wriuli) wyalmoxmareba.

50
 aucilebelia gaurkveveli situaciisa da savaraudo konfliqtebis dazusteba. gaurkvevlobas,
bunebrivi faqtorebidan gamomdinare, Tan axlavs wylis SemTxveviTi gauareseba an gaumjobeseba.
konfliqturi situaciebi warmoiqmneba Camdinare wylebis CaSvebiT, romlebic auareseben tbaSi
wylis xarisxs.
TamaSis zogadi da konkretuli modelebis safuZvlebi moicavs:
1. raodenobrivi maCveneblebis gamoTvlebs ama Tu im gadawyvetilebebis miRebisas;
2. tbaSi wylis mdgomareobis Sefasebas qulebSi;
3. TamaSis monawileTa CamonaTvals;
4. stiqiuri zemoqmedebis CamonaTvals;
5. sameurneo zemoqmedebis Sedegebis gamoTvlebs, romlebic TiToeulma moTamaSem da mTlianad
jgufma miiRo.

monawileTa Semadgenloba da maTi rolebi

monawileTa raodenoba SeiZleba klasis moswavleTa raodenobis Sesabamisad icvlebodes.
TamaSis tipur variantSi rva wyalmomxmarebeli monawileobs. isini SeiZleba warmoadgendnen rva
sxvadasxva sawarmos direqtors, an rva dasaxlebuli punqtis wyalmoxmarebisa da kanalizaciis
sammarTveloebs, an fermerebsa da agrobiznesis warmomadgenlebs, romelTac wyali mosarwyavad
esaWiroebaT da a.S. TamaSSi mravalferovneba Semoaqvs sxvadasxva miznebisaTvis wyalmoxmarebis
dasabuTebas rva gansxvavebuli poziciidan. am SemTxvevaSi moTamaSeebs aqvT Tavisufali arCevanis
ufleba da SesaZlebloba Tavi warmoidginon konkretuli xelmZRvanelis rolSi. radgan jgufebSi,
rogorc wesi, monawileTa ricxvi xSirad moTamaSeTa optimalur raodenobas aRemateba, SesaZle-
belia ori variantis gamoyeneba:
1. rva wyalmomxmareblidan TiToeulisTvis iqmneba 2-3 kaciani jgufebi, romlebic winaswar
ganixilaven problemas, iReben gadawyvetilebas da afiqsireben TavianT poziciebs;
2. SenarCunebulia moTamaSeTa optimaluri raodenoba, magram, amasTan, figurirebs ori, sami
an meti wyalsatevi. es xels uwyobs monawileTa Sejibrs da konkurencias, radgan am dros didia
interesi ara marto sakuTari warmatebis, aramed jgufebis mimarTac.
Tu klasSi moswavleTa raodenoba 16-s aRemateba, maSin TamaSi ukeTesia or etapad warimarTos.
pirvel etapze erTi jgufi uSualod monawileobs TamaSSi da meore naxevari mayureblis rolSia,
xolo meore etapze isini rolebs cvlian.

stimulirebis sistema
mocemuli TamaSis farglebSi stimulirebis sistema SeTanxmebuli variantis Ziebisas indi-
vidualuri da jgufuri warmatebis garants warmoadgens. amasTan, warmateba aseve SesaZlebelia
wyalsatevis mtacebluri eqspluataciis drosac TamaSis sxva monawileTa an mTliani jgufis
interesebis xarjze.

saqmiani TamaSis scenari:

dafaze CamokideT an daxazeT wyalsatevisa da misi Semogarenis erTi an ramdenime ruka, sadac
pirobiTi niSnebiT an naxatebiT aRniSnulia wyalmomxmareblebi. TiToeuli wyalmomxmarebeli
Tavad qmnis Tavis warmosaCen plakats an raime niSans (ix. nax. #1).

51
 nax. #1. saTamaSo mindvris sqema: # – moTamaSeTa jgufis nomeri.

№1

№2

№3
№8 w y a l s a c a v i

saTamaSo
matrica

№7

№4
№5
№6

tbis centrSi ikideba an ixateba saTamaSo matrica. igi gamoiyeneba tbaSi wylis mdgomareobis
imitaciisaTvis da sainformacio cxriluri modelis saxesxvaobas warmoadgens. tbis wylis ga-
moyenebis teqnologiebisa da wylis xarisxis urTierTzemoqmedebis procesebi TamaSisas svlebis
Sesrulebis wesebis erTobliobiT modelirdeba.
moTamaSeebi klasSi ise unda ganlagdnen, rogorc es naCvenebia nax. #2-ze. metad mniSvnelovania,
rom TiToeuli maTganis svlebi ucnobi iyos danarCeni monawileebisTvis. amis miRweva SesaZle-
belia specialuri `Sirmis~ gamoyenebiT, romlis saSualebiT moTamaSe faravs aRricxvis baraTs.
saaRricxvo baraTSi, romelic TiToeul moTamaSes gaaCnia, yoveli axali svlisas Sesabamis grafaSi
(striqonSi) miRebuli gadawyvetilebis kodi SeaqvT. (cx. #3).

nax. #2 – moTamaSeTa ganlagebis sqema saklaso oTaxSi TamaSis dros

I varianti – TamaSi erTi tbis pirobebSi

№1 №2 №3

№4 №5 №6

№7 №8 №9

№ 10 № 11 № 12

№ 13 № 14 № 15

52
 II varianti – TamaSi sami tbis pirobebSi

№1฀№2 №1฀№2 №1฀№2

№3฀№4 №3฀№4 №3฀№4

№5฀№6 №5฀№6 №5฀№6

№7฀№8 №7฀№8 №7฀№8

฀ moTamaSis saaRricxvo formis daxurvis fanjara

maswavlebeli, romelic TamaSis xelmZRvanelia, auditoriis Semovlisas, Tavis saaRricxvo
baraTSi (cx. #2) afiqsirebs da acxadebs qulebis raodenobas miRebuli gadawyvetilebis Sesaxeb.
TiToeul momentSi saTamaSo sistemis mdgomareoba saaRricxvo matriciT xasiaTdeba. erTi
sruli wris Semdeg, anu mas Semdeg, roca Sesruldeba rva svla, saWiroa xuTwuTiani Sesveneba.
TiToeuli svlisas monawile xuTi gadawyvetilebidan irCevs erTs, Sesvenebisas ki monawileebi
sistemis mdgomareobisa da erTiani saTamaSo strategiis SemuSavebis Sesaxeb msjeloben. msjeloba
mimdinareobs sajarod, rac saSualebas iZleva monawileTa Sefasebisas gaTvaliswinebuli iqnes
maTi argumentirebuli da logikuri msjelobis unari. Sesvenebaze monawileTa gadawyvetileba
fiqsirdeba, rac saSualebas iZleva, momavalSi gamovlindes yvela is faqtori, romelmac TamaSis
esa Tu is Sedegi ganapiroba.
SesaZlebelia TamaSis zogadi scenaris ramdenime sxvadasxva qvevariantis gamoyenebac:
1. oretapiani scenaris dros, pirvel etapze xdeba moTamaSeTa qcevis sabazro meqanizmebis imi-
tacia, ufro sworad, warmatebis erTaderTi kriteriumi Semosavlebis maqsimalizaciaa (moTamaSis
mier mogrovili qulebi). rogorc wesi, TamaSis pirveli etapis damTavrebisas wylis mdgomareoba
tbaSi savalaloa. am momentidan iwyeba TiTqmis meore etapi, roca Semodis resursTgamoyenebis
saxelmwifo regulirebis damzogav RonisZiebaTa sistema. am regulirebas awarmoebs wamyvani.
2. erTetapiani scenari, romlis drosac pirveli rva svlis Semdeg, xuTwuTiani Sesvenebisas
xdeba gadawyvetilebis miReba, romelic aucilebel pirobas warmoadgens moTamaSeebisTvis Tama-
Sis Semdeg wreze. Tu sistemam SemdgomSi gaaumjobesa Tavisi maCveneblebi, maSin meore Sesvenebis
dros moTamaSeebs SeuZliaT miiRon arasavaldebulo gadawyvetileba.
3. mkacri qvevarianti, roca aucileblad gasaTvaliswinebelia wylis xarisxis SenarCunebis
piroba da igi unda iyos samrewvelo wyalze sufTa.
TamaSis procesSi SeiZleba gaTvaliswinebuli iqnes SemTxveviTi movlenebis Carevis SesaZleb-
lobac, Tu TamaSis wamyvani miiCnevs, rom jgufi kargad aris momzadebuli. aseTi SemTxveviTi
faqtorebia:
* wyaldidoba, romelic aaxlebs tbaSi wyals da, Sesabamisad, TavisTavad aumjobesebs xarisxs (a);
* gvalva, romelic mkveTrad amcirebs tbaSi wylis moculobas da auaresebs mis mdgomareobas (b);
* avaria gamwmend nagebobebze da tbaSi daWuWyianebuli wylebis swrafi da didi raodenobiT
Cadineba (g);
* wylis moxmarebaze SezRudvebis daweseba, rac dakavSirebulia wylis ayvavebasTan, baqteri-
ologiur daWuWyianebasTan da a.S. (d). (cx. #1).

53
 cx. #1
SemTxvevaTa albaToba

albaToba (ujrebis raodenoba martricaze)

SemTxveva
ujrebis raodenobis cvlileba
a 5 2 1
a 1 5 pirveli done maRla
b 1 5 pirveli done dabla
g 1 5 pirveli done dabla
d - erTi svlis gamotoveba ori svlis gamotoveba
SemTxveviTobis aRm-
niSvneli baraTebis 15 8 4
jamuri raodenoba
27-ia.

SeniSvna: baraTebis saerTo raodenoba 60-is tolia.

TamaSis msvleloba
TamaSi mimdinareobs sistemis CarCoebSi, romelic Sedgeba tbisa da misi wylis rva momxmareb-
lisagan. naxmari wyali tbaSi ukan Caedineba. erTi teqnologiuri ciklis xangrZlivoba erTi Tvea
da igi erT svlas Seesabameba, romlis drosac ramdenime gadawyvetilebidan mxolod erTis reali-
zebaa SesaZlebeli. es gadawyvetilebebia:
1. gauwmendavi wylebis tbaSi CaSveba;
2. gamoyenebuli wylis gawmenda;
3. wriul wyaldazogviT sistemaze gadasvla;
4. damaWuWyianeblis dajarimeba;
5. im wyalmomxmarebelTa dajildoeba, romlebic wylebs wmenden.
pirveli gadawyvetilebis arCevisas sawarmo mniSvnelovan mogebas iRebs wylis gawmendaze dana-
xarjebis dazogviT. Tumca, tbaSi gauwmendavi wylebis yoveli CaSvebisas uaresdeba wylis xarisxi,
rac amcirebs mosaxmarebeli wylis xarisxs da, amave dros, aseve amcirebs yvela sawarmos Semosav-
lebs Semdegi svlebisas, radgan maT didi danaxarjebi aqvT mosaxmarebeli wylis gawmendisaTvis.
meore gadawyvetilebis (gawmenda) miRebisas sawarmos Semosavali mcirdeba, magram wylis xarisxi
ar uaresdeba, Sesabamisad, Semdeg svlebze ar mcirdeba Semosavlebi. Tumca SesaZlebelia wyal-
didoba, romelic `garecxavs~ tbas, da maSin yvela sawarmos Semosavlebi izrdeba.
Tu moTamaSe iRebs mesame gadawyvetilebas (wriuli wyalmoxmareba), maSin sawarmo faqtobrivad
tbaze ar aris damokidebuli da, amave dros, mas umniSvnelo, magram stabiluri Semosavali aqvs.
sawarmo da tba erTmaneTze ar axdenen zegavlenas.
meoTxe gadawyvetilebis miRebisas (jarima) wyalmomxmarebeli, imis magivrad, rom mocemul
ciklSi Tavisi saqmianobiT iyos dakavebuli, eZebs damrRvevs da ajarimebs mas. TamaSis wesebis
Tanaxmad, yvela wyalmomxmarebeli, romelmac aRniSnul TveSi tbaSi WuWyiani wylebi CauSva, ja-
rimdeba. amasTan, damjarimebelsac, aRniSnul TveSi aqvs wageba, radganac igi ar aris dakavebuli
Tavisi ZiriTadi saqmianobiT.
mexuTe gadawyvetilebis dros (premia) wyalmomxmarebeli, romelic aRniSnul TveSi Tavisi
samewarmeo saqmianobiT unda yofiliyo dakavebuli, wylis gamwmendi saerTo sistemebis remonts
awarmoebs. jamSi, wyalmomxmareblebi, romelTac am TveSi moaxdines wylis gawmenda, damatebiT
Semosavals iReben, xolo sawarmoebi, romlebic sazogadoebrivi saqmianobiT arian dakavebulebi –
wagebaSi rCebian.
TamaSi mimdinareobs `ori wlis~ ganmavlobaSi sam turad. TiToeuli turi `rva Tvea~. TamaSi-
sas TiToeuli Tve erTi svlis Sesabamisia, xolo mTeli TamaSi 8-dan 24-mde svlis ganmavlobaSi
grZeldeba. TiToeuli svlisas (TiToeuli Tve) miRebuli unda iqnes xuTidan erTi gadawyvetileba.
TamaSis pirobebidan gamomdinare, monawilis mTavari amocanaa rac SeiZleba metad gazardos
Tavisi an mTeli gundis mogeba, an SeinarCunos tbaSi wylis maqsimalurad maRali xarisxi. yoveli
gadawyvetilebis miReba xdeba anonimurad. mxolod wamyvanma icis, romeli gadawyvetilebaa miRe-

54
buli im TveSi. amitom TamaSis monawileebma ar ician, konkretulad vinaa damnaSave mocemul TveSi
tbaSi wylis mdgomareobis gauaresebaSi.
TamaSi SeiZleba erT, or an sam turad gaimarTos. metad mniSvnelovania is, rom xuTwuTiani
TaTbirebisas monawileebma Semdegi turisTvis erTmaneTisTvis metad xelsayreli TamaSis strate-
gia SeimuSaon, romelsac SeiZleba hqondes sarekomendacio xasiaTi (mag., romelime konkretulma
moTamaSem SeiZleba daarRvios miRebuli SeTanxmeba) an savaldebulo xasiaTi (mag., moTamaSeebma
Semdeg wreze aucileblad unda SeinarCunon SeTanxmebuli strategia).
modelirebuli sameurneo sistema metad dinamikuria da ekonomikuri saqmianobis maRali
xarisxis ganusazRvreli SedegebiT xasiaTdeba.
nebismier momentSi tbaSi wylis mdgomareoba saTamaSo matricaze niSnis mdebareobiT gamoisa-
xeba (cx. #2).

cx. #2
saTamaSo matricis forma

striqonis gadawyvetilebis
wylis daxasiaTeba striqonis pozicia
nomeri qulebi
1 2 3 4 5 6 7 8 №1 №2
sufTa wyali – – – – – – – –
– – – – – – – – +6 193 109
– – – – – – – – +5 168 102

samrewvelo +4 148 92
miznebisTvis – – – – – – – – +3 133 79
sufTa wyali
– – – – – – – – +2 121 63
– – – – – – – – +1 110 48
– – – – – – – – 0 100 35
– – – – – – – – -1 90 28
– – – – – – – – -2 69 13
– – – – – – – – -3 57 04
WuWyiani wyali – – – – – – – – -4 42 -13
– – – – – – – – -5 22 -20
– – – – – – – – -6 -3 -25

SeniSvna: ^ – indikatoris mdebareoba TamaSis dawyebis momentSi.

TamaSis dawyebisas pirobiTi niSani saSualo doneze mdebareobs. moTamaSeTa saqcielidan da

SemTxveviTi faqtorebidan gamomdinare, wylis xarisxi SeiZleba gaumjobesdes an gauaresdes. pi-
robiTi niSanic Sesabamisad gadaadgildeba matricas striqonebSi. ase modelirdeba wyalsatevis
mdebareoba.
matrica dayofilia striqonebad da poziciebad. TiToeuli striqoni wylis xarisxis ganmsazRv-
rel dones Seesabameba da im qulebis raodenobaSi aisaxeba, romelic monawileebma, SesaZlebelia,
mocemul TveSi #1 an #2 variantis dros miiRon. TiToeuli striqoni rva pozicias moicavs. yoveli
calkeuli gadawyvetileba #1 (Cadineba) indikators erTi poziciiT marcxniv gadaswevs. 1 pozi-
ciis gavlis Semdeg indikatori gadaadgildeba qveda striqonis me-8 poziciaze da iqidan iwyebs
marcxniv moZraobas. indikatori qveda striqonidan zeda striqonze analogiurad moZraobs da
damokidebulia baraTebze – `stiqiuri bunebrivi movlenebi~ mxolod im SemTxvevaSi, Tu es aris
wyaldidoba an wyalsatevis TviTgawmendis sxva varianti. baraTze, rogorc wesi, aRniSnulia, ra
raodenobis poziciiT an striqoniT unda gadaadgildes indikatori zemoT an qvemoT, bunebrivi
movlenebis masStabebidan gamomdinare.

55
 cx. #3
gadawyvetileba da Sedegebi

gadawyvetilebis gadawyvetilebis re-

kodi qulebi Sedegebi
saxeoba alizaciis varianti
1. CaRvra (Cadineba) Tu ar iqneba jarimebi, matricis wylis xarisxis
Tu iqneba jarimebi gaswvriv -20 gauareseba

gawmenda Tu ar iqneba premiebi, matricis wylis xarisxi

Tu iqneba premiebi gaswvriv +15 ar uaresdeba
3 wyalbrunviTi varianti ar aris +10 gavlenas axdens
wyalmoxmareba
4 jarima Tu jarima erTaderTia +10 moTamaSe, romelmac
ganaxorciela
CaRvra kargavs 20
qulas
5 premia Tu premia erTaderTia -10 moTamaSe, romelmac
ganaxorciela
wmenda, imatebs
10 qulas

yovel saTamaSo Tves moTamaSeebi iReben arsebuli xuTi variantidan erT gadawyvetilebas (cx. 3# ).
1 da 2 kodiT aRniSnuli gadawyvetilebebisTvis qulebi gamoiTvleba matricis mixedviT. amasTan,
1 gadawyvetilebas SeuZlia indikatoris moqmedebaSi moyvana. me-3 gadawyvetileba ar moqmedebs sxva
moTamaSeebze da xelsayrelia mxolod Zalian WuWyiani wylisTvis. me-4 da me-5 gadawyvetilebebis
miRebisas moTamaSe mcired zaraldeba, magram ar axdens mniSvnelovan zegavlenas sxva moTamaSeebze.

cx. #4.
wamyvanis saaRricxvo baraTi

miRebuli gadawyvetilebebis qulebi adgili

raodenoba, tipebis mixedviT
gvari saxeli
1 2 3 4 5

56
 cxr. #5
moTamaSis saaRricxvo baraTi

gadawyvetilebis Sedegebi TamaSis

svlis nomeri qulebi
kodi dawyebidan
01 1 100 100
02 1 -20 80
03 – – –
04 2 35 670

saukeTeso Sedegs iZleva strategia, romlis drosac moTamaSeebi irCeven me-2 gadawyvetilebas.
TamaSis Sedegebi aisaxeba moTamaSisa da wamyvanis saaRricxvo formebSi (cx. #4 da #5).
TamaSis ZiriTadi mizania moTamaSeTa yuradRebis gamaxvileba rogorc individualur da
sazogadoebriv interesebs Soris arsebuli winaaRmdegobebis daZlevisa da gadawyvetis SesaZleb-
lobebze, aseve sameurneo saqmianobis moTxovnilebebsa da garemos dacvasa da SenarCunebas Soris
arsebul winaaRmdegobebzec.
TamaSis bolos unda moewyos diskusia Temaze: `warmoebis gafarToeba da ekologiuri balansis
SenarCuneba~. diskusiis dros moTamaSeebi argumentirebulad afiqsireben TavianT poziciebs.

57
 sareferato Temebi da proeqtebi:

1. evropa: mosaxleobis aRwarmoebis problemebi;

2. evropa: eTnosTaSorisi urTierTobebis gamwvaveba;
3. evropis umsxvilesi saqalaqo aglomeraciebi;
4. CrdiloeTis zRvis navTob-gazSemcveli auzi;
5. polderebi da dambebi niderlandebSi;
6. samecniero parkebi da teqnopolisebi evropaSi;
7. evropis turistul-rekreaciuli raionebi;
8. garemos gaWuWyianeba evropaSi;
9. garemos dacva evropaSi;
10. evropis daculi teritoriebi;
11. sparseTis yuris navTobisa da gazis sabadoebi da maTi roli globalur samyaroSi;
12. aziis mosaxleobis aRwarmoeba da demografiuli problemebi;
13. aziis mosaxleobis eTnolingvisturi Semadgenloba da eTnikuri problemebi;
14. 1990-91 wlebis sparseTis yuris konfliqtis ekonomikuri da ekologiuri Sedegebi;
15. CineTis demografiuli problema;
16. CineTis garemosdacviTi da ekologiuri problemebi;
17. iaponiis mosaxleobis bunebrivi moZraoba;
18. tokio – msoflios umsxvilesi qalaqi;
19. iaponiis wynarokeanuri sartyeli da stiqiuri movlenebi;
20. iaponiis teqnopolisebi;
21. garemos gaWuWyianebisa da ekologiuri problemebi iaponiaSi;
22. indoeTis demografiuli afeTqeba da demografiuli politika;
23. indoeTis qalaqebis mosaxleoba da udidesi qalaqebi;
24. indoeTis garemos mdgomareoba;
25. demografiuli afeTqeba afrikaSi da misi Sedegebi;
26. afrikis mosaxleobis eTnolingvisturi Semadgenloba da eTnikuri krizisebi;
27. saheli: ekologiuri wonasworobis darRveva;
28. afrikis daculi teritoriebi;
29. urbanizacia aSS-Si;
30. garemos gaWuWyianeba aSS-Si da misi dacva;
31. aSS-is daculi teritoriebi;
32. niu-iorki – aSS-isa da msoflios ekonomikuri dedaqalaqi;
33. wylis problemebi kanadaSi;
34. laTinuri amerikis eTnikuri rukis formireba;
35. bidonvilebi laTinur amerikaSi;
36. amazoneTis aTviseba da ekologiuri problemebi;
37. mwvane revolucia da sasursaTo problema.

58
 VIII. moswavlis wignSi mocemuli davalebebis pasuxebi

§ 1. ra aris globalizacia

1. abreSumis didi gza transkontinenturi savaWro-saqaravno gza iyo, romelic CineTs xmelTa-
Sua da Savi zRvebis sanapiroebTan akavSirebda. am gziT vaWrobas dasabami mieca Zv. w. II saukuneSi.
abreSumis didi gza iwyeboda sianSi. q. dunxuanidan igi or ganStoebad miemarTeboda dasavleTi-
saken. orive gza – pirveli lobnoris tbis CrdiloeTiT q. turfanis, meore ki imave tbis samxreTiT
q. xotanisa da q. iarqendis gavliT – q. kaSgarSi iyrida Tavs. aqedan CrdiloeTis gza kaspiis zRviT
ukavSirdeboda amierkavkasias, gadakveTda saqarTvelos da fasisidan Savi zRviT bizantiasa da
romamde aRwevda. meore gza kaSgaridan balxsa da CrdiloeT iranze gavliT SuamdinareTisaken,
iqidan ki xmelTaSua zRvis napirebisaken miemarTeboda.
abreSumis didi gziT umTavresad gahqondaT maRalxarisxovani Cinuri abreSumi, romlis mTavari
momxmareblebi romis warCinebulebi iyvnen. abreSumis eqsporti romSi (Semdeg bizantiaSi) axlo
aRmosavleTis didi saxelmwifoebis – parTiisa da mogvianebiT sasanianTa iranis – SuamavlobiT
xorcieldeboda. Cinuri abreSumis Setana roms yovelwliurad 100 aTasi sesterciusi ujdeboda.
CineTidan SehqondaT agreTve oqro. abreSumis didi gzis im monakveTisaTvis, romelic axlo
aRmosavleTze gadioda, romsa da bizantias saukunovani omebi hqonda jer parTiasTan, Semdeg
sasanianTa iranTan (aRsaniSnavia, rom abreSumis didi gzis marSrutebi parTiaSi saxelmwifo said-
umloebad miiCneoda). VII-IX saukunebSi am gziT Semotanili saqonliT vaWrobas arabTa saxalifo
uwevda kontrols. Semdeg masze monRolebma daamyares monopolia. abreSumis didma gzam mniSvn-
eloba dakarga XVII saukunis miwurulSi, rodesac evropelebma sabolood aiTvises saokeano gza
afrikis SemovliT.
abreSumis didma gzam xeli Seuwyo ekonomikuri da kulturuli urTierTobis ganviTarebas
aRmosavleTisa da dasavleTis qveynebs Soris. am gziT Sevida CineTSi mina, fufunebis sagnebi,
gavrcelda zogierTi kulturuli mcenare, arabuli cxeni da sxva, SeaRwia agreTve religiurma
da filosofiurma moZRvrebebma (budizmi, maniqevloba, iudaizmi, islami, nestorianeloba).
2. globalizaciis istoriul precedentebs adgili hqonda me-19 saukunis meore naxevris im-
periuli saxelmwifoebis dapirisipirebis xanaSi. Tumca globalizmis adreuli formebi Zvel
msoflioSic arsebobda.
3. globalizaciis procesi Seexo sazogadoebrivi cxovrebisa da sameurneo saqmianobis TiTqmis
yvela sferos.
4. globalizacia msoflio ekonomikuri, politikuri da socialur-kulturuli integraciisa
da unifikaciis procesia. zogadad ki, globalizacia aris procesi, romelic axdens msoflios
daviwroebas, arRvevs erovnul sazRvrebs, aaxloebs erovnul ekonomikebs, kulturas, teqnolo-
giebs, marTvas, warmoebas da zrdis urTierTdamokidebulebis xarisxs. martivi ganmartebiT,
globalizacia niSnavs erT qveyanaSi mimdinare cvlilebebis asaxvas sxva qveynebze, rac maTi urTi-
erTdamokidebulebis da urTierTgadaxlarTvis Sedegia.
5. glosalizacia globalizaciis regionuli scenaria. glosalizacia globalizaciis sayovel-
Taod gavrcelebuli variantia da niSnavs globalizaciis gavrcelebas adgilobrivi mosaxleobis
eTnikuri Tu erovnuli kulturebis gaTvaliswinebiT. globalizaciis procesSi transerovnulma
kompaniebma, aseve biznesis sxva sferoebma gaafarToves TavianTi sazRvrebi, rogorc geografi-
ulad (moicves mravali qveyana da kontinenti), aseve organizaciulad (ara aqvs mniSvneloba maTi
sawarmoebis adgilmdebareobas, radgan Tanamedrove sakomunikacio saSualebebis gamoyenebiT
advilad da myisierad amyareben maTTan kavSirs da organizacias uweven maT saqmianobas.
6. magaliTad, makdonaldsis restornebis geografia, koka-kolas gavrcelebis geografia,
distanciuri swavlebis gaaqtiureba da sxv.
7. globalizaciis dadebiTi mxareebia: transerovnuli kompaniebis zrda, internetis, sateli-
turi televiziebisa da mobiluri telefonebis saSualebiT droisa da manZilis minimumamde dayvana
da sxv, xolo uaryofiT mxared ki miiCneva erovnuli kulturisa da TviTmyofadobis dakargva,
erovnuli sazRvrebis gauqmeba da sxv.

59
 § 2. globalizaciis indeqsi

1. msoflios qveynebi globalizaciisF indeqsis mixedviT: 0-20 – mianmari, papaua axali-gvinea;

20-40 – bangladeSi, siera-leone, TurqmeneTi; 40-60 – Bbolivia, albaneTi, Aazerbaijani, surinami,
indoeTi; 60-80 – espaneTi, ungreTi, latvia, islandia, xorvatia; 80-100 – belgia, avstria, nider-
landi, Sveicaria, SvedeTi, dania, kanada, portugalia, fineTi, ungreTi.
2. 1970-2008 wlebSi globalizaciis indeqsis samive nawili – ekonomikuri, politikuri da so-
cialuri – gaizarda.
3. globalizaciis indeqsis gamoTvlis meTodebSi gaTvaliswinebulia yvela mniSvnelovani
kriteriumi da amitom es meTodebi srulyofilia.
4. globalizaciis indeqsis mixedviT qveyena adgens Tavisi integraciis xarisxs da CarTulo-
bas am procesSi, gansazRvravs sakuTar adgils msoflio globalizaciis procesSi da momavali
moqmedebis gegmebs.

§ 3. antiglobalizmi

1. protestis gamoxatvis nebismieri Zaladobrivi forma miuRebelia.

§ 4. ra aris globaluri problemebi

1. mSvidoba, birTvuli iaraRis arseboba, mosaxleobis zrda ganviTarebad qveynebSi, sursaTi,

ekologia da sxv.
2. politikuri: msoflioSi mSvidobis damyarebas, teroristuli organizaciebis likvidacias,
sxvadasxva saxisa da masStabis konfliqtebis mogvarebas mSvidobiani gziT;
ekonomikuri: ganviTarebad da ganviTrebul qveynebSi cxovrebis doneebs Soris gansxvavebis
Semcireba, mosaxleobis sursaTiT uzrunvelyofa, resursebis racionalurad moxmareba;
socialuri: mosaxleobis zrdis kontrolireba da swori demografiuli politikis dagegmva da
gatareba, jandacvisa da ganaTlebis donis amaRleba, kulturuli TviTmyofadobis SenarCuneba;
ekologiuri: garemos dacva, stiqiuri da teqnogenuri katasrofebis acileba da prognozireba.
am problemebis warmoqmna dakavSirebulia mraval faqtorTan, mag., qveynebs Soris sadao teri-
toriebTan, sxvadasxva xasiaTis konfliqtebis arsebobasTan, bunebrivi resursebis amowurvis
safrTxesTan, radgan Cveni planetis mosaxleoba swrafad izrdeba. mosaxleobis zrdam, urban-
izaciis ganviTarebam gamoiwvia garemos intensiuri aTviseba, cvlileba, rasac mZime ekologiuri
Sedegebi mohyva. am problemis globaluri xasiaTi ganpirobebulia imiT, rom erTi qveyana uZluria
maTi mogvarebisas.
3. globaluri problemebi gansakuTrebiT gamwvavda Tanamedrove epoqaSi, amasTan, es erTi
romelime qveynis problema ki ar aris, aramed msoflios yvela qveynis. maTi gadawyveta msoflios
yvela qveynis erToblivi ZalisxmeviT unda moxdes, amitomac uwodeben Tanamedrove msoflios
globaluri problemebis epoqas.
4. globaluri problemebi marTalia sxvadasxva qveynebsa da regionebSi sxvadasxva masStabiTa
da xarisxiT vlindeba, magram mTlianobaSi isini mTel planetasa da kacobriobas exeba da amitomac
maTi gadaWra yvela qveynis SeTanxmebuli moqmedebiTa da ZalisxmeviT unda moxdes. globaluri
problemebi Tanabrad exeba dedamiwis TiToeul mcxovrebs, amitom mxolod qveynebis mTavrobebi
verafers gaxdebian Tu ara – TiToeuli adamianis TviTSegneba da survili.
5. globaluri problemebis arsi imaSia, rom isini mTel kacobriobas exeba ganurCevlad ra-
sisa, socialuri mdgomareobisa, enisa da a.S. maT mzard aqtualobas ki ganapirobebs is, rom isini
mniSvnelovan ekonomikur da socialur danakagebs iwveven, xolo maTi gamwvaveba safrTxes uqmnis
TviT kacobriobis arsebobasac ki.
6. problemisTvis globaluris statusis misaniWeblad aucilebelia, rom is iyos sayovelTao,
anu exebodes yvela qveyanas, iyos aqtualuri, met-naklebad dakavSirebuli iyos sxva globalur
problemasTan.

60
 7. axlo momavalSi met-naklebad SesaZlebelia iseTi globaluri problemebis mogvareba, ro-
gorebicaa resursuli, ekologiuri, demografiuli da sxv, Tu, ra Tqma unda, msoflios qveynebi
koordinirebulad imoqmedeben.
8. a) Tanamedrove etapze TiToeuli Cvenganis saqmianoba gansazRvravs Cveni planetis momavals.
amitom gvakisria pasuxismgebloba swored momavali Taobebis winaSe, radgan maT unda davutovoT
iseTi dedamiwa da msoflio, rom stabilurad da mSvidobianad cxovreba SeZlon.
b) msoflios yvela moqalaqem unda ifiqros mTeli planetis Sesaxeb, magram TiToeulma Cven-
ganma unda imoqmedos lokalurad, Tavisi sacxovrebeli qveynis, adgilis mixedviT da amiT Tavisi
wvlili Seitanos globaluri problemebis mogvarebis saqmeSi.

§ 5. globalur problemaTa urTierTkavSiri

1. a) globaluri problemebis Casaxva adamianis gaCenis droidan iwyeba. kacobriobis arsebobis

ganmavlobaSi isini TandaTan Rrmavdeboda da maT lokaluri da regionuli masStabebidan glo-
balur, planetarul masStabebs miaRwies.
b) isini ganasakuTrebiT XX s-Si gamwvavda, roca maT marTlac TiTqmis mTeli dedamiwa moicves
da TiTqmis yvela qveyanas Seexo globalur problemaTa sxvadasxva aspeqti;
2. globaluri problemebi erTmaneTTan mWidro kavSirSia. isini gadajaWvulebi arian erTmaneT-
ze da erTis gamwvaveba sxva danarCenebis gaaqtiurebas iwvevs.
3. savarudod, yvelaze mniSvnelovania mSvidobisa da ganiaraRebis problema.
4. Tanamedroveobis zogadsakacobrio problemebis gadaWra, romlebic saerToa mTeli msoflio-
saTvis, yvela regionisa da qveynisaTvis, mxolod mTeli kacobriobis ZalisxmeviT aris SesaZle-
beli. cal–calke saxelmwifoebi uZlurni arian, individualurad ebrZolon am problemebs, amas-
Tanave, nebismieri globaluri problema pirdapir an iribad exeba yovel saxelmwifos. globalur
problemebs miekuTvneba: birTvuli omis Tavidan acilebisa da sayovelTao mSvidobis damyarebis
problema, saerTaSoriso urTierTobebis mSvidobianad ganviTareba, socialuri ganviTareba da
ekonomikuri zrda, siRaribis, SimSilis, umuSevrobis likvidaciisTvis brZola, nedleulisa da
sursaTis problemebi; ekologiuri problemebi: atmosferos, wylis, niadagis dabinZureba, tyis
safaris Semcireba, gaudabnoeba, miwebis erozia; demografiuli problemebi, maT Soris, mosaxleo-
bis ukontrolo zrda, saerTaSoriso terorizmi, narkobiznesi da a.S.
globalizaciis epoqaSi globaluri problemebi da maTi gadaWrisaTvis brZola kacobriobis
erT-erTi mTavari amocana gaxda, razec metyvelebs am sakiTxebisadmi miZRvnili saerTaSoriso
konferenciebis, konvenciebisa da xelSekrulebebis ricxvis swrafi zrda ukanasknel wlebSi.

§^ 6. globaluri problemebi da saerTaSoriso organizaciebi

1. saerTaSoriso samTavrobo da arasamTavrobo organizaciebis ricxvi XX s-is 50-iani wlebi-

dan mniSvnelovnad gaizarda da maqsimalur zRvars XX-XXI ss-is mijnaze miaRwia. swored am dros
gamwvavda da kacobriobis winaSe mTeli aqtualobiT dadga globaluri problemebi.
2. msoflios mraval qveyanaSi rTuli ekonomikuri, politikuri da socialuri xasiaTis prob-
lemebia, romelTa gadaWra maT damoukideblad da Sida resursebiT ar SeuZliaT, amitomac isini
saerTaSoriso organizaciebSi wevriandebian da maTi daxmarebiTa da saerTo ZalisxmeviT cdi-
loben maT gadawyvetas.
3. samTavrobo da arasamTavrobo saerTaSoriso organizaciebis saqmianoba mimarTulia
msoflios qveynebs Soris saerTaSoriso urTierTobebis daregulirebisa da saerTo problemebis
gadaWrisaken. gansxvaveba maT Soris isaa, rom mTavrobaTSorisi organizaciebi qveynebis mTavro-
baTSorisi SeTanxmebis safuZvelze moqmedeben, xolo arasamTavrobo organizaciebi apolitikuri
da arakomerciuli organizaciebia da maTSi gaerTianeba SeuZliaT nebismieri qveynis sxvadasxva
erovnul organizaciebs, qalaqebs, samecniero da saganmanaTleblo dawesebulebebs, calkeul
moqalaqeebs da a.S.

61
 4. magaliTi 1. miumxroblobis moZraoba (ingl. Non-Aligned Movement) – saerTaSoriso moZraoba,
aerTianebs msoflios 119 qveyanas, romelTa mizania ar miiRon monawileoba samxedro blokebis
muSaobaSi. moZraoba oficialurad daaarsa ocdaxuTma saxelmwifom belgradis pirvel konferen-
ciaze 1961 wlis seqtemberSi. moZraobis Seqmnas win uZRoda bandungis konferencia 1955 wels da
ioseb broz titos, gamal abdel naserisa da javaharlal nerus sammxrivi molaparakebebi 1956 wels.
2009 wlis monacemebiT, mis SemadgenlobaSi Sedis 119 qveyana, maT Soris, 1 evropuli (belarusi),
38 aziuri (maT Soris palestina, TurqmeneTi, uzbekeTi), 53 afrikuli, 26 samxreTamerikuli da
karibis qveyana.
damkvirveblis statusi aqvs 15 qveyanas: somxeTi, azerbaijani, bosnia da hercogovina, brazilia,
yazaxeTi, yirgizeTi, CineTi, kosta-rika, meqsika, paragvai, salvadori, serbeTi, montenegro,
ukraina, urugvai, xorvatia. igive statuss atarebs 5 saerTaSoriso da 2 erovnul-ganmaTavisuf-
lebeli organizacia: gaero, afrikis kavSiri, arabuli qveynebis liga, organizacia – islamis
konferencia, kanakis saxalxo-ganmaTavisuflebeli socialisturi fronti (axali kaledonia) da
axali moZraoba puerto-rikos damoukideblobisaTvis.
havanis me-14-e konferenciaze moZraobis wevrebad miiRes haiti da sent-kitsi da nevisi, wevrTa
ricxvi gaizarda 119-mde. 2011 wels indoneziaSi gaimarTa miumxrobeli qveynebis morigi konferen-
cia, romelic organizaciis 50 wlisTavs eZRvneba da romelzedac wevrebad miiReben azerbaijansa
da fijis.
magaliTi 2. wiTeli jvris saerTaSoriso moZraoba saerTaSoriso humanitaruli organizaciaa,
romelsac safuZveli 1863 wels Caeyara, daWrilTa daxmarebis saerTaSoriso komisiis SeqmnasTan
erTad. Tavdapirvelad is Semoifargleboda brZolaSi dazaralebul omis monawileTaTvis dax-
marebiT. SemdgomSi am organizaciis saqmianoba mSvidobian mosaxleobazec gavrcelda.
1864 wlis 22 agvistos JenevaSi (Sveicaria), anri diunanis winadadebiT xeli moewera konvencias
brZolis velze daWrilTa da dasaxiCrebulTa pirveladi daxmarebis Taobaze. amave konvenciaSi
miTiTebuli iyo, rom eqimebs da samedicino personals universaluri ganmasxvavebeli niSani hqono-
daT. aseT simbolod SerCeul iqna wiTeli jvari TeTr fonze (Sveicariis droSis ferebis inversia).
1906 wels osmaleTis imperiaSi wiTeli jvris analogiiT Seiqmna saqvelmoqmedo organizacia
wiTeli naxevarmTvare muslimuri qveynebisaTvis.
termini saerTaSoriso wiTeli jvari xSirad gaugebrobis mizezi xdeba, vinaidan am oficialuri
saxeliT raime organizacia ar arsebobs. realurad, moZraoba Sedgeba ramdenime, erTmaneTisgan
damoukidebeli organizaciisgan, Tumca maT aerTianebT saerTo zogadi principebi, miznebi, sim-
boloebi da mmarTveli organoebi. moZraobis Semadgeneli nawilebia:
wiTeli jvris saerTaSoriso komiteti (ICRC) kerZo humanitaruli institutia, dafuZnebuli
1863 wels JenevaSi, SveicariaSi. mis 25-wevrian komitets umaRlesi avtoriteti aqvs saerTaSoriso
da Sida konfliqtebiT dazaralebulTa sicocxlis dacvis saerTaSoriso humanitarul kanonze.
wiTeli jvrisa da wiTeli naxevarmTvaris saerTaSoriso federacia (IFRC) daarsda 1919 wels
da koordinacias uwevs wiTeli jvrisa da wiTeli naxevarmTvaris 185 erovnul sazogadoebas,
gaerTianebuls am moZraobis SigniT. saerTaSoriso doneze federacia uZRveba da organizebas
uwevs, erovnul sazogadoebebTan mWidro TanamSromlobiT, humanitaruli daxmarebis misiebs
farTomasStabiani ubedurebisas. saerTaSoriso federaciis samdivno JenevaSi mdebareobs.
erovnuli wiTeli jvrisa da wiTeli naxevarmTvaris sazogadoebebi arsebobs msoflios TiTqmis
yvela qveyanaSi. amJamad saerTaSoriso komitetisa da federaciis mier cnobilia 185 erovnuli
sazogadoeba da miRebulia federaciis srul wevrad. yoveli maTgani sakuTar qveyanaSi muSaobs
saerTaSoriso humanitaruli kanonis principebis mixedviT. maTi specifikuri garemoebebis mixed-
viT, erovnuli sazogadoebebi SeiZleba eweodnen damatebiT humanitarul saqmianobebsac, rac ar
aris pirdapir gaTvaliswinebuli saerTaSoriso humanitaruli kanonis an saerTaSoriso moZraobis
mandatis mier.
5. magaliTebi:
1966 wlis 16 dekembris samoqalaqo da politikuri uflebebis saerTaSoriso paqti (saqarT-
velosTan mimarTebaSi ZalaSia 1994 wlis 3 agvistodan);
1966 wlis 16 dekembris samoqalaqo da politikuri uflebebis saerTaSoriso paqtis fakul-
taturi oqmi (saqarTvelosTan mimarTebaSi ZalaSia 1994 wlis 3 agvistodan);

62
 1948 wlis 9 dekembris konvencia genocidis danaSaulis prevenciisa da dasjis Sesaxeb (saqarT-
velosTan mimarTebaSi ZalaSia 1993 wlis 11 oqtombridan);
1984 wlis 10 dekembris konvencia wamebisa da sxva sastiki araadamianuri an Rirsebis Semlaxavi
mopyrobisa da dasjis winaaRmdeg (saqarTvelosTan mimarTebaSi ZalaSia 1994 wlis 25 noembridan);
1968 wlis 26 noembris konvencia samxedro danaSaulobebisa da kacobriobis winaaRmdeg Cadenili
danaSaulobebisadmi xandazmulobis vadis miuReblobis Sesaxeb (saqarTvelosTan mimarTebaSi
ZalaSia 1995 wlis 29 ivnisidan);
konvencia koleqtiuri molaparakebis organizebisa da gamarTvis uflebaTa principebis gamoy-
enebis Sesaxeb (saqarTvelosTan mimarTebaSi ZalaSia 1997 wlis 22 ivnisidan);
1961 wlis 18 aprilis venis konvencia diplomatiuri urTierTobebis Sesaxeb (saqarTvelosTan
mimarTebaSi ZalaSia 1993 wlis 12 ivlisidan);
1960 wlis 14 dekembris konvencia ganaTlebis diskriminaciis winaaRmdeg, parizi, NU ESCO (saqar-
TvelosTan mimarTebaSi ZalaSia 1993 wlis 4 Tebervlidan);
konvencia birTvuli avariis SemTxvevaSi adreuli Setyobinebis Sesaxeb (saqarTvelosTan
mimarTebaSi ZalaSia 2010 wlis 5 noembridan);
evropis veluri bunebisa da bunebrivi habitatebis dacvis konvencia (saqarTvelosTan mimarTe-
baSi ZalaSia 2010 wlis 1 martidan);
evropis landSaftebis konvencia (saqarTvelosTan mimarTebaSi ZalaSia 2011 wlis 1 ianvridan).

§ 7. Tanamedrove msoflios politikuri ruka

gaixsene:
1. msoflios politikuri ruka iseTi geografiuli rukaa, romelzedac asaxulia msoflios
yvela qveyana sazRvrebiT, dedaqalaqebiT, msxvili qalaqebiT da mniSvnelovani satransporto
magistralebiT.
2. msoflios politikuri rukis formirebis procesi metad rTuli da xangrZlivia da ram-
denime aTaswleuls grZeldeboda. am drois ganmavlobaSi man araerTi istoriuli etapi ganvlo.
sxvadasxva etapze msoflios politikuri rukis wamyvan politikur erTeulebs sxvadasxva qveynebi
warmoadgenda. msoflio politikuri rukis ganviTarebis xangrZlivi periodi SeiZleba xuT etapad
daiyos: Zveli periodi – uZvelesi droidan V saukunemde, Sua saukuneebis periodi – V-XV ss., axali
periodi – XVI s – 1914 wlamde, uaxlesi periodi – 1914 wlidan XX s. 90-iani wlebis dasawyisamde da
Tanamedrove etapi – XX saukunis 90-iani wlebidan dRemde.
3. qveynebis dajgufeba SesaZlebelia sxvadasxva niSnis mixedviT: teritoriis sididis, mosaxleo-
bis raodenobis, mmarTvelobis formebis, saxelmwifo mowyobis, sagareo-politikuri kursis da sxv.

davaleba:
1. a) msoflios udidesi qveynebis aTeuli farTobis mixedviT:

qveyana farTobi
1. ruseTi 17,0 mln kv.m. (11,5 % mTeli xmeleTis)
2. kanada 9,9 mln kv.km. (6,7%)
3. CineTi 9,6 mln kv.km. (6,5%)
4. aSS 9,6 mln kv.km. (6,5%)
5. brazilia 8,5 mln kv.km. (5,7%)
6. avstralia 7,6 mln kv.km. (5,2%)
7. indoeTi 3,2 mln kv.km. (2,3%)
8. argentina 2,7 mln kv.km. (2,0%)
9. yazaxeTi 2,7 mln kv.km. (1,8%)
10. alJiri 2,3 mln kv.km. (1,6%)

63
 farTobis mixedviT msoflios yvelaze patara qveynebi:
qveyana farTobi
1. vatikani 0.44 kv.km
2. monako 1.96 kv.km
3. nauru 21 kv.km
4. tuvalu 26 kv.km
5. san-marino 61 kv.km
6. lixtenSteini 160 kv.km
7. marSalis kunZulebi 180 kv.km
8. seiSelis kunZulebi 217 kv.km
9. sent-kitsi da nevisi 269 kv.km
10. maldivis kunZulebi 298 kv.km.

b) msoflios udidesi qveynebi mosaxleobis raodenobis mixedviT, 2010/11 ww.

1. CineTi 1 mlrd 339 mln kaci (msoflio mosaxleobis 19,3%)
2. indoeTi 1 mlrd 210 mln kaci (17,4%)
3. aSS 3121 mln kaci (4,5%)
4. indonezia 237,7 mln kaci (3,4%)
5. brazilia 190,6 mln kaci (2,7%)
6. pakistani 177,1 mln kaci (2,5%)
7. bangladeSi 151,2 mln kaci (2,3%)
8. nigeria 142,2 mln kaci (2,1%)
9. ruseTi 142,09 mln kaci (2,0%)
10. iaponia 127,09 mln kaci (1,8%)
11. meqsika 112,3 mln kaci (1,6%)

msoflios yvelaze patara qveynebi mosaxleobis raodenobis mixedviT (2010 w. monacemebiT):

monako – 35,0 aTasi kaci, san-marino – 31,8 aTasi kaci, palao – 20,0 aTasi kaci, nauru – 10,0 aTasi
kaci, vatikani – 829 kaci.
g) geogarfiuli mdebareobis mixedviT gamoyofen: naxevarkunZulovan qveynebs – indoeTi, sau-
dis arabeTi, somali da sxv; kunZulovan qveynebs – iaponia, madagaskari, islandia da sxv,; qveynebs,
romelTac ara aqvT zRvaze gasasvleli – Sveicaria, somxeTi, avstria da sxv;
d) mmarTvelobis formebis mixedviT msoflios qveynebs yofen: monarqiebad – didi britaneTi,
espaneTi, niderlandebi, iaponia, saudis arabeTi, omani, yatari, brunei da a.S. da respublikebad –
indoeTi, avstria, germania, saberZneTi, safrangeTi, fineTi, ruseTi, portugalia, CexeTi, da a.S.
e) teritoriul-administraciuli mowyobis mixedviT arsebobs unitaruli qveynebi – fineTi,
koreis respublika, egvipte, axali zelandia, singapuri, irlandia, nepali da a.S. da federaciuli
qveynebi – aSS, kanada, avstralia, Sveicaria, argentina, belgia, indoeTi, pakistani, nigeria da a.S.
v) qveynebi sagareo-politikuri kursis mixedviT – arsebobs blokuri – aSS, gGermania, safran-
geTi, gaerTianebuli samefo da sxv. da neitraluri qveynebi – SvedeTi (1814 wlidan), Sveicaria
(1815 w.) da san-marino (1862 w.).
2. bipolaruli msoflio – saerTaSoriso sistemis iseTi tipia, romelSic aSkaradaa gamoxatuli
erTmaneTisadmi dapirispirebuli Zalebis ori centri ( polusi). saxelmwifoTa umravlesoba
iZulebulia bipolarul msoflioSi erT-erTi polusis mxares iyos da meores upirispirdebodes.
erTpolusiani msoflio – msoflio politikuri wesrigis formaa, roca msoflioSi erTi qveyanaa
aSkarad gamoxatuli lideris poziciiT. mravalpolusiani msoflio – msoflio politikuri wes-
rigis formaa, romelic xasiaTdeba ramdenime Zalis centriT (polusiT).
3. Tanamedrove msoflioSi e. w. politikur aminds qmnian supersaxelmwifoebi, ZiriTadad `didi
rvianis~ wevri qveynebi.
4. neitraliteti (germ. Neutralität, laT. neuter – arc erTi, arc meore), saerTaSoriso samar-
TalSi – omSi armonawileoba, mSvidobian periodSi saomar blokebSi monawileobisgan uaris Tqma.
neitralitetis saerTaSoriso samarTali Seicavs sam SezRudvas omis periodSi neitraluri

64
qveynis moqmedebaze sxva saxelmwifoTa Soris: ar miawodos sakuTari SeiaraReba meomar mxareebs;
ar dauTmos sakuTari teritoria meomar mxareebs (bazireba, tranziti, gadafrena da misT.); ar
gauwios diskriminacia romelime mxares samxedro daniSnulebis iaraRisa da saqonlis miwodebisas
(anu SezRudva an erTnairi unda iyos, an saerTod ar arsebobdes).
5. Tanamedrove satransporto da sakomunikacio saSualebebiT qveynebs Soris Semcirda da
gaadvilda urTierTobebis damyareba da mimosvla.
6. `didi rviani~ 8
G (ingl. Group of Eight – 8
G , Zveli saxelwodeba (G6) an didi eqvsiani) aris saerTaSor-
iso forumi kanadis, safrangeTis, germaniis, italiis, iaponiis, ruseTis, gaerTianebuli samefos,
amerikis SeerTebuli Statebis da evrokavSirisTvis (magram evrokavSirs ar aqvs ufleba Sexvedra
waiyvanos an Tavmjdomare iyos). `did rvians~ SeuZlia mimarTos wevr qveynebs an Caataros yovel-
wliuri samiti G8 wevri qveynis mmarTvelebis monawileobiT. didi rvianis ministrebis Sexvedraze
ganixileba sxvadasxva saqmeebi da mimdinareobs diskusiebi ormxriv an globalur urTierTobebze.
ganxilvis Temebia janmrTeloba, samarTlebrivi iZuleba, Sroma, ekonomika da socialuri ganvi-
Tareba, energetika, garemo, sagareo saqmeebi, samarTlianoba da Sinagani saqmianoba, terorizmi
da vaWroba. `didi rvianis~ qveynebi erTad warmoadgenen mTliani Sida produqtis 65%-s, samxedro
Zalis umetesobas da TiTqmis msoflios yvela moqmed atomur iaraRs.
`D didi oceuli~ 2 G 0; (ingl: Group of Twenty Finance Ministers and Central Bank Governors) saerTaSoriso
forumis formatia, roca erTmaneTs finansTa ministrebi da centraluri bankebis xelmZRvanelebi
xvdebian. 2009 wels umaRles doneze miRebuli gadawyvetilebis mixedviT, `didi oceuli~ msoflio
ekonomikis mTavari strategiuli ekonomikuri forumia. didi oceuli aerTianebs msoflioSi eko-
nomikurad wamyvan da swrafad ganviTarebad qveynebs. oceulis wevrebi arian aSS, kanada, avstralia,
argentina, brazilia, meqsika, ruseTi, CineTi, iaponia, samxreTi korea, samxreTi afrika, TurqeTi,
saudis arabeTi, indoeTi, indonezia, italia, britaneTi, germania da safrangeTi; `didi oceuli~
msoflios Sida produqtis 90%-s, msoflio vaWrobis 80%-s da msoflio mosaxleobis 2/3-s moicavs.

§ 8. mSvidoba da ganiaraReba

1. kacobriobis istoriis ganmavlobaSi momxdari omebis Sedegad dedamiwaze miliardobiT

adamiani daiRupa. marto meore msoflio omma 55 mln adamianis sicocxle Seiwira. mecnierebisa da
teqnologiebis ganviTarebas axali saomari iaraRis Seqmnac mohyva, maT Soris, birTvuli iaraRi-
sac, romlis gamoyenebam SeiZleba seriozuli safrTxe Seuqmnas, saerTod, kacobriobis arsebobas.
2. a) aSS, ruseTi, gaerTianebuli samefo, safrangeTi, CineTi; b) israeli, indoeTi, pakistani,
CrdiloeT korea; g) irani da isris; d) ukraina, belorusi, yazaxeTi da samxreT afrikis respublika.
3. a) iaraRis eqsportiori qveynebi ZiriTadad ganviTarebadi qveynebia, xolo importiori –
ganviTarebuli saxelmwifoebi; b) qveynis Tavdacvis gaZlierebis mizniT.
4. a) saudis arabeTi, omani; b) TurqeTi, siria da erayi; g) CineTi, aSS, ruseTi; d) avstralia,
indoeTi, kanada.
5. qveynis mosaxleobis ricxovnoba garkveulwilad gansazRvravs mis polotikur da samxedro
Zlierebas, radgan mosaxleobis garkveuli nawili (umetesad mamakacebi) am qveynis armiis mniS-
vnelovan resurss warmoadgens.
6. SeiaraRebis ekonomikidan ganiaraRebis ekonomikaze gadasvlisas gamoTavisuflebuli Tanxebi,
sawarmoebi, kvalificiuri muSaxeli SeiZleba sxva sferoebSi iyos gamoyenebuli.
7. konversiis ganxorcielebis xelisSemSlel faqtorTa Soris aRsaniSnavia daZabuli poli-
tikuri situaciebi msoflios sxvadasxva qveynebsa da regionebSi, aseve, terorizmis safrTxis
arseboba, samxedro sferoSi dasaqmebuli adamianebis gadamzadeba da dasaqmeba da sxv.
8. a) yvelaze metad mSvodobismoyvare qveynebia: kanada, avstralia, norvegia, SvedeTi, fineTi,
irlandia, portugalia, iaponia da sxv; naklebad mSividobismoyvare qveynebia: somali, sudani,
samxreT sudani, erayi, avRaneTi. b) Sualeduri pozicia.
9. ganiaraRebis Sedegad gamoTavisuflebuli Tanxebis gamoyeneba sxva miznebisa da problemebis
gadasaWrelad SeiZleba, kerZod ki, SimSilis, siRaribis, wera-kiTxvis ucodinrobis da a. S.

65
 § 9. konfliqtebis geografia

2. kolumbia, sudani, somali, nigeria, erayi, saudis arabeTi, iemeni, pakistani, avRaneTi, indoeTi.
3. konfliqtebis ricxvisa da intesivobis maRali maCvenebliT gamoirCeva afrika saharis
samxreTiT, azia da okeaneTi, axlo aRmosavleTi da maRribis regionebi, xolo dabali maCvene-
bliT – evropa da amerika.
4. gaerosa da natos jarebi sxvadasxva konfliqtur zonebSi garkveulwilad mediatorebis rols
asruleben da iq mSvidobis SenarCunebisTvis zrunaven. gaeros samSvidobo Zalebi (United Nations
Peacekeeping Forces) 1992 wels Camoyalibda prevenciul diplomatiasa da mSvidobis SenarCunebaSi
gaeros qmediTunarianobis amaRlebis mizniT.
cisfeCafxutianebi amJamad 18 misiaSi imyofebian afrikaSi, karibebze, axlo aRmosavleTSi,
evropasa da aziaSi. am misiebSi asi aTasamde uniformiani da samoqalaqo TanamSromeli msaxurobs
da maTi saerTo wliuri biujeti $5 miliards aWarbebs.
saqarTveloSi arsebuli konfliqtebis dros gaerosa da natos samSvidobo sadamkvirveblo
misiebma udidesi roli Seasrules konfliqtis daregulirebisaTvis, Tumca es konfliqtebi jerac
mougvarebelia.
5. lokaluri problemebis warmoqmna SesaZlebelia qveyanaSi samoqalaqo dapirispirebis
Sedegad, ekologiuri mdgomareobis gauresebis gamo da sxv.
6. gaeros arsebuli struqtura da saqmianoba wlebis ganmavlobaSi warmatebiT moqmedebs.
amitom, savaraudod, maTi gadawyvetilebebi misaRebia. uSiSroebis sabWo – gaeros mudmivmoqmedi
organoa. gaeros wesdebis Sesabamisad uSiSroebis sabWos aqvs dakisrebuli mTavari pasuxismgebloba
saerTaSoriso mSvidobisa da usafrTxoebis SenarCunebaze. igi uflebamosilia imoqmedos gaeros
yvela wevri saxelmwifos saxeliT, romlebic valdebulni arian daemorCilon mis gadawyvetilebebs
da Seasrulon isini. uSiSroebis sabWo gansazRvravs mSvidobisaTvis safrTxis arsebobas, mSvidobis
darRvevas, agresiis aqts, iRebs rekomendaciebs da wyvets, ra RonisZiebebi unda gatardes mSvidobisa
da usafrTxoebis SenarCunebis an misi aRdgenisaTvis. uSiSroebis sabWos rezoluciebs saerTaSo-
riso kanonis Zala aqvs da saWiroebis SemTxvevaSi msoflioSi mSvidobis SenarCunebisa da saxifaTo
saxelmwifoebis damorCilebisaTvis Zaladobis gamoyenebis uflebasac iZleva. uSiSroebis sabWos
15 wevri hyavs, maTgan 5 mudmivi wevria (aSS, didi britaneTi, ruseTi, safrangeTi, CineTi), danarCeni
10 ki yovel meore wels airCeva generaluri asambleis mier. procedurul sakiTxebze sabWo gadaw-
yvetilebebs iRebs mudmiv wevrTa erTsulovani TanxmobiT (gadawyvetileba ar miiReba, Tu mas mxars
ar uWers romelime wevri) da igi savaldebuloa gaeros yvela wevrisaTvis.

§10. terorizmis geografia

1. terorizmis ganmapirobebeli mizezebia religiuri, politikuri, teritoriuli da sxv. faq-

torebi.
2. a) kolumbia, espaneTi, erayi, pakistani da avRaneTi; b) ruseTi, TurqeTi, aSS; g) CineTi, fineTi,
norvegia;
3. teroris saSualebebi da zemoqmedebis xerxebi metad mravalferovania, amitom maT winaaRm-
deg brZola SesaZlebelia msoflios qveynebis erToblivi moqmedebiTa da ZalisxmeviT. saWiroa
maTi koordinirebuli moqmedeba teroristuli dajgufebebisagan mosalodneli safrTxeebis
Tavidan asacileblad. saWiroa sxvadasxva specprogramebis, Tanamedrove aparaturis amoqmedeba,
kontrolis gamkacreba sabaJoebsa da sazRvarze asafeTqebel, radioaqtiur, toqsikur (momwamlav)
nivTierebebze.
4. saerTaSoriso organizaciebi cdiloben, mSvidobiani gziT moagvaron msoflioSi warmoqmnili
sxvadasxva problemebi da amiT xeli SeuSalon terorizmis warmoqmnis safrTxes.
5. trefikingi SeiZleba garkveulwilad terorozmis saxed CaiTvalos, radganac am dros xdeba
adamianis uflebebis Selaxva da iZulebis, daSinebisa da teroris gziT misTvis arasasurveli
saqmianobis Sesruleba.

66
 §11. msoflios lideri qveynebi da globaluri samyaro

1. aSS – erTpolusiani msoflios supersaxelmwifo da msoflio geopolitikuri lideri

gaixsene:
1. amerikis SeerTebuli Statebi (ingl. The United States of America, USA; aseve uwodeben SeerTebul
Statebs, aSS-s., Statebs) CrdiloeT da dasavleT naxevarsferoSi mdebareobs. qveynis teritoriis
ZiriTadi nawili mdebareobs CrdiloeT amerikis centralur nawilSi, kontinentze mdebareobs
ormocdacxra Stati. SeerTebul Statebs CrdiloeTidan esazRvreba kanada, xolo samxreTidan
meqsika. qveyana moqceulia or okeanes Soris. Stati alaska mdebareobs kontinentis ukidures
CrdiloeT nawilSi, kanadis dasavleTiT da ruseTis aRmosavleTiT, swored beringis srutis meS-
veobiT xdeba ruseTis da aSS-is dakavSireba. Stati havai aris arqipelagi wynari okeanis centralur
nawilSi. aSS aseve flobs teritoriebs karibis zRvaSi da wynar okeaneSi. qveynis farTobi Seadgens
9.83 milion kvadratul kilometrs.
2. geopolitika mecnierebaa, romelic Seiswavlis saxelmwifos sagareo politikaSi geografiu-
li faqtoris rols da mis gavlenas qveynis erovnuli interesebis Camoyalibebaze. geopolitikis,
rogorc sagareo politikuri praqtikis, mTavari mizania saxelmwifos geografiuli mdgomareobis
gaumjobeseba, e.i. geopolitikis mTavari mizani – es aris nebismieri qveynis geostrategiis Se-
muSaveba. geopolotikuri midgomis sinTezuri Seswavla gulisxmobs nebismieri qveynis an regionis
geografiul, social-politikur, samxedro, demografiul, ekonomikur da qveynis sxva siZlieris
ganmsazRvrel faqtorTa kombinirebul Seswavlas da Sefasebas.
qveynis geopolitikuri mdebareobis Sefasebisas udidesi yuradReba eqceva rogorc geo-
grafiul faqtors, aseve ekonomikur da strategiul poziciebs, qveynis warsuls, mis mezobelTan
am qveynis nebismier urTierTobas, mezobel qveynebsa da regionSi arsebul politikur Tu eko-
nomikur viTarebas.
XX saukunis istoriam udidesi gavlena iqonia araerTi didi qveynis geopolitikuri mdgo-
mareobis ganviTarebis Taviseburebaze. amis naTeli magaliTia Tundac ruseTis saxelmwifo
geopolitikuri `regaliebis~ cvla saukunis manZilze. mniSvnelovani cvlilebebi moxda aseve
dasavleT evropis mravali qveynis geopolitikuri faqtorebis ganviTarebis TaviseburebebSi.
am mxriv sainteresoa safrangeTis geopolitikuri mdgomareobis cvalebadoba. bolo aswleulma
naTlad asaxa is umniSvnelovanesi cvlilebebi, romelTac adgili hqonda qveynis rogorc saSinao,
aseve sagareo politikaSi da romlebmac udidesi gavlena iqonia safrangeTis geopolitikuri
mdgomareobis Tanamedrove poziciebis Camoyalibebaze.
nebismieri qveynis geopolitikuri simZlavreebis ZiriTadi kriteriumebia: teritoriis zeda-
piri, sazRvrebis buneba, zRvaze gasasvleli, mosaxleobis raodenoba, bunebrivi resursebi. finans-
uri siZliere, ekonomikisa da teqnikis ganviTarebis done, eTnikuri erTgvarovneba, socialuri
integraciis done, politikuri stabiluroba, erovnuli TviTSegneba.
3. amerikis SeerTebuli Statebi federaluri saxelmwifo, moicavs ormocdaaTi Stats da erT
federalur olqs. konstitucia miRebulia 1787 wels. saxelmwifos meTauria prezidenti. aSS-is
prezidenti aris saxelmwifos da mTavrobis meTauri, SeiaraRebuli Zalebis mTavarsardali. 2009
wlidan prezidentia barak obama. sakanonmdeblo organoa: orpalatiani kongresi, romelic Sedgeba
senatisagan (zeda palata, 100 wevri) da warmomadgenelTa palatisagan (qveda palata, 435 wevri).
politikuri partiebia: demokratiuli partia (daarsebulia 1828 wels), respublikuri partia
(daarsebulia 1854 wels).

davaleba:
1. aSS-is geostrategiuli mdebareoba metad xelsayrelia da xels uwyobs, rogorc qveynis uSiS-
roebis dacvas, ise mis sameurneo ganviTarebasac, radgan misi saxmeleTo mezoblebi arc dRes da
arc warsulSi qveynisTvis araviTar saSiSroebas ar warmoadgendnen, amasTan, kanadac da meqsikac
amerikis ekonomikis mniSvnelovan gavlenas ganicdian.
2. a) aSS TiTqmis yvela saxis sasargeblo wiaRiseuls flobs, maT Soris, rogorc energetikuls –
navTobi, bunebrivi airi, naxSiri, ise loTonurs – spilenZi, tyvia, TuTia, molibdeni, urani, titani,
volframi, oqro, vercxli da sxv. aseve araliTonurs – fosforitebs, kaliumis marils, gogirds,

67
barits da sxv. amavdroulad aSS-s ar gaaCnia sakuTari maragi iseTi resursebisa, rogorica mar-
ganeci, qromi, boqsitebi, nikeli, kobalti, vercxliswyali, surma, kala, azbesti.
b) aSS-Si mdebareobs 38 navTobgazSemcveli da 14 savaraudo sabado. navTobisa da gazis udidesi
sabadoebia texasis, alaskisa da kaliforniis StatebSi, aseve meqsikis mosazRvre StatebSi. swored
am StatebSia Tavmoyrili saTbob-energetikuli meurneoba da masze damokidebuli mrewvelobis
dargebi.
3. msoflio ekonomikis centris aSS-Si gadanacvleba gamowveulia mTeli rigi faqtorebiT:
mdidari sasargeblo wiaRiseuliT, umTavresi samecniero-teqnikuri potencialiT, mrewvelobis
ganviTarebis maRali doniTa da umsxvilesi samrewvelo kompaniebis arsebobiT, biznesis global-
izaciiTa da sxv.
4. magaliTi 1. General Motors akronimi GM (ji-emi) (NYSE: GM) – umsxvilesi amerikuli saavtomobilo
korporacia, 2007 wlamde 77 wlis ganmavlobaSi msoflioSi umsxvilesi avtomwarmoebeli (2007
wlidan toiota gaxda). Svilobili kompaniebi hyavs 35 qveyanaSi, xolo dilerebi – 192 qveyanaSi.
kompaniis Stab-bina detroitSi mdebareobs.

magaliTi 2. Wal-Mart Stores, Inc. (NYSE: WMT) amerikuli Ria saaqcio korporaciaa, amJamad msofli-
oSi erT-erTi udidesi (brunvis mxriv) 2007 wlis Fortune 500. is daaarsa sem uoltonma 1962 wels,
korporaciad Camoyalibda 1969 wlis 31 oqtombers, da niu-iorkis saaqcio birJis siaSi 1972 wels
Sevida. is msoflioSi udidesi kerZo damqiravebelia da meoTxea udides komerciul an sargebliani
samuSao Zalis damqiraveblebs Soris, CineTis xalxis gamaTavisuflebeli armiis, gaerTianebuli
samefos nacionaluri janmrTelobis servisis da indoeTis rkinigzis Semdeg.
5. aSS-is Zliereba Tanamedrove msoflioSi aixsneba misi uZlieresi SeiaraRebuli Zalebis ar-
sebobiT.
6. aSS, gaerTianebuli samefo, espaneTi, portugalia, TurqeTi, Ggermania, italia, rumineTi,
erayi, avRaneTi, iaponia, samxreT korea da sxv. qveynis samxedro bazebi ZiriTadad ganlagebulia
an natos wevri qveynebis saxelmwifoTa teritoriebze, an konfliqtur zonebSi.
7. axlo aRmosavleTis regionSi strategiuli nedleulis – navTobisa da gazis aRmoCenis Semdeg
aSS-is interesebi am regionis mimarT gaizarda.
9. amerikis SeerTebuli Statebi-saqarTvelos qartia strategiuli partniorobis Sesaxeb –
amerikis SeerTebuli Statebisa da saqarTvelos erToblivi, arasavaldebulo xasiaTis qartiaa,
romelic or qveyanas Soris TanamSromlobis mimarTulebebs gansazRvravs da saqarTvelos natoSi
gaerTianebis miswrafebisadmi da teritoriuli mTlianobis mimarT aSS-is mxardaWeras adasturebs.
qartia gaformda vaSingtonSi, kolumbiis olqSi 2009 wlis 9 ianvars. xels aweren: saqarTvelos
mxridan saqarTvelos sagareo saqmeTa ministri grigol vaSaZe, xolo aSS-is mxridan – aSS-is sa-
xelmwifo mdivani kondoliza raisi.

2. iaponia – globaluri samyaro da mzardi interesebi

gaixsene:
qveyana konstituciuri monarqiaa. iaponiaSi moqmedebs 1947 wels miRebuli konstitucia,
romlis Tanaxmad, `imperatori aris qveynis simbolo da xalxis erToba~. iaponiaSi 1989 wlidan
mefobs imperatori akihito. misi mefobis periodi qveynis istoriaSi Seva, rogorc `mSvidobis
damyarebis era~ – era `heisei~. Qqveynis parlamenti ori nawilisgan Sedgeba. mTavrobas meTaurobs
premier-ministri.

davaleba:
1. iaponia, oficialurad, iaponiis saxelmwifo ( nipon) – kunZulovani saxelmwifo aRmosavleT
aziaSi. mdebareobs wynar okeaneSi, iaponiis zRvis aRmosavleTiT. esazRvreba CineTis saxalxo
respublikas, CrdiloeT da samxreT koreasa da ruseTis federacias. iaponiis originaluri
saxelwodebis zusti qarTuli Targmania „mzis samSoblo~. iaponia 6,852 kunZulisgan Semdgari
arqipelagia. iaponiis oTxi udidesi kunZulia honsiu, hokaido, kiusiu da sikoku, romlebic er-
Toblivad qveynis teritoriis 97%-s Seadgenen. kunZulTa umravlesobas gaaCnia mTiani reliefi
mravali vulkaniT; magaliTisTvis, iaponiis udidesi mwvervali, mTa fuZiama vulkania. mosaxleobis

68
 mixedviT iaponias msoflioSi mexuTe adgili ukavia. aq 127 milioni adamiani cxovrobs. didi tokio,
romlis SemadgenlobaSi Sedis aseve qveynis de faqto dedaqalaqi tokio da mis irgvliv mdebare
ramdenime prefeqtura, sadac 30 milionze meti adamiani cxovrobs, dedamiwis udidesi qalaqia.
2. iaponia kunZulovani qveyanaa da metad Raribia bunebrivi resursuli potencialiT.
3. iaponiis ekonomikaSi didi adgili ukavia manqanaTmSeneblobas, kerZod ki, msubuqi avtomo-
bilebis, Carxebis, sayofacxovrebo eleqtronikis, robotebis warmoebas. msubuqi avtomobilebis
geografia aseTia: CineTi (taivani), malaizia, indonezia, filipinebi, indoeTi, egvipte, Ggermania,
gaerTianebuli samefo, portugalia, espaneTi, brazilia, peru, meqsika, axali zelandia, aSS,
kanada.
4. magaliTi 1. soni (ingl. Sony,) aris mravalerovnuli konglomerati; gaerTianeba, romlis sa-
Tao ofisi mdebareobs minatoSi, tokio, iaponia. igi aris msoflios udidesi media-konglomerati,
romlis wliuri Semosavali aRemateba ¥7.730.0 trilions, rac $78.88 miliards Seadgens (2008 wlis
monacemebiT). soni aris erT-erTi lideri eleqtronikis, videos, komunikaciebis, video-TamaSebis
konsolebisa da sainformacio teqnologiebis gamoSvebaSi. misi saxeli momdinareobs sonus-idan,
rac laTinurad niSnavs xmas. 1950-ian wlebSi sonim pirvelma ganaviTara tranzistorebze momuSave
radio Sony TR-63. savaWro marka `valkmanis~ saxeliT, sonim pirveli audiopleieri bazarze 1979
wels gamoitana. 1983 wels sonim filipsTan erTad kompaqtdiski ganaviTara.
magaliTi 2. nisani – iaponuri avtomwarmoebeli kompania; daarsda 1933 wels. erT-erTi pirveli
kompaniaa iaponiaSi, romelmac avtomobilebis masobrivi gamoSveba daiwyo. maSindeli saxelwodeba
DAiyo kompaniis mflobelTa gvarebis akronomi (Den, Aoyama, Takeuchi.) 1933 wels oficialurad Camo-
yalibda nisani Motor Co. nisani uSvebda TviTmfrinavebsa da tvirTmzidebs iaponuri armiisTvis.
1958 wels pirveli Datsun Cadis aSS-Si. es iyo mZime avtomobili 48 cxenis ZaliTa da 12000 cZ ZraviT.
1959 wels pirveli fiqafi gaiyida amerikaSi. momdevno wlebSi nisanma Seiqmna seriozuli reputacia
rogorc iaponiaSi, aseve aSS-Si. 1960 wels NMC daarsda kaliforniaSi. amave wels Seiqmna Datsun-is
pirveli sportuli modeli SPL 210, romelSic SemdgomSi Caido 85 cZ-iani Zravi. 1962 wels gamosuli
Datsun bluebird iyo 3-siCqariani avtomobili, romelic gaTvaliswinebuli iyo amerikis kontigentze.
amave wels moxda seriozuli gardatexa nisanis istoriaSi, rac Patrol-is gamoSvebam ganapiroba. es
iyo oTxwamyvanTvliani manqana, romelsac hqonda 6 cilindri, 145 cZ da 4000 cZ Zrava, romelic
gamoimuSavebda sakmaris Torqs, `xeebze asasvlelad~, rogorc maSindeli Semfaseblebi axasi-
aTebdnen. 1966 wels NMEX-ma (Nissan Mexicana) Seqmna Tavisi pirveli avtomobili.
5. miuxedavad metad Raribi bunebrivi resursuli potencialisa, iaponiam SeZlo da Tavisi
ekonomikiT lideris adgili daikava msoflio meurneobaSi.
6. meore msoflio omSi damarcxebul iaponias praqtikulad ar gaaCnda saTbob-energetikuli
resursebi, infrastruqturis 40%-mde omma gaanadgura, warmoeba 15 wlis winandel donemde iyo
dacemuli, mosaxleoba atomuri dabombvebiT gamowveul fsiqologiur SokSi imyofeboda. 25 wlis
gasvlis Semdeg ki iaponia iyo msoflios erT-erTi yvelaze swrafad mzardi ekonomikis mqone
qveyana, ekonomikis zrdis tempis (wliuri 11% saSualod, 1950-1973 wlebSi) mixedviT iaponias
analogi ar hyavda imdroindel msoflioSi.
mkveTri ekonomikuri winsvlis mTavari mizezi, ra Tqma unda, TviTon iaponeli xalxis mondomeba
da Sromismoyvareoba iyo, magram mTavar faqtors mainc liberalur-demokratiuli partiis (im
dros iaponiis mmarTveli partia) swori politika warmoadgenda. mTavroba srul Tavisuflebas
aZlevda kerZo seqtors da teqnologiis importirebaze dabali gadasaxadi iyo dawesebuli. garda
amisa, revoluciurma teqnologiurma progresmac Tavisi kvali datova ekonomikis ganviTarebaSi.
aRsaniSnavia, rom iaponuri mrewveloba damoukidebeli iyo samxedro diqtatisagan. Tu civi omis
periodSi amerikuli da evropuli samrewvelo teqnikis didi nawili warmoadgenda samxedro
miznebisaTvis Seqmnili teqnikis danamat produqts, imis gamo, rom iaponias saerTod ar hqonda
sakuTari samxedro mrewveloba, misi samrewvelo teqnikis ganviTareba mTlianad samomxmareblo
bazris karnaxiT mimdinareobda.1970-iani wlebisaTvis iaponiis politikuri da ekonomikuri
mdgomareoba erTmaneTs ar Seesabameboda. Tu ekonomikuri kuTxiT iaponia erT-erTi wamyvani
saxelmwifo iyo, politur asparezze is jer kidev aSS-is dacvis qveS arsebul saxelmwifod gani-
xileboda. sazogadoebaSi nel-nela mwifdeboda azri, rom saWiro iyo amerikisagan meti gamijvna,
meti damoukidebloba da meti „agresiuli ekonomikis“ politika. aSS-vietnamis meore omSi aSS-is

69
marcxma daamsxvria miTi misi uZlevelobis Sesaxeb. garda amisa, 70-iani wlebis „navTobis kriziss“
yvelaze ukeT alRo iaponelebma auRes. am periodSi isini ukve nedleuls pirdapir axlo aRmosav-
leTis saxelmwifoebidan iRebdnen da ara transnacionaluri korporaciebidan. maT pirvelebma
daiwyes mcirelitraJiani avtomobilebis warmoeba, aseve Seqmnes mzis energiaze momuSave sxvadasxva
mowyobiloba. am inovaciurma samecniero-teqnologiurma revoluciam iaponiis ekonomikuri gaZ-
liereba gamoiwvia. xalxic nel-nela gamodioda post-atomuri Sokidan.
1972 wlis 29 seqtembers xeli moewera xelSekrulebas CineTTan diplomatiuri urTierTobebis
Sesaxeb. meore msoflio omis Semdeg es faqti „yinulis daZvras“ niSnavda.
70-ian wlebSi aSS-isa da CineTis daaxloebas, iaponelTa mxridan uaryofiTi rezonansi mohyva.
maTTvis erTgvari „Soki“ iyo riCard niqsonis viziti CineTis saxalxo respublikaSi. 1979 wels
iranis revoluciam da sabWoTa kavSiris SeWram avRaneTSi iaponias privilegirebuli mdgomareoba
moutana. qveyana, ekonomikuri kuTxiT, mebrZoli qveynebis mTavari kreditori iyo.
1980-iani wlebi iaponiisaTvis gardamtexi periodi iyo. mTavrobaSi liberalur-demokratiuli
partis wevrebs Soris TaobaTa cvlis procesma mcire politikuri krizisi gamoiwvia, rasac 1983
wels iaponiis socialistur partiasTan moklevadiani koaliciis Seqmna mohyva. iasuhiro nakasones
mTavrobaSi mosvlis Semdeg iaponiis sagareo politikuri kursic ufro agresiuli gaxda. isini
aSS-sTan erTad afinansebdnen antisabWour ganviTarebad qveynebs da 80-iani wlebis bolosTvis
iaponia yvelaze did kreditor saxelmwifod gadaiqca.
1990-ian wlebSi iaponiam kidev ufro gaamyara Tavisi politikuri mdgomareoba. misi ekonomi-
kuri zrdis tempebma da siZlierem sxva TvaliT Seaxeda msoflios iaponiisadmi. aSS iZulebuli
gaxda molaparakebis magidasTan damjdariyo iaponiis pirispir da ganeaxlebina iaponiis konsti-
tucia. es movlena moinaTla, rogorc „axali globaluri partnioroba“ (Library of Congress Country
Studies. – Japan). 2000-iani wlebis dasawyisisaTvis iaponiam daibruna Tavisi Zveli (meore msoflio
omamdeli) mdgomareoba saerTaSoriso asparezze da yvela winapiroba Seiqmna imisaTvis, rom mas
TamaSis wesebis karnaxi SeZleboda.
7. honsiu aris iaponiis yvelaze didi, mTavari kunZuli. mdebareobs hokaidos samxreTiT,
cugarus srutis gaswvriv, sikokus CrdiloeTiT, Sua zRvis gaswvriv, da Crdilo-aRmosavleTiT
kiusiudan kanmonis srutis gaswvriv. sididiT meSvide kunZulia da meorea mosaxleobis simWidro-
viT javas Semdeg.
kunZuli daax. 1300 km-ia sigrZeSi, xolo siganeSi meryeobs 50-230 km-s Soris. misi saerTo far-
Tobia 230.500 km-ia da Seadgens iaponiis saerTo teritoriis 60%-s. farTobiT is britaneTis
kunZuls aRemateba. honsius 5450 km sigrZis sanapiro aqvs. mTagorian da vulkanur kunZuls xSiri
miwisZvrebi axasiaTebs (didi kantos miwisZvram Zlier daaziana tokio 1923 wlis seqtemberSi);
misi umaRlesi mwvervalia aqtiuri vulkanuri mTa fuZi (3.776 m). kunZulze mravali mdinarea, maT
Soris, Sinaro – yvelaze grZeli iaponiaSi. klimati meryeobs civi CrdiloeTidan subtropikul
samxreTamde.
mosaxleoba Seadgens 98.352.000 adamians, ZiriTadi koncentraciiT dablobebze, gansakuTrebiT
ki kantos gavakebaze, sadac mTeli mosaxleobis 25% saxlobs tokiosa da iokohamas SemogarenSi.
kunZulis sxva qalaqebia kioto, osaka, kobe, hirosima, sendai da nagoia. kunZuli nominalurad xuT
regionad aris dayofili da moicavs 34 prefeqturas, tokios metropoliis CaTvliT.
kunZul honsius aRmosavleT nawilSi mdebareobs iseTi mniSvnelovani portebi, rogoricaa
tokio (politikur, samewarmeo, safinanso, saganmanaTleblo, sainformacio da pop-kulturis
centrs. tokios iaponiaSi korporaciaTa Stab-binebis, finansuri institutebis, universitetebis,
kolejebis, muzeumebis, Teatrebis, savaWro da gasarTobi dawesebulebebis yvelaze maRali kon-
centracia aqvs. tokios, zogadad, msoflios oTx yvelaze gavlenian `globalur qalaqTa~ (lon-
donis, niu-iorksa da parizs) Soris moixsenieben. iokohama kanagavas prefeqturis dedaqalaqia
iaponiaSi. is iaponiis udidesi qalaqia mosaxleobis mixedviT (tokio prefeqturad iTvleba),
iaponiis udidesi portia da aseve didi tokios regionis komerciuli centria. nagoia (aris sa-
porto qalaqi iaponiaSi, kunZul honsiuze. is gaxlavT aitis prefeqturis administraciuli
centri da tokais ekonomikuri raionis birTvi. portis wliuri brunva 110 milion tona tvirTs
Seadgens. kobe hiogos prefeqturis dedaqalaqia da iaponiis erT-erTi mniSvnelovani qalaqi 1.5
milioni mcxovrebiT. mdebareobs kansais regionSi osakadan dasavleTiT. kobe iaponiis TxuTmet

70
mniSvnelovan qalaqTagania da osaka-kobe-kiotos aglomeraciis nawilia. kobe erT-erTi pirveli
qalaqi iyo iaponiaSi, romelmac dasavleTTan vaWroba daiwyo 1868 wels da, amgvarad, cnobilia,
rogorc kosmopoliuri saporto qalaqi. aq 45000 ucxoeli rezidentia 100-ze meti sxvadasxva
qveynidan. qalaqSi mdebareobs mravali multierovnuli kompaniis aziis da iaponiis saTao ofisi
(maT Soris, proqter & gembli da nestle).
8. aSS-is samxedro bazebia: misava (aomoris prefeqtura), iokota da flotis (fusas prefeqtura),
iamaguta, sasebo (nagasakis prefeqtura), ivakuni (k. okinava).

3. CineTi
gaixsene:
1949 wlidan CineTi komunisturi qveyanaa. saxelmwifos meTauria CineTis saxalxo respublikis
Tavmjdomare, umaRles sakanonmdeblo organos sruliad CineTis saxalxo warmomadgenelTa kreba
warmoadgens. sruliad CineTis saxalxo warmomadgenelTa krebas yovel xuT weliwadSi erTxel
2970 deputatis SemadgenlobiT irCeven. arCevnebSi monawileobis ufleba aqvs 18 wels miRweul
moqalaqes. qveyanaSi 1982 wels miRebuli konstitucia moqmedebs. qveynis erovnuli dResaswaulia
1 oqtomberi.

davaleba:
1. farTobis mxriv CineTi meoTxe qveyanaa msoflioSi. igi xmeleTis daaxloebiT 7%-s ikavebs da
saxmeleTo sazRvari 14 qveyanasTan aqvs. Aaseve farTo gasasvleli aqvs msoflio okeaneSi. qveynis
teritoria aRmosavleTidan dasavleTiT 5,2 aTas km-ze, xolo CrdiloeTidan samxreTisaken ki 5,5
aTas km-zea gadaWimuli. CineTis kuTvnil kunZulTa Soris farTobiT udidesia hainani (34 aTasi
kv.km).
2. CineTis uzarmazari teritoria mravalferovani bunebiT xasiaTdeba. Warbobs mTebi, platoebi
da maRlobebi. aRsaniSnavia msoflioSi umaRlesi tibetis mTianeTi. nepalTan sasazRvro raionSi
mdebareobs msoflios umaRlesi mwvervali jomolungma (8848 m). CineTSi 100-ze meti mwvervalia,
romelTa simaRlec 7 aTas metrs aRemateba. teritoriis 12% dablobs ukavia, maT Soris udidesia
CineTis didi dablobi. teritoriaze mdebareobs gobisa da taklamakanis udabnoebi.
qveyana mdidaria energetikuli resursebiT. wamyvania naxSiris mopoveba (pirveli adgili
msoflioSi), romlis udidesi auzebi qveynis Crdilo da Crdilo-aRmosavleT raionebSia ganla-
gebuli da mas saeqsporto mniSvneloba aqvs. navTobisa da gazis mrewveloba SedarebiT axali dar-
gia. qveyana flobs mZlavr navTobgadamamuSavebel industrias, romlis udidesi nawilic qveynis
Crdilo-aRmosavleT raionebSia Tavmoyrili.
3. CineTis mravalferovani bunebrivi pirobebi xels uwyobs qveyanaSi mravaldargovani soflis
meurneobis ganviTarebas. igi dRes pirvel adgilzea msoflioSi xorblis, brinjis, Cais, bambis,
kartofilis, xilis, bostneulis moyvaniT. aseve, xorcisa da kvercxis warmoebiTa da simindis
moyvaniT.
4. CineTma garkveuli adgili daikava globalur samyaroSi. Cinuri produqcia msoflios TiTqmis
yvela qveynaSi iyideba. swrafi tempiT izrdeba momsaxureobis sferos dargebi, kerZod, sabanko-
safinanso, saSinao vaWroba, turizmi da transporti.
5. CineTs ruseTTan yvelaze xelsayreli saxelmwifo sazRvari aqvs Crdilo-aRmosavleTiT.
6. hongkongis specialuri administraciuli regioni CineTis saxalxo respublikaSi CineTis
avtonomiuri erTeulia. didi britaneTis yofili kolonia samxreT-CineTis zRvis sanapiroze
mdebareobs. adre CineTis nawili iyo, 1841 wels daikava inglisma. 1941-45 wlebSi okupirebuli
iyo iaponiis mier. hongkongi msoflios yvelaze liberaluri ekonomikis qalaqi da finansebisa
da vaWrobis umniSvnelovanesi saerTaSoriso centria. yofili britaneTis kolonia amJamad Ci-
neTis administraciis qveS imyofeba `erTi qveyana, ori sistema~ politikuri SeTanxmebiT da mas
SedarebiT ufro maRali donis avtonomia aqvs CineTis sxva regionebTan SedarebiT. mag., is inar-
Cunebs sakuTar legalur sistemas, fulad erTeuls, sabaJos, saerTaSoriso xelSekrulebebis,
molaparakebis uflebas da saimigracio kanonebs. mas sakuTari sagzao wesebic ki aqvs – transportis
moZraoba britanul yaidaze kvlavac marcxena mxaresaa. erovnuli Tavdacvisa da dimplomatiuri
urTierTobebis ufleba-movaleobebi gadacemuli aqvs pekinis centralur mTavrobas. miuxeda-

71
vad britaneTis kanonebidan CineTi, kanonmdeblobaze gadasvlisa, regionis inglisuri saxeli
hongkongi isev ZalaSi rCeba (kantonuri varianti), xiangangis nacvlad (mandarinis ekvivalenti).
7. magaliTi 1. Cendes sakurorto zona – cinis imperiis zafxulis sasaxle CineTis xebeis pro-
vinciaSi, qalaq CendeSi mdebareobs. igi Sendeboda 1703-1792 wlebSi. kompleqsis farTobi 5.6
km-ia da Cendes urbanuli zonis TiTqmis naxevars moicavs. es sakmaod vrceli kompleqsi Sedgeba
administraciuli da saceremonio Senobebisgan. sxvadasxva arqiteqturuli stilis taZrebi da
baRebi harmoniulad erwymis tbebis, mdeloebisa da tyeebis landSafts. pekinis zafxulis sicxis
dros imperatorebi CendeSi afarebdnen Tavs. sasaxleebis zona mimsgavsebulia pekinis akrZalul
qalaqs. igi ori nawilisgan Sedgeba: samefo nawili SesasvlelSi, sadac imperatorebi oficialur
pirebs, aristokratebsa da sxvadasxva qveynebis despanebs iRebdnen da meore – imperatoris ojaxis
sacxovrebeli nawili. kompleqsSi yofnis dros CineTis ori imperatori – ciacingi da xianfeni
gardaicvalnen 1820 da 1861 wlebSi. 1994 wels, iuneskom Cendes sakurorto zona msoflio memkvid-
reobis siaSi Seitana.

magaliTi 2. daZus kldis reliefebi – Cinuri religiuri skulpturebisa da ornamentebis

seria, romelic ax. w. VII saukuniT TariRdeba, ganicdis budisturi, konfucianuri da daoisturi
Sexedulebebis gavlenas. 1999 wlidan Sesulia iuneskos msoflio memkvidreobis siaSi. Sedgeba 75
daculi Zeglisgan, romlebic moicavs 50 000 skulpturasa da 100 000 Cinur warweras. mdebareobs
qalaq Cuncinis dasavleTiT, gorakebis ferdebze. uZvelesi ornamentebi ax. w. 650 wels miekuTv-
neba, tanis dinastiis adreul epoqas, magram maTi ZiriTadi nawili IX saukuneSia Seqmnili. mravali
wlis ganmavlobaSi reliefebi mnaxvelTaTvis daxuruli iyo. CinelebisTvis is 1961 wels gaixsna,
xolo ucxoeli damTvaliereblisTvis 1980 wels. izolaciis wyalobiT, xelovnebis es nimuSebi
XX saukunis 60-ian wlebSi CineTSi mimdinare antireligiuri vandalizmis xasiaTis kulturuli
revoliciis dros xelSeuxebeli darCa.

4. evropa
didi britaneTisa da CrdiloeT irlandiis gaerTianebuli samefo
gaixsene:
gaerTianebuli samefo konstituciuri monarqiaa. saxelmwifos meTauria monarqi (1952 wlidan –
dedofali elisabed II, uinZorTa dinastiidan). parlamenti Sedgeba TemTa da lordTa palatebisgan.
TemTa palataSi 651 adgilia. arCevnebi aq 5 weliwadSi erTxel ewyoba. am palataSi gamarjvebuli
partiis lideri monarqis mier qveynis mTavrobis meTaurad iniSneba. lordTa palata saukuneebis
ganmavlobaSi memkvidreobiTi organo iyo, dRes ki misi modernizacia mimdinareobs, romlis miza-
nic memkvidreobis principze uaris Tqmaa.

Ggermania gaerTianebis Semdeg

davaleba:
1. germaniis geopolitikuri mdgomareobis cvlileba XX s-Si ZiriTadad pirveli da meore
msoflio omebis Sedegad, aseve 90-ian wlebSi, germaniis gaerTianebis Semdeg moxda.
2. safrangeTSi, ruseTsa da italiaSi.

ruseTi – komunizmis Semdeg

1. a) ruseTi (oficialuri saxelia ruseTis federacia) evropisa da aziis qveyanaa. is aris fed-
eraciuli respublika. ruseTi Sedgeba 83 federaciuli subieqtisgan. amerikisgan yofs beringis
srute. ruseTs teritoriis farTobis mixedviT msoflioSi pirveli adgili ukavia, misi farTobi
Seadgens 17,075,400 km-s. ruseTs oficialuri sazRvari ar gaaCnia iaponiasTan da aSS-sTan, magram
am or qveyanas is zRvis meSveobiT ukavSirdeba: iaponiasa da ruseTs Soris mdebareobs oxotis
zRva, xolo aSS-sa da ruseTs Soris mdebareobs beringis srute;
b) qveynis saxmeleTo sazRvari yvelaze didia msoflioSi. ruseTs dasavleT mxares esazRvreba
evropuli saxelmwifoebi: fineTi, norvegia, estoneTi, latvia, litva da poloneTi, es ori saxelm-
wifo ruseTis mxolod erT administraciul subieqts – kaliningradis olqs esazRvreba. ruseTs

72
aseve esazRvreba: belorusia, ukraina, saqarTvelo, azerbaijani, yazaxeTi, CineTi, monRoleTi da
CrdiloeTi korea.
2. ruseTi mravali saerTaSoriso Tu adgilobrivi organizaciis wevria, maTgan aRsaniSnavia
gaeros uSiSroebis sabWos wevroba. ruseTi aseve gaerTianebulia did 8 G -ianSi da 2
G 0-eulSi. ruseTi
aris evropis sabWos, azia-wynari okeanis ekonomikuri TanamSromlobis, Sanhais TanamSromlobis
organizaciebis wevri qveyana.
3. XX saukuneSi msoflioSi bevri mniSvnelovani movlena moxda, maT Soris, 2 msoflio omi,
ssr kavSiris daSla, cvlilebebi aRmosavleT evropis qveynebSi. evropa seriozuli istoriuli
gamowvevebis winaSe aRmoCnda. am dros wamyvani poziciebi aSS-ma daikava da Tavisi gavlena gaaZ-
liera.
4. evropis ekonomika 710 milion adamians moicavs 48 sxvadasxva qveyanaSi. sxva kontinentTa
msgavsad, evropis qveynebis simdidre erTmaneTisgan gansxvavdeba, Tumca maT Soris yvelaze Raribi
mSp-isa da cxovrebis standartebis mixedviT, gacilebiT maRla dgas sxva kontinentebis Rarib
qveynebTan mimarTebaSi.
gansxvaveba simdidreSi evropaSi TvalsaCinoa dasavleTidan aRmosavleTisken. dasavleT
evropul qveynebs maRali mSp da cxovrebis standartebi aqvT, maSin, roca aRmosavleT evropis
mravali qveyana jerac ssrk-isa da yofili iugoslaviis daSlis Sedegad miRebuli ekonomikuri
kraxis nangrevebidan gamosvlas cdilobs.
rogorc kontinents, evropas msoflioSi udidesi ekonomika aqvs. TviT evropaSi udidesi
erovnuli ekonomika ki germanias aqvs, romelic aseve globalurad nominaluri mSp-iT mesame
adgilzea da mexuTea msyidvelobiTunarianobis paritetis mixedviT. meorea didi britaneTi, ro-
melic mexuTea msoflioSi nominaluri mSp-is doniT da meeqvsea mSp-iT. evropis kavSiri msoflios
udidesi gaerTianebaa (ssf-isa da msoflio bankis SefasebiT – 2005) da sididiT meorea (css msoflio
faqtwigni – 2006), Tu mas erT erTeulad miviCnevT. dasavleT evropis regionis Zlieri poziciebi
Tanamedrove ekonomikaSi warmodgenilia ZiriTadad momsaxurebis sferoTi – sabanko-safinanso
biznesiT, transportiT, turizmiTa da a.S. amave dros regionis sameurneo iersaxes global-
uri masStabiT mrewvelobis iseTi dargebic qmnis, rogorebicaa avtomSenebloba, eleqtronika,
eleqtroteqnika, qimiuri industria, metalurgia da aseve, agrobiznesi.

5. islamuri samyaro
1. a) islamuri qveynebia: egvipte, erayi, libani, saudis arabeTi, siria, iordania, iemeni, libia,
sudani, maroko, tunisi, kuveiTi, alJiri, bahreini, katari, omani, arabTa gaerTianebuli saamiroebi,
mavritania, somali (1974), jibuti.
b) yvelaze maRalia – erayi, saudis arabeTi, arabTa gaerTianebuli saamiroebi; dabalia – bosnia-
hercogovina, yazaxeTi.
2. arabuli qveynebis liga aris saerTaSoriso organizacia, romelic Seicavs 20-ze met arabul
qveyanas da partnior qveynebs. organizacia Seqmnilia 22 marts, 1945 wels. umaRlesi organo – ligis
sabWo mdebareobs kairoSi (egvipte). SeqmnisTanave, 1945 wels mSvidobis da organizaciis Seqmnis
xelSekrulebas Svidma qveyanam moawera xeli: egvipte, erayi, libani, saudis arabeTi, siria, trans-
ordania (dRevandeli iordania) da iemeni. SemdegSi ki ligas SeurTdnen: libia(1953), sudani (1956),
maroko da tunisi (1958), kuveiTi (1961), alJiri (1962), bahreini, yatari, omani da arabTa saamiroebi
(1971), mavritania (1973), somali (1974), jibuti (1977), komoris kunZulebi (1993). 1976 wels ligaSi
miiRes palestinis ganTavisuflebis organizacia, 1988 wlidan warmoadgens palestinis saxelmwi-
fos. organizaciis generaluri mdivania nabil elarabi (egvipte) 2011 wlidan.

§12. msoflio mosaxleobis dinamika

gaixsene:
1. mosaxleobis dinamika – mosaxleobis raodenobis cvlileba droSi; bunebrivi moZraoba – sxva-
oba Sobadobasa da mokvdaobas Soris; Sobadobis koeficienti – dabadebulTa raodenoba yovel
1000 kacze, mokvdaobis koeficienti – gardacvlilTa raodenoba yovel 1000 kacze.

73
 2. demografiuli afeTqeba – esaa msoflios mosaxleobis mkveTri daCqareba, ZiriTadad ganvi-
Tarebadi qveynebis mosaxleobis raodenobis zrdis xarjze. 1950-1960-iani wlebis demografiuli
afeTqeba ganpirobebuli iyo ganviTarebad qveynebSi mokvdaobis SemcirebiT 23-24 promiledan
9-10 promilemde Sobadobis maRali donis SenarCunebis pirobebSi. demografiuli politika aris
RonisZiebaTa sistema, romelic mimarTulia demografiuli mdgomareobis dasaregulireblad.
demografiuli politika arsebobs mastimulirebeli da SemzRudveli xasiaTis.

davaleba:
1. a) dedamiwis mosaxleoba XIX s-mde nela izrdeboda, radgan am periodSi marTalia maRali iyo
Sobadoba, magram amave dros, aseve, Zalian maRali iyo mokvdaobac, rac gamowveuli iyo medicinis
ganviTarebis dabali doniTa da sxv. socialur-ekonomikuri faqtorebiT. b) ganviTarebad qveynebSi.
2. bunebrivi namati erTi wlis ganmavlobaSi saSualod 76259815 kacs Seadgens.
3. a) dedamiwis mosaxleoba gaormagda 100 weliwadSi; b) mosaxleobis zrdasTan erTad TandaTan
mcirdeba zrdis periodebi.
4. msoflios qveynebi mosaxleobis mixedviT: 1 mlrd-ze meti mcxovrebiT: 1. CineTi – 1 mlrd 339
mln kaci (msoflio mosaxleobis 19,3%), indoeTi – 1 mlrd 210 mln kaci (17,4%); 100 mln-ze meti
mcxovrebiT: (%), aSS – 3121 mln kaci (4,5%) indonezia – 237,7 mln kaci (3,4%), brazilia – 190,6 mln
kaci (2,7%), pakistani – 177,1 mln kaci (2,5%), bangladeSi – 151,2 mln kaci (2,3%), nigeria – 142,2 mln
kaci (2,1%), ruseTi – 142,09 mln kaci (2,0%), iaponia – 127,09 mln kaci (1,8%)m meqsika – 112,3 mln
kaci (1,6%); 10 mln-ze meti mcxovrebiT: kanada, avstralia, alJiri, senegali, gvatemala,zimbabve
da sxv: 1 mln-ze meti mcxovrebiT: saqarTvelo, bulgareTi, israeli, fineTi, norvegia da sxv.; 1
mln-ze naklebi mcxovrebiT: katari, bahreini, surinami, brunei, islandia, malta, vatikani da sxv.
5. a) aziasa da afrikaSi; b) prognoziT 2010-2050 wlebSi dedamiwis mosaxleoba aziasa da afrikaSi
gaizrdeba.
6. a) 1950-2050 wlebSi ganviTarebul qveynebSi mosaxleobis ricxovnoba ar icvleba, xolo gan-
viTarebad qveynebSi misi mkveTri zrdis tendencia SeiniSneba.
b) mosaxlebis ricxovnoba imatebs ZiriTadad afrikisa da aziis mosaxleobis zrdis xarjze.
g) prognoziT 2010-2050 wlebSi dedamiwis mosaxleoba 900 mln-s gadaaWarbebs.
7. savaraudod, aqtualuria misi pirveli nawili, rom mosaxleoba geometriuli progresiiT
izrdeba, xolo sursaTi da resursebi – arTmetikuli progresiiT, magram swori politikis Sem-
TxvevaSi SesaZlebelia procesis daregulireba.
8. SesaZlebelia, Tu msoflios sxvadasxva qveynebsa da regionebSi Sesabamisi demografiuli
politika gatardeba.
9. ganviTarebul qveynebs pirdapiri kavSiri aqvT globalur demografiul situaciasTan,
radgan ganviTarebadi qveynebis mosaxleoba ukeTesi pirobebisa da samuSaos ZiebaSi Tavs swored
am qveynebs afarebs.
10. mosaxleobis zrda – SimSilisa da siRaribis problema – janmrTelobis dacva – wera-kiTxvis
ucodinaroba – dasaqmebuloba – mZime socialur-ekonomikuri pirobebi.

§13. demografiuli optimumi da demografiuli politika

1. a) yvelaze maRalia: avRaneTi, angola, siera-leone; b) yvelaze dabalia: aSS, kanada, avstralia.
evropis qveynebi; g) afrikisa da aziis umetesi qveynebi;
2. qveynebis specifika, mag., religiuri faqtori, ganaTlebis done da sxv. mniSvnelovnad moq-
medebs damografiul mdgomareobaze.
3. qveynebis ekonomikuri ganviTarebis done am qveynebSi demografiul viTarebas gansazRvravs,
ris gamoc es qveynebi demografiuli gadasvlis sxvadasxva fazaSi imyofebian.
4. mosaxleobis aRwarmoebis tipebis cvlilebis gamomwvevi mizezebia socialuri da ekonomikuri
faqtorebi da politikuri mdgomareoba.
5. saqarTveloSi demografiuli viTarebis Sesacvlelad sapatriarqo, aseve sxvadasxva kerZo
kompaniebi cdiloben sxvadasxva aqciebis Catarebas da daxmarebis gawevas.

74
 §14. urbanizacia – XX saukunis fenomeni

gaixsene:
1. miuxedavad urbanizaciis mzardi tempebisa, dedamiwis mosaxleobis udidesi nawili jerac
sasoflo dasaxlebebSi cxovrobs;
2. urbanizacia – esaa qalaqebis zrda, ganviTarebis procesi, qalaqis mosaxleobis xvedriTi
wilis zrda qveyanaSi, regionSi, msoflioSi. sazogadoebis ganviTarebaSi qalaqebis rolis zrdis
procesi, saqalaqo cxovrebis wesis gavrceleba da misi Tanmxlebi sazogadoebrivi procesebi.

davaleba:
1. urbanizaciis done gviCvenebs qalaqis mosaxleobis xvedriT wils mTeli qveynis mosaxleo-
baSi, xolo urbanizaciis xarisxi, asaxavs ara marto qalaqebis ricxvis zrdas, aramed qalaquri
cxovrebis wesis gavrcelebasac qveynis masStabiT. amitomac urbanizaciis xarisxi ufro realurad
asaxavs urbanizaciis process.
2. saqalaqo mosaxleobis xvedriTi wili gaizarda 1900 wlidan, TiTqmis gaormagda 1950 wels,
xolo 2000 wlidan mkveTrad gaizarda.
3. raodenobrivi – ramdeni adamiani cxovrobs qalaqebSi; socialur-fsiqologiuri – saqalaqo
cxovrebis ritmi metad swrafia, rac Tavisebur fsiqologiur mdgradobas moiTxovs; komunalur-
sayofacxovrebo: qalaqs specifikuri komunalur-sayofacxovrebo pirobebi axasiaTebs; qalaqSi
mravali kulturuli obieqti mdebareobs; bevri qalaqi politikur-administarciul centrs
warmoadgens, aqaa Tavmoyrili sakanonmdeblo da aRmasrulebeli organoebi; qalaqebSi mrewvelo-
bisa da momsaxurebis mravali dargia ganviTarebuli da saqalaqo mosaxleobis udidesi nawilic
am sferoebSia dasaqmebuli; qalaqs Taviseburi arqiteqturuli stili aqvs, xasiaTdeba maRali
SenobebiT, mravalkorpusiani sacxovrebeli ubnebiT;
4. maRalurbanizebuli qveynebia: aSS, kanada, avstralia, gaerTianebuli samefo, norvegia.
saSualourbanizebuli qveynebia: CineTi, indoeTi, egvipte, sudani, kongos demokratiuli respublika;
dabalurbanizrebuli qveynebia: eTiopia, nigeri, vietnami, avRaneTi, papua-axali gvinea;
urbanizaciis maRali done ganviTarebul qveynebSia, xolo dabali done ganviTarebadSi. urbaniza-
ciis maCvenebeli pirdapirproporciulia qveynebis socialur-ekonomikuri ganviTarebis donesTan.
5. CrdileoT amerikaSi, laTinur amerikaSi, evropasa da avstraliaSi.
6. religiuri: ierusalimi, vatikani, meqa, medina, elyasa; sakurorto: karlovi vari, nica, an-
talia, insbruki, maiami; gasarTobi: las-vegasi, los-anjelesi; sadedaqalaqo: brazilia, la-pasi.
7. globaluri qalaqebia: Cikago da niu-iorki – aSS; toronto – kanada; mexiko – meqsika; dub-
lini da londoni – gaerTianebuli samefo, briuseli – belgia, frankfurti – germania, romi da
milani – italia, madridi – espaneTi, lisaboni – portugalia, parizi – safrangeTi; ciurixi – Svei-
caria, aTeni – saberZneTi, amsterdami – niderlandebi, stokholmi – SvedeTi, varSava – poloneTi,
praRa – CexeTi, vena – avstria, budapeSti – ungreTi, stambuli –TurqeTi, mumbai – indoeTi, to-
kio – iaponia; seuli – samxreT korea, beijingi, Sanhai da hongkongi – CineTi, bangkoki – tailandi,
kuala-lumpuri – malaizia, singapuri – singapuri, jakarta – indonezia, sidnei – avstralia,
karakasi – venesuela, san-paulo – brazilia, santiago – Cile, buenos- airesi – argentina.
8. bidonvilebi ZiriTadad gavrcelebulia laTinuri amerikis, aziisa da afrikis ganviTarebad
qveynebSi, rac iq arsebuli dabali socialur-ekonomikuri doniTaa ganpirobebuli; a) meqsika;
Cile, saudis arabeTi; b) TurqeTi, brazilia, argentina; g) iemeni, omani, gaboni; d) somali, avRaneTi,
Cadi, nigeri.
9. XX s-Si saqalaqo mosaxleoba TiTqmis 16%-iT gaizarda, rac msoflioSi mimdinare cvli-
lebebiT iyo gamowveuli. samecniero-teqnikuri revoluciis Sedegad gaCnda meurneobis axali
dargebi, saWiro Seiqna kvalificiuri muSaxeli, ris gamoc mosaxleobis didma nawilma qalaqebSi
gadainacvla.
10. dedaqalaqi aris saxelmwifos an sxva administraciuli teritoriis (olqis, provinciis,
avtonomiuri erTeulis) mTavari qalaqi, sadac, rogorc wesi, ganlagebulia xelisuflebisa da
mmarTvelobis umaRlesi organoebi: prezidentis, monarqis, gubernatoris rezidencia, parla-

75
menti, centraluri saministroebi da uwyebebi, qveynis umaRlesi sasamarTlo da sxva. dedaqalaqi
xSirad calke administraciul erTeulad aris gamoyofili, magaliTad, qalaq venas konstituciiT
miniWebuli aqvs mxaris statusi.
dedaqalaqi SeiZleba ar iyos qveynis yvelaze didi qalaqi. amis magaliTebia: ankara TurqeTSi,
vaSingtoni aSS-Si, kanbera avstraliaSi da sxva. ufro metic, ukanasknel aTwleulebSi SeimCneva ten-
denciebi dedaqalaqis gadatanisa mcire sididis qalaqebSi (astana yazaxeTSi, dodoma tanzaniaSi,
iamasukro kot-divuarSi) an sruliad axali dedaqalaqebis mSeneblobisa (brazilia, islamabadi).
zogierT qveyanaSi praqtikulad aRiarebulia ordedaqalaqianoba: niderlandebis oficialuri
dedaqalaqia amsterdami, magram mTavroba da umaRlesi sasamarTlo haagaSia ganTavsebuli, analo-
giuri viTarebaa boliviaSi (sukre – konstituciuri dedaqalaqia, la-pasi – faqtobrivi), kot-
divuarSi (iamasukro da abijani), Sri-lankaSi, CileSi, malaiziaSi, samxreT afrikis respublikaSi.
11. ganviTarebul qveynebSi urbanizaciis zrdis tempebi Semcirda: mosaxleobis didi nawili
sacxovreblad didi qalaqebis gareubnebsa da qalaqTan axlos mdebare dasaxlebul adgilebSi
gadadis, rac upirvelesad e.w. `qalaquri problemebiTaa~ gamowveuli.
12. qalaqi – msxvili dasaxlebeli punqti, romelic asrulebs samrewvelo, satransporto,
sameurneo, kulturuli, politikuri, administraciuli organizaciis funqciebs. qalaqis ka-
tegoria adgilobrivi TaviseburebebiT ganisazRvreba Semdegi niSnebis mixedviT: mosaxleobis
raodenoba da saqmianoba, dasaxlebuli punqtis ekonomikuri da kulturuli mniSvneloba. qalaqs
axasiaTebs dasaxlebis didi simWidrove da ganaSenianebis kompaqturoba. qalaqebis daarseba da
ganviTareba mWidro kavSirSia Sromis geografiul danawilebasTan. qalaqTa umravlesobis ganviTa-
rebis ZiriTadi faqtoria sazogadoebrivi warmoebis funqcia, Tumca arsebobs qalaqwarmomqmneli
sxva faqtorebic, magaliTad: administraciuli (Cveulebriv, sxva faqtorebTan erTad), samxedro-
strategiuli (cixe-qalaqi), dasasvenebeli da samkurnalo (sakurorto qalaqebi), samecniero-
sauniversiteto, religiuri.
Tanamedrove pirobebSi bevrma qalaqma SeiZina sxva daniSnulebac: turistul-samuzeumo,
safestivalo, sportuli da sxva. TiToeuli qalaqis funqciuri tipi arsebiTad ganisazRvreba
misi geografiuli mdebareobiT da im kavSirebiT, romlebic arsebobs qalaqsa da misken mizidul
teritorias Soris.
qalaqebSi adgilobrivi TviTmmarTvelobis da saxelmwifo mmarTvelobis sxvadasxva formebia
gavrcelebuli. saqalaqo mmarTvelobis tipuri organoebia: arCeuli municipaluri sabWo (munici-
paliteti), qalaqis asamblea, qalaqis sakrebulo, saqalaqo sabWo. am organoebis mier an qalaqis
mosaxleobis mier arCeuli saqalaqo administraciis meTauri, meri, burgomistri, qalaqis Tavi
da misdami daqvemdebarebuli samsaxurebi. did qalaqebSi arCeviTi organoebi irCeven Tavis aR-
masrulebel da ganmkargulebel organoebs: qalaqis mTavrobas, aRmasrulebel komitets da sxva.
dedaqalaqebSi xSirad mmarTvelobis gansakuTrebuli formebia dadgenili.
13. qalaqebis cxovrebis donis dasadgenad aseve SeiZleba gaTvaliswinebuli iqnes Semdegi kri-
teriumebi: kvebis Rirebuleba, sacxovrebeli pirobebi, xmauris done, haeris sisufTave, sazoga-
doebrivi usafrTxoeba da sxv.

§15. eTnomozaika da globaluri eTnikuri krizisi

gaixsene:
1. rasobrivi, eTnikuri, sqesobrivi, asakobrivi, lingvisturi da sxva niSnebiT.
2. eTnosi aris adamianTa istoriulad Camoyalibebuli, met-naklebad didi Tu mcire jgufi,
SekavSirebuli Tavdapirveli teritoriis, enisa da kulturis erTobis safuZvelze; dedamiwis mo-
saxleobis eTnikuri struqtura Zalze mravalferovania: daaxloebiT 3-4 aTass eTnos gamoyofen.

davaleba:
1. xorvatia, serbeTi, bosnia-hercogovina, makedonia, slovenia, montenegro.
2. erTerovani qveynebia: Ggermania, safrangeTi, espaneTi; orerovani – belgia, mravalerovani –
ruseTi.

76
 3. eTnikuri krizisis gamomwvevi ZiriTadi mizezebia: eTnosebis swrafva TviTgamorkvevisaken,
ekonomikuri brZola teritoriebisa da bunebrivi resursebisaTvis, aramarTvadi demografiuli
ganviTareba `mesame samyaros~ qveynebSi, erebis `dabereba~ ganviTarebul qveynebSi, asimilaciuri
procesebi da eTnoumciresobebis depopulacia, ekologiuri da religiuri faqtorebi.
4. ebraelebisa da arabebis, Turqeb-qurTebis problema; berZnebisa da Turqebis –kviprosSi.
5. gvari sisxliT naTesavTa jgufia, romlis wevrebi TavianT warmomavlobas dedis an mamis
mxridan saerTo winapars (realurs an miTiurs) ukavSirebdnen da saerTo saxelwodeba hqondaT.
gvari warmoiSva pirvelyofil adamianTa jogidan qveda da zeda paleoliTis mijnaze. egzogamiis
wesis Tanaxmad, gvars ar SeeZlo damoukidebeli arseboba da tomSi iyo gaerTianebuli.
tomi winaklasobrivi sazogadoebis eTnikuri da socialuri erTianobis tipia, romelsac axa-
siaTebs wevrTa sisxliT naTesaobiTi kavSiri. iyofa gvarad da fratriadad. aqvs saerTo satomo
teritoria, ena (dialeqti), tomobrivi TviTSegneba da endogamia, ganviTarebul gvarovnul
wyobilebaSi – sakuTari mmarTveloba, romelsac saTaveSi udgas satomo samxedro da samoqalaqo
sabWo. toms aqvs Tavisi kulti da satomo dResaswaulebi.
xalxi (xalxovneba) – eTnosocialuri erTobis forma, tomis ganviTarebis Semdgomi stadia,
sadac sisxliT naTesaur erTobas cvlis teritoriuli erToba da damaxasiaTebelia enis, kultu-
ris da sameurneo wyobis erToba, klasobrivi da socialuri diferenciacia. msoflios eTnosebis
mniSvnelovani nawili amJamadac xalxovnebis donezea.
eTnosi aris adamianTa istoriulad aRmocenebuli da Camoyalibebuli, myari erToba, warmod-
genili tomis, xalxis, eris saxiT. misi gaCenis aucilebeli pirobebia: teritoria, ena da fsiqikuri
wyobis erTianoba, xolo damaxasiaTebel Tvisebebad miiCneva:
supereTnosi – saerTo warmoSobis monaTesave eTnosTa jgufi, romelsac SenarCunebuli aqvs
saerTo TviTSegneba da saerTo zeeTnikuri saxelwodeba ( mag., slavebi, arabebi da sxva);
subeTnosi – eTnosis SigniT gamokveTili eTnikuri individualobis mqone erTobebi, romlis
wevrebsac gacnobierebuli aqvT eTnikuri TviTmyofadoba, TavisTavadoba eTnosis farglebSi da
aqvT sakuTari TviTsaxelwodeba (mag., megrelebi da svanebi qarTuli eTnosis SigniT).
eri aris adamianTa istoriulad Camoyalibebuli, myari erTianoba saerTo teritoriiT, eniT,
ekonomikuri TanacxovrebiTa da kulturul-fsiqologiuri (nacionaluri xasiaTi, TviTcno-
biereba, interesebi da yofa) niSnebiT.
eTnikuri (erovnuli) umciresoba – saxelmwifos mosaxleobis garkveuli jgufi, romelsac
qveynis mosaxleobis umravlesobisgan gansxvavebuli eTnikuri TviTSegneba da TviTidentifikacia
gaaCnia da, rogorc wesi, es gansxvaveba emyareba gansxvavebul enas, religias, kulturas, rasas an
sxva faqtors.
6. saqarTveloSi mcxovrebi EeTnikuri umciresobebia:

77
 7. kavkasiis uZveles mosaxleobaSi ZiriTadad gamoiyofa ori, erTmaneTisagan gansxvavebuli,
rasobrivi tipi. erTi, romelsac xmelTaSuazRvispirul rasas akuTvneben, moicavs imierkavkasiis
zogierT dablob raionsac (mag., yubanis regioni). mas axasiaTebs viwro da grZeli Tavi, Zalze vi-
wro, maRali da mkveTrad profilirebuli saxe, daxvewili yvrimali, viwro da mkveTrad gamoxat-
uli cxviri, gluvi reliefi da sxva. mis Tanadroulad CrdiloeT kavkasiis dablob regionebSi
gavrcelebuli iyo mkveTrad gansxvavebuli tipic, romelsac axasiaTebda zomieri sigrZisa da
siganis Tavi, farTo da naklebprofilirebuli saxe, zomierad gamoxatuli yvrimali da sxva.
kavkasiis Tanamedrove mosaxleobis anTropologiur SemadgenlobaSi ZiriTadad gamoyofen
sam did rasobriv tips. kavkasiis Crdilo-dasavleT teritoriaze gavrcelebulia adiReuri
anTropologiuri tipi, romlisganac muqi pigmentaciiTa da zogierTi sxva niSniT gansxvavdeba
kavkasiis kaspiispireTSi gavrcelebuli dasavlur-kaspiuri tipi. igi gvxvdeba azerbaijanelebsa
da daRestnelebSi. am tipis analogiuri formebi SeiniSneba Sua aziis, avRaneTisa da CrdiloeT
indoeTis evropeidul mosaxleobaSi. aq igi cnobilia indoxmelTaSuazRvispiruli rasis indo-
pamiruli ganStoebis saxeliT. mesamea centralur kavkasiaSi mcxovrebi winaaziuri tipi, romelsac
axasiaTebs mkveTrad braqikefaluri Tavi, sakmaod farTo, magram mkveTrad profilirebuli
saxe, viwro, maRali da mkveTrad gamoxatuli cxviri, uxvad ganviTarebuli Tmovani safarveli
da sxva. es tipi gavrcelebulia Tanamedrove qarTvelebSi, somxebSi, dasavleT azerbaijanelebsa
da daRestnelebSi, kavkasiis mTielTa jgufebSi da sxva. misi analogiebi wina aziis Tanamedrove
mosaxleobaSi gvxvdeba. kavkasiis Tanamedrove mosaxleobaSi sakmaod garkveviTaa gamoxatuli
lokaluri qvetipebi, romlebic met-naklebad gansxvavdeba erTmaneTisagan.
kavkasiaSi cxovrobs 50-ze meti erovnebis xalxi, romlebic laparakoben iberiul-kavkasiur
(kavkasiur), indoevropul da altaur enobriv ojaxTa enebze.
iberiul-kavkasiur enaTa ojaxSi Sedis qarTvelur, afxazur-adiReur, naxur da daRestnur
enaTa jgufebi. iberiul-kavkasiur enaTa ojaxis yvelaze mravalricxovani xalxia qarTvelebi.
isini cxovroben kavkasionis Sua nawilis samxreT kalTaze. am ojaxis enebze molaparake yvela sxva
xalxi, afxazebis garda, gansaxlebulia kavkasionis CrdiloeT kalTaze.
* afxazur-adiReur jgufSi Sedian warmoSobiT monaTasave adiReelebi (adiRe da krasnodaris
mxaris mezobeli raionebi), Cerqezebi (yaraCai-CerqezeTi) da yabardoelebi (yabardo-balyareTis

78
dablobi nawili da CrdiloeTi oseTis mozdokis raioni), agreTve afxazebi (afxazeTi da aWara) da
abazebi (yaraCai-CerqezeTis CrdiloeTi nawili).
* naxur jgufSi Sedian CeCnebi (CeCneT-inguSeTis aRmosavleTi da centraluri raionebi da
daRestnis xasaviurTis raioni) da inguSebi (CeCneT-inguSeTis dasavleTi raionebi da misi momij-
nave CrdiloeT oseTis raionebi), enobrivad amave jgufs ukavSirdebian bacbebi anu wova-TuSebi
(saqarTvelo, axmetis raioni), Tumca kulturul-istoriulad, religiurad, yofiTa da sxva
ZiriTadi niSnebis mixedviT, isini qarTveli eris ganuyofel nawils warmoadgenen.
* daRestnel xalxTa didi umravlesoba Sedis daRestnur jgufSi, romelic Sedgeba 4 qve-
jgufisagan: xunZuri, darguuli, lakuri da lezgiuri. xunZur qvejgufSi (mTiani daRestani da
azerbaijanis CrdiloeT-dasavleTi raionebi) xunZebis garda Sedian maTTan TiTqmis Serwymuli
mcirericxovani andiur-didouri (cezuri) xalxebi (andielebi, boTlixelebi, RoRoberielebi,
Wamalalebi, kvandelebi, tindielebi, yaradaRelebi, axvaxelebi, cezebi, hinuxebi, xvarSielebi,
beJitelebi, hunzibelebi), agreTve arCibelebi.
* darguul qvejgufSi (Sua daRestnis mTiani da mTispira raionebi) darguelTa garda xaida-
yelebi, kubaCelebi da lakebi cxovroben centraluri daRestnis mTebSi. lezgiur qvejgufSi
Sedian lezgebi (daRestnis aRmosavleTi da azerbaijanis CrdiloeTi raionebi), Tabasaranelebi
(samxreT-aRmosavleT daRestani, derbentis dasavleTiT), aRulebi (daRestnis samxreT-aRmosav-
leTis maRalmTiani nawili), ruTulelebi (samxreT daRestani, mdinare samuris zemo dineba), waxebi
(ruTulelebis dasavleTiT), maTve ganekuTvnebian CrdiloeTi azerbaijanis mcirericxovani
xalxebi: udiebi, buduxebi, kriwebi da xinaluRebi.
kavkasiaSi mcxovreb xalxTagan indoevropul enaTa ojaxSi Sedian rusebi, ukrainelebi, somxebi
da iranis jgufis xalxebi. rusebi cxovroben stavropolisa da krasnodaris mxareebSi, agreTve
kavkasiis yvela mokavSire respublikaSi; ukrainelebi – krasnodaris mxareSi. CrdiloeT kavkasiis
rusi da ukraineli mosaxleobis mniSvnelovan nawils Seadgenen yubanisa da Tergis kazakebi.
indoevropuli ojaxis calkeuli jgufia somxebi. isini Seadgenen somxeTis ZiriTad mosaxleo-
bas, cxovroben agreTve mTian yarabaRSi, saqarTveloSi (umTavresad axalcixisa da axalqalaqis
raionebSi) kavkasiis qalaqebSi. amave ojaxis iranulenovan jgufs ganekuTvnebian osebi (CrdiloeTi
da samxreTi oseTi), qurTebi (somxeTi, saqarTvelo, azerbaijani), TaTebi (azerbaijanis Crdilo-
aRmosavleTi da daRestnis samxreTi nawili), TaTur enaze molaparake mTis ebraelebi (daRestani
da azerbaijani), TaliSebi (azerbaijanis samxreT-aRmosavleTi nawili).
* alTauri ojaxis Turquli jgufis enebze laparakoben azerbaijanelebi (azerbaijani da
saqarTvelos, somxeTis, daRestnis mosazRvre raionebi); erTmaneTTan axlomonaTesave yaraCaelebi
(yaraCai-CerqezeTis mTiani samxreT raionebi) da balyarebi (yabardo-balyareTis samxreT da
samxreT-dasavleTi raionebi), yumuxebi (daRestnis dablobi nawili, mcire raodenobiT – CeCneT-
inguSeTsa da CrdiloeT oseTSi), noRaelebi (stavropolis mxare da daRestani), TaTrebi (azerbai-
janis qalaqebi), kavkasiis Turqmenebi (stavropolis mxaris aRmosavleTi da CrdiloeTi raionebi).
kavkasiaSi mcire jgufebad cxovroben berZnebi, asurelebi, moldovelebi, estonelebi,
mordvelebi, koreelebi, boSebi. kavkasiis morwmune mosaxleobis umravlesoba qristianobas aRi-
arebs. marTlmadideblebi arian: rusebi, ukrainelebi, osebis ZiriTadi nawili, qarTvelebisa da
afxazebis umravlesoba, mozdokis yarabdoelebi; monofizitebi – somxebi. danarCeni xalxebis didi
nawili muslimebi iyvnen, m. S. lekebis mcire nawili – Siitebi; sxvebi da nawilobriv afxazebi, osebi
da qarTvelebi (aWarelebi da ingiloebi) – sunitebi. qarTveli da mTieli ebraelebi aRiarebdnen
iudaizms.
enobrivi klasifikaciis Sesabamisad kavkasieli xalxebi Semdeg jgufebad iyofian:
kavkasiuri ojaxis xalxebi: qarTveluri jgufi: qarTvelebi (saqarTveloSi: daaxl. 4.000.000;
saerTo raodenoba: 7.200.000), afxazur-adiReuri ojaxi: afxazebi (95.000), abazinebi (31.000), yabar-
doelebi (304.000), Cerqezebi (50.000), adiReelebi (115.000)., naxuri jgufi: CeCnebi (840.000), inguSebi
(200.000), daRestnuri jgufi: avarelebi (540.000), lekebi (430.000), lakebi (110.000), darguelebi
(32.000).
alTauri ojaxis xalxebi: Turquli jgufi: azerbaijanelebi (5.800.000), yumuxebi (255.000), yara-
Caelebi (140.000), balyarelebi (69.000); monRoluri jgufi: yalmuxebi (218.000)
indoevropuli ojaxis xalxebi: slavuri jgufi: rusebi (8.100.000), ukrainelebi (350.000). bevri

79
maTgani Tavs kazakebad miiCnevs. berZnuli jgufi: berZnebi (120.000); iranuli jgufi: osebi (570.000),
qurTebi (230.000); somxuri jgufi: somxebi (4.300.000).
afraziuli ojaxis xalxebi: semituri jgufi: ebraelebi (30.000), asurelebi (11.000)
miuxedavad eTnikuri, religiuri da enobrivi sxvaobisa, kavkasielebs erTmaneTTan mWidrod
akavSirebs politikuri da ekonomikuri interesebi, agreTve saerTo istoriuli bedi, kulturebisa
da tradiciebis msgavseba.

§ 16. kulturis globalizacia

1. 750-2000 – aSS, norvegia, fineTi; 40-750 – germania, safrangeTi, avstralia, Sveicaria; 4-40 –
ruseTi, brazilia, samxreT afrikis respublika, TurqeTi; 0-40 – CineTi, indoeTi, bolivia, ekva-
dori, alJiri, maroko, saudis arabeTi da sxv.
internetis qselSi maRali CarTulobiT gamoirCeva ganviTarebuli da zogierTi ganviTarebadi,
ZiriTadad, axali industriuli qveynebi, xolo SeadrebiT dabali CarTulobiT umetesad ganvi-
Tarebadi qveynebi.
2. 1940-1969 w.w. – aSS, kanada; 1970-1974 w.w. – SvedeTi, iaponia, safrangeTi, germania, gaer-
Tianebuli samefo; 1975-1979 w.w. – brazilia, irlandia, Sveicaria; 1980-1984 w.w. – espaneTi, fineTi,
norvegia; 1985- 1989 w.w. – meqsika, argentina, venesuela, TurqeTi; 1990-1994 w.w. – ruseTi, CineTi,
saudis arabeTi, egvipte, poloneTi, saberZneTi; 1995-1999 w.w. – kolumbia, peru, ukraina, saqarT-
velo, indoeTi, samxreT afrikis respublika, paragvai; 2000 wlidan dRemde – serbeTi, safrangeTis
gviana. makdonaldsis restornebis ricxvi yoveli 5-wliani intervalis Semdeg matulobs da misi
geografiac farTovdeba.
3. erovnuli TviTmyofadoba aris is, ris dakargvis uflebac arc erT qarTvels ar aqvs.
4. bunebrivi garemo did gavlenas axdens saukuneTa ganmavlobaSi mcxovrebi xalxis mentalitet-
ze, kulturis Taviseburebebze, tradiciebze, folklorze. aRniSnuli Sexedulebis damtkiceba
advilad SesaZlebelia bunebrivi garemosa da masSi mcxovrebi xalxis kulturis TaviseburebaTa
ganxilvis Sedegad. cnobili qarTveli filosofosi zurab kakabaZe wers: ,,buneba ramdenadme
sxvadasxvagvaria saqarTvelos farglebs SigniT, amis Sesabamisad, ramdenadme sxvadasxvagvaria
simRerebi saqarTvelos sxvadasxva kuTxeSi. roca kaxeTSi CaxCaxa mziT ganaTebulsa da mkveTrad
gamokveTils, cisaken amayad mzirals, mxrebmaRalsa da Zvalmagar kavkasionis mTebs Sevyureb,
ase mgonia, kaxur mravalJamiers vismen, xolo imereTSi ,,dabindul qliavisferi~ mTebis xilvisas
ramdenadme sxvadasxvagvari melodia momesmis – naklebad mkveTri da `CaxCaxa~, nakleb SemarTu-
li, rixiani da omaxiani, ufro rbili, niuansobrivi, naxevar tonebSi naTqvami, liriuli…. erTob
sagrZnobi da xelSeuxebelia guruli landSaftisa da simRerebis urTierTSesabamisoba: mwvaned
aqoCril, xuWuWa mTebsa da gorakebze mkvircxlad `morbenali~, mixveul-moxveuli bilikebi da
nakadulebi SesaniSnav vizualur fons qmnian krimanWuliani simRerebisaTvis. igive SeiZleba
iTqvas kaxur `mravalJamierze~, rac gaSlili alaznis velisa da amayad aRmarTuli kavkasionis
mTebis wiaRSi SeiZleba dabadebuliyo. megrul-kolxuri nazi simRerebi subtropikuli rbili
bunebis wiaRSi aRmocendnen.
bunebrivi landSaftebisa da folkloris, xelovnebis urTierTmimarTebis sakiTxi aseve mt-
kicdeba svanuri `lileos~, imeruli `sapovnelasa~ da sxva SemTxvevebSic. saboloo jamSi TiToeuli
simRera erTi mTliani qarTuli kulturis Semadgeneli nawilia bunebisa da mis wiaRSi saukuneTa
manZilze mcxovrebi xalxisa. eris fsiqologiaze, kulturaze gavlenas axdens bunebrivi garemo~.
5. sakmarisia mimovixedoT, raTa davrwmundeT imaSi, Tu ramdenad didia saqarTveloze glo-
balizaciisa da kulturuli imperializmis gavlena. Cvens garSemo yvelafers globalizaciis
kvali amCnevia: diliT adgomisTanave kbilebs ixexaven Colgate-is kbilis pastiT, svamen Nescafé-is
yavas, icvamen Nike-is sportul fexsacmels, miiCqarian makdonaldsSi, raTa miirTvan bigmaki da
Cizburgeri, sicxes koka-kolaTi da pepsiTi ebrZvian, bavSvebi Superman-s, Spider-Man-s da Batman-s
baZaven, patara gogonebi barbebiT TamaSoben, „hari poters“ kiTxuloben, kinoTeatrebSi uyureben
holivudur melodramas popkornis TanxlebiT, rTaven kompiuters da interenetSi informacias
inglisur enaze naxuloben, skaipis Tu socialuri qselebis meSveobiT ukavSirdebian Soreul
qveynebSi myof adamianebs, CNN-s uyureben, usmenen reps da dasavlur popmusikas, Tineijerebi

80
cekvaven breiqdanss, sadRac ewevian Marlboro-s, qalebi kiTxuloben Cosmopolitan-s, diasaxlisi ket-
Cupis laqas aSorebs `levisis~ jinss „arielis~ sarecxi fxvniliT, ok-Ti gamoxataven Tanxmobas,
tirian laTinoamerikul teleserialebze.…

§17. janmrTelobis problema

1. erT eqimsa da sawolebze mosaxleobis raodenobis mixedviT, aseTi maCveneblebia: 500 kacze
naklebi: aSS, evropis qveynebis umetesoba, avstralia, argentina; 500-1000 kaci kanada, ruseTi,
laTinuri amerikis qveynebi; 10 000-20 000 kaci – aziis qveynebis didi nawili, 20 000 kacze meti
afrikis qveynebis umetesoba; es maCvenebeli damokidebulia qveynebis socialur-ekonomikuri
ganviTarebis doneze.
2. bavSvTa sikvdilianoba maRalia: avRaneTi, angola, siera-leone; somali, Cadi; bavSvTa
sikvdilianoba dabalia: aSS, kanada, avstralia, iaponia, samxreT korea da evropis yvela qveyana.
bavSvTa mokvdaobis maCvenebeli damokidebulia qveynebis ganviTarebis doneze: ganviTarebul
qveynebSi – dabalia, xolo ganviTarebad qveynebSi – maRali.
3. tropikul sartyelSi ganviTarebadi qveynebi mdebareoben, sadac jandacvis done sakmaod
dabalia da amitom infeqciuri daavadebebi farTod aris gavrcelebuli.
4. klimati, wylis resursebis deficiti.
5. malariis gavrcelebis arealebia: tropikul ganedebSi mdebare afrikis, laTinuri amerikisa
da aziis qveynebi. malariis gamomwvevi ZiriTadi faqtorebia bunebrivi, konkretulad ki klimaturi
pirobebi da daavadebis sawinaaRmdego RoniZiebaTa gatarebis dabali done.
6. a) SidsiT daavadebulTa xvedriTi wili maRalia: samxreT afrikis respublika, namibia, zambia,
zimbabve. aseve tanzania, mozambiki, centraluri afrikis respublika, gaboni, kongo; es maCvenebeli
yvelaze dabalia: egvipte, monRoleTi, TurqmeneTi, iordania, iaponia, samxreT korea, CrdiloeT
korea, filipinebi, Sri-lanka.
b) saqarTveloSi es maCvenebeli 0.1-0.5 %-ia.
7. Savi sikvdili dReisaTvis cnobilia, rogorc Savi Wiri. es saSineli daavadeba evropas swrafad
moedo da didi gangaSis mizezi gaxda. misTvis damaxasiaTebeli simptomebi iyo: Tavis tkivili,
oflianoba, kankali, Zlieri cieb-cxeleba. magram mTavari damaxasiaTebeli niSani, romliTac Savi
WiriT daavadebulebi gamoirCeodnen sxva avadmyofebisagan, iyo Cirqiani wylulebi, e.w. „bubonebi“.
buboni Cndeboda iRliis, kisris da barZayis midamoebSi. Tavdapirvelad gamonayari vardisferi
Seferilobis iyo, Semdeg mewamuli feris xdeboda, bolos ki Savdeboda. e.w. „Savma sikvdilma“ ram-
denime weliwadSi evropis mosaxleobis meoTxedi gaanadgura. im droisaTvis yvela darwmunebuli
iyo, rom dgeboda samyaros dasasruli.
rogorc cnobilia, centralur aziaSi Wiri 1330 wels gaCnda. aqedan gavrcelda aRmosavleTiT –
CineTsa da indoeTSi da dasavleTiT – afrikaSi, ris Semdegac evropas miuaxlovda.
Savi Wiris pirveli SemTxveva evropaSi 1347 wlis oqtomberSi dafiqsirda. 12 italiuri gemi
Sav zRvaSi mogzaurobidan brundeboda da da siciliis port mesinaSi Semovida. Tormetive gemis
ekipaJi da mgzavrebi gembanzeve daixocnen. TiToeul gemze TiTqos imdenive raodenobis virTxa
iyo, ramdenic mgzavri. Savi virTxa daavadebebis yvelaze swrafi gadamtania. Savi Wiris mikrobi
virTxas rwyilis saSualebiT gadaecemoda. TiTqmis yoveli gaCerebisas gemebs ematebodnen axali
virTxebi axali mikrobebiT. Wiri inficirebul virTxas klavda. daxocili virTxis rwyilebi axla
ukve adamianebze gadadiodnen da agrZelebdnen maT dainficirebas.
rodesac gemebi mesinas ports moadgnen, is virTxebi, romlebic jer kidev cocxlebi iyvnen,
napirze gadavidnen da Tan gaiyoles infeqciis gadamtani rwyilebi. evropuli portebis talaxi
da sibinZure xels uwyobda virTxebisa da rwyilebis gamravlebas. sibinZure amravlebda virTxebs,
xolo virTxebi – rwyilebs. rodesac inficirebuli virTxebi daixocnen, rwyilebi axla ukve mesi-
nas mosaxleobas Seesivnen.
zogierTi regioni, maT Soris, skandinavia mTlianad ganadgurda. moispo norvegielTa dasaxle-
bebi grenlandiaSi. avadmyofobas ewireboda yvela – Raribic da mdidaric, axalgazrdac da moxu-
cic. xSiri sikvdilianoba SeimCneoda mRvdelTmsaxurebs Soris, radgan isini did dros atarebdnen

81
avadmyofebTan. iyo iseTi regionebic, romlebmac advilad daaRwies Tavi epidemias, magaliTad,
milanis Semogareni italiaSi.
sanam epidemiis realuri gamomwvevi mizezebi ucnobi iyo, kacobrioba uZluri aRmoCnda mis
winaSe. eqimebma uamravi wamlis saxeoba gamoscades. erT-erTi Sedgeboda 10-wliani badagis, wvr-
ilad daWrili gvelebis, Rvinisa da damatebiTi 60 ingredientisagan. magram yvelaferi es, ra Tqma
unda, gaumarTlebeli iyo. erT-erTi yvelaze gansakuTrebuli aspeqti am daavadebisa iyo misi
araprognozirebadi xasiaTi. Tu erT qalaqSi Wiri mosaxleobis mxolod erT meaTeds iwiravda,
meore qalaqi naxevrad nadgurdeboda. axla ukve cnobilia, rom im periodisaTvis erTdroulad
Savi Wiris sami sxvadasxva tipi mZvinvarebda. yvelaze gavrcelebuli iyo e. w. „bubonuri“ Wiri,
metad sasikvdilo ki – misi ori Tanasaxeoba. im SemTxvevaSi, Tu Wiris baqteria adamianis filtvebs
aRwevda, viTardeboda e.w. pnevmoniuri Wiri. avadmyofebi xvelebisa da daceminebis gziT mikrobebs
avrcelebdnen haerSi, rac safrTxeSi agdebda garSemomyofT. amgvarad pnevmoniuri Wiri advilad
vrceldeboda da uswrafes sikvdils iwvevda.
Wiris mesame tipiT inficirdebodnen is avadmyofebi, romelTa SemTxvevaSi, rwyilis nakbenis
Semdeg Wiris mikrobi pirdapir sisxlSi gadadioda. aseTi gziT inficirebuli avadmyofi ramde-
nime saaTSi kvdeboda. xSir SemTxvevaSi msxverpli iZinebda TiTqosda janmrTeli, diliT ki aRar
iRviZebda.
amgvarad, „Savi sikvdilis“ gavrceleba da milionobiT adamianis ganadgurebis mizezi gaxda
Cveulebrivi virTxa, romelic inficirebuli rwyilis matarebeli aRmoCnda.
1351 wlisaTvis „Savi sikvdilis“ epidemia dasrulda. Sua saukuneebis istoriuli wyaroebis
mixedviT, msoflios mosaxleobis mesamedi amowyda. bevri Tanamedrove mkvlevari am ricxvs eTanx-
meba. rac Seexeba evropas, misi mosaxleobis meoTxedi mainc daixoca.
„Savi sikvdilis“ periodi dasrulda, magram daavadeba mainc arsebobda. igi regularulad iCenda
Tavs XV saukunis bolomde. yvelaze sagulisxmoa 1361 wlisa da 1369 wlis epidemiebi. amis Semdeg
epidemiaTa Soris periodebi metad xangrZlivi iyo.
Savi Wiri dResac arsebobs. XIX saukunis bolos igi ganmeorda aziaSi, sadac mxolod indoeTSi
eqvsi milioni adamiani imsxverpla. 1995 wels indoeTSi isev dafiqsirda Savi Wiris SemTxvevebi.
8. simsuqnisa da SimSilis gamomwvevi mizezebi arasrulfasovani kveba da sakvebi produqtebis
ukmarisoba, an piriqiT, gadaWarbebuli moxmarebaa.
9. geohigiena – mecniereba, romelic swavlobs gaografiuli garemos zemoqmedebas adamianis or-
ganizmze da janmrTelobis dacvis uzrunvelyofis praqtikul RonisZiebaTa geografias. paTolo-
giebis geografia – sxvadasxva paTologiebis (avadmyofuri gadaxra normisgan, aranormaluroba)
geografiuli gavrceleba. epidemiologiis geografia – epidemiaTa warmoSobisa da ganviTarebis
da maTTan brZolis saSualebaTa geografiuli gavrceleba; ekologiuri fiziologia – mecniereba,
romelic cocxali organizmebisa da misi nawilebis sasicocxlo funqciebs, moqmedebas Seiswav-
lis da organizmSi mimdinare sasicocxlo procesebs garemoSi arsebul ekologiuri pirobebs
ukavSirebs. ekotoqsikologia – mecniereba, romelic swavlobs Sxamebis Tvisebebs, maT moqmedebas
organizmze da maTi ganeitralebisa da maTgan Tavis dacvis saSualebebs.

§18. SromiTi migracia da fuladi gzavnilebi

gaixsene:
1. migracia adamianis gadaadgileba an gadasaxlebaa sxvadasxva vadiT (ramdenime saaTidan si-
cocxlis bolomde), romelic statistikurad aRricxvadi sazRvrebis (ZiriTadad qalaqis, qveynis
da sxva administraciuli sazRvrebis) gadakveTaSi gamoixateba. ganasxvaveben: mudmiv migracias,
romelic dakavSirebulia sacxovrebeli adgilis samudamod SecvlasTan; droebiT migracias,
rodesac gadasaxleba xdeba sakmaod xangrZlivi droiT; sezonur, qanqarisebur, Sida, gare, iZule-
biT da sxva saxis migraciebs.
2. migraciis gamomwvevi mizezebi: ekonomikuri, politikuri, ekologiuri, socialuri da sxv.

82
 davaleba:
1. a) germaniasa da did britaneTSi – 2 mln-s, safrangeTSi – 1.5 mln-s. b) gaerTianebul same-
foSi – samxreT aziis da vestindoeTis qveynebidan, germaniaSi – espaneTidan, saberZneTidan da
yofili iugoslaviis qveynebidan; safrangeTSi – espaneTidan da italiidan.
2. `tvinebis gadineba~ ineteleqtualuri migrantebis zrdas iwvevs mimReb qveynebSi, rac dadebi-
Tad aisaxeba am qveynebis samecniero-teqnikur kadrebze, aseve saganmanaTleblo, samedicino da
sxva sferoebze.
3. migraciis saldo dadebiTia: aSS, kanada, ruseTi, avstralia, dasavleT evropis qveynebi;
uaryofiTia: brazilia, meqsika, aRmosavleT evropis qveynebi, indoeTi; stabiluri: argentina,
Cile, TurqeTi.
4. a) saerTaSoriso SromiTi migraciebis ZiriTadi mimarTulebebia: aRmosavleT veropis, aR-
mosavleT da samxreT-aRmosavleT aziis, samxreT da centraluri amerikis qveynebidan aSS-sa da
kanadaSi; indoeTidan da pakistanidan dasavleT evropaSi;
b) indoeTi, pakistani, saberZneTi, portugalia – 3 mlrd aSS dolarze meti.

§ 19. ekonomikuri globalizacia

gaixsene:
msoflios meurneoba msoflios qveynebis meurneobaTa erTobliobaa.

davaleba:
1. a) maRalia: CineTi, indoeTi; dabalia: ukraina, meqsika, TurqeTi.
b) ekonomikuri zrda saqarTveloSi -4-dan -6%-mdea.
2. konkurentunarianobis maRali reitingi aqvT: aSS, kanada, CineTi, avstralia, iaponia, saudis
arabeTi, norvegia, SvedeTi, espaneTi, safrangeTi, germania, gaerTianebuli samefo da sxv; dabali
reitingi: monRoleTi, madagaskari, bolivia, mozambiki da sxv. b) saqarTveloSi es maCvenebeli
saSualoa.
3. umetesad ar emTxveva;
4. a) pakistani da bangladeSi; b) avstralia da safrangeTi; g) aSS da kanada; e) qveyanaSi rac ufro
maRalia socialur-ekonomikuri ganviTarebis done, miT ufro metia 1 sul mosaxleze wliuri
savaWro moculoba weliwadSi; v) 750-dan 1499 aSS dolari.
5. 2010 wels saerTaSoriso vaWrobis struqturaSi wamyvani poziciebi daikava mza produqciam da
manqana-danadgarebma, samagierod, Semcirda sasoflo-sameuneo nedleulis, sawvavisa da naxevar-
fabrikatebis wili, maSin, roca 1960 wels yvela am produqciaze TiTqmis Tanabari wili modioda.
saerTaSoriso savaWro struqturis Secvla msoflio bazarze mza produqciaze sul ufro da
ufro mzardi moTxovnilebiTaa gamowveuli.
6. a) aSS, kanada, brazilia, CineTi, avstralia, iaponia, irlandia, espaneTi, da sxv; b) argentina,
meqsika, yazaxeTi, indoeTi, sar-i da sxv; g) ukraina, irani, TurqmeneTi, kenia, kongos demokratiuli
respublika; d) monRoleTi, avRaneTi, venesuela; e) saqarTveloSi inflaciis maCvenebeli 0-2%-mdea.
7. a) kanada, avstralia, irlandia; b) aSS, SvedeTi, islandia; g) espaneTi, TurqeTi, saudis arabeTi;
d) ruseTi, brazilia, argentina; e) ukraina, belorusi, venesuela.

§ 20. msoflios finansuri nakadebi da centrebi

1. sazogadoebrivi finansebia saxelmwifo da municipaluri finansebi, romelTa saSualebiTac

xdeba sazogadoebrivi saWiroebebis dafinanseba. kerZo finansebs Seadgens piradi da saojaxo fi-
nansebi, asvev mcire biznesis, korporaciuli da arakomerciuli organizaciebis finansebi. kerZo
finansebis mTavari amocanaa Semosavlebis miReba da saqmianobis warmarTva am Semosavlis misaRebad.
amasTan, mimarTulia mogebaze, romelic, Tavis mxriv, ixarjeba misi mflobelis gankargviT.

83
 2. finansuri centrebi udides rols asruleben ekonomikuri globalizaciis procesSi. isini
marTaven msoflio finansur nakadebs, axorcieleben ra saerTaSoriso savaluto, sakredito da
finansur operaciebs, fasiani qaRaldebis da oqros garigebebs.
3. msoflios yvela ekonomikur reitingSi singapuri tradiciulad sameulSi Sedis – aq yvelaze
advilia biznes-saqmianoba, aris TiTqmis yvelaze dabali gadasaxadebi da xelsayreli sainvesti-
cio klimati.
aziis es `vefxvi~ erT sul mosaxleze mTliani Sida produqtiT erT-erTi mowinavea msoflioSi.
qveyanaSi, romelic mxolod 707 kvadratul kilometris farTobze mdebareobs da 5 milionamde
adamiani cxovrobs, msoflios yvelaze ganviTarebul saxelmwifoTa Sorisaa da rac mTavaria, am
qveyanam ekonomikis ganviTarebas mxolod bolo aTwleulebSi miaRwia. gasuli saukunis 60-ian
wlebSi, rodesac singapurma ekonomikuri ganviTarebis liberaluri mimarTuleba airCia, mTliani
Sida produqti erT sul mosaxleze mxolod 500 amerikuli dolari iyo. dRes ki es maCvenebeli 50
aTas dolaramdea da am mxriv es kunZulovani saxelmwifo liderebs Sorisaa msoflioSi.
jer kidev meore msoflio omis Semdeg qveyana mniSvnelovani ekonomikuri sirTuleebis winaSe
idga. TiTqos Soreul 60-ian wlebSi, rodesac qveyanas haeriviT sWirdeboda investiciebi ekonomi-
kis gasaviTareblad, singapuris mTavrobam adgilobrivi biznesis ganviTarebis xelSesawyobad
Camoayaliba finansuri ganviTarebis instituti – singapuris ganviTarebis banki „dibiesi“. dRes es
banki ukve kerZo, msxvili sainvesticio dawesebulebaa, romelic araerT qveyanaSia warmodgenili.
singapuris ekonomikis ori wamyvani dargi aris mrewveloba da safinanso biznesi. warmoebis
seqtorSi liderobs eleqtronikis warmoeba, romelzec modis mrewvelobis 48 procenti, magram
mTavroba prioritetulad miiCnevs agreTve bioteqnologiebis ganviTarebas da bolo wlebSi
investirebas axorcielebs am dargSi. singapuri msoflioSi meoTxe adgilzea ucxouri valutiT
vaWrobis mixedviT, londonis, niu-iorkis da tokios Semdeg.
singapuri miCneuli aris msoflioSi yvelaze keTilganwobil qveynad biznesis mimarT. bizne-
sis keTebis siiolis maCvenebliT mas pirveli adgili uWiravs. singapurisTvis damaxasiaTebelia
globalizaciis maRali done. globalizaciis zogierTi indeqsis mixedviT, is pirvel adgilsac
ki ikavebs, miT umetes, ekonomikuri globalizaciis kuTxiT.
4. ofSoruli finansuri centrebia: iaponia, panama, omani, axali zelandia, filipinebisa da
karibis zRvis kunZulebi (kaimanis, bermudis, mcire antiliis) da sxv.

§ 21. cxovrebis done da xarisxi

gaixsene:
a. mTliani Sida produqti (mSp) aseve erToblivi Sida produqti (eSp) aris erTi wlis ganmavlobaSi
qveynis sazRvrebSi warmoebuli mTliani saboloo produqciisa da momsaxurebis saerTo Rireb-
uleba. mSp erovnuli Semosavlebisa da warmoebis zomis gamoTvlis erT-erTi meTodia. is SeiZleba
gamoyenebul iqnas, rogorc qveynis cxovrebis standartis erT-erTi indikatori, Tumca am meTods
garkveuli naklovanebebic aqvs. ekonomikur formulebSi mSp-s xSirad aRniSnaven laTinuri Y-iT.
mTliani erovnuli produqti (mep) qveynis rezidentebis mier miwodebuli SromiTa da qonebiT
erT weliwadSi warmoebuli produqciisa da momsaxurebis sabazro Rirebulebaa. mTliani Sida
produqtisgan gansxvavebiT, romelic gansazRvravs warmoebas geografiuli mdebareobiT, mTliani
erovnuli produqti iTvaliswinebs warmoebas sakuTrebis mixedviT.
2. cxovrebis done socialur-ekonomikuri kategoriaa; es aris konkretuli istoriuli cneba.
cxovrebis donis qveS igulisxmeba mosaxleobis uzrunvelyofa materialuri, sulieri, socialuri
dovlaTiTa da sacxovrebeli pirobebiT, anu igivea, rac moxmarebis miRweuli done da adamianTa
moTxovnilebebis dakmayofilebis xarisxi. cxovrebis done damokidebulia mraval rTul da gansx-
vavebul garemoebebze: ekonomikur, politikur, socialur, istoriul, erovnul Taviseburebebze,
bunebriv pirobebze. maT Soris mTavar faqtorad SeiZleba CaiTvalos ekonomikuri pirobebi, anu
mosaxleobis Semosavlebi, danaxarjebi, inflaciis tempi da a. S. mecnierTa ganmartebiT, `cxovrebis
donis~ qveS igulisxmeba mosaxleobis uzrunvelyofa aucilebeli materialuri dovlaTiTa da
momsaxurebiT. ZiriTadad praqtikaSi gamoiyeneba mosaxleobis cxovrebis donis oTxi gageba:

84
uzrunvelyofili done (keTildReoba), romlis pirobebSic SesaZlebelia adamianis yovelmxrivi
ganviTareba; normaluri done iTvaliswinebs racionalur moxmarebas mecnierulad dasabuTebuli
normebis mixedviT da SesaZlebels xdis adamianis fizikuri da inteleqtualuri Zalebis aRd-
genas; siRaribe, romlis pirobebSic SesaZlebelia mxolod Sromisunarianobis SenarCuneba. igi
warmoadgens samuSao Zalis kvlavwarmoebis qveda zRvars; siRatake; masSi igulisxmeba saqonlis da
momsaxurebis nakrebi, romelic saSualebas iZleva SenarCundes adamianis sicocxlisunarianoba.
amrigad, cxovrebis done statistikuri mecnierebis umniSvnelovanesi kategoriaa. masze bevrad
aris damokidebuli sazogadoebis ekonomikuri da socialuri ganviTarebis done.
3. ekologiuri nakvalevi adamianis zemoqmedebaa garemoze, romelic saSualebas gvaZlevs
gamovTvaloT im mimdebare teritoriebis farTobi, romelic aucilebelia Cven mier moxmarebuli
resursebis sawarmoeblad da narCnebis Sesanaxad. aE m sazomi erTeuliT SesaZlebelia ganvsazRvroT
Tanafardoba Cvens moTxovnilebebsa da im ekologiuri resursebis moculobas Soris, romelic
maragSi gvaqvs. es ki saSualebas gvaZlevs gavzomoT garemoze nebismieri adamianis, sawarmos,
organizaciis, dasaxlebuli punqtis, qveynisa da mTlianad planetis mosaxleobis zemoqmedeba.
Eekologiuri nakvalevi asaxavs ekologiuri resursebis xarjvas CvenTvis saWiro da aucilebeli
sagnebis, kvebis produqtebis, energiisa da sxv. sawarmoeblad.

davaleba:
1. mTliani Sida produqti (mSp) erT sul mosaxleze yvelaze realurad asaxavs qveynis so-
cialur-ekonomikuri ganviTarebis dones da am qveynis mosaxleobis cxovrebis donesa da xarisxs.
2. a) qveynebi mSp-is saerTo maCvenebeliT. msoflios qveynebis pirveli aTeuli (trilioni do-
lari, 2010 w): aSS – 14.6; CineTi – 5.8; iaponia – 5.4; germania – 3.3; safrangeTi – 2.5; didi britaneTi –
2.2; brazilia – 2.0; italia – 2.0; kanada – 1.5; indoeTi – 1.5
mSp qveynebis pirveli aTeuli erT sul mosaxleze gaangariSebiT (aTasi dolari, 2010 wels):
luqsemburgi – 108,8; norvegia – 84, katari – 76,1; Sveicaria – 67,2; arabTa gaerTianebuli sae-
miroebi – 59,7; dania – 56,1; avstralia – 55,5; SvedeTi – 48,8; aSS – 47,2; niderlandebi – 47,1.
b) mniSvnelovani faqtori am qveynebis teritoriis sidide, mosaxleobis raodenoba. g) arc
erTi; d) mSp-is 1 sul mosaxleze gaangariSebiT ZiriTadad farTobiTa da mosaxleobiT patara
qveynebi lideroben.
3. adamianis ganviTarebis indeqsi (ingl. Human Development Index - (HDI)) – msoflios nebismieri
qveynisTvis warmoadgens indikators misi ganviTarebisa da is aerTianebs am ganviTarebis iseT
sazomebs, rogorebicaa: sicocxlis saSualo xangrZlivoba; ganaTlebis done da mTliani Sida
produqti erT sul mosaxleze gaangariSebiT. adamianis ganviTarebis indeqsi gaeros mier aRiare-
bulia adamianuri ganviTarebis gansazRvris standartul saSualebad.
4. adamianis ganviTarebis indeqsis mTavari daniSnulebaa gansazRvros qveynis adamianuri
ganviTarebis done, romelic aseve im jgufs gansazRvravs, romelsac es qveyana ganekuTvneba –
ganviTarebul, ganviTarebad Tu dabalganviTarebul qveyanaTa jgufs. zogadad, „humanuri
ganviTareba“ – esaa koncefcia, „gaerTianebuli erebis ganviTarebis programis“ (UNDP) mixedviT,
exeba adamianTa SesaZleblobebis zrdis process, Semosavlebis zrdas, dasaqmebas, ganaTlebis
miRebisTvis ukeTesi pirobebis Seqmnas, jandacvas da a. S. adamianis ganviTarebis indeqsi adgens
kriteriumebs da gviCvenebs, am kriteriumebis mixedviT, Tu ra safexurzea esa Tu is qveyana.
5.a) avstralia, kanada, italia; b) aSS, ruseTi, indoeTi; g) Cile, bBolivia, papua-axali gvinea;
d) samxreT afrikis respublika, namibia, centraluri afrikis respublika.
6. maRali maCveneblebia: bolivia, kameruni; dabali – aSS, espaneTi, gaerTianebuli samefo.
7. ara, radgan mxolod saxelfaso anazRaureba ar asaxavs qveyanaSi arsebul cxovrebis donesa
da xarisxs.

§ 22. mdidrebi da Raribebi da CamorCenilobis problema

1. afrikaSi (saharis samxreTiT mdebare qveynebSi) da aziaSi. am qveynebis ekonomikuri ganviTa-

rebis dabalma donem.

85
 2. a) aSS, kanada, avstralia, evropis qveynebi; b) argentina, brazilia, CineTi, alJiri; g) indoeTi,
uzbekeTi, nigeri; d) Cadi, madagaskari, mozambiki.
3. 1 000 000 000 000 + – aSS, espaneTi, safrangeTi, gaerTianebuli samefo; 500 000 000 000-1 000
000 000 000 – avstralia, kanada, SvedeTi; 200 000 000-500 000 000 000 – ruseTi, CineTi, brazilia;
100 000 000-200 000 000 000 – indoeTi, TurqeTi, poloneTi; 20 000 000 000-100 000 000 000 – yazaxeTi,
ukraina, alJiri; 1 000 000 000-20 000 000 000 – monRoleTi, irani, saqarTvelo;
4. a) surinami, gaiana, mavritania; b) CineTi, indoeTi, argentina; g) saqarTveloSi saerTaSoriso
daxmareba 1 sul mosaxleze Seadgens 50-100 aSS dolars.
5. afrikisa da aziis ganviTarebadi qveynebi, mag., eTiopia, mozambiki, somali, avRaneTi, bangla-
deSi, nikaragua da sxv.
6. ZiriTadad siRaribeSi, masobriv SimSilobasa da wera-kiTxvis ucodinarobaSi.
7. CamoTvlilTagan yvelaze mniSvnelovania kolonializmi da reformebis arasworad dagegmva
da gatareba.
8. progresuli socialur-ekonomikuri gardaqmnebi, mecnierul-teqnikuri revoluciis miR-
wevaTa farTo danergva da gamoyeneba, msoflio vaWrobaSi diqtatisa da monopoliebis gauqmeba,
nedleulis eqsportidan Semosavlebis stabilizacia, aseve, ganviTarebuli qveynebis mier sam-
xedro miznebisaTvis gaweuli xarjebis Semcireba da mosaxleobis sakeTildReod misi gamoyeneba.
9. miuxedavad bunebrivi resursebis siuxvisa, afrika mraval mizezTa gamo msoflios uRaribes
da yvelaze naklebganviTarebul kontinentad rCeba. gaeros humanuri ganviTarebis moxsenebis
Tanaxmad 2003 wels yvelaze CamorCenili 25 qveyana afrikaSi iyo.
zogierT regionSi, gansakuTrebiT botsvanaSi da samxreT afrikaSi ekonomikuri zrda SeiniSneba.
es ukanaskneli mdidaria bunebrivi resursebiT da oqrosa da almasebis msoflios wamyvani mwar-
moebelia, aseve kargad Camoyalibebuli legaluri sistema aqvs. samxreT afrikas xeli miuwvdeba
finansur kapitalTan, mraval bazrebTan, gamocdil muSaxelTan da pirveli klasis infrastruq-
turasTan mTeli qveynis masStabiT.
bostvanas (aseve almasebis udidesi mwarmoebeli) biujetis meoTxedze meti mis dedaqalaq
gaborones infrastruqturis gaumjobesebaze ixarjeba. zogierTi sxva afrikuli saxelmwifoc
SedarebiT progress ganicdis, maT Soris, gana, kenia, kameruni da egvipte.
nigerias msoflioSi erT-erTi udidesi navTobis maragi aqvs, udidesi mosaxleoba afrikis
qveynebs Soris, da erT-erTi yvelaze swrafad mzardi ekonomika msoflioSi.
bolo aTwleulSi afrikis ekonomikam SesamCnevi zrda daiwyo da saSualod 5%-s miaRwia wliu-
rad. Tumca zogierT qveyanaSi zrda gacilebiT maRalia (saS. +10%), mag., angolaSi, sudansa da
ekvatorul gvineaSi. samive maTganma bolo dros navTobis mopoveba daiwyo.
bolo periodSi afrikis qveynebSi swrafi tempebiT viTardeba momsaxurebis sfero, bevri
qveyana did yuradRebas uTmobs turistuli industriis ganviTarebas. turizmidan Semosavali
mniSvnelovani wyaro gaxda iseTi qveynebisTvis, rogorebicaa: egvipte, tunisi, senegali, uganda,
komoris kunZulebi. turizmi aseve fexs idgams zimbabveSi, madagaskarSi.
teqnikuri TvalsazrisiT, afrikis industriis yvelaze ganviTarebuli dargi aris mopovebiTi
mrewveloba. CrdiloeTsa da dasavleTSi moipoveben navTobs da gazs, aq mniSvnelovania ucxouri
kapitalis roli.
miuxedavad imisa, rom SedarebiT swrafi tempebiT izrdeba kontinentis gadamamuSavebeli mrew-
veloba, ekonomikaSi misi roli jerac mcirea. mrewvelobis es dargi ZiriTadad ganviTarebulia
sar-Si, egvipteSi, alJirSi, nigeriaSi. ganviTarda Savi da feradi metalurgia, manqanaTmSenebloba,
qimiuri mrewveloba. rac Seexeba soflis meurneobas, aq wamyvani dargia memcenareoba. saeqsporto
kulturebidan aRsaniSnavia: kakao, yava, banani, Cai, araqisi. kakaos udidesi mwarmoeblebia gana
da kot-d’ivuari. yava gavrcelebulia tropikul afrikaSi, gamoirCeva: kot-d’ivuari, eTiopia,
uganda, angola. mecxoveleoba gamoirCeva dabalproduqtulobiT. afrikaSi yvelaze nayofieria
kontinentis aRmosavleTi mxare, sadac ZiriTadad mohyavT saeqsporto kulturebi. gvalvian
adgilebSi umetesad ganviTarebulia sasaZovre mesaqonleoba. sanapiro raionebTan da tbebTan
ganviTarebulia meTevzeoba.
10. aziis qveynebi ekonomikuri ganviTarebis doniT erTmaneTisgan mkveTrad gansxvavdebian. aq
mdebareobs msoflios erT-erTi yvelaze ganviTarebuli qveyana iaponia, aseve sparseTis yuris

86
navTobmompovebeli qveynebi, sadac ekonomika maRal donezea ganviTarebuli. magaliTad, arabeTis
gaerTianebul saamiroebs aqvs maRalindustriuli ekonomika, ramac gadaaqcia is erT-erT yvelaze
ganviTarebul qveynad msoflioSi. qveynis ZiriTadi resursebi navTobi da gazia. saudis arabeTisa
da kuveiTisgan gansxvavebiT, saamiroebSi gvian daiwyo navTobis mopoveba (1969 w). damoukideblobis
gamocxadebis Semdeg qveynis xelisuflebam gamoisyida ucxouri navTobis koncernebis aqtivebi. 1981
wlisaTvis navTobidan miRebuli Semosavlebi 100-jer gaizarda. uzarmazari simdidre, romelsac
qveyana iRebs navTobisgan, mTavrobas saSualebas aZlevs ganaxorcielos grandiozuli socialur-
ekonomikuri programebi. qveyanaSi aris Tavisufali ekonomikuri zonebi, romlebic pirvelad
dubais portis (jabal ‘ali) irgvliv daarsda 80-ian wlebSi. 90-ian wlebSi saamiroebi gadaiqca axlo
aRmosavleTis msxvil safinanso centrad. qveyanaSi faqtobrivad ar aris inflacia.
soflis meurneobaSi dasaqmebulia mosaxleobis 5%. soflis meurneoba akmayofilebs kvebis
produqtebze qveynis mosaxleobis moTxovnis mxolod meoTxeds. TevzWeridan miRebuli Semosavlebi
4-jer aRemateba soflis meurneobidan miRebul Semosavlebs. eqsporti: navTobi da navTobproduqte-
bi, gazi, alumini. importi: mZime manqanaTmSeneblobis produqcia da satransporto aRWurviloba,
sasoflo-sameurneo cxovelebi. savaWro partniorebi: tailandi, didi britaneTi, CineTi, germania,
singapuri, aSS, iaponia, indoeTi, italia, irani (masze modis dubais biznesis 20-30%) da samxreT korea.
aziaSi qveynebis umravlesoba ki CamorCenelia da maTi ekonomika Zalian dabal donezea;

§ 23. sasursaTo problema

1. a) azia-wynari okeanis regioni da afrikis qveynebi saharis samxreTiT. moSimSileTa maRali

xvedriTi wilia: eTiopiaSi, angolaSi, madagaskarze, zambiaSi, mozambikSi, bostvanaSi. b) am qvey-
nebis ekonomikuri ganviTarebis dabalma donem, politikurma arastabilurobam. g) planetis
mosaxleobis zrdasTan erTad SesaZlebelia gamwvavdes sasursaTo problema da gafarTovdes
`SimSilis geografia~.
2. xmelTaSuazRvispireTis qveynebis.
3. a) kvebis produqtebis moxmareba maRalia: aSS; kanada, avstralia; evropis qveynebi; saSualoa:
saudis arabeTi, irani, CineTi: dabalia: peru, Cadi, somali, monRoleTi; b) gansxvavebas am qveynebis
ekonomikuri ganviTarebis done ganapirobebs.
4. SesaZlebelia, Tumca srulfasovani kvebisaTvis aseve aucilebelia cxoveluri warmoSobis
– proteinebis miReba.
5. kvebis xarisxi sakvebi nivTierebebis asortimentia, amitom adamianis kveba srulfasovani
unda iyos, rameTu sakvebis sxvadasxva saxeebi urTierTSeucvlelia da mxolod maTi nairgvaroba
da farTo asortimenti iZleva jamSi saWiro kaloriebs.
6. ganviTarebul qveynebSi kvebis racionSi didi raodenobiT iyeneben cxoveluri warmoSobis
produqts, ganviTarebadSi ki – mcenareul sakvebs.
7. intensiuri gza, radgan progresulia.
8. ganviTarebad qveynebSi metad maRalia mosaxleobis zrdis tempebi, ekonomikuri ganviTarebis
done ki dabalia.
9. soflis meurneoba da agrobiznesi, kvebis mrewveloba, qimiuri industria, manqanaTmSenebloba.
10. ganviTarebad qveynebSi sasursaTo problemis gadawyvetis ZiriTadi gzebia: mosaxleobis
socialuri ganaTleba, agraruli reformebi, soflis meurneobaSi arsebuli mecnierul-teqni-
kuri miRwevebis gacnoba da gamoyeneba, sarwyavi miwebis farTobebis gazrda, soflis meurneobis
intensifikacia.
11. Tanamedrove mecnierebas didi SesaZleblobebi aqvs sasursaTo resursebis gasazrdelad,
aseve soflis meurneobaSi miRweuli Sedegebis dasanergad.
12. sasursaTo problema – soflis meurneoba – sasoflo-sameurneo miwebi – mecnierul-teqni-
kuri miRwevebis danergva – mosaxleobis zrdis daregulireba.

87
 § 24. energetikuli problema

gaixsene:
1. navTobi, naxSiri, bunebrivi airi, torfi da sawvavi fiqlebi.
2. qari, wyali, mze, geoTermuli, biogazi.
3. sparseTis yuris qveynebi: omani, arabeTis gaerTianebuli saamiroebi, saudis arabeTi, yatari,
bahreini, kuveiTi, erayi da irani; afrikis qveynebi: angola, alJiri, libia, nigeria, gaboni; samxreT
amerikis qveynebi: ekvadori, venesuela, aseve ruseTi. CrdiloeTis zRva: niderlandi, dania, nor-
vegia, gaerTianebuli samefo.

davaleba:
1. energiis moxmareba maRalia: aSS, kanada, ruseTi, avstralia, norvegia. energiis moxmareba
dabalia: Bbolivia, madagaskari, angola, papua-axali gvinea, sudani. energiis moxmareba damokide-
bulia qveynebis ekonomikuri ganviTarebis doneze.
2. a) energoresursebis yvela saxeobis gamoyeneba izrdeboda. b) gaizarda navTobisa da bunebrivi
airis gamoyeneba, Semcirda qvanaxSiris moxmareba. g) navTobisa da bunebrivi airis mopoveba da
transportireba SedarebiT iolia, amasTan qvanaSirTan SedarebiT ufro ekologiuria.
3. energomoxmarebis struqturaSi prioriteti SeinarCuna navTobma da bunebrivma airma, aseve
gaizrda atomuri da alternatiuli energetikis wili.
4. saudis arabeTi, kanada, ruseTi, irani.
5. navTobis moxmareba maRalia: aSS, kanada, saudis arabeTi, norvegia, yatari; dabalia: CineTi,
indoeTi, maroko, bolivia.
6. aSS, kanada, ruseTi, gaerTianebuli samefo, irani, alJiri.
7. a) Tboeleqtrosadgurebia: monros (aSS), ilos (peru) fuSunis (CineTi); atomuri eleqtro-
sadgurebia: biblisi (germania), tarapuri (indoeTi), damperi (safrangeTi); hidroeleqtrosad-
gurebia: asuanis (egvipte), itaipus (brazilia-paragvai), guris ( venesuela), tukuruis (brazilia),
CerCil-folsis (kanada), sami xeobis (CineTi), saiano-SuSenskoes, krasnoiarskis, bratskis (ruseTi).
Bb) asuanis – md. nilosze; tukuruis – md. tokantinze; itaipus – md. paranaze, guris – md. karonze,
CerCil-folsis – md. CerCilze, sami xeobis – md. ianZize, saiano-SuSenskoes – md. eniseize, kras-
noiarskis – md. eniseize, bratskis – md. angaraze.
8. a) ruseTi, aSS, kanada; iaponia, brazilia; meqsika; b) egvipte, libia, alJiri, TurqeTi, saudis
arabeTi; g) safrangeTi, SvedeTi, espaneTi; d) avstralia, italia, erayi.
9. 30857,1-jer
10. energetikazea damyarebuli msoflios qveynebis meurneobis ganviTareba.
11. energiis alternatiuli saxeebi tradiciulTan SedarebiT ekologiurad sufTaa.
12. mecnierul-teqnikuri revoluciis Sedegad SesaZlebeli gaxda energiis axali saxeebis
gamoyeneba.
13. norvegia mdidaria hidroresuresebiT, romlebic energiis iafi wyaroa, amitomac aq mrav-
ladaa hidroeleqtrosadgurebi.
14. energiis alternatiuli wyaroebis farTo gamoyenebiTa da energodazogviTi politikis
gatarebiT.

§ 25. resursuli problema

gaixsene:
1. bunebrivi resursebi bunebrivi garemos is elementebia, romlebic uSualod gamoiyeneba an
SeiZleba gamoyenebul iqnes sazogadoebis materialuri Tu sU ulieri moTxovnilebebis dasakmayo-
fileblad.
2. bunebrivi resursebi arsebobs: amowurvadi da amouwuravi, aRdgenadi da aRudgeneli,
tradiciuli da alternatiuli.

88
 davaleba:
1. bunebrivi resursebi eyofa Cvens STamomavlobas, Tu maTi racionaluri gamoyeneba moxdeba,
aseve aucilebelia maTi Semcvlelebis Zieba.
2. resursuli problemis warmoqmnis mizezia adamiani da misi aragonivruli, araracionaluri
sameurneo saqmianoba.
3. daaxloebiT 93 weli.
4. a) sxvadasxva saxis mineraluri resursis sabado sxvadasxva regionSi mdebareobs. magaliTad,
rkina moipoveba CineTSi, avstraliaSi, safrangeTSi, aSS-Si, ruseTSi. spilenZi – indoneziaSi,
CineTSi, CileSi, aSS-Si, kanadaSi, zambiaSi, avstraliaSi, yazaxeTSi; manganums moipovebs CineTi,
sar-i, avstralia, brazilia, gaboni, yazaxeTi, indoeTi, ukraina, gana da sxv. oqros – CineTi, sar-i,
aSS, avstralia, peru, ruseTi, kanada, indonezia, yazaxeTi, gana, Cile, meqsika; titans – avstarlia,
indoeTi, kanada, CineTi, norvegia, aSS, korea, sar-i; alumins – CineTi, ruseTi, kanada, aSS, avstra-
lia, brazilia, indoeTi, norvegia, bahreini, islandia. b) aSS, ruseTi, CineTi, avstralia, kanada.
5. ar aris aucilebeli piroba, mag., iaponia Raribia bunebrivi resursebiT, magram ekonomikuri
ganviTarebis doniT erT-erTi lideri qveyanaa msoflioSi.
6. dedamiwaze sicocxlis arseboba didad aris damokidebuli tyis resursebze, rameTu Seucv-
lelia maTi roli da mniSvneloba atmosferoSi Jangbadis warmoqmnaSi.
7. taiga CrdiloeTis zomieri sartylis wiwvovani tyea, romelsac uWiravs CrdiloeT evraziisa
da CrdiloeT amerikis uzarmazari teritoria. Sereuli da farTofoTlovani tye ZiriTadad
evraziasa da CrdiloeT amerikaSia gavrcelebuli. subtropikuli tye – xmelTaSuazRvispireTis
subtropikul sartyelSi. tropikuli tyeebi – gavrcelebulia ekvatorul, subekvatorul da
tropikul sartylebSi C. g. 25° da s. g. 25°-s Soris. naxevrad maradmwvane tropikuli tyeebi, rom-
lebSic xSirad mkveTradaa gamoxatuli foTolcvena da SefoTvla, gavrcelebulia vestindoeTSi,
centralur amerikaSi (k. trinidadi, Sri-lanka), dasavleT afrikasa da samxreT-aRmosavleT aziaSi
(indoeTi, mianmari). aziis tropikebSi amgvar tyeebs musonurs uwodeben.
8. a) brazilia, aSS, kanada, ruseTi, fineTi, norvegia, kongo, gaboni; b) argentina, Cile, indoeTi,
CineTi, avstralia; g) alJiri, maroko, libia, saudis arabeTi, irani.
9. erTi mxriv, rentabeluria, radgan sameurneo TvalsazrisiT Semosavliania da gaweul xar-
jebs amarTlebs, xolo, meore mxriv, zians ayenebs garemos da savalalo ekologiur Sedegs iwvevs.
10. ekonomikur resursebSi Sedis bunebrivi, adamianuri da adamianis SromiT Seqmnili yvela
saxis resursi, romelic saqonlisa da momsaxurebis sawarmoeblad gamoiyeneba.
11. nebismieri qveynis ekonomikuri potencialis SefasebaSi didi mniSvneloba eniWeba bunebriv
resursebs. bunebrivi pirobebisa da bunebrivi resursebis gansakuTrebuli siuxve da mraval-
ferovneba SeiZleba gamowveuli iyos ara marto qveynis geografiuli mdebareobiT da terito-
riebis bunebrivi pirobebis TaviseburebebiT, aramed fizikur-geografiuli da geologiuri movle-
nebiTa da procesebiT. qveynis bunebriv-resursuli potenciali moicavs bunebis, havis, reliefis,
niadagebis, wylis safaris, mcenareuli, geologiuri agebulebis, sasargeblo wiaRiseulis, maTi
maragebis da a. S. daxasiaTebasa da Sefasebas. wiaRiseuls qveynis ekonomikisaTvis uaRresad didi
mniSvneloba aqvs, magram metad mniSvnelovania, Tu ra sasargeblo wiaRiseuli gaaCnia qveyanas da
rogor gamoiyeneba igi. gansakuTrebiT didi potenciali gaaCniaT qveynebs, sadac teritoriis
udidesi nawili mTebs ukavia, qveyana mdidaria sakurorto adgilebiT, mniSvnelovani adgili
uWiravs hidroenergetikul resursebsa da mineralur wyaroebs.
egzogenur energoresursebs miekuTvneba iseTi ganaxlebadi resursebi, rogorebicaa hidro-
resursebi, qarisa da mzis energia. dReisaTvis qveynis mdgradi ganviTarebisaTvis metad mniSv-
nelovania miwis resursebis ekologiuri problemebis Seswavla da bunebis dacviTi RonisZiebebis
gatareba. mdgradi ekologiuri ganviTareba gulisxmobs iseTi ekonomikuri meqanizmis Seqmnas,
romelic ganapirobebs makroekonomikuri maCveneblebis srulyofas, inovaciuri saqmianobis
ekologiur-ekonomikuri meqanizmebis Seqmnas da ekonomikuri zemoqmedebis sistemis formirebas
warmoebis ekologizaciaze. maRalganviTarebuli mrewveloba qveynis ekonomikuri Zlierebisa da
erovnuli ekonomikis mniSvnelovan seqtors warmoadgens. meore msoflio omis Semdgomi periodi
axali Tanamedrove dargebis SeqmniTa da mrewvelobis diversifikaciiT gamoirCeoda. swrafi
tempiT ganviTarda eleqtroenergetika, manqanaTmSenebloba, metalurgia, qimiuri mrewveloba.

89
 kacobrioba Tavisi arsebobis ganmavlobaSi mWidro kavSirSi iyo bunebasTan da mudmivad iye-
nebda mis resursebs, siTbosa da tens, niadags, xe-tyes, wyals da sxva wiaRiseuls. kacobriobis
moTxovnileba resursebis mimarT gansxvavebuli iyo. maTi gamoyenebis SesaZleblobebi erT-erTi
problemaa. dedamiwaze aris teritoriebi, sadac saerTod ar aris tyis resursebi, aqvT mtknari
wylis deficiti da piriqiT. XX saukuneSi mkveTrad gaizarda bunebrivi resursebis gamoyenebis
masStabebi. ar arsebobs iseTi qveyana, romelic uzrunvelyofilia bunebrivi resursebiT. nebis-
mieri qveynis ekonomikis ganviTarebisaTvis aucilebelia sakuTari resursebis maragi da gamo-
yenebis SesaZleblobebi.
miuxedavad imisa, rom Cvens planetaze energetikuli resursebi sakmarisi raodenobiTaa da
eleqtrosadgurebic uwyvetad muSaoben, energetikuli problema mainc erT-erTi mwvavea glo-
balur problemaTa Soris. XX-XXI saukuneebis mijnaze ekonomikis ganviTareba did energetikul
danaxarjebs moiTxovs, radganac energetikuli resursebi amowurvadia. es didi problemis winaSe
ayenebs mTel kacobriobas.
eqspertTa gamoTvlebiT, organuli sawvavis maragi 150-200 weli gveyofa. aqedan navTobis maragi
50-60 weli, bunebrivi airi 70-80 da naxSiri 300-400 weli. navTobis, gazisa da naxSiris sabadoebis
Zieba yoveldRiurad mimdinareobs, isini aRmoCenilia, magram Znelad mosapovebel adgilebSi.
pirvelad energetikuli problema XX-is 70-iani wlebis Sua periodSi dadga, roca dasavleTSi
ekonomikuri krizisi daiwyo, didi xnis ganmavlobaSi navTobi yvelaze iaf da advilad mosapovebel
resursad miiCneoda, ris gamoc masze fasi ar icvleboda, magram arabeTis navTobmompovebelma
qveynebma sakuTari uflebebis dacvis mizniT navTobiT vaWroba politikur iaraRad gamoiyenes.
swored aqedan dadga energetikuli problemis sakiTxi.
12. tyeebis gaCexiT udidesi safrTxe eqmneba mTel kacobriobas, radgan tye dedamiwis ekolo-
giur sistemaTa mTliani kompleqsisTvis globaluri da sasicocxlo faqtoria. is dedamiwaze
cocxali nivTierebis erT-erTi akumulatoria, romelic akavebs biosferoSi mTel rig qimiur
elementebsa da wyals, aqtiurad urTierTqmedebs troposferosTan da gansazRvravs Jangbadisa
da naxSirorJangis balansis dones. tye umdidresi biologiuri resursia, romelsac aRdgenis
unari axasiaTebs da aqvs didi wyalSemnaxavi, niadagdacviTi, klimatmaregulirebeli, sanitarul-
higienuri mniSvneloba. amitomac tyis dacvasa da mis racionalur gamoyenebas udidesi saxelmwi-
foebrivi, sameurneo da sasicocxlo mniSvneloba aqvs.

§ 26. ekologiuri problema – zogadi mimoxilva

gaixsene:
1. ekologia biologiis nawilia, romelic cocxal organizmebs Soris urTierTkavSirebs, agreTve
cocxali organizmebisa da maT sacxovrebeli garemos urTierTdamokidebulebas Seiswavlis.
termini `ekologia~ zogjer cnebis `garemos dacva~ aRsaniSnavadac gamoiyeneba, Tumca bolo
wlebSi am ori terminis gamijvnis tendencia SeimCneva, sadac `ekologia~ aRniSnavs biologiis
dargs, xolo `garemos dacva~ – adamianis saqmianobis Sedegad misi garemos degradaciasTan dakav-
Sirebul sakiTxebs.
arsebobs terminis `ekologia~ kidev ramdenime ganmarteba: a) ekologia aris mecniereba,
romelic mimarTulia cocxal arsebaTa ganTavsebis da ganawilebis, garemomcvel samyarosTan
maTi urTierTobisa da wonasworobis pirobebis Secnobisaken. b) ekologia bunebis ekonomikaa; g)
ekologia garemos organul da araorganul komponentebTan cocxali bunebis urTierTobebis
Semswavleli mecnierebaa; d) ekologia aris mecniereba, romelic cocxal bunebaSi arsebul rTul
urTierTkavSirebs swavlobs.
2. grinpisi (Greenpeace); garemos dacvis evropuli saagento, garemos dacvis msoflio kavSiri
(IUCN), veluri bunebis dacvis fondi (WWF), dedamiwis qartiis iniciativa, socialur-ekologiuri
kavSiri; ekologiuri restavraciis samsaxuri, ekodelo, mwvane jvari, gaeros garemosdacviTi
programa, belona da sxv.

90
 davaleba:
1. garemos dacviTi mimarTulebiT TiToeul adamians udidesi roli aqvs: unda racionalurad
da yairaTianad gamoviyenoT bunebrivi resursebi, davicvaT Cveni axlomdebare teritoriebi
gaWuWyianebisgan, sworad unda iyos dagegmili sawarmoTa, aseve sasoflo-sameurneo da satyeo
menejmenti da sxv.
2. ekologiuri problemebi dedamiwaze yvelaze metad vlindeba urbanizirebul zonebSi, samTo-
mopovebiT teritoriebze da samrewvelo centrebSi, xolo meurneobis dargebidan materialuri
warmoebis TiTqmis yvela dargSi, gansakuTrebiT ki, metalurgiaSi, manqanaTmSeneblobaSi, qimiur
industriaSi da sxv.
3. sazogadoebis saqmianoba nebismieri kuTxiT (ekonomikuri, samxedro, socialuri da politi-
kuri) iwvevs ekologiur problemebs. mag., politikuri desatabilizacia, omebi da konfliqtebi
uaryofiTad moqmedebs garemos mdgomareobaze: Cndeba xanZrebi, nadgurdeba bunebisa da isto-
riuli Zeglebi, nadgurdeba sasoflo-samurneo savargulebi da tyis masivebi da sxv.
4. daaxloebiT 236 weli.
5. tyeebis gaCexis maRali maCveneblebia: brazilia, ruseTi, kanada, indonezia; dabali: indoeTi,
gaerTianebuli samefo, espaneTi. saSualo: tanzania, argenitina, madagaskari.
6. yvelaze saxifaTo rgolia atomuri sadgurebidan gaJonili radiacia.
7. adamianis gonivruli saqmianobis Sedegad gauZlebs.
8. kacobriobas SeuZlia mis mierve Seqmnili ekologiuri `Cixidan~ gamosvla, Tu sworad Sei-
muSavebs da swrafad da efeqtianad ganaxorcielebs garemos dacvis strategiebs.
9. XX saukunis meore naxevridan mecnierul-teqnikuri revoluciis Sedegad gaizarda meurneobis
ganviTarebis tempebi da, aseve, moimata planetis mosaxleobis ricxovnobam.
10. ganviTarebul qveynebSi ekologiuri problemebi ZiriTadad vlindeba atmosferos, wylis
resursebis daWuWyianebiT, xolo ganviTarebad qveynebSi – umetesad resursebis araracionaluri
gamoyenebiT.
11. ekologiuri problemebi SeiZleba lokalur an regionul doneze vlindebodes, magram
radgan maTTvis ar arsebobs cneba `saxelmwifo sazRvari~ , amitom isini globalur xasiaTs iReben.
maT gadasawyvetad yvela qveynis TanamSromlobaa saWiro, romelTa gaerTianebas saerTaSoriso
organizaciebi cdiloben da Taosnoben.

§ 27. atmosferos ekologia

gaixsene:
atmosfero dedamiwis haeris garsia. Sedgeba azotis (78 %), Jangbadis (21 %), naxSirorJangis (0,03
%), inertuli airebis, wylis orTqlis, mtvrisa da mikroorganizmebisagan. atmosferos sisqe 3000
kilometria. aq gamoiyofa 3 fena: troposfero – 7-18 km; stratosfero – 50 km-mde; mezosfero – 85
km-mde; Termosfero – 300 km; 600-1000km-is zemoT ki ekzosferoa. 50 km simaRleze, ozonis koncen-
tracia SeiniSneba (ozonsfero).

davaleba:
1. atmosferos qveda nawilis – trofosferos simaRle, saSualod,10-12 kilometria. atmos-
feroSi arsebuli airebis 80% trofosferoze modis. amitom is yvelaze mkvrivi fenaa. swored aq
Tavmoyrilia atmosferos mTeli wylis orTqli, aq warmoiqmneba Rrublebi, modis wvima da Tovli,
adgili aqvs Weqa-quxils, yalibdeba amindi da sxva. aq temperatura +20 gradusidan -40 gradusam-
dea; simaRlis matebasTan erTad troposferoSi haeris temperatura klebulobs.
troposferos zeviT stratosferoa, romelic daaxloebiT 40-50 kilometris simaRlemde
vrceldeba. masSi Tavmoyrilia atmosferuli airebis mxolod 20%. aq temperatura 70 gradusia.
gansakuTrebiT aRsaniSnavia ozonis Sre (20-25 kilometrze), romelic STanTqavs sicocxlisaTis
Zalze saSiS ultraiisfer sxivebs. bolo dros SeiniSneba ozonis Sris rRveva, rac did saSiSroe-
bas uqmnis cocxal organizmebs. maTi warmoqmna ZiriTadad dakavSirebulia atmosferos Zlier
gaWuWyianebasTan. kidev ufro zeviT grZeldeba mezosfero, sadac temperatura +17 gradusia.

91
 2. ozonis Sris ZiriTadi damrRvevebia: naxSirorJangi, romlis momatebasac iwvevs navTob-
produqtebis organuli narCenebi, xanZrebi; meTani, romelsac iwvevs: cxoveluri narCenebi, nav-
Tobproduqtebi da bunebrivi airi, karierebi da Waobebi, biomasis wva; azotis Jangi; romelsac
iwvevs biomasisa da qvanaxSiris wva, azotis warmoeba, cxoveluri narCenebi; qloridebi, romelsac
iwvevs kondicionerebi, macivrebi, industriuli gamxsnelebi, plastmasis qafi, aerozolebi. ozo-
nis xvreli wlebis mixedviT izrdeba.
3. atmosferos gaWuWyianeba pirdapir kavSirSia avtomobilebis raodenobasTan. ganviTarebul
qveynebSi, sadac avtomobilebis raodenoba 1 sul mosaxleze maRalia, aseve maRalia atmosferos
gaWuWyianebis xarisxi.
4. atmosferoSi moxvedrili freonebi iSlebian da qlors warmoqmnian, romelic, Tavis mxriv,
ozonis Sres azianebs da aTxelebs.
5. freonebi – halogenoalkanebi, gajerebuli naxSirwylebis (umeteswilad, meTanis da eTanis)
ftorSemcveli warmoebulebi, romlebsac gamoiyeneben samacivre manqanebSi, rogorc macivar
agents (magaliTad, kondicionerebSi). ftoris atomebis garda, freonis molekulebi Cveulebriv
Seicaven agreTve qloris atomebs, ufro iSviaTad – bromsac. cnobilia 40-mde sxvadasxvagvari
freoni; maTi umravlesoba iwarmoeba mrewvelobaSi.
stratosferoSi ozonis fenis Semcirebis da ozonis xvrelis warmoqmnis mizezTa Soris erT-
erTi mTavaria qlorisa da bromis Semcveli freonebis warmoeba da gamoyeneba. atmosferoSi mox-
vedrisas, gamoyenebis Semdeg, isini iSlebian mzis eleqtromagnituri gamosxivebis zemoqmedebiT.
gamoTavisuflebuli komponentebi aqtiurad urTierTqmedeben ozonTan egreT wodebul, atmos-
feruli ozonis daSlis halogenur ciklSi.
gaeros qveynebis mier xelmowerili da ratificirebuli iqna monrealis oqmi, amis Sedegad Sem-
cirda ozonis damSleli freonebis warmoeba da is xels uwyobs ozonis Sris aRdgenas dedamiwis
zeda fenaSi.
ozonis damSleli freonis – R22 – damRupveli zemoqmedebis gamo, misi gamoyeneba wlidan
wlamde mcirdeba aSS-sa da evropaSi, sadac 2010 wlidan oficialurad akrZalulia am freonis
gamoyeneba. ruseTSi aseve akrZalulia samacivro manqanebis importi, maT Soris, samrewvelo da
naxevrad samrewvelo klasis kondicionerebis. freon R22-is sanacvlod unda gamoiyenebodes
freoni R410A, aseve R407C.
6. saWiroa minimumamde Semcirdes atmosferoSi mavne nivTierebebis gatyorcna.

§ 28. msoflio okeanis problemebi

gaixsene:
1. okeanis wyali ganuwyvetliv moZraobs da urTierTqmedebs atmosferosTan da liTosferosTan.
okeanis wyali mzisgan miRebuli siTbos uzarmazari rezervuaria. dinebebis meSveobiT am siTbos
gadanawileba mniSvnelovnad ganapirobebs xmeleTis didi sivrceebis havas. didi geografiuli
aRmoCenebis epoqidan moyolebuli, okeane did rols TamaSobs kacobriobisaTvis rogorc sa-
transporto gza, sakvebi produqtebis, energetikis, qimiuri da mineraluri resursebis wyaro.
2. mineraluri resursebi, flora da fauna.

davaleba:
1. a) atlantis okeaneSi karibis zRvis fskerze, samxreT amerikis aRmosavleT napirebTan; indoe-
Tis okeaneSi avstraliis aRsavleT sanapiroebTan da wynar okeaneSi iaponiis arqipelagis samxreT
nawilSi, filipinebis zRvis midamoebSi. b) samxreT afrikaSi angolisa da sar-is napirebTan, avs-
traliis napirebTan, aziaSi iaponiis napirebTan, samxreT amerikaSi braziliis napirebTan.
2. gaerTianebuli samefo, norvegia, dania, Ggermania, niderlandi, belgia da safrangeTi. Self-
uri zona mdidaria mineraluri resursebiT da maTi mopoveba aq SedarebiT advilia am zonis mcire
siRrmis gamo.
3. navTobmopovebisa da TevzWeris regionebi erTmaneTs ZiriTadad emTxveva. navTobmopovebis
regionebSi okeanis wyali gaWuWyianebulia, rac uaryofiTad moqmedebs okeanis faunaze. saWiroa

92
navTobmompovebel zonebsa da tankerebis moZraobis gzebze daculi iqnes ekologiuri zomebi.
4. katastrofulad aris daWuWyianebuli espaneTis, safrangeTis, italiis, saberZneTis,
TurqeTis, ukrainis, bulgareTis, rumineTis, tunisisa da egviptis sanapiroebi. zomierad aris
daWuWyianebuli alJiri, maroko, balearis kunZulebi; kunZulebi sardinia, kreta, kviprosi, kor-
sika, xorvatia. xmelTaSua zRva mniSvnelovani sazRvao arteriaa. aseve aq mTeli sanapiro zoli
turistul-rekreaciuli zonaa.
5. atlantis okeaneSi meqsikis yuris CrdiloeTi sanapiro, aSS-is aRmosavleTi sanapiro, evro-
pis sanapiroebi. wynar okeaneSi aRmosavleT da samxreT-aRmosavleT aziis sanapiroebi, axali
zelandiis CrdiloeTi nawili. msoflios okeanis mkvdari zonebis ganlageba emTxveva mosaxleobis
maRali simWidrovis arealebs.
6. okeanis resursebs gamoyenebis didi perspeqtivebi aqvs da, okeanes xSirad kacobriobis `mo-
mavalsac~ uwodeben.
7. msoflio okeanis wylis TvisebebiT: temperaturiT, marilianobiTa da simkvriviT.
8. talRebisa da miqceva-moqcevis eleqtrosadgurebis mSenebloba, okeanis sanapiro zolSi
qaris eleqtrosadgurebis mSenebloba. miqceva-moqcevis energia warmatebiT gamoiyeneba saf-
rangeTSi, ruseTSi da sxv.
9. navTobproduqtebiT. msoflio okeaneSi yoveldRiurad dedamiwis mdinareebs didi raode-
nobiT sawarmoo da sayofacxovrebo narCenebiT gaWuWyianebuli wyali CaaqvT. saWiroa gamwmendi
danadgarebisa da sxva teqnikuri saSualebebis farTod gamoyeneba.
10. samecniero-teqnikuri revoluciis Sedegad SesaZlebeli gaxda msoflio okeanis ufro in-
tensiuri aTviseba, Tumca Sedegad okeane kidev ufri metad gaWuWyianda.
samecniero-teqnikuri revoluciis Sedegebi pirdapir aisaxa sazRvao meurneobis ganviTare-
baze, kerZod Seiqmna sazRvao qalaqebisa da xelovnuri kunZulebis proeqtebi, srulyofas miaRwia
sazRvao portebma da sxv.
11. saWiroa msoflios yvela qveynis gaerTianeba da erToblivi ZalebiT im RonisZiebebis Se-
muSaveba da ganxorcieleba, romelic msoflio okeanis gadarCenas Seuwyobs xels.

§ 29. sanapiro zolis aTvisebisa da dacvis problemebi

1. samxreT da CrdiloeT korea, CineTi, indoeTi, egvipte, avstralia, kongo, nigeria, meqsika,
aSS, alJiri, portugalia, espaneTi, italia, safrangeTi, Ggermania, gaerTianebuli samefo.
2. warmoiqmna axali viselmeris yure, polderebze aSenda axali qalaqi lelistadi.
3. a) aziis sanapiro zolis simaRle zRvis donidan mcirea, xolo zogierT adgilas ki zRvis
donezec dablaa. b) datborva emuqreba CineTis aRmosavleT nawils, iaponiis kunZulebs, bangla-
deSs, indonezias. g) am regionebSi mosaxleobis simWidrove Zalian maRalia.
4. daka (bangaldeSi), jakarta (indonezia), tokio (iaponia), Sanhai (CineTi), axali orleani (aSS).

§ 30. mtknari wylis problema

1. wylis wrebrunva – dedamiwis biosferoSi wylis cikluri mimoqcevis procesi. dedamiwaze wylis
brunva sam ZiriTad nawilad iyofa: okeanurad, Sida kontinenturad da kontinentur-okeanurad.
yoveldRiurad dedamiwaze 577 aTasi kuburi km. wyali „gadaadgildeba“. aqedan ZiriTadi nawili
(80%) okeaneebis zedapirze „moZraobs“ (orTqldeba da naleqis saxiT ukanve ubrundeba mas).
aorTqlebuli wylis nawili (119 aTasi kub. km.) qars kontinentebze gadaaqvs. misi udidesi nawili
mdinareebis meSveobiT kvlav ubrundeba okeaneebs, xolo mcire nawili Caedineba iseT wyalsate-
vebSi, romlebsac msoflio okeanesTan kavSiri ar gaaCnia. adamianis sameurneo saqmianobis Sedegad
atmosferoSi xvdeba sxvadasxva mavne da momwamlavi nivTiereba, romelic ereva wylis orTqls da
warmoiqmneba mJave wvimebi.
2. dedamiwaze mtknari wylis resursebi araTanabradaa ganawilebuli, mtknari wylis resursebis
udidesi maragi miwisqveSaa koncentrirebuli.

93
 3. 1900-2000 wlebSi soflis meuneobaSi yvelaze meti raodenobiT wyali gamoiyeneboda, prog-
nozis mixedviT 2025 wlisTvis suraTi ar Seicvleba.
4. a) mtknari wyliT uzrunvelyofilia: kanada, norvegia, kongo, ruseTi, aSS, brazilia. mtknari
wylis deficitia: pakistani, TurqmeneTi, somali, saudis arabeTi, omani, iemeni, libia, quveiTi,
alJiri. b) somali, eTiopia, mavritania, angola.
5. wylis resursebiT mdidari raionebia: samxreT amerikaSi md. amazonis auzi, afrikaSi md. kongos
auzi; aRmosavleT da samxreT-aRmosavleT aziis musonuri havis regionebi.
6. aridul zonebSi da wylis resursebiT Rarib regionebSi.
7. Teoriulad wylis resursebi amouwuravia, radgan maTi racionaluri gamoyenebis dros isini
kvlavac aRdgebian wrebrunvis procesSi. magram wylis moxmareba iseTi tempiT izrdeba, rom kaco-
briobis winaSe dadga problema – rogor uzrunvelyos moTxovnileba maTze momavalSi.
wylis resursebis amowurvis saSiSroebas qmnis mdinaris, tbisa da zRvis wylis swrafad mzardi
gaWuWyianeba, rasac iwvevs maTSi binZuri wylebis CaSveba, amitom saWiroa maTi dacva. wylis meur-
neobisa da soflis meurneobis praqtikaSi mimarTaven wylis resursebis gafarToebul warmoebas,
e.i. gamosayeneblad advilad misawvdom wylis resursebs zrdian Znelad misawvdomi an potenciuri
wylis resursebis xarjze. magaliTad: niadagis tenis resursebis gazrda zedapiruli (wyalmovard-
nis) Camonadenis, wyalsacavebis mowesrigebis saSualebiT. didi mniSnveloba aqvs agreTve miwisqveSa
wylebis xelovnur Sekavebas – didi tranzituli miwisqveSa wyalsacavebis Semqnas.

§ 31. pedosferos ekologia

gaixsene:
niadagi – dedamiwis qerqis zeda, fxvieri nawili, romelic Seqmnilia qanebis, biosferos, havis,
reliefisa da xnovanebis erToblivi moqmedebis Sedegad. miwis fondi dedamiwis xmeleTis udidesi
nawilia, romelic moicavs rogorc adamianis mier gamoyenebul, ise auTvisebel an gamouyenebel
teritoriebs. sasoflo-sameurneo savargulebi miwis fondis is nawilia, romelsac soflis meur-
neobaSi iyeneben.

davaleba:
1. a) damuSavebuli miwebis ZiriTadi masivebi mdebareobs CrdiloeT amerikaSi, aSS-is aRmosav-
leT nawilSi, avropaSi – safrangeTi, g G ermania, niderlandi, avstria, Sveicaria, poloneTi, bulga-
reTi; samxreT aziaSi – indoeTi da aRmosavleT aziaSi – CineTi, afrikaSi – siera-leone, liberia,
kot’diuvari da sxv. saTib-saZovrebi gavcelebulia aSS-is dasavleT nawilSi, avstraliaSi, CineTisa
da monRoleTis teritoriebze, braziliis samxreT-aRmosavleTiT da sxv.
2. a) gaudabnoebis xarisxi Zalian maRalia: afrikaSi – libia, alJiri, Cadi, sudani, nigeri (saharis
CrdiloeT da samxreT nawilebSi), avstraliis CrdiloeT da samxreT-aRmosavleTiT, centralur
da dasavleT aziaSi – CineTi, erayi, avRaneTi. b) zomieria: aSS-is centraluri nawili, monRoleTi,
TurqmeneTi, uzbekeTi, yazaxeTi. g) gaudabnoeba intensiurad mimdinareobs ariduli havis olqebSi
mdebare teritoriebze.
3. a) ZiriTadad degradirebulia: meqsika, nikaragua, Cile, sar-i, madagaskari. b) nawilobriv
degradirebulia: argentina, aSS-is ZiriTadi nawili, avstralia, espaneTi, somali.
4. sasoflo-sameurneo miwebis xvedriTi wili miwis fondis struqturiT ganisazRvreba.
5. miwis resursebis araracionaluri gamoyenebis Sedegad izrdeba degradirebuli miwebis
farTobebi, niadagis gaWuWyianebis xarisxi da sxv.
6. niadagis degradacia procesia, romlis Sedegad niadagi kargavs adre dagrovil organul
nivTierebebs, ris Sedegadac ganicdis noyierebis degradacias, e.i. daqveiTebas. aRniSnuli pro-
cesi an bunebrivia, an anTropogenuri. niadagis degradacias ganapirobebs sasoflo-sameurneo
saqmianoba, niadagis zeda fenis masis Warbi moxmareba, tyis gakafva da a.S.
7. gaudabnoeba ekologiuri problemis erT-erTi mniSvnelovani aspeqtia da igi iseTi intensi-
urobiT mimdinareobs da iseT vrcel teritoriebs moicavs, rom SesaZlebelia globalur prob-
lemad miviCnioT.

94
 § 32. bunebrivi stiqiuri katastrofebi

gaixsene:
bunebrivi katastrofuli movlenebi: miwisZvra bunebrivi mizezebiT gamowveuli dedamiwis
zedapiris rxevaa. miwisZvrebis umravlesoba sustia, xSirad SeumCnevelia adamianebisaTvis da
aranair zians ar iwvevs. zogi maTgani ki iwvevs did ngrevas, rasac xandaxan Tan axlavs msxverpli;
vulkani konusiseburi mTaa, romelic Seqmnilia dedamiwis zedapirze dedamiwis qerqidan amofr-
qveuli lavis gadaadgilebis da gacivebis Sedegad. vulkanidan nivTiereba sam mdgomareobaSi amoi-
frqveva: Txevadia – lava; myaria – vulkanuri ferfli, mtveri, talaxi da qvebi; airovani – wylis
orTqli, naxSirorJangi da sxva. gavarvarebuli lava swrafad moZraobs vulkanis mTis ferdobze,
anadgurebs yovelive cocxals, faravs da asworebs xmeleTis zedapirs. vulkanis amofrqvevisas,
ferflsa da mtvris uwvriles nawilakebTan erTad, xSirad didi moculobisa da raodenobis my-
ari masalac gamoityorcneba, rac lavaze aranakleb saSiSia. wyalmovardna wylis donis uecari
matebaa, ganpirobebuli Tavsxma wvimebiT an Tovlis intensiuri dnobiT. wyalmovardna Znelad-
prognozirebadi movlenaa. zvavi mTis ferdobze moZravi Tovlis masaa. mewyeri miwis masebis
an qanebis fenis mowyveta da gadaadgilebaa mTis kalTaze an ferdobze simZimis Zalis gavleniT.

davaleba:
1. bunebrivi katastrofebis ricxvi maRalia: aSS – tropikuli ciklonebi, meqsika – miwisZvrebi,
CineTi – miwisZvrebi, iaponia – miwisZvrebi da cunami, TurqeTi – miwisZvrebi.
2. aSS, meqsika, CineTi, iaponia, indoeTi, TurqeTi, indonezia.
3. a) wynarokeanuri cecxlovani sartyeli: iaponia, filipinebi, Cile, meqsika, aSS. b) xmelTa-
SuazRviur- zondis sartyeli: italia, saberZneTi, TurqeTi, irani, centraluri CineTi, indonezia.
4. vulkanebisa da miwisZvrebis gavrcelebis sartylebi erTmaneTs emTxveva.
5. aSS – misisipi misuriT, CineTi – ianZi da xuanxe, indoeTi – indi, gangi da brahmaputra, bra-
zilia – amazoni da misi Senakadebi.
6. aSS, iaponia, bangladeSi.
7. bunebrivi katastrofebis Sedegad momxdari zaralisa da Sedegebis aRmosafxvrelad qveynebi
sakmaod did Tanxebs xarjaven, amasTan, yvelaze metad swored mosaxleoba zaraldeba, rac maTi
cxovrebis donis gauaresebas iwvevs.
8. 8-9 bali;
9. vulkanuri ferfli didi raodenobiT Seicavs mineralur nivTierebebs. amis gamo, vulkanis
mimdebare teritoriis niadagebi didi nayofierebiT gamoirCeva.

§ 33. teqnogenuri katastrofebi

davaleba:
1. kacobriobis ganviTarebis sxvadasxva etapze adamiani gansxvavebul zemoqmedebas axdenda
garemoze, Tumca zemoqmedebis nebismierma formam Tavisi kvali datova. amitomac zemoqmedebis
yvela forma mniSvnelovania.
2. Tboeleqtrosadgurebis gamonabolqvi, sasoflo-sameurneo miwebis ganayofiereba sasuqe-
biTa da Sxam-qimikatebiT.
3. teqnogenuri katastrofebi maRalia: aSS, indoeTi, CineTi. dabalia: argentina, Bbolivia, avs-
tralia.
4. a) 1960-iani wlebidan dawyebuli, tbis daSrobis procesi dRemde adamianis mier gamowveul
erT-erT udides ekologiur katastrofad miiCneva. daSrobamde tbis farTobi daaxloebiT 68 000
km-s Seadgenda da am monacemiT igi meoTxe zRva iyo msoflioSi; sididis gamo ewoda aralis tbas
„zRva“.
wylis swraf daSrobas xels uwyobs is garemoebac, rom wlis ganmavlobaSi naleqis raodenoba aq
Zalian mcirea, mxolod 100 mm. aorTqlebuli wyali miRebulze 12-jer metia. aorTqlebam gamoiwvia
zRvaSi marilianobis momateba, ramac, Tavis mxriv, gamoiwvia florisa da faunis mravali jiSis

95
ganadgureba. Tevzis gaqrobis Sedegad Sewyda manamde tbaze gavrcelebuli meTevzeoba. damSral
teritoriaze rCeba marilis sqeli fenebi. daSrobis Sedegad 1989 wels tba orad gaiyo: Crdilo-
eTis da samxreTis aralis zRvebad. 2003 wels zRvis zedapiris farTobi pirvandeli farTobis
meoTxeds Seadgenda, xolo wyali pirvandelis 10%-s.
b) aralis zRvaSi mdebare k. kokarali naxevarkunZulad gadaiqca, xolo navsadguri moinaqi
sagrZnoblad daSorda zRvas da geografiuli mdebareoba Seicvala.
g) Sesabamisad Seicvala adgilobrivi mosaxleobis saqmianobis sferoc;
5. xanZrebi, avariebi sxvadasxva satransporto saSualebebze.
6. katastrofuli xasiaTis ar SeiniSneba, Tumca mcire masStabis vlindeba.

§ 34. msoflios kritikuli ekoregionebi

1. a) kritikuli an safrTxis qveS myofi regionebia: Cile, braziliis samxreT-aRmosavleTi,

atlasis mTebi afrikaSi, k. madagaskari, floridis n/k, meqsikis mTianeTi, pirineis (espaneTi) da
apeninis (italia) n/k-ebi, CineTis samxreT-aRmosavleTi nawili da sxv. b) k. kalimantani, brazilis
centraluri nawili, somalis n/k. g) stabiluria: kanadis CrdiloeTi, ruseTis aRmosavleTi, avs-
traliis CrdiloeTi nawilebi.
2. kritikuli ekoregionebis umravlesoba swored adamianis samurneo saqmianobis Sedegad
warmoiqmna.
4. bunebis istoria kacobriobis istoriaze bevrad adre, dedamiwis warmoSobis periodidan
daiwyo. adamianisa da bunebis urTierToba Cvens planetaze misi gaCenis dRidan iwyeba. mas Semdeg
adamiani ara marto Seegua garemomcvel garemos, aramed aqtiurad daiwyo misi gardaqmnac: gaCexa
tyeebi, gadaxna miwebi, gaiyvana gzebi, aago xidebi da kaSxalebi, aaSena qalaqebi da a.S.
geografiuli garsis ganviTarebis istoriaSi dadga axali etapi, romelic uSualod da mWidrod
aris dakavSirebuli adamianis sameurneo saqmianobasTan. geografiuli garsi gadaiqca e.w. noos-
ferod anu adamianis gonebis sferod. noosfero dedamiwis planeturi da masTan dakavSirebuli
kosmosuri sivrcea, romelic adamianis gonebrivi moqmedebis Sedegad gardaiqmneba da imarTeba.
mravali milioni wlis ganmavlobaSi dedamiwaze bunebrivi komponentebis garkveuli wonas-
woroba Camoyalibda. adamiani Tavisi arsebobis dRidan gavlenas axdens masze.
mosaxleobis raodenobis zrdam, mecnierebisa da teqnikis ganviTarebam adamians gauadvila
bunebrivi resursebis gamoyeneba. mag., sasargeblo wiaRiseuli, romelic bunebaSi milionobiT
wlis ganmavlobaSi grovdeboda, adamianma sul ramdenime aTeul weliwadSi sxvadasxva terito-
riaze gadaitana; adamianis saqmianobis Sedegad gaCnda axali nivTierebebi da sxeulebi, romlebic
bunebisTvis ar aris damaxasiaTebeli.
adamianis saqmianobis Sedegad dedamiwis bunebam bevr adgilas Seicvala pirvandeli saxe. gaCnda
reliefis iseTi formebi, rogorebicaa terasebi, Txrilebi, xramebi, yorRanebi da sxv.
garemomcveli bunebis garda adamianebs arsebobis sxva wyaro ar gaaCniaT, amitom misi simdidree-
bis gamoyenebisas saWiroa zomiereba da mofrTxileba. bunebisgan unda aviRoT imdeni, ramdenic
gvesaWiroeba da gamoviyenoT mTlianad da gegmazomierad.

§ 35. msoflios biologiuri da landSafturi mravalferovneba

gaixsene:
biosfero dedamiwis Txeli fenaa, sadac arsebobs da viTardeba sicocxle. termini „biosfero“
pirvelad gamoCenilma frangma naturalistma Jan batist lamarkma gamoiyena, xolo mwyobri
swavleba biosferos Sesaxeb mxolod me-XX saukunis dasawyisSi Seiqmna. misi avtoria rusi mec-
nieri vladimer vernadski. Tanamedrove biosfero moicavs liTosferos, anu dedamiwis qerqs;
hidrosferos, anu dedamiwis wylian garss da atmosferos, anu planetis airovan garss. biomraval-
ferovneba (biologiuri mravalferovneba) – sicocxlis mravalferovnebaa. warmoadgens cocxali
organizmebis mravalferovnebas, genebidan dawyebuli biosferoTi damTavrebuli. zogjer gamoi-

96
yofa landSaftebis mravalferovneba. ekosistema – cocxali organizmebiTa da maTi sabinadro
garemoTi warmoqmnili bunebrivi kompleqsia. ekosistemaSi Semaval cocxal organizmebsa da im
garemopirobebs Soris, romelSic isini cxovroben, ganuwyveteli urTierTkavSiria – mudmivad
xdeba nivTierebaTa cvla. ekosistema SeiZleba Camoyalibdes bunebrivad an adamianis zemoqmedebiT.
bunebrivi ekosistemebia: tba, tye, veli, Waobi da sxv. xelovnuri ekosistemaa, magaliTad, qalaqi,
sofeli da a. S. landSafti – teritoriis ier-saxea. nawarmoebia germanuli sityvisgan: „Land“ – miwa,
xmeleTi, „schaft“ – saxe, ieri. bunebriv-geografiuli kompleqsi, romlis farglebSi yvela ZiriTadi
komponenti: reliefi, hava, wylebi, niadagebi, mcenareuloba da cxovelTa samyaro imyofeba rTul
urTierTkavSirSi, morgebulia erTmaneTze da qmnis erTian, ganuyofel sistemas, romelic ganvi-
Tarebis erTgvarovani pirobebiT xasiaTdeba.

davaleba:
1. biomravalferovnebis maRali maCvenebelia: indonezia, brazilia – amazonis tyeebi, k. axali
gvinea, md. kongos auzi; dabali: kanadis arqtikuli arqipelagi, saharis udabno, gobis udabno,
antarqtida.
2. afrikisa da antarqtidis landSafturi mravalferovnebis nakleboba am kontinentebis re-
liefis erTgvarovnebiT aixsneba.
3. maTi saxeobebi Semcirda.
4. yvela biomma. tendencia ki maTi Semcirebaa.
5. mcenareulobis ganlageba emorCileba ganedur da grZedul, aseve simaRlebriv kanonzomiere-
bebs (horizontaluri zonaloba), romelic ganpirobebulia hidroTermuli reJimis cvlilebebiT.
6. avstraliis xangrZlivma izolaciam ganapiroba am kontinentze maRali endemizmi.
7. klimati, reliefi, hidrografia, niadagi.

§ 36. msoflios daculi teritoriebi

gaxsene:
daculi teritoria – es aris teritoria, romelsac miniWebuli aqvs specialuri statusi, raTa
daculi iyos misi fizikuri maxasiaTeblebi, daculi iyos, rogorc kulturuli memkvidreoba.
daculi teritoria SeiZleba iyos saxelmwifo nakrZali, erovnuli parki, aRkveTili an miwis sxva
farTi.

davaleba:
1. kenia, tanzania, aSS.
2. magaliTad: emasis erovnuli parki mdebareobs braziliaSi, goiasisa da matu-grosu-du-sulis
Statebs Soris, braziliis centralur-dasavleT nawilSi. am parkSi warmodgenilia Taviseburi
ekosistema. teritoriis udidesi nawili utyeo, SiSveli savanaa. warmodgenilia veluri bunebis
farTo speqtri. aq binadroben termitebi, giganturi anTarebi, fafriani mglebi, javSnosnebi,
siraqlema nandu. 2001 wels parki iuneskom msoflio memkvidreobis siaSi Seitana.
3. icavs unikalur da gadaSenebis piras myof mcenareebsa da cxovelebs, xels uwyobs turizmis
ganviTarebas, samecniero-kvleviT saqmianobas.

§ 37. msoflios kulturuli da bunebrivi memkvidreobis geografia

1. a) aSS, brazilia, meqsika; germania; espaneTi, italia, gaerTianebuli samefo; b) poloneTi,

saberZneTi, SevedeTi; g) xorvatia, slovakeTi, norvegia; d) saqarTvelo, somxeTi, san-marino.
2. nebismieri obieqti turistiTa mizidulobas iwvevs.
3. mcxeTis istoriuli centri, bagratis taZari da uSguli.

97
 § 38. garemosdacviTi organizaciebi

1. grinpisi Tavis saqmianobas msoflios 40-mde qveyanaSi awarmoebs. esenia: aSS, kanada, meqsika,
brazilia, venesuela, argentina, ruseTi, indoeTi, avstralia, germania, espaneTi da sxv.
2. grinpisi Tavisi saprotesto aqciebiT cdilobs msoflio sazogadoebis yuradRebis mipyrobas
ekologiuri problemebisadmi.

§ 39. ekologiuri alternativa – mdgradi ganviTareba

1. mdgradi ganviTareba gulisxmobs ekonomikuri zrdis iseT formas, romelic uzrunvelyofs

sazogadoebis keTildReobas mokle, saSualo da, rac mTavaria, xangrZlivi vadiT. igi efuZneba
princips, romlis Tanaxmad, dRevandelobis moTxovnilebebi unda dakmayofildes ise, rom safrTxe
ar Seeqmnas momaval Taobebs. mdgradi ganviTareba gulisxmobs pirobebis Seqmnas grZelvadiani
ekonomikuri ganviTarebisaTvis garemos dacvis sakiTxebis maqsimaluri gaTvaliswinebiT. siRatake
ki mosaxleobas aiZulebs uari Tqvas am principebze.
2. dedamiwaze warmoqmnili ekologiuri da resursuli problemebi.

98
 IX. Semajamebeli samuSaoebis pasuxebi

Semajamebeli samuSao I

I –1. globalizacia msoflio ekonomikuri, politikuri da socialur-kulturuli integraciisa

da unifikaciis procesia. zogadad ki, globalizacia aris procesi, romelic axdens msoflios
daviwroebas, arRvevs erovnul sazRvrebs, aaxloebs erovnul ekonomikebs, kulturas, teqnol-
ogiebs, marTvas, warmoebas da zrdis urTierTdamokidebulebis xarisxs. martivi ganmartebiT,
globalizacia niSnavs erT qveyanaSi mimdinare cvlilebebis asaxvas sxva qveynebze, rac maTi
urTierTdamokidebulebis da urTierTgadaxlarTvis Sedegia.
2. glosalizacia globalizaciis regionuli scanaria. glosalizacia globalizaciis sayo-
velTaod gavrcelebuli variantia da niSnavs globalizaciis gavrcelebas adgilobrivi mo-
saxleobis eTnikuri Tu erovnuli kulturebis gaTvaliswinebiT. globalizaciis procesSi
transerovnulma kompaniebma, aseve biznesis sxva sferoebma gaafarToves TavianTi sazRvrebi,
rogorc geografiulad (moicves mravali qveyana da kontinenti), aseve organizaciulad (ara
aqvs mniSvneloba maTi sawarmoebis adgilmdebareobas, radgan Tanamedrove sakomunikacio
saSualebebis gamoyenebiT advilad da myisierad amyareben maTTan kavSirs da organizacias
uweven maT saqmianobas.
3. a.T. kerneis mier SemuSavebuli `globaluri ganviTarebis indeqsi~ moicavs: ucxouri inves-
ticiebis moculobas, samTavrobo transferebis raodenobas, erovnuli Sida produqtis zrdis
maCvenebels, saerTaSoriso organizaciebis wevrobas, internetprovaiderebisa da momxmare-
belTa raodenobas, samSvidobo misiebis ricxvs, mosaxleobis raodenobas, fulad gzavnilebs,
usafrTxo internetserviss, dasaqmebas, satelefono tarifebs.
4. globalizaciis KOF indeqsi ekonomikuri, politikuri da socialuri globalizaciis maCvene-
blebis da maTi ganmsazRvreli indikatorebiT dgindeba.
5. qveyanaSi saelCoebis raodenoba, gaeros usafrTxoebis sabWos misiis wevroba, saerTaSoriso
organizaciebis wevroba, saerTaSoriso xelSekrulebebis raodenoba.
6. antiglobalistebi gaurkveveli momavlis winaSe SiSsa da kacobriobis Tavs datexili yvela
ubedurebis gamo pasuxismgeblobas globalizacias akisrebdnen, da amave dros, am ukanasknels
vaSingtonis neoimperialisturi politikis produqtad moiazrebdnen.
7. mSvidobis, birTvuli iaraRis arsebobis, mosaxleobis zrdis ganviTarebad qveynebSi, sursa-
Tis, ekologiuri da sxv. globaluri problemebis arsi imaSia, rom isini mTel kacobriobas
exeba ganurCevlad rasisa, socialuri mdgomareobisa, enisa da a.S. maT mzard aqtualobas ki
ganapirobebs is, rom isini mniSvnelovan ekonomikur da socialur danakagebs iwveven, xolo
maTi gamwvaveba safrTxes uqmnis TviT kacobriobis arsebobasac ki.
8. globalur problemebs Soris mWidro urTierTkavSiria. erTis gamwvaveba sxva danarCenebis
gaaqtiurebas iwvevs.
9. saerTaSoriso organizaciebis saqmianoba mimarTulia msoflios qveynebs Soris saerTaSoriso
urTierTobebis daregulirebisa da saerTo problemebis gadaWrisken.
10. gansxvaveba samTavrobo da arasamTavrobo saerTaSoriso organizaciebs Soris isaa, rom sam-
TavrobaTSoriso organizaciebi qveynebis samTavrobaTSoriso SeTanxmebis safuZvelze moq-
medeben, xolo arasamTavrobo organizaciebi apolitikuri da arakomerciuli organizaciebia
da maTSi gaerTianeba SeuZlia nebismieri qveynis sxvadasxva erovnul organizacias, qalaqebs,
samecniero da saganmanaTleblo dawesebulebebs, calkeul moqalaqeebs da a.S.
11. mondializmi, anu erTpolusiani msoflio – msoflio politikuri wesrigis iseTi formaa, roca
msoflioSi erTi qveyanaa aSkarad gamoxatuli lideris poziciiT. bipolaruli msoflio – saer-
TaSoriso sistemis iseTi tipia, roca aSkaradaa gamoxatuli erTmaneTisadmi dapirispirebuli
Zalis ori centri ( polusi). saxelmwifoTa umravlesoba iZulebulia bipolarul msoflioSi
erT-erTi polusis mxares iyos da meores upirispirebodes.
12. globaluri politika cvlis tradiciul warmodgenebs saSinao da sagareo, Sidasaxelmwifoe-
briv da saerTaSoriso, teritoriul da arateritoriul politikas Soris. msoflios erT
romelime nawilSi miRebuli politikuri gadawyvetilebebi da moqmedebebi swrafad aisaxeba
99
 danarCen msoflioze. msoflio politikuri centrebi da miRebuli gadawyvetilebebi Ta-
namedrove sakomunikacio saSualebebis gamoyenebiT SesaZlebelia gardaiqmnas erToblivi
gadawyvetilebebis, SeTanxmebebisa da politikuri urTierTzemoqmedebis rTul sistemad.
Sesabamisad, gaCnda iseTi fenomeni, rogoricaa `globaluri marTveloba~.
13. aSS, ruseTi, gaerTianebuli samefo, safrangeTi, CineTi; israeli, indoeTi, pakistani.
14. militarizacia – imperialistur saxelmwifoTa ekonomikuri, politikuri da sazogadoebrivi
cxovrebis damorCileba dampyrobluri omis momzadebis miznebisaTvis; samxedro organizaciis
meTodebis gadatana samoqalaqo urTierTobaTa sferoSi. militarizaciis Sedegad mwvavdeba
sxva globaluri problemebi, radgan qveynebis biujetis udidesi Tanxebi swored SeiraRebisken
aris mimarTuli.
15. konversia samxedro daniSnulebis, warmoebisa da ekonomikis sxva dargebis samoqalaqo daniS-
nulebis warmoebaze gadayvanas niSnavs. konversia SeiZleba ganxorciledes msoflios qveynebs
Soris SeTanxmebiT.
16. globaluri mSvidobis indeqsis dadgena erebisa da regionebis mSvidobismoyvareobis aRwera-
gazomvis erTgvari mcdelobaa. indeqsis dadgena organizebulia ekonomikisa da mSvidobis
institutis mier, mSvidobis institutis eqspertebis saerTaSoriso nawilTan da analitikur
centrTan konsultaciiT, sidneis universitetis mSvidobisa da konfliqtebis kvleviTi
centris monawileobiT. indeqsis dadgenisas gaTvaliswinebulia qveyanaSi politikuri sta-
bilurobisa da kriminalis done, qveynis samxedro biujeti da omianoba.
17. politikuri konfliqtebi SeiZleba warmoiSvas teritoriul, religiur, rasobriv, eTnikur
da ideologiur safuZvelze. teritoriuli konfliqtebis mizezi ZiriTadad xelsayreli
geografiuli mdebareobaa.
18. aSS, ruseTi, germania, CineTi, safrangeTi, gaerTianebuli samefo.
19. teroris saSualebebia: sainformacio, fizikur-teqnikuri, fizikur-qimiuri, qimiuri, biolo-
giuri saSualebebi.
20. al-qaida, `wiTeli arwivebis jgufi~, wiTeli brigadebi, irlandiis respublikuri armia, eta
da sxv.
II – 1 – amerikis saxelmwifoTa organizacia; 2 – evropis uSiSroebisa da TanamSromlobis orga-
nizacia; 3 – msoflios banki; 4 – samxreT-aRmosavleT aziis saxelmwifoTa asociacia – aseani;
5 – arabuli qveynebis liga.
III – 1 – aSS. 2 – iaponia; 3 – CineTi; 4 – gerTianebuli samefo; 5 – germania.

Semajamebeli samuSao II

I - 1. msoflios zogierT qveyanaSi adgili aqvs demografiul afeTqebas, zogan ki piriqiT – de-
populacias. ganviTarebad qveynebSi es problema mosaxleobis arakontolirebadi zrdiT
gamoixateba, romlebic mZime socialur-ekonomikuri pirobebis gamo SemdgomSi ganviTarebul
qveynebSi miDdian SromiT migrantebad.
2. demografiuli optimumi mosaxleobis iseT kvlavwarmoebas gulisxmobs, roca adgili aqvs
demografiuli situaciis stabilizacias.
3. axalgazrdobis wilis Semcirebas qveynis saerTo mosaxleobaSi;
4. urbanizacia – esaa qalaqebis zrda-ganviTarebis procesi, qalaqis mosaxleobis xvedriTi wilis
zrda qveyanaSi, regionSi, msoflioSi; sazogadoebis ganviTarebaSi qalaqebis rolis zrdis
procesi, saqalaqo cxovrebis wesis gavrceleba da misi Tanmxlebi sazogadoebrivi procesebi.
suburbanizacia – msxvili qalaqebis sagareubno zonebSi mosaxleobis swrafi zrda.
5. qalaqebis didi raodenobiT warmoqmna, saqalaqo aglomeraciebisa da megalopolisebis war-
moqmna, milioniani qalaqebis swrafi zrda.
6. rogorc cnobilia, ganviTarebis Tavisebureba isaa, rom igi garkveul kvanZebSia Tavmoyrili.
aRniSnuli centrebis irgvliv ki viTardeba infrastruqtura, koncentrirdeba mosaxleoba.
bunebrivia, mravali mizezis gamo amgvari kvanZebis rols saqalaqo dasaxlebebi warmoadgenen.

100
 dResdReobiT zogierTi qalaqis gavlena scdeba sakuTari qveynis sazRvrebs da msoflio
masStabebs iZens. amgvar qalaqebs `globalur qalaqebs~ uwodeben.
7. geografiuli mdebareobis Tavisebureba, teritoriis farTobi, mosaxleobis raodenoba,
satransporto komunikaciis done, sabanko-safinanso institutebis globaluri xasiaTi,
kosmopolitizmi, istoriul-arqiteqturuli Zeglebi da sxv.
8. urbanizaciis mTavari problema is aris, rom es procesi stiqiuri da Znelad marTvadia: izrdeba
umuSevroba, Cndeba bidonvileba, mwvavdeba kriminaluri situacia, warmoiqmneba socialuri
da ekologiuri problemebi da sxv.
9. dedamiwaze mravali eTnosi da xalxi cxovrobs, romlebic erTmaneTisgan eniT, warmoSobiT,
religiiT, tradiciebiT da sxv. niSnebiT gansxvavdebian.
10. ama Tu im qveynis mosaxleobaSi sxva eTnikuri jgufebi, romlebic raodenobrivad bevrad
CamorCebian ZiriTad mosaxleobas.
11. kulturis (kulturuli) difuzia aris ori an meti sazogadoebis kulturuli maxasiaTeblebis
sivrceSi gavrceleba da SeRweva sxva sazogadoebaSi. esaa kulturis gavrceleba-moZraobis
gansakuTrebuli forma, romelic aucileblad ar gulisxmobs migraciul procesebs. kultura
sazogadoebidan sazogadoebas SeiZleba gadaeces Tavad sazogadoebis an misi warmomadgenlebis
gadaadgilebis gareSe. kulturis gavrceleba moZraobis gansakuTrebuli formaa, romelic
gansxvavdeba da ar daiyvaneba migraciul procesebze.
kulturuli imperializmi miznad isaxavs religiuri, eTnikuri, erovnuli da kulturuli
gansxvavebebis waSlas da erTsaxovani globaluri kulturis formirebas.
kulturuli konfliqti aris calkeul pirovnebebs, jgufebs, pirovnebasa da jgufs, pirovne-
basa da sazogadoebas, jgufsa da sazogadoebas, sxvadasxva erTobebs an maT koaliciebs Soris
faseulobriv-normatiuli, orientaciuli, poziciuri dapirispirebis kritikuli stadia.
konfliqtebis sxva saxeTagan gansxvavebiT, kulturuli konfliqtebis mizezi msoflmxed-
velobriv, religiur SexedulebaTa, Sefasebis poziciaTa SeuTavseblobiT, mxareTa socialuri
gamocdilebis gansxvavebulobiT aris ganpirobebuli.
12. janmrTelobis problema pirdapir kavSirSia demografiul problemasTan: jandacvis sistemis
mdgomareoba, eqimebis, saavadmoyofoebis raodenoba; daavadebebis gavrceleba da prevencia
uSualod moqmedebs qveyanis demografiul situaciaze.
13. daavadebebis geografiaSi gamoiyofa oTxi ZiriTadi bunebriv-klimaturi zona: zomieri,
samxreTi, xmelTaSuazRviuri da tropikuli.
14. SromiTi migrantebi ZiriTadad fertilur asakSi myofi Sromisunariani adamianebi arian,
romlebic sxva qveyenaSi midian legaluri Tu aralegaluri gziT samuSaos saZebnelad; isini
TavianTi qveynis mosaxleobas akldebian, mimReb qveyanas ki ematebian.
15. `brein dreini~, sityvasityviT, `tvinebis gadineba~ da igive maRalkvalificiuri specialistebis
emigraciaa, es problema postsabWoTa sivrcis ramdenime qveyanaSi, maT Soris, saqarTveloSic,
gansakuTrebulad mwvaved dgas.

II - 1 – urbanizaciis done msoflios qveynebSi; 2 – malariis gavrcelebis geografia; 3 – mak-don-

aldsis restornebois geografia; 4 – migraciis saldo msoflios qveynebSi.

Semajamebeli samuSao III

I – 1. ekonomikuri globalizacia warmoebis, produqciis, momsaxurebis, teqnologiebis, infor-

maciis, Sromisa da kapitalis saerTaSoriso integraciaa. ekonomikuri globalizacia amitom
ZiriTadad sami mimarTulebiT vlindeba: warmoebis, vaWrobisa da finansuri globalizaciis
saxiT.
2. qveynis erovnuli meurneoba calkeuli Semadgeneli rgolebis, sawarmoebisa da organizaciebi-
sagan Sedgeba. TiToeuli maTgani garkveul sameurneo saqmianobas axorcielebs. TviT es saqmi-
anoba mravali calkeuli moqmedebaa, romlebic raodenobriv da Tvisebriv asaxvas saWiroebs.
msoflio meurneoba msoflios qveynebis meurneobaTa erTobliobaa.

101
3. ^ inansuri bazrebis saxeebia: fasiani qaRaldebis, safondo, obligaciebis, savaluto, finan-
f
suri riskebis, dazRvevis, sasaqonlo, nedleulis, fiuCersuli.
4. jinis indeqsi warmoadgens monacemebis gafantulobis sazoms. is SemoRebul iqna 1912 wels
italieli statistikosis, korado jinis mier. jinis indeqsi zomavs uTanabrobas monacemTa ga-
nawilebaSi. indeqsis mniSvneloba 0 miuTiTebs, rom uTanabroba ar arsebobs, xolo 1 miuTiTebs,
rom uTanabroba maqsimaluria. jinis indeqsi gamoiyeneba mecnierebis mraval dargSi, maT Soris
sociologiaSi, ekologiaSi, qimiasa da soflis meurneobaSi.
jinis indeqsi yvelaze metad cnobilia, rogorc populaciis Semosavlebisa da keTildReobis
uTanabrobis sazomi. qveynebs Soris am indeqsis mixedviT yvelaze naklebi uTanabroba Sve-
deTSia (0.23), xolo yvelaze meti – namibiaSi (0.7). Tumca, unda aRiniSnos, rom yvela qveyana ar
Sefasebula.
5. upirvelesad, qveynebis socialur-ekonomikuri ganviTarebis done. ekonomikuri CamorCena
niSnavs im situacias, roca resursebi aqtiurad gamoiyeneba, Tumca maTi gamoyenebiT sargeb-
lobs dominanturi saxelmwifo da ara is Raribi qveyana, romlis teritoriazec moipoveba
resursebi.
6. `aTaswleulis fondi~ aSS mTavrobis specialur programas warmoadgens, romelsac axorcie-
lebs aSS samTavrobo organizacia – `aTaswleulis gamowvevis korporacia~. programis mizania
daxmareba aRmouCinos ganviTarebad qveynebs siRaribis daZlevasa da ekonomikur ganviTarebaSi.
7. adamianis kvebis xarisxi ZiriTadad ori maCvenebliT fasdeba: sakvebis kaloriulobiTa da
kvebisaTvis kompleqsurad aucilebeli ingredientebiT.
8. ganviTarebad qveynebSi sasursaTo problemas qmnis sakvebis deficiti da sakvebis nakleb-
kaloriuloba, rac am qveynebSi arasrulfasovan kvebasa da SimSils iwvevs; ganviTarebul
qveynebSi ki sasursaTo problema sakvebis siWarbiTa da mosaxleobis simsuqniT xasiaTdeba.
9. soflis meuneobis ganviTarebis eqstensiuri gza niSnavs saxnavebis, saZovrebisa da Tevzsare-
wao teritoriebis Semdgom gafarToebas, xolo intesiuri ganviTarebis gza ki ukve arsebul
savargulebze biologiur produqtulobas gazrdas, bioteqnologiis ganviTarebas, axali
maRalproduqtuli jiSebis gamoyvana-gamoyenebas, niadagis damuSavebis axali meTodebis,
meqanizaciis, qimizaciis da melioraciis ganviTarebas niSnavs.
10. saTbob-energetikuli meurneoba yvela qveynis ekonomikuri ganviTarebis safuZvels warmoad-
gens, radgan swored maszea damokidebuli meurneobis nebismieri dargis ganviTareba.
11. mzis, qaris, miogazis, zRvis talRebisa da miqceva-moqcevis, geoTermuli.
12. problemas warmoadgens atomuri eleqtrosadgurebis narCenebis Senaxva. aseve saSiSroebas
qmnis am sadgurebze SesaZlo avariebi, rasac SeiZleba radiaciis gaJonva mohyves.
13. heliosadgurebi moqmedebs: aSS, espaneTi, safrangeTi, iaponia, israeli da sxv. qaris eleqtro-
sadgurebi: dania, germania, aSS. geoTermuli sadgurebi: islandia, axali zelandia, aSS, meqsika,
filipinebi; zRvis miqceva-moqcevis sadgurebi: safrangeTi, aSS, kanada, ruseTi, CineTi.
14. kacobrioba Tavisi arsebobis ganmavlobaSi mudmivad iyenebs bunebriv resursebs. Tanamedrove
msoflioSi ganuwyvetliv izrdeba da farTovdeba bunebrivi resursebis moxmareba; Sesabamisad,
bunebrivi resursebi, gansakuTrebiT ki amowurvadi da aRudgeneli resursebi, ileva da ukve
mravali qveyana aRmoCnda nedleulis ZiriTadi saxeebiT uzrunvelyofis problemis winaSe.
15. resursTuzrunvelyofa ori xerxiT fasdeba: 1. adgenen misi gamoyenebis savaraudo vadas,
anu kidev ramdeni weli iqneba misi maragi sakmarisi. Sefasebis aseTi forma ZiriTadad mine-
raluri resursebiT uzrunvelyofis gaTvlebisas gamoiyeneba. amisaTvis maragis raodenoba
weliwadSi mopovebuli resursis moculobaze iyofa. 2. adgenen erT sul mosaxleze mocemuli
saxis resursis raodenobas, risTvisac maragis raodenoba qveynis mosaxleobis ricxovnobaze
iyofa. Sefasebis es forma yvela saxis amowurvadi resursisaTvis gamoiyeneba.
16. mineraluri resursebi garkveuli TaviseburebebiT xasiaTdeba. esenia: amowurvadoba da
aRudgenloba, araTanabari ganawileba, Sor manZilebze transportirebis problemebi, maragis
Sevsebis SesaZleblobebi axali sabadoebis aRmoCenisa da aTvisebis xarjze.
17. tyiT dafaruli teritoriis farTobis gayofiT mTlian teritoriaze.
18. kanada, ruseTi, brazilia, kongo, malaizia, indoeTi da sxv.
19. adamianisa da bunebis urTierToba Cvens planetaze misi gaCenis dRidan iwyeba. mas Semdeg ada-

102
 miani ara marto Seegua garemomcvel garemos, aramed aqtiurad daiwyo misi gardaqmnac: gaCexa
tyeebi, gadaxna miwebi, gaiyvana gzebi, aago xidebi da kaSxalebi, aaSena qalaqebi da a.S.
geografiuli garsis ganviTarebis istoriaSi dadga axali etapi, romelic uSualod da mWidrod
aris dakavSirebuli adamianis sameurneo saqmianobasTan. geografiuli garsi gadaiqca e.w
noosferod, anu adamianis gonebis sferod. noosfero dedamiwis planeturi da masTan dakav-
Sirebuli kosmosuri sivrcea, romelic adamianis gonebrivi moqmedebis Sedegad gardaiqmneba
da imarTeba.
mravali milioni wlis ganmavlobaSi dedamiwaze bunebrivi komponentebis garkveuli wonas-
woroba Camoyalibda. adamiani Tavisi arsebobis dRidan gavlenas axdens masze.
mosaxleobis raodenobis zrdam,mecnierebisa da teqnikis ganviTarebam adamians gauadvila
bunebrivis gamoyeneba. mag., sasargeblo wiaRiseuli, romelic bunebaSi milionobiT wlis gan-
mavlobaSi grovdeboda, adamianma sul ramdenime aTeul weliwadSi sxvadasxva teritoriaze
gadaitana; adamianis saqmianobis Sedegad gaCnda axali nivTierebebi da sxeulebi, romlebis
bunebisTvis ar aris maxasiaTebeli.
adamianis saqmianobis Sedegad dedamiwis bunebam bevr adgilas Seicvala pirvandeli saxe.gaCnda
reliefis iseTi formebi,rogoricaa terasebi,Rxrilebi xramebi,yorRanebi da sxv.
garemomcveli bunebis garda adamianebs arsebobis sxva wyaro ar gaaCniaT,amitom misi simdidree-
bis gamoyenebisas saWiroa zomiereba da mofrTileba.bunebisgan unda aviRoT imdeni,ramdenic
gvesaWiroeba da gamoviyenoT mTlianad da ekonomiurad.
20. bunebrivi resursebis sameurneo Sefaseba niSnavs maTi mrewvelobaSi gamoyenebis SesaZle-
blobebisa da mizanSewonilobis dadgenas; aseTi Sefaseba gulisxmobs resursebis maragis,
sasargeblo elementebis xarisxisa da Sedgenilobis, ganlagebisa da eqsploataciis pirobebis
dadgenas, transportirebas, bunebrivi garemos dacvis SesaZleblobebs da a.S.

II – 1– navTobis maragi msoflios qveynebis mixedviT; 2 – msoflios mniSvnelovani eleqtrosad-

gurebi; 3 – mineraluri resursebis geografia; 4 – msoflios tyeebis gavrceleba; 5 – tyianoba
msoflios qveynebSi.

Semajamebeli samuSao IV

I – 1. garemoze sazogadoebis uaryofiTi zemoqmedebis faqtorebi da formebia: sazogadoebis

sawarmoo da arasawarmoo saqmianoba – industrializacia, sasoflo da satyeo meurneobis
intensifikacia, transportis ganviTareba, dasvenebis da turizmis ganviTareba.
2. XX s-is meore naxevarSi bunebasa da sazogadoebas Soris urTierTobaSi moxda xarisxobrivi
naxtomi, roca mosaxleobis swrafi zrdis, intensiuri industrializaciisa da urbanizaciis
procesebis Sedegad samurneo datvirTvebma mTel planetaze ekologiuri sistemis umTavres –
TviTgawmendisa da regenaraciis unars gadaaWarba. Sedegad dairRva biosferos nivTierebaTa
bunebrivi wrebrunva.
3. globaluri ekologiuri garemos cvlilebebis gamovlinebis saxeebia: tyeebis gaCexa da
degradacia; biomravalferovnebis Semcireba; resursebis araracionaluri gamoyeneba da
deficiti; vrceli teritoriebis radiaciuli gaWuWyianeba; hidrosferos gaWuWyianeba
navTobproduqtebiT; niadagis erozia, damlaSeba, daWaobeba da gaudabnoeba; mindvrebis
toqsikacia; atmosferos gaWuWyianeba da saTburi efeqtis safrTxe; ozonis Sris gaTxeleba
da ultraiisferi radiaciis momateba; dedamiwis mosaxleobis arakontrolirebadi zrda;
sxvadasxva daavadebis epidemia;
4. ganviTarebul qveynebSi ekologiuri problemebis gamwvaveba industrializaciiTa da mox-
marebis maRali standartebiTaa gamowveuli. ganviTarebad qveynebSi ekologiur problemebs
arsebuli siRaribe da resursebis ukmarisoba warmoqmnis.
5. stabiluroba mis mier mzis gamosxivebis STanTqmasa da Tburi energiis gamosxivebas Soris dam-
yarebuli zusti balansiT aixsneba. mzis xiluli gamosxiveba ZiriTadad dedamiwis zedapiris
mier STainTqmeba. infrawiTel sxivebs ki dedamiwidan kosmosSi ZiriTadad atmosferos zeda

103
 fenebi asxivebs. amis mizezi imaSia, rom dedamiwis zedapiris mier gamosxivebuli infrawiTeli
fotonebis udides nawils atmosferoSi arsebuli saTburis airebi da Rrublebi `iWers~ da
isini kosmosSi mxolod am ukanasknelTa mier xelaxali gamosxivebis Sedegad SeiZleba moxvdes.
gamTbari atmosferos gamosxivebis nawili kvlav dedamiwis zedapirs ubrundeba da ufro me-
tad aTbobs mas. metad gamTbari zedapiri ufro met siTbos asxivebs atmosferoSi; gamTbari
atmosfero aseve met siTbos ubrunebs dedamiwis zedapirs, magram amave dros met siTbos
asxivebs kosmosSic. dedamiwis zedapiris da atmosferos urTierTgaTboba grZeldeba manam,
sanam atmosferos zeda fenebidan energiis gafrqveva mzisgan miRebul energias ar gautol-
deba. am dros wonasworoba myardeba agreTve dedamiwis zedapiris mier STanTqmul da mis mier
atmosferoSi gafrqveul energias Soris. am wonasworobaTa miRwevis Semdeg dedamiwis (da
atmosferos) temperatura stabilurdeba.
ozonis xvreli – dedamiwis atmosferos zeda fenaSi, stratosferoSi, ozonis koncentraciis
mkveTri Semcirebis fenomeni. bolo aTwleulebSi gaZlierda, savaraudod, anTropogenuri
zemoqmedebis Sedegad. kacobriobis gansakuTrebuli daintereseba gamoiwvia imis gamo, rom
stratosferuli ozoni dedamiwis zedapirs mzis ultraiisferi gamosxivebisgan icavs.
mJave wvimebi – atmosferuli naleqebis yvela saxeoba – wvima, Tovli, setyva, nisli da sxv. bevri
regionisTvis igi garemos dabinZurebis TvalsazrisiT erT-erTi mniSvnelovani problemaa.
es dasaxeleba iseT movlenebs aerTianebs, rogoricaa mJave nisli, mJave Tovli da a.S. magram
TiToeuli maTgani atmosferul tenSi mJavaTa arsebobas da garemoze maT damazianebel moq-
medebas gulisxmobs. mJave wvimis ori umTavresi komponentia gogirdmJava da azotmJava.
6. msoflio okeanes udidesi roli aqvs kacobriobis ganviTarebaSi. man Tavisi Semadgeneli miner-
aluri marilebis mdgradobiT, damRupveli ultraiisferi radiaciisgan bunebrivi Tavdacvis
zemoqmedebiTa da sxva TvisebebiT sicocxlis mravali forma warmoqmna da evolucias Seuwyo
xeli. cocxali orgnizmebis umravlesoba swored okeaneSi warmoiqmna.
7. marikultura zRvis mcenareebis moSenebaa.
8. klimatis cvlilebam, kerZod ki, globalurma daTbobam.
9. zogierTi kontinentis sanapiro zolisa da kunZulis wylis qveS moqceva.
10. msoflio okeaneSi mdebareoben Semdegi kunZulovani qveynebi: iaponia, filipinebi, axali
zelandia, madagaskari, kuba, avstralia, didi britaneTi, islandia, irlandia, indonezia, Sri-
lanka da sxv. msoflio okeanis napirebTan mdebareoben: safrangeTi, espaneTi, aSS, indoeTi,
kanada, CineTi, ruseTi, brazilia da sxv.
11. aSenebs polderebs, xelovnur kunZulebs.
12. wylis ersursebi Semdegi specifikurobiT xasiaTdeba: 1. ZiriTadad mxiolod mtknari wyali
gamoiyeneba; 2. aqvs mravalmiznobrivi gamoyeneba; 3. maTi gamoyeneba ZiriTadad adgilze xdeba;
4. araTanabrad aris ganlagebuli. 5. wylis brunvis gamo SeuZliaT ganaxleba;
13. araTanabrad, arsebobs adgilebi, sadac wylis deficitia da adgilebi, sadac wylis resursebi
Warbi raodenobiTaa.
14. pedosfero – dedamiwis niadaguri safaria, romelic xmeleTis ekologiuri sistemis da mTli-
anad biosferos umTavresi komponentia. igi udides rols asrulebs cocxal da aracocxal
bunebas Soris mimdinare nivTierebaTa cvlis procesSi.
15. gaudabnoeba msoflioSi ariduli klimatiT gamorCeuli regionebis umTavresi problemaa,
rac isedac Raribi mcenareulobis gadaZovebiTaa gamowveuli. dedamiwaze udabnoebi swrafad
ikavebs nayofier miwebs da masobriv SimSilsa da migracias iwvevs.
16. bunebrivi stiqiuri movlenebi warmoSobis pirobebis mixedviT arsebobs: kosmiuri, meteo-
rologiuri, hidrologiuri, hidro-meteorologiuri da geologiur-geomorfologiuri,
glacialur-meteorologiuri, geologiuri, geologiur-teqtonikuri, teqtonikur-hi-
drologiuri, geologiur-geomorfologiuri.
17. teqnogenuri katastrofebis ganviTarebis etapebia: anTropogenezisi, wertilovani teqno-
genuri katastrofebi, lokaluri teqnogenuri katastrofebi, mikroregionuli teqnogenuri
katastrofebi, mezoregionuli teqnogenuri katastrofebi, makroregionuli teqnogenuri
katastrofebi da globaluri teqnogenuri katastrofebi.

104
18. garemoze teqnogenuri zemoqmedebis pirdapiri forma samurneo obieqtebis zemoqmedebaa garemoze
uSualo kontaqtiT, xolo iribi zemoqmedebis forma piradapiri zemoqmedebis jaWvuri Sedegia.
19. ekologiuri mdgmareobis mixedviT garemos Semdegi formebi gamoiyofa: bunebrivi, gawonas-
worebuli, krizisuli, kritikuli, katastrofuli da kolafisis mdgomareoba.
20. ekoregioni landSafturi erTeulia, romelic gamoiyofa arsebuli biogeografiuli er-
Teulebis gaTvaliswinebiT. warmoadgens xmeleTisa da akvatoriis msxvil, garkveul monakveTs,
romelic gamoirCeva bioturad erTferovani gaerTianebiT.
21. biomravalferovnebis indeqsi dgindeba saxeobaTa raodenobiT 10 000 kv.km-ze.
22. daculi teritoria iseTi teritoria, romelsac miniWebuli aqvs specialuri statusi, raTa
daculi iyos aRniSnuli teritoriis fizikuri maxasiaTeblebi, daculi iyos, rogorc kul-
turuli memkvidreoba. daculi teritoria SeiZleba iyos saxelmwifo nakrZali, erovnuli
parki, aRkveTili an miwis sxva farTi. daculi teritoriebi emsaxureba bunebis dacvas, tu-
rizmis ganviTarebas, samecniero-kvleviT saqmianobas da sxv.
23. yovelwliurad msoflio memkvidreobis komiteti ikribeba sesiaze, romelic gansazRvravs
,Tu romeli Zegli Seitanon iuneskos msoflio memkvidreobis siaSi. msoflio memkvidreobis
Zeglebis siis mTavari mizania TiToeuli obieqti daicvas da gaxados cnobili, Tu, ra Tqma
unda, igi Seesabameba iuneskos kriteriumebs.
grinpisi saerTaSoriso sazogadoebrivi bunebisdamcveli organizaciaa, daarsebuli kana-
daSi 1971 wels. misi ZiriTadi mizania globaluri ekologiuri problemebis mogvareba, maTze
sazogadoebisa da xelisuflebis yuradRebis miqcevis gziT. grinpisi cdilobs Secvalos
adamianebis damokidebuleba dedamiwis bunebrivi simdidreebis mimarT.
bunebis konservaciis saerTaSoriso kavSiri arakomerciuli saerTaSoriso organizaciaa,
romlis mizanicaa bunebis konservacia / dacva.
24. dedamiwaze globaluri ekologiuri tendeciebi metad SemaSfoTebelia: adamianTa sasicocxlo
sivrcis, geografiuli garemos xelsayreli pirobebis SenarCuneba, resursebis racionaluri
gamoyeneba yvela qveynis problemaa. amitomac dRis wesrigSi dadga mdgradi ganviTarebis
aucilebloba.
25. mdgradi ganviTarebis koncefcia unda emyarebodes Semdeg principebs:
1) maqsimaluri efeqturobiT gamoyenebul iqnes bunebrivi resursebi bunebaze mniSvnelovani
zianis miyenebis gareSe; 2) cocxali resursebiT sargeblobisas ar miadges ziani biomra-
valferovnebas da dasaxuli iqnas gzebi misi aRwarmoebis da gamravalferovnebisa; 3) unda
moicavdes resursebis marTvis principebis ganviTarebas, romlis drosac gaTvaliswinebuli
iqneba samomavlo riskebi; 4) arsebuli resursebis bazaze Tanamedrove teqnologiebis danergva
da ganviTareba; 5) ekonomikuri ganviTarebis kvaldakval mTavari prioritetebis gamoyofa
da srulyofa; 6) tradiciuli energoresursebis energoganaxlebadi resursebiT Canacvleba
Sesabamisi teqnologiebis ganviTarebis gziT. mdgradi ganviTarebis ZiriTad mamoZravebel
Zalad swored ganaxlebadi energetika unda iqnes miCneuli; 7) bunebrivi resursebis konse-
vaciis da gamoyenebis harmonizacia.

II – 1 – msoflio okeanis mineraluri resursebi; 2 – gaudabnoeba dedamiwis zedapirze; 3 – vulkanebis

gavrcelebis arealebi dedamiwaze; 4 – dedamiwis biomravalferovneba.

105
 მოსწავლესა და სწავლის შედეგზე ორიენტებული საგანმანათლებლო პროცესი ბუნებრივია უნდა ითვალისწინებდეს როგორც
საფრთხეებისა და მასთან გამკლავების ისე ბავშვების ასაკობრივ თავისებურებებს
მნიშვნელოვანია რომ სამოქალაქო თავდაცვისა და უსაფრთხოების საგანმანათლებლო პროგრამა ითვალისწინებდეს მრავალფეროვან
შესაძლებლობებს სხვადასხვა მოტივაციისა და შესაძლებლობის მოსწავლეთათვის

X. Sefaseba
rekomendebuli Sefaseba sazogadoebriv mecnierebebSi
ვ შეფასება საზოგადოებრივ მეცნიერებებში

შეფასების კომპონენტები საზოგადოებრივ მეცნიერებებში:


1. საკლასო სამუშაო
2. საშინაო დავალება
3. შემაჯამებელი დავალება

4. საკლასო სამუშაო

ფასდება შემდეგი ცოდნა8 და უნარები:

1. პრობლემის გააზრება
 კომუნიკაცია
 სწავლა
 თანამშრომლობა
 საზოგადოებრივ ცხოვრებაში აქტიური მონაწილეობა
 შემოქმედებითობა
 დროის ისტორიული გაგება
 გარემოზე პასუხისმგებლობა და ზრუნვა
 ისტორიული კვლევა
 გეოგრაფიული კვლევა
 სივრცეში ორიენტირება
 ისტორიული ეპოქის განცდა
 თვალსაჩინოებების გამოყენება და შექმნა

8 ცოდნა ფასდება თითოეული საგნისა და კლასის პროგრამული შინაარსის შესაბამისად

უნარები ფასდება შემდეგი აქტივობებით:

 თემასთან დაკავშირებით დასმული კითხვებით
 დასმულ კითხვაზე გაცემული პასუხით
 განსახილველ საკითხთან დაკავშირებული მსჯელობითა და ანალიზით
 განხილული მოვლენებისა და პროცესებისადმი საკუთარი დამოკიდებულების გამოხატვით
 დასმული პრობლემის გადაჭრის გზის შეთავაზებით
 ჯგუფურ მუშაობაში შეტანილი წვლილით
 დისკუსიაში მონაწილეობის სიხშირით
 ახსნილი ცნებებისა და ტერმინების განმარტებებითა თუ გამოყენებით
 მოვლენებისა და პროცესების განხილვისას საკუთარი მოსაზრების დასაბუთებით
 თვალსაჩინოებების გამოყენებითა და შექმნით
 პრეზენტაციით
 დროის ლიმიტის დაცვით
 დისკუსიაში გამოთქმული მოსაზრებებითა და არგუმენტებით

 საშინაო დავალება
ფასდება შემდეგი ცოდნა და უნარები
პრობლემის გააზრება
 ინფორმაციის მოპოვება და ორგანიზება
 კავშირებისა და მიმართებების დადგენა
 კომუნიკაცია
 სწავლა
 თანამშრომლობა
 პრობლემის გადაჭრა
 შემოქმედებითობა
 ისტორიული დროის გაგება
 გარემოზე პასუხისმგებლობისა და ზრუნვა
 ისტორიულ გეოგრაფიული კვლევა
 სივრცეში ორიენტირება
 ისტორიული ეპოქის განცდა
 თვალსაჩინოებების გამოყენება და შექმნა
 კრიტიკული აზროვნება

უნარები ფასდება შემდეგი აქტივობებით

 106
ცნებებისა და ტერმინების განმარტებებითა თუ გამოყენებით
 მოვლენებისა და პროცესების განხილვისას მოსაზრებების არგუმენტირებით
 დასმულ კითხვაზე გაცემული პასუხით
 განსახილველ საკითხთან დაკავშირებული მსჯელობითა და ანალიზით
  თვალსაჩინოებების გამოყენებითა და შექმნით
 პრეზენტაციით
 დროის ლიმიტის დაცვით
 დისკუსიაში გამოთქმული მოსაზრებებითა და არგუმენტებით

 საშინაო დავალება
ფასდება შემდეგი ცოდნა და უნარები:
2. პრობლემის გააზრება
 ინფორმაციის მოპოვება და ორგანიზება
 კავშირებისა და მიმართებების დადგენა
 კომუნიკაცია
 სწავლა
 თანამშრომლობა
 პრობლემის გადაჭრა
 შემოქმედებითობა
 ისტორიული დროის გაგება
 გარემოზე პასუხისმგებლობისა და ზრუნვა
 ისტორიულ-გეოგრაფიული კვლევა
 სივრცეში ორიენტირება
 ისტორიული ეპოქის განცდა
 თვალსაჩინოებების გამოყენება და შექმნა
 კრიტიკული აზროვნება

უნარები ფასდება შემდეგი აქტივობებით:

 ცნებებისა და ტერმინების განმარტებებითა თუ გამოყენებით
 მოვლენებისა და პროცესების განხილვისას მოსაზრებების არგუმენტირებით
 დასმულ კითხვაზე გაცემული პასუხით
 განსახილველ საკითხთან დაკავშირებული მსჯელობითა და ანალიზით
 დასმული პრობლემის გადაჭრის გზის ჩამოყალიბებით
 თვალსაჩინოებების გამოყენებითა და შექმნით
 პრეზენტაციით
 დისკუსიაში გამოთქმული მოსაზრებებითა და არგუმენტებით
 წერითი ნამუშევრის შექმნით

 შემაჯამებელი შეფასება9

ფასდება შემდეგი უნარები:

3. კრიტიკულ პირობებში (ტესტი, საკონტროლო და სხვა) ცოდნისა და უნარ-ჩვევების გამომჟღავნება
 პრობლემის გააზრება

 ინფორმაციის მოპოვება და ორგანიზება
 კავშირებისა და მიმართებების დადგენა
 კომუნიკაცია
 ისტორიულ-გეოგრაფიული კვლევა
 პრობლემის გადაჭრა
 შემოქმედებითობა
 სივრცეში ორიენტირება
 ისტორიული ეპოქის განცდა
 თვალსაჩინოებების გამოყენება და შექმნა
 გარემოზე პასუხისმგებლობა და ზრუნვა
 კრიტიკული აზროვნება

9 შემაჯამებელი სამუშაოები სრულდება როგორც ზეპირი (დისკუსია, ინსცენირება) და წერითი (ტესტი, ნაშრომი
ისტორიულ-გეოგრაფიული თმა), ისე შერეული (პრეზენტაციის ან პროექტის წარდგენა,) ფორმით სასწავლო თემის, თემების
ბლოკისა თუ საწავლო პროცესის გარკვეული ეტაპის დასრულების შემდგომ.

შემაჯამებელი დავალებების ტიპები

 საკონტროლო წერა
 ტესტირება
 კითხვა პასუხი
 თემა ესე
 პრეზენტაცია
 პროექტი
 რეფერატი
 კვლევა
 დისკუსია დებატები
 კონფერენცია

107 დავალებები
მოთხოვნები რომლებსაც უნდა აკმაყოფილებდეს შემაჯამებელი
 დავალების თითოეულ ტიპს უნდა ახლდეს თავისი შეფასების ზოგადი რუბრიკა
 ზოგადი რუბრიკა უნდა დაზუსტდეს კონკრეტული დავალების პირობისა და განვლილი მასალის გათვალისწინებით
 ქულა უნდა გადანაწილდეს რუბრიკაში შემავალ კრიტერიუმებზე
ისტორიულ გეოგრაფიული თმა ისე შერეული პრეზენტაციის ან პროექტის წარდგენა ფორმით სასწავლო თემის თემების
ბლოკისა თუ საწავლო პროცესის გარკვეული ეტაპის დასრულების შემდგომ

შემაჯამებელი დავალებების ტიპები:

 საკონტროლო წერა
 ტესტირება
 კითხვა-პასუხი
 თემა/ესე
 პრეზენტაცია
 პროექტი
 რეფერატი
 კვლევა
 დისკუსია/დებატები
 კონფერენცია

მოთხოვნები, რომლებსაც უნდა აკმაყოფილებდეს შემაჯამებელი დავალებები

 დავალების თითოეულ ტიპს უნდა ახლდეს თავისი შეფასების ზოგადი რუბრიკა;
 ზოგადი რუბრიკა უნდა დაზუსტდეს კონკრეტული დავალების პირობისა და განვლილი მასალის გათვალისწინებით;
 10 ქულა უნდა გადანაწილდეს რუბრიკაში შემავალ კრიტერიუმებზე;
 მითითებული უნდა იყოს საგნობრივი სტანდარტის ის შედეგები, რომელთა შეფასებასაც ემსახურება შემაჯამებელი დავალება.

შეფასების რუბრიკის ნიმუშები:

პრეზენტაციის შეფასების რუბრიკა

ამ შემთხვევაში მოსწავლეებს თითოეულ კრიტერიუმში ენიჭებათ ნული ან ერთი ქულა და საბოლოო ქულის გამოსაყვანად ითვლება
მათი ჯამი. მაქსიმალური ჯამი არის ათი ქულა.

მოსწავლის სახელი, გვარი

 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

საინტერესო შესავალი (პრობლემის იდენტიფიცირება) 1

კვლევების/ნაშრომის წარმოჩენის უნარი 1

შემოქმედებითი უნარი 1

პრობლემის გადაჭრის გზების შეთავაზება 0

თემის გასაგებად წარმოდგენა (ლოგიკური ჯაჭვი) 0

საუბარი (გამართულობა, ტემბრი) 1

თვალსაჩინოებების გამოყენება 0

აუდიტორიასთან კონტაქტი 1

ინფორმაციის ფლობის უნარი (ადეკვატური კითხვა-პასუხი) 1

დროის ლიმიტის დაცვა 0

ჯამი 6

პროექტის შეფასების განზოგადებული რუბრიკა

მაქსიმალური ჯამური ქულის გაყოფით სამზე მოხდება მოგროვილი ქულების ათქულიან შეფასებაზე გადაყვანა

ელემენტარული მისაღები ოსტატური

ქულა ქულა ქულა
მიზანი არ არის კარგად გამოკვეთილი ხდება ერთ მიზანზე ფოკუსირება კარგად გამოკვეთილი მიზნები,
ბუნდოვანია მარტივად აღსაქმელი
ორგანიზება სუსტად ორგანიზებული არ არის გააზრებულია კარგად ორგანიზებული
იდეებს შორის ლოგიკური ჯაჭვი თანმიმდევრულობა ორგანიზების ფორმატი ლოგიკური გადასვლა
რაც აბნევს მკითხველს მსმენელს ნიშნებით ზოგი გადასვლა იდეებს ერთი იდეიდან მეორეზე
შორის
108არის მარტივი ზოგი ორგანიზება ზრდის პროექტის
გაუგებარი ეფექტურობას
შინაარსის ხშირად გვხვდება შეუსაბამო ძირითადად კორექტულია მთლიანად კორექტული
კორექტულობა მცდარი ინფორმაცია ზოგიერთი შეუსაბამო ან მცდარი ფაქტები ზუსტი და მკაფიო
ინფორმაციით
 დროის ლიმიტის დაცვა

ჯამი

პროექტის შეფასების განზოგადებული რუბრიკა

მაქსიმალური ჯამური ქულის გაყოფით სამზე მოხდება მოგროვილი ქულების ათქულიან შეფასებაზე გადაყვანა

ელემენტარული მისაღები ოსტატური

1 ქულა 2 ქულა 3 ქულა
1.მიზანი არ არის კარგად გამოკვეთილი, ხდება ერთ მიზანზე ფოკუსირება კარგად გამოკვეთილი მიზნები,
ბუნდოვანია მარტივად აღსაქმელი
2.ორგანიზება სუსტად ორგანიზებული, არ არის გააზრებულია კარგად ორგანიზებული
იდეებს შორის ლოგიკური ჯაჭვი, თანმიმდევრულობა, ორგანიზების ფორმატი, ლოგიკური გადასვლა
რაც აბნევს მკითხველს/მსმენელს ნიშნებით, ზოგი გადასვლა იდეებს ერთი იდეიდან მეორეზე,
შორის არის მარტივი, ზოგი ორგანიზება ზრდის პროექტის
გაუგებარი ეფექტურობას
3.შინაარსის ხშირად გვხვდება შეუსაბამო, ძირითადად კორექტულია, მთლიანად კორექტული,
კორექტულობა მცდარი ინფორმაცია, ზოგიერთი შეუსაბამო ან მცდარი ფაქტები ზუსტი და მკაფიო
ინფორმაციით
4.ენობრივი ენობრივად გაუმართავი, ხშირი ენობრივად გამართული, მცირე ენობრივად გამართულია,
გამართულობა შეცდომებით შეცდომებით დაცულია პუნქტუაციის ნიშნები
5.კვლევა კვლევა არაეფექტურადაა კვლევა დაგეგმილია, მაგრამ კვლევა არის დაგეგმილი,
დაგეგმილი, გამოყენებული ჯგუფის პოტენციალი მთლიანად გამოყენებულია არაერთი წყარო
წყაროები არ არის სანდო, არ არის გამოყენებული, და ანალიზი სიღრმისეულია
ანალიზი ზედაპირულია შეზღუდული რაოდენობის
წყაროებია გამოყენებული,
ანალიზი მისაღებია
6.თვალსაჩინოებე თვალსაჩინოებები ხშირად თვალსაჩინოებების კავშირი მრავალფეროვანი, შინაარსის
ბი შინაარსთან შეუსაბამოა, ან არ შინაარსთან ნატელია, მაგრამ შესატყვისი, აკურატულად
არის ჯგუფის მიერ შექმნილი ერთფეროვანია, შესრულებული
7.შემოქმედებითო მცირე შემოქმედებითი ენერგიის ზოგჯერ ჩანს ჯგუფის ჩანს ჯგუფის ორიგინალობა,
ბა დანახარჯი ჯგუფის მხრიდან ორიგინალური აზრები, რაც სიახლე და თავისებური ხედვა,
ეხმარება პროექტის უკეთ რაც პროექტს საინტერესოს ხდის
წარმოჩენაში
8.კავშირები არ ჩანს ჯგუფის კომპეტენცია მოსაზრებები დაკავშირებულია ხდება მთავარი მოსაზრებების
საგნებთან საგნებში, გვხვდება ფაქტების ერთი ან ორი საგნიდან მიღებულ დაკავშირება სხვადასხვა
უზუსტო ინტერპრეტირება ცოდნასთან საგნიდან მიღებულ ცოდნასთან,
რაც მიუთითებს ჯგუფის
მრავალი მიმართულებით
კომპეტენტურობაზე
9.დასკვნები არ არის ჩამოყალიბებული დასკვნები ჩამოყალიბებულია დასკვნებში არის სიახლე
დასკვნები კვლევის ადეკვატურად, მაგრამ არ (ორიგინალობა), ლოგიკური
არის მკაფიო კავშირი იგრძნობა კვლევასთან,
ისინი მკაფიოდაა
ჩამოყალიბებულია
10.პრეზენტაცია ეფექტურად არ არის ბუნდოვნად აყალიბებს ნათლად ჩამოყალიბებული
წარმოჩენილი პროექტის არსი, პროექტის არსს, იყენებს პროექტის არსი, მკაფიო
უჭირს აზრის ჩამოყალიბება და თვალსაჩინოებებს, პასუხობს მეტყველება, აუდიტორიაზე
პასუხების გაცემა, არ არის შეკითხვების უმეტესობას გათვლილი, ძირითადი იდეებია
მიზნობრივად გამოყენებული გაშლილი, იყენებს
თვალსაჩინოებები თვალსაჩინოებებს და პასუხობს
ყველა კითხვას

რეფერატის შეფასების რუბრიკა

ამ შემთხვევაში მე და მე კრიტერიუმები ფასდება ქულით ხოლო ყველა დანარჩენი ან ქულით მაქსიმალური ჯამი არის ათი
ქულა

109
 უჭირს აზრის ჩამოყალიბება და თვალსაჩინოებებს პასუხობს მეტყველება აუდიტორიაზე
პასუხების გაცემა არ არის შეკითხვების უმეტესობას გათვლილი ძირითადი იდეებია
მიზნობრივად გამოყენებული გაშლილი იყენებს
თვალსაჩინოებები თვალსაჩინოებებს და პასუხობს
ყველა კითხვას

რეფერატის შეფასების რუბრიკა

ამ შემთხვევაში მე-3 და მე-5 კრიტერიუმები ფასდება 0-2 ქულით, ხოლო ყველა დანარჩენი 0 ან 1 ქულით. მაქსიმალური ჯამი არის ათი
ქულა.

მოსწავლის სახელი, გვარი

1.

1.მიზანი/თეზისი – კვლევის შედეგად გამოთქმული ძირითადი იდეა 1

2.რეფერატის ორგანიზება 1

3.შინაარსის კორექტულობა, ფაქტობრივი საიმედოობა 2

4.ენობრივი გამართულობა 0

5.კვლევა 2

6.ილუსტრაციები/ თვალსაჩინოებები 1

7.შეთავაზებული მოსაზრების არგუმენტებითა და მაგალითებით გამყარება 1

8.დასკვნები 1

ჯამი 9

დისკუსიის შეფასების რუბრიკა

კონკრეტულ მოსწავლეს თითოეული კრიტერიუმის გასწვრივ ენიჭება შესაბამისი ქულა, ჯამდება ყველა კრიტერიუმში მიღებული
ქულები და იყოფა ექვსზე (გამოითვლება მათი საშუალო არითმეტიკული).
III დონე (8-10 ქულა) II დონე (5-7 ქულა) I დონე (1-4 ქულა)
მოსმენა ყოველთვის უსმენს და ხშირად უსმენს და უყურებს იშვიათად უსმენს და უყურებს
თვალყურს ადევნებს ორატორს ორატორს
ორატორს
საუბარი მკაფიოდ მეტყველებს და ძირითადად მეტყველება მეტყველება არამკაფიოა,
უყურებს მსმენელებს გასაგებია და უყურებს მსმენელებს უჭირთ გაგება
მსმენელებს
არავერბალური შეუძლია ეფექტურად ხშირად შეუძლია დაამყაროს იშვიათად იყენებს არავერბალურ
კომუნიკაცია აღიქვას და გამოიყენოს არავერბალური კონტაქტი კომუნიკაციის ფორმებს
არავერბალური
კომუნიკაციის ფორმები
(თვალით, ჟესტებით,
გამომეტყველებით, ხმით)
მონაწილეობა უჩვენებს ინტერესს ძირითადად გამოხატავს მცირე ინტერესი აქვს. არ
დისკუსიის თემისადმი ინტერესს. კომენტარები და გამოხატავს ან ვერ უკავშირებს
საჭირო კომენტარებითა და აზრები ყოველთვის არაა თავის მოსაზრებებს სადისკუსიო
აზრების გამოთქმით თემის შესატყვისი თემას
კოოპერაცია თანამშრომლობს ძირითადად თანამშრომლობს იშვიათად თანამშრომლობს და
თანაკლასელებთან, აცლის თანაკლასელებთან, ზოგჯერ იცავს დისკუსიის წესებს
სხვებს აზრის გამოთქმას ერთვება სხვის საუბარში,
და იცავს დისკუსიის ძირითადად იცავს დისკუსიის
წესებს წესებს
მოსაზრების მოსაზრება ორიგინალურია მოსაზრების გასამყარებლად მოსაზრება მოკლებულია
არგუმენტირება და გამყარებულია გამოყენებულია სადავო ლოგიკურ კავშირს საკითხთან და
ფაქტებით, ცნებებით. არის ფაქტები და ცნებები არ არის გამყარებული ფაქტებით
ლოგიკური კავშირი
საკითხთან

ისტორიისთვის შესაძლოა მე კრიტერიუმი არ გავითვალისწინოთ შესაბამისად მე კრიტერიუმი შეფასდება

მაქსიმალური ქულით

შემაჯამებელი დავალების კონკრეტული მაგალითი ისტორიაში:

დაწერეთ თემა : ,,პირველი ჯვაროსნული ლაშქრობა‘’.

ა ჩამოაყალიბეთ კვლევის ძირითადი იდეა თეზისი

110
სტანდართან შესაბამისობა მაგალითი შესაბამისობაშია კლასის ისტორიის სტანდარტის მიმართულების ისტორიული
ინტერპრეტაცია და კვლევა მე მე მე მე შედეგებსა და მიმართულების კომუნიკაცია მე შედეგთან ასევე კლასის
ისტორიის სტანდარტის მიმართულების სახელმწიფო მმართველობა და პოლიტიკა მე შედეგთან

შემაჯამებელი დავალების კონკრეტული მაგალითი გეოგრაფიაში:

წარმოადგინეთ თემა - ,, გერმანიის კომპლექსური დახასიათება‖,
ა) განიხილეთ შემდეგი საკითხები: 1) გერმანიის ფიზიკურ-გეოგრაფიული მდებარეობა, 2) ბუნებრივი რესურსები, 3) მოსახლეობა
(სქესობრივ-ასაკობრივი სტრუქტურა, მიგრაცია, ეკონომიკურად აქტიური მოსახლეობა) 4) ეკონომიკური მდგომარეობა
(მეურნეობის დარგები, ტრანსპორტი), 5)პოლიტიკური მდგომარეობა (პოლიტიკური სტრუქტურა).
ბ) იმსჯელეთ და გამოიტანეთ დასკვნები (ქვეყნის ადგილი მსოფლიო პოლიტიკურ რუკაზე და მისი განვითარების მომავალი
პერსპექტივები).
შეფასების კრიტერიუმები
განიხილავს 0-1 0 ქულა - ზედაპირულად 1 ქულა - განიხილავს 2 ქულა - განიხილავს ხუთივე
პირველ ხუთ -2 განიხილავს მხოლოდ ერთ ან დავალებაში მოცემული საკითხს
საკითხს ორ საკითხს საკითხების ნახევარზე მეტს

იცავს 0-1 0 ქულა - ------------------ 1 ქულა - თანმიმდევრულად

შინაარსობრივ არათანამიმდევრულად განიხილავს საკითხებს
თანამიმდევრობ გადადის ერთი საკითხიდან
ას მეორეზე.
ავლენ 0-2 0 ქულა - 1 ქულა 2 ქულა
ს ანალიზისა ყურადღებას ამახვილებს აანალიზებს ერთ-ორ მოსწავლე აანალიზებს
და კრიტიკულ მხოლოდ ფაქტებზე, არ საკითხს და მათ მიმართ მასალაში მოცემულ საკითხებს,
აზროვნებს ავლენს კრიტიკული გამოხატავს საკუთარ გამოხატავს მათთან
უნარს აზროვნების უნარს. დამოკიდებულებას დაკავშირებით საკუთარ
პოზიციას
იყენებს 0-1 0 ქულა - თვალსაჩინოება არ ------------------ 1 ქულა - მოხსენებას ახლავს
თვალსაჩინოებე არსებობს ან ძალიან მწირია მრავალფეროვანი
ბს თვალსაჩინოება
საუბრობს 0-1 0 ქულა - საუბრობს 1 ქულა - საუბრობს გარკვევით,
გარკვევით და გაურკვევლად, ჭირს აზრის გამართულად მეტყველებს
გამართულად გამოტანა

პასუხობს 0-1 0 ქულა-საერთოდ ვერ 1ქულა-ადეკვატურად პასუხობს

დასმულ პასუხობს აუდიტორიის მიერ კითხვებს, ავლენს ცოდნასა და
კითხვებს, დასმულ კითხვებს, ანალიზის უნარს
ავლენს
შესწავლილი
საკითხების
ცოდნას
იცავს დროის 0 ქულა - არ იცავს დროის 1 ქულა - დროის ლიმიტი
ლიმიტს 0-1 ლიმიტს დაცულია

გამოაქვს 0-1 0 ქულა - 1ქულა 2 ქულა -გამოაქვს საინტერესო

დასკვნა/ები -2 ვერ გამოაქვს გამოაქვს გარკვეული დასკვნები, განმარტავს მათ
დასკვნა/გამოაქვს დასკვნები, მაგრამ ვერ სოციალურ-ეკონომიკური
არადეკვატური დასკვნა/ები. ასაბუთებს მათ. კონტექსტის და მნშვნელოვანი
ფაქტორების გაანალიზების
საფუძველზე, მსჯელობა
საინტერესოა და დამაჯერებელი.

სტანდართან შესაბამისობა შემაჯამებელი დავალება შესაბამისობაშია კლასის გეოგრაფიის სტანდარტის მეორე შედეგთან
გეო. მოსწავლეს შეუძლია სოციალურ-ეკონომიკური ხასიათის გლობალური პრობლემების ანალიზი

თავი

საგნობრივი კომპეტენციები დაწყებით საფეხურზე

კლასი
სამოქალაქო თავდაცვა და უსაფრთხოება მოძრაობის უსაფრთხოება

სტანდარტი

წლის ბოლოს მისაღწევი შედეგები მიმართულებების მიხედვით

პირადი უსაფრთხოების უზრუნველყოფა საგანგებო ვითარებებში უსაფრთხო ქცევის საფუძვლები

უსაფ მოსწავლეს შეუძლია გამოიყენოს უსაფ მოსწავლეს შეუძლია აღწეროს უჩვეულო
უსაფრთხოდ მოძრაობის წესები ვითარებაში უსაფრთხო ქცევის საფუძვლები
უსაფ მოსწავლეს შეუძლია გამოიყენოს
ხალხმრავალ ადგილებში და საველე პირობებში
უსაფრთხოდ ქცევის წესები 111

წლის ბოლოს მისაღწევი შედეგები და ინდიკატორები

 geografiuli saSualebebis gamoyeneba da Seqmna

nimuSi #1

elementaruli (1-4)

1. rukis kiTxva – wakiTxuli informacia erTi an ramdenime elementisagan Sedgeba.

2. geografiuli saSualebebis gamoyeneba – uWirs adekvaturi monacemebis Segroveba an
misi informacia arasandoa.
3. geografiuli saSualebebis Seqmna – simboloebi ZiriTadad uzustodaa datanili da
informacia ar aris sando. ar aqvs saTauri da legenda.

saSualo (5-7)

1. rukis kiTxva – esaWiroeba miTiTebebi, rogor moipovos saWiro informacia, mopovebuli

informacia arasrulia da zogjer uzusto.
2. geografiuli saSualebebis gamoyeneba – ereva saSualebebis Tematuri daniSnuleba.
srulad ver moipovebs da amuSavebs informacias.
3. geografiuli saSualebebis Seqmna – zogi simbolo ar aris saTanado adgilas datanili
da informacia arazustia, an ar aris srulad aRqmadi. aqvs saTauri, legenda araa sruli.

sanimuSo (8-10)

1. rukis kiTxva – damoukideblad da srulad moipovebs informacias.

2. geografiuli saSualebebis gamoyeneba – ganarCevs sxvadasxva tipis saSualebas Temati-
kis mixedviT da SeuZlia maTgan saWiro informaciis mopoveba. informaciis Sedareba, ranJireba
da interpretireba teqstad an sxva saSualebad.
3. geografiuli saSualebebis Seqmna – informacia daaqvs saTanado adgilas, simboloebis
swori gamoyenebiT, aqvs saTauri da legendis sxva elementebi. datanili informacia kargad
aRqmadia.

112
 nimuSi #2

niSani 1-4 5-7 8-10

rukis kiTxva, wakiTxuli informa- esaWiroeba miTiTe- damoukideblad da sru-

wyaroze muSaoba cia erTi an bebi, rogor moipovos lad moipovebs informa-
ram denime eleme n - saWiro informacia, cias.
tisgan Sedgeba. mopovebuli infor-
macia arasrulia da
zogjer uzusto.
geografiuli uWirs adekvaturi ganarCevs sxvadasxva
saSualebebis monacemebis ereva saSualebebis tipis saSualebas Tema-
gamoyeneba Segro veba an misi Tematuri daniS- tikis mixedviT da
informacia nuleba, srulad SeuZlia maTgan saWiro
arasandoa. ver moipovebs da informaciis mopoveba;
amuSavebs informa- informaciis Sedareba,
cias. ranJireba da interpre-
tireba teqstad an sxva
saSualebad.
simboloebi ZiriTa- zogi simbolo ar aris informacia daaqvs saTa-
geografiuli
dad uzustodaa da- saTanado adgilas da- nado adgilas simbolo-
saSualebebis
Seqmna
ta nili da info r- tanili da informacia ebis swori gamoyenebiT.
macia ar aris sando, arazustia, an ar aris daaqvs saTauri da le-
ara aqvs saTauri da sruli, legenda araa gendis sxva elementebi.
legenda. sruli. datanili informacia
kargad aRqmadia.
wyaros mTa­ ar cdilobs, zogadad aRwers erT-
vari sakiTxis gansazRvros erT sakiTxs, romel- gansazRvravs mTavar
(sakiTxebis) da wyaros mTavari sac exeba wyaro. sakiTxs, esmis avtoris
avtoris miznebis sakiTxi. miznebi, gamoaqvs wya-
gansazRvra rodan meoradi infor-
macia.

113
 argumentirebuli geografiuli Temis Sefasebis cxrili

niSani 1-2 3-5 6-7 8-10

Tezisi ar aris Tezisi. Tezisi aris Tezisi kargadaa Tezisi kargadaa
bundovani. Camoyalibebuli. Camoyalibebuli.

Tezis gamyare­ ar aris argu- aris erTi an ori aris argumentebi, Tezisi gamyarebulia
ba argumente­ mentebi da maga- argumenti, mag- romlebic amya- argumentebiTa da
biTa da maga­ liTebi. ram ver amyare- rebs Teziss, mag- magaliTebiT.
liTebiT bsTeziss. ram ar aris moy-
vanili Sesabamisi
magaliTebi.

ar aris naxsenebi naxsenebia sawina- ganxilulia sawi- amomwuravadaa

sawinaaRmdego
mosazrebis arc erTi sawina- aRmdego mosaz- naaRmdego mosaz- ganxiluli sawi-
ganxilva aRmdego mosaz- reba, magram ar rebis mizezebi, naaRmdego mosaz-
reba. aris axsnili. magram ar aris axs- rebis mizezebi da
ni li, Tu ratom axsnilia, Tu ratom
aris sakuTari Se- aris sakuTari
xeduleba swori. Sexeduleba swori.

Temis Tema ar aris Tema organizebu- Temas aqvs erTma- Tema kargad aris
organizeba organizebuli. lia, magram xan- neTisgan kargad organizebuli:
daxan scildeba gamijnuli Sesa- Sesavali aRZravs
sakiTxs; xandaxan vali, ZiriTadi mkiTxvelis inte-
abzacebi ar aris nawili da daskv- ress, SesavalSive
gamoyofili. na; abzacebi, ro- gadmocemulia Te-
gorc wesi, gamo- zisi, aqvs ZiriTadi
yofilia. nawili, romelSic
abzacebi kargad
aris gamoyofili;
aqvs daskvna,
romelSic Sejame-
bulia Temis Ziri-
Tad nawilSi ganxi-
luli argumentebi

enobrivi aris Zalian bev- aris gramatikuli aris zogierTi ar gvxvdeba grama-
mxare ri gramatikuli Secdomebi; wina- gramatikuli tikuli Secdomebi;
Secdoma; winada- dadebebi zogjer Secdoma; punq- winadadebebi
debebi xSirad ar aris kar gad tuacia ar aris kargad gamarTulia;
gaumarTavia. gamarTuli. yovelTvis dacu- TiTqmis ar aris
li. punqtuaciuri Sec-
domebi; sityvebi
kargad aris SerCeu-
li; ar vxvdebiT
bevr Jargonsa da
xatovan gamoTqmas
(Footnotes).

maswavlebels SeuZlia, Seajamos xuTive kriteriumSi mis mier dawerili qulebi da miRebuli ricxvi
gayos xuTze. am SemTxvevaSi moswavlis naSromi fasdeba miRebuli ricxviT.
maswavlebels niSnis gamoyvanisas aseve SeuZlia, romelime kriteriums an kriteriumebs (mag.: pirvel,
meore da mesame kriteriums) mianiWos meti mniSvneloba.
114
 TviTSefaseba

GganmaviTarebeli Sefasebis erT-erTi mniSvnelovani aspeqtia TviTSefaseba.

TviTSefaseba adamianis damokidebulebaa sakuTari Tavis mimarT, romelic pozitiuridan
(maRali TviTSefaseba) meryeobs negatiuramde (dabali TviTSefaseba).
TviTSefaseba aris procesi, romlis saSulebiTac moswavle erTveba sakuTari swavlis miznebis
Camoyalibebasa da sakuTari swavlis procesis marTvaSi. amisaTvis moswavleebs unda hqondeT
sakuTari naSromebis Sefasebis saSualeba. TviTSefaseba xels uwyobs moswavles gaerkves sakuTar
sust da Zlier mxareebSi da dagegmos Tavisi saqmianoba, rac daexmareba miznebis miRwevaSi.
maswavlebeli moswavleebs sTxovs, rom awarmoon sakuTar saswavlo aqtivobebze Canawerebi,
perioduli werilobiTi Sefasebebi. magaliTad, TviTSefasebis cxrilSi SesaZloa mocemuli iyos
Semdegi punqtebi: (1) ra gavakeTe dRes, (2) ra warmatebiT gavakeTe, (3) visTan erTad vimuSave, (4) ra
gavakeTe kargad, (5) ra minda, rom ukeT gavakeTo da a.S.
TviTSefasebis erT-erTi xerxia agreTve, roca maswavlebeli samuSaos dasrulebis Semdeg
moswavleebs sTxovs, Seamowmon pasuxebi da mTel klass ukiTxavs swor variantebs. moswavleebi
adareben sakuTars. miRebuli Sedegebis safuZvelze moswavleebi akeTeben TviTSefasebas. maswav-
lebeli sTxovs moswavleebs, axsnan TavianTi Secdomebis mizezebi.
aseve SesaZlebelia, rom wlis dasawyisSi maswavlebelma moswavleebs sTxovos, dagegmon momaval
semestrSi misaRebi niSani. xdeba realurad miRebuli saboloo niSnisa da dagegmilis Sefaseba.
maswavlebeli moswavleebTan erTad ganixilavs warumateblobis mizezs dasaxuli miznis miuR-
wevlobis SemTxvevaSi.
TviTSefasebis mudmivi warmoeba moswavleebs uyalibebs Secdomis mimarT swor damokidebule-
bas. moswavle xvdeba, rom mxolod Secdomis gamosworebiT aris SesaZlebeli misi TviTganviTareba.
moswavleTa TviTSefasebisTvis SesaZlebelia kiTxvaris an cxrilis gamoyeneba;
TviTSefasebis kiTxvari:
1. rogor Seafasebdi gakveTilze sakuTar muSaobas – 0-dan 10 qulamde?
2. ra miRwevebi gaqvs swavlis procesSi da rogor miaRwie mas?
3. ra xarvezebi gaqvs swavlis procesSi da rogor apireb maT gamosworebas?
4. rogoria Seni aqtiuroba gakveTilze?
5. ramdenjer ar Seasrule saSinao davaleba?
6. TanamSromlob Tu ara TanaklaselebTan, maswavleblebTan da rogor gexmareba es urTierToba
swavlis procesSi?
7. ras uTmob ZiriTad dros gakveTilze?
a) maswavleblis saubris mosmenas;
b) msjelobas, diskusias;
g) jgufebSi muSaobas;
d) kiTxvas;
e) wignsa da samuSao rveulSi mocemuli savarjiSoebis Sesrulebas;
v) sxva saqmianobas.
moswavleebs aseve SeiZleba SevavsebinoT kiTxvari Catarebuli gakveTilis Sesaxeb, romelic
amave dros maswavleblisTvis mniSvnelovani indikatori iqneba momavali muSaobis dagegmvisas:

kiTxva ki ara miWirs Sefaseba

gakveTili iyo kargad organizebuli

gamoyenebuli masala iyo saintereso

gakveTili iyo saintereso masSi gamoyenebuli damatebiTi masaliT

maswavlebeli iyo moswavleze orientirebuli

maswavleblis Sefaseba iyo samarTliani

maswavlebeli iyo mkacri, ramac xeli SemiSala gakveTilis Temis

SeswavlaSi

gakveTils maRal Sefasebas vaZlev

ris gamosworebas isurvebdi momdevno gakveTilebze (mokle komentari)

115
 yvela pedagogisTvis kargad aris cnobili, rom warmatebis misaRwevad mxolod specialuri
codna ar aris sakmarisi. cnobilia isic, rom yoveli gakveTilis msvlelobis Tu moswavlesTan
urTierTobis nebismier, umniSvnelo epizodSic ki, maswavlebels moeTxoveba didi ostatoba.
magram swavlisa da aRzrdis mravalwaxnagovan da urTules procesSi maswavleblis qmedebis,
ganwyobis, moswavlis mimarT damokidebulebis, individualuri midgomisa da urTierTkavSiris
damyarebis formaluri wesiT gaanalizeba naklebad efeqtiani da Sedegis momtania. albaT TviT
maswavlebelze ukeT veravin SeZlebs susti da Zlieri mxareebis, xarvezebis an, piriqiT, warmate-
bulobis gaanalizebas. viciT, rom sakuTari xedviT da Sefasebis gansxvavebuli kriteriumiT
bevr specialists ucdia amgvari analizis gakeTeba. mravali praqtikosi pedagogic araerTxel
dafiqrebula amis Taobaze. rodesac erT-erT sakmao gamocdilebis mqone maswavlebels mivmarTeT
pedagogis saqmianobis analizisa da Sefasebis SesaZlo kriteriumebis Taobaze ganmartebisTvis,
man ase gvipasuxa:
`pedagogis Sromisa da warmatebulobis Sefasebis yvelaze obieqtur kriteriumad albaT rea-
luri Sedegi unda miviCnioT da is mxolod dRevandeli gakveTilis SedegSi ar unda davinaxoT.
mravali wlis Semdeg es Sedegi ufro TvalnaTliv gamoCndeba da, an siamayes da bednierebas mog-
gvris, an guls gatkens~.
GgTavazobT kiTxvars maswavlebelTaTvis, romelic SeiZleba gamoyenebul iqnas pedagogis
warmatebulobis TviTanalizisa da TviTSefasebisTvis.
CamoTvlil mosazrebebs upasuxeT: `diax~ an `ara~, amis Semdeg kvlav daubrundiT TiToeul
punqts, gaaanalizeT Tqvenive Sefaseba, ipoveT TqvenTvis problematuri aspeqtebi da gaakeTeT
daskvnebi:

1. bavSvebi didi siamovnebiT ismenen Cems monayols.

2. miyvars codnis mudmivi Sevseba da ganaxleba.
3. adamianebis mimarT var yuradRebiani.
4. sakuTar Tavs vgrZnob bednier, mxiarul adamianad.
5. ar miCndeba Sinagani dabrkoleba, Tu skolaSi bavSvebTan didi xniT darCena saWiro
gaxda.
6. didi siamovnebiT viReb monawileobas saskolo musikalur saRamoebSi.
7. ar viRlebi bavSvebTan xangrZlivi urTierTobisgan, isini muxts mmateben, maTTan
yofna saintereso da saxalisoa.
8. miyvars sagani, romelsac vaswavli. didi gulmodginebiT vagroveb masalas, romelic
damexmareba muSaobaSi.
9. yovelTvis vcdilob, bavSvebSi davinaxo da ganvaviTaro yvelaze Rirebuli da
warmatebis momtani Tvisebebi.
10. yovelTvis vecdebi, TiToeul bavSvs moveqce pativiscemiT, ar ganvasxvavo erTmane­
Tisgan da calkeulebis mimarT ar gamoviCino negatiuri damokidebuleba.
11. momdevno gakveTilisTvis saxlSi momzadeba CemSi ar iwvevs nerviulobas. yovel­
dRiurad amis keTebis survili ar miqreba.
12. me ar vvardebi frustraciaSi, Tu xelmZRvanelebi eswrebian Cems gakveTilebs.
SemiZlia rCevis mosmena an naklovanebis Taobaze mocemuli rekomendaciis gaziareba da
daskvnis gamotana.
13. myofnis Sinagani Zala imisaTvis, rom gawonasworebulad da keTilmosurneobiT
moveqce axlobel adamianebs da, rac ginda moxdes skolaSi, javrs ar viyri sakuTar Svileb­
ze.
14. Zalian miyvars sagani, romelsac vaswavli, fsiqologiuri, pedagogiuri, specia­
luri literaturis, agreTve memuarebis, msoflio klasikis kiTxva.
15. araferi ar maxarebs ise, rogorc kargi, mravalferovani musika.
16. Semwevs unari kviris ganmavlobaSi SevinarCuno da gavanawilo sakuTari Zalebi.
17. didi siamovnebiT vakeTeb fizikur varjiSebs.
18. ar miyvars monotonuri, erTferovani saqmis keTeba.
19. sakuTari sixalisiT, sixaruliT, SeupovrobiTa da dainteresebulobis piradi
magaliTiT SemiZlia saqmeSi Cavaba yvela moswavle.

116
 20. moswavleebTan erTad yovelTvis vigoneb raime axals, sainteresos. amitom isini
ar meSvebian gagrZelebis moTxovniT.
21. bavSvebTan erTad davdivar laSqrobaze, vdgam speqtaklebs, aRvniSnavT dabadebis
dReebs.
22. ivlisis TveSi ukve moviwyen xolme, velodebi seqtembris mosvlas da moswavleebTan
Sexvedras.
23. yofil moswavleebs Zalian vuyvarvar, yovelTvis uxariaT Sexvedra, mommarTaven
da madlierebiT iReben rCevas.
24. Cemi msoflmxedvelobisa da msoflSegrZnebis safuZvelSi devs bedniereba da sixa­
ruli.
25. yvela gakveTilze vcdilob, moviZio urTierTobis axali nakadulebi, gzebi,
bilikebi.
26. diferencirebuli midgoma CemTvis niSnavs, gavugo TiToeul moswavles, mis Sesaxeb
vicode rac SeiZleba meti, mqondes gansakuTrebuli da sando urTierTobebi, vexmarebode
cxovrebiseuli arCevanis gakeTebaSi, winsvlisken moZraobaSi.
27. vcdilob, adamianze arasdros vilaparako cudad.
28. me miyvars mimowera Cems moswavleebTan.
29. bevri saintereso ram vici Cems ojaxze.
30. keTilmosurne damokidebuleba maqvs Cemi skolis mimarT da xSirad vyvebi mis miR­
wevasa da upiratesobaze.
31. dadebiTi damokidebuleba maqvs skolaSi moswavleTa stimulirebis mimarT,
SemiZlia davinaxo bavSvebis warmatebebi da wavaxaliso isini.
32. Zalian vRelav, rodesac vatareb Ria gakveTils, magram misi dasrulebis Semdeg
ganvicdi kmayofilebis grZnobas.
33. me pativs vcem Cems kolegebs.
34. vcdilob viyo gulaxdili, magram:
• yovelTvis vambob simarTles;
• mxolod nawilobriv vambob simarTles.
35. me pativs vcem TiToeuli bavSvis interess, mis individualur da bavSvTa koleq­
tivis azrs.
36. arasodes davcini bavSvebs.
37. keTilsindisierad vasruleb administraciis davalebas.
38. garda skolisa, maqvs sxva mdgradi SemoqmedebiTi interesebi.
39. miyvars kargad Cacma.
40. TviTganaTleba Cemi Zlieri mxarea.
41. Semwevs unari, gamovkveTo da konkretulad davsaxo mizani.
42. saerTo saqmianobas me vgegmav bavSvebTan erTad.
43. SemiZlia Sevqmna iseTi pirobebi, bavSvi rom gaTavisufldes kompleqsebisgan da
gamoavlinos sakuTari niWi da unari.

117
 XI. damatebiTi masala

resursebis amowurvis Teoria

gasuli saukunis Sua periodSi mecnierebi dainteresdnen globaluri problemebiT da

misi ganviTarebis perspeqtivebiT. pirvelad aSS-Si 40-iani wlebidan Seiqmna kacobriobis
momavlis prognozirebis samecniero organizaciebi, romlebic kvlevas awarmoebdnen
sazogadoebis socialur-ekonomikuri, demografiuli da ekologiuri ganviTarebis mo-
delze. 50-60-ian wlebSi aSS-Si Camoyalibda TxuTmeti msxvili instituti da organizacia.
aseve evropaSi Seiqmna `momavlis problemebis instituti~.
ekologiuri problemebis gamwvavebasTan dakavSirebiT, mecnierebaSi gaCnda axali
mimarTuleba – alarmistebi. `Alarme~ – franguli sityvaa, rac gangaSs niSnavs. dasavleTSi
gavrcelda axali mimarTuleba, romlis ZiriTadi laitmotivia ekologiuri krizisi da
bunebis garduvali daRupva. yovelive amis mizezad isini miiCneven mosaxleobis da indus-
triuli warmoebis ganviTarebas.
alarmistul SexedulebaTa ganviTareba 70-ian wlebSi realobas ar iyo moklebuli,
radgan am wlebSi droebiTma energetikulma da sanedleulo krizisma moicva samyaro, mas
daemata sasursaTo da ekologiuri problemebic. kerZod, msoflios qalaqebSi – lon-
donSi, los-anjelesSi, san-franciskoSi, tokioSi aRiniSna smogis SemTxvevebi, romlis
drosac sxvadasxva dros da garkveuli wlebis intervalis ganmeorebiT, ramdenime aTeuli
dRis ganmavlobaSi aseulobiT adamiani iRupeboda. 1970-72 wlebSi Semcirda msoflio
marcvleulis warmoeba 1 sul mosaxleze, mkveTrad daeca marcvleulis maragi. ar Secv-
lila Tevzisa da xorcis warmoebis done, maSin, rodesac mosaxleobis wliurma namatma 77
mln kacs miaRwia, xolo 1974 wlidan 1980 wlamde saSualo wliuri namati 73 mln 600 000-s
Seadgenda. amasTanave, saerTaSoriso sasursaTo daxmareba 1973 wels katastrofulad
Semcirda.
70-ian wlebSi mravali naSromi mieZRvna bunebrivi resursebis gamoyenebasa da gare-
mos dacvas, msoflio mosaxleobis dinamikis sakiTxebs. 1970 wels gamovida h. da a. er-
lixebis naSromi: `mosaxleoba, resursebi, garemomcveli garemo – adamiani ekologiis
sakiTxebTan~, romelSic avtorebi ganixilavdnen ganviTarebad qveynebSi demografiul
afeTqebas, resursebis gamolevisa da garemos dabinZurebis sakiTxebs da miuTiTebdnen
mzardi disproporciis SeCerebis aucilebel RonisZiebebze.
1971 w. gamovida b. komoneris wigni `Caketili wre – buneba, adamiani, teqnologia~,
sadac yuradReba gamaxvilebulia garemos dabinZurebasa da bunebrivi resursebis gamo-
yenebis masStabebze, im winaaRmdegobebze, romlebic iqmneba warmoebis swrafi zrdisa da
bunebrivi resursebis intensiuri aTvisebis gamo.
b. uordisa da r. diubos wignSi `miwa mxolod erTia~, ganxilulia bunebrivi resursebis
gamoyenebisa da garemos dacvis problemebi, warmoebis gafarToebasa da resursebis
gamoyenebas Soris arsebuli winaaRmdegobebis zrda. am problemasTan Sexeba gvaxsenebs
malTusis Teorias, romelic jer kidev ori saukunis win warmoiSva. zemoT dasaxlebuli
avtorebic neomalTusianelebis poziciaze dganan: 70-ian wlebSi gamovida u. duglasis
wigni `samaswliani omi. ekologiuri siRatakis qronika~, sadac moyvanilia aSS-is garemos
gauaresebis mdgomareoba da misgan gamowveuli zarali.
am periodis erT-erTi yvelaze mniSvnelovani naSromia j. roCesteris `msoflio
dinamika~, romelSic ganxilulia msoflio dinamikuri modeli da urTierTdakavSire-
buli mosaxleoba, kapitaluri dabandeba, bunebrivi resursebi, garemos dabinZureba da
sasursaTo produqciis warmoeba. wignSi mocemulia 40-mde grafiki, romlebic asaxaven
118
aRniSnuli maxasiaTeblebis dinamikas, maT raodenobriv mniSvnelobas, romlebic ganpiro-
bebulia sxvadasxva faqtoriT. ase, magaliTad, mosaxleobis sikvdilianobis koeficienti
damokidebulia cxovrebis donesa da kvebaze, kapitaldabandeba – cxovrebis doneze da
a.S naSromSi mocemulia pesimisturi daskvnebi. yvelaze xelsayreli msoflio modeli,
romelic uzrunvelyofs e. w. `globalur wonasworobas~, iTvaliswinebs nulovan zrdas,
romlis drosac miRweuli iqneba cxovrebis donis stabilizacia da SezRuduli bunebaT-
sargebloba.
1968 wels gamoCenili sazogado moRvawis, firma `fiatis~ mmarTvelis – aurelio peCeis
iniciativiT, daarsda msoflio sistemis ganviTarebis modelirebisa da prognozirebis
arasamTavrobo futurologiuri saerTaSoriso organizacia – `romis klubi~, rom-
lis prezidenti TviTon aurelio peCei gaxda. `romis klubi~ miznad isaxavda msoflio
sazogadoebriobis yuradRebas globaluri problemebisadmi da maTi gadawyvetis gzebis
moZebnas. organizaciaSi 70-iani wlebis dasawyisSi gaerTianebuli iyo dasavleTis asamde
gamoCenili mecnieri da sazogado moRvawe (ix. `romis klubi~).
mTel msoflioSi didi popularoba moipova d. medouzis xelmZRvanelobiT gamo-
cemulma wignma `zrdis sazRvrebi~. wigni daweres masaCusetsis teqnikuri institutis
mecnierebma `romis klubis~ davalebiT, sadac problema axleburad iqna ganxiluli. maT
warmoadgines globaluri mniSvnelobis xuTi ZiriTadi mimarTuleba – mzardi indus-
trializaciis, mosaxleobis swrafi zrdis, sakvebi produqtebis ukmarisobis, amowur-
vadi resursebis gamolevisa da garemos gauaresebis eqsponencialuri zrdis analizi.
yvela es mimarTuleba urTierTkavSirSi imyofeba da urTierTganpirobebulia. mag.,
mosaxleobis zrda moiTxovs sawarmoo produqciis zrdas, es ukanaskneli – bunebrivi
resursebis gamoyenebis gafarToebas, sasargeblo wiaRiseulis mopoveba-gadamuSaveba
ki garemos dabinZurebas iwvevs. mosaxleobis, samrewvelo warmoebisa da satransporto-
sakomunikacio qselis zrda zRudavs sasoflo-sameurneo produqciis warmoebas, radgan
absolutur erTeulebSi da, miT umetes, 1 sul mosaxleze gaangariSebuli saxnavi miwebis
farTobebi klebulobs msoflios umravles qveyanaSi, rac, cxadia, sakvebi produqtebis
ukmarisobas ganapirobebs. wignSi yuradReba gamaxvilebulia aRudgeneli resursebis
maragze, sasargeblo wiaRiseulis zogierTi saxeobis maragis gamolevis Taobaze aTeuli
wlebis ganmavlobaSi.
1970-iani wlebis bolos alarmistuli tendencia ramdenadme Sesustda. mecnierebi
naklebad amaxvilebdnen yuradRebas mecnierebisa da teqnikis uaryofiT rolze gare sam-
yarosTan mimarTebaSi. ufro metic, pesimistur varaudebs daupirispirda optimisturi
prognozebi.
am periodSi gamoica nordhauzis naSromi, romelic upirispirdeba momavlis pesimis-
tur Sefasebas. igi miuTiTebs, rom mineraluri resursebis calkeuli saxeebi kacobriobas
eyofa ramdenime aseuli wlis ganmavlobaSi da warmoebis Tanamedrove teqnologiis done
uzrunvelyofs resursebis ekonomikur gamoyenebas xangrZlivi periodis manZilze.
optimist mkvlevarTa erTi jgufi samarTlianad iTvaliswinebs samecniero-teqnikuri
progresis rols, resursebis efeqtian gamoyenebas, energiis aRdgeniTi wyaroebis ganvi-
Tarebas, mosaxleobis zrdis tempebis Semcirebas, niadagis dacvas, tyeebis aRdgenas da
a.S. maTi ganxorcieleba sagrZnoblad Secvlida bunebrivi resursebis dadebiTad gamo-
yenebisa da garemos dacvis prognozs. teqnologia yovelTvis iyo da aris sazogadoebis
socialur-ekonomikuri progresis aucilebeli piroba. igi udides rols asrulebda
sazogadoebis ganviTarebis sxvadasxva etapze. msoflios ganviTarebulma qveynebma SeZles
farTo gasaqani miecaT principulad axali teqnikisa da teqnologiebis danergvisaTvis.
bunebaTsargeblobaSi udides rols asrulebs resursdamzogavi, `unarCeno~ da
mcirenarCeniani teqnologiebis ganviTareba, meoradi resursebis gamoyeneba, romelic
moiTxovs did kapitalur danaxarjebs. msoflio resursebis mopoveba-gadamuSavebis
119
ZiriTadi nawili ganviTarebad qveynebze modis, sadac resursebis gamoyenebas eqsten-
siuri xasiaTi aqvs. amJamad, `ekologiuri afeTqebis~ kerad mecnierebi swored am tipis
qveynebs miiCneven, romelTac ar SeswevT Zala ganaxorcielon radikaluri RonisZiebebi
garemos dacvis mizniT.
bolo aTwleulebis analizi gviCvenebs, rom ekologiuri RonisZiebebis dadebiTi
Sedegebi lokalur da, ukeTes SemTxvevaSi, regionul xasiaTs atarebs (mag., zemo tbis,
tba miCiganis gawmenda, rig qalaqebSi ekologiuri situaciis gaumjobeseba, resursebis
calkeuli saxeebis TviTaRdgenis procesi da a.S.), xolo rac Seexeba ekologiuri xasiaTis
globalur problemebTan dakavSirebul iseT cnebebs, rogorebicaa: ozonis xvreli, mJa-
vuri wvimebi, saTburis efeqti, smogi, atmosferoSi Jangbadis koncentraciis Semcireba da
a.S., gaxSirda. globalur problemebs ar gaaCnia arc saxelmwifoebrivi da arc bunebrivi
sazRvrebi, amitom maTi gadaWra moiTxovs regionuli problemebis aRmofxvras farTo
masStabiT planetis yvela qveyanaSi.

romis klubi

romis klubi (rk) saerTaSoriso sazogadoebrivi organizaciaa da 1968 wels daarsda

italieli menejerisa da sazogado moRvawis aurelio peCeis TaosnobiT. igi msoflios
politikuri, finansuri, kulturuli da samecniero elitis warmomadgenlebs aerTianebs.
organizaciam mniSvnelovani wvlili Seitana biosferos ganviTarebis Seswavlisa da ada-
mianisa da bunebis harmoniuli ganviTarebis ideebis propagandis saqmeSi.
romis klubi farTomasStabian kvlevebs axorcielebs sxvadasxva sakiTxebSi, Tumca
ZiriTadi prioriteti socialur-ekonomikuri sferoa.
romis klubis wevrTa raodenoba SezRudulia (100 kaci). klubis wevri SeiZleba gax-
des is pirovneba, romelsac ar ukavia oficialuri samTavrobo Tanamdeboba da ar icavs
romelime qveynis interesebs.
romis klubma saTave daudo iseTi sakiTxis Seswavlas, rogoricaa globaluri prob-
lematika. msoflios wamyvanma mecnierebma Seqmnes moxsenebaTa seria saxelwodebiT, `ka-
cobriobis siZneleebi~, romelSic msoflios ganviTarebis perspeqtivebis prognozireba
kompiuteruli modelebiT xdeboda, xolo miRebuli Sedegebi sajarod ganixileboda. maT
Soris iyo iseTi sakiTxebi, rogorebicaa narCenebis gadamuSaveba, energiis gamoyeneba,
sazogadoebis organizacia, keTildReobis miRweva da sxv.
amJamad romis klubi agrZelebs kvlevebs Tanamedrove msoflios mdgomareobis Se-
saxeb, romelSic fundamenturi cvlilebebi moxda da xdeba, gansakuTrebiT, geopoli-
tikisa da ekologiis kuTxiT.
romis klubis saqmianoba 12-kaciani aRmasrulebeli komitetis mier koordinirdeba.
organizaciis Stab-bina parizSi mdebareobs.

garemosTan dakavSirebuli konfliqtebi

gasuli saukunis meore naxevarSi mecnierTa gansakuTrebuli yuradReba miipyro buneb-

rivi resursebis mTeli rigi saxeobebis gamolevisa da garemos gauaresebis saSiSroebam.
70-ian wlebSi mecnierebaSi axali pesimisturi mimarTulebebi Seiqmna. mas win uswrebda
energetikuli, ekologiuri, sanedleulo da sasursaTo krizisis safrTxe. istoriam ga-
moavlina saxelmwifoTa winaaRmdegobrivi konfliqtebis mravali faqti. gansakuTrebuli
simwvaviTa da masStaburobiT gamoirCeoda teritoriuli konfliqtebi koloniur epo-
qaSi, rac xSirad saukuneebis manZilze grZeldeboda. sxvadasxva xasiaTis teritoriuli
konfliqtebi aRiniSna sparseTis yuris sanapiroze, axlo da Sua aRmosavleT aziaSi, ka-
120
vkasiaSi, laTinur amerikaSi, evropaSi, kerZod, konfliqti israelsa da libans, israelsa
da egviptes, kuveitsa da erays, iransa da kuveits, bahreinsa da katars, argentinasa da
gaerTianebul samefos Soris, ruseTsa da iaponias, ruseTsa da CineTs Soris da a.S.
mZafr xasiaTs iRebs teritoriuli konfliqtebi qveynebis SigniT, romlebic dRe-
sac mimdinareobs: kerZod, espaneTSi – baskeTis, safrangeTSi – korsikis, gaerTianebul
samefoSi – Crdilo irlandiis, qurTebis problema – samxreT dasavleT aziis qveynebSi,
CineTSi – taivanis, ruseTSi – CeCneTis da a.S.
XX saukuneSi farTo xasiaTi miiRo bunebriv-resursulma, ekologiurma konfliqtebma.
qveynebs Soris davis mizezi xdeba navTobi da gazi. konfliqti mimdinareobs ara
mxolod xmeleTis, aramed teritoriuli wylebis gamoc. mezobeli qveynebis TevziT mdi-
dari Selfuri zonebi davis sababi xdeba, magaliTad, gaerTianebul samefosa da islan-
dias, portugaliasa da espaneTs Soris. CrdiloeTis zRvaSi navTobisa da gazis aRmoCenis
Semdeg misi akvatoriis danawilebis sakiTxs germanias, danias, holandias, gaerTianebul
samefos, safrangeTs Soris saerTaSoriso sasamarTlo agvarebs.
sanapiro wylebSi Tevzis sarewi zonis mosagvareblad, gaerTianebuli erebis orga-
nizaciis egidiT, 1982 wels daido saerTaSoriso xelSekruleba 200 milioni ekonomikuri
zonis gamoyofis Sesaxeb. bevri sazRvao qveynisaTvis Tevzis warmoeba wamyvani dargia da,
amdenad, konfliqturi situaciis SemTxvevaSi, ekonomikuri zonebi iuridiuli garkvevis
saSualebas iZleva.
jer kidev ar gamwvavebula iseTi resursuli xasiaTis saerTaSoriso konfliqtebi,
romlebsac iwvevs mezobeli qveynebis sasazRvro regionebSi wylebiT Tu saTbobiT sargeb-
lobis sakiTxi.
miwisqveSa wyliani Sreebi Tu zedapiruli wylebi sxvadasxva qveynis teritoriebs
moicavs. aseve Txevadi da gazovani saTbobis, anu navTob-gaziani miwisqveSa Tu wylisqveSa
regionebi sxvadasxva qveynis saziaro arealebia da erTi qveynis mier am resursiT sargeb-
loba meore qveynis resursebs amcirebs, rac davis sababs iZleva. rTuli gasarkvevi xdeba,
Tu romeli qveynis teritoriis sakuTrebaa igi. amis magaliTia israelSi SemuSavebuli
gruntis wylis amoRebis proeqtis CaSla mezobeli arabuli saxelmwifos mier. saqarT-
veloSi aWaris zRvispira sanapiro problemis winaSe dgas TurqeTis teritoriaze, md.
Woroxze mSenebare hidroteqnikuri nagebobebis mSeneblobis gamo.
saerTaSoriso sisxlis samarTali calke gamoyofs danaSauls garemos dacvis Sesaxeb,
radganac dedamiwa, rogorc planeta, mTliani da ganuyofeli ekologiuri sistemaa;
saWiroa garemos dacvis Sesaxeb Sidasaxelmwifoebrivi da saxelmwifoTaSorisi kanonmdeb-
lobebis erTmaneTTan Sexameba, rom saerTo sargeblobis teritoriebze gaerTianebuli
erebis organizaciis uflebamosileba gavrceldes.
evropis cnobil samrewvelo regionebSi atmosferos dasacavad, gamwmend nagebobebTan
erTad, samrewvelo sawarmoebi iyeneben ramdenime aseuli metris milebs, rac xels uwyobs
mavne nivTierebebis gabnevas atmosferos maRal fenebSi. magaliTad, skandinaviis qvey-
nebSi xSiria mJavuri wvimebi, romlebic golfstrimis dinebis zegavleniT haeris masebs
moaqvs evropis samrewvelo regionebidan. amis gamo am teritoriebis wyals, niadagebs,
mcenareul safars gogirdovani anhidridi wamlavs.
gansakuTrebiT dabinZurebulia dedamiwis Crdilo naxevarsferos zomieri da sub-
tropikuli sartyeli, romelic mWidrod dasaxlebul da mZlavr industriul regionebs
moicavs evropisa da CrdiloeT amerikis kontinentze.
msoflioSi met-naklebad xSiria ekologiuri katastrofebi. Cernobilis katastro-
fam moicva evropis kontinentis 1/3 nawili da amierkavkasiaSic SeaRwia. ekologiuri
problemebi warmoiqmneba samxedro moqmedebebis procesSi tyviiT, qimiur-baqteriuli
iaraRis gamoyenebiT, sawvavis afeTqebiT (1991 wels erayis mier kuveiTis navTobmompo-
vebeli obieqtebis dazianeba) da sxv.
121
 amrigad, XX saukunis meore naxevarSi adamianisa da garemos urTierTmoqmedebis
Sedegad warmoqmnilma ekologiurma problemebma farTo xasiaTi miiRo. ekologiur
problemebs ar gaaCniaT saxelmwifoebrivi sazRvrebi da erTi qveynis mier garemos kom-
ponentebis dabinZurebam SesaZloa metad daazianos sxva qveyana, vidre is saxelmwifo da
misi regioni, romelic dabinZurebis wyaros Tavad warmoadgens.

sazogadoebriv-politikuri da saerTaSoriso organizaciebis roli

garemos dacvis saqmeSi

garemos dacvisa da bunebaTsargeblobis procesSi warmoqmnili ekologiuri, so-

cialuri da ekonomikuri problemebis gadawyvetaSi didmniSvnelovania saxelmwifo,
sazogadoebriv-politikuri da saerTaSoriso organizaciebis roli.
1950-iani wlebidan ganviTarebuli qveynebis regionebSi gauaresda ekologiuri situa-
cia, ramac saxelmwifoTa mTavrobebis da sazogadoebis udidesi SeSfoTeba gamoiwvia.
daiwyo sazogadoebrivi cnobierebis ekologizacia. msoflios bevr qveyanaSi SeimuSaves
bunebaTsargeblobis axali koncefciebi, rac gamoixata bunebrivi resursebis raciona-
lur gamoyenebasa da garemos dacvis kanonmdeblobis SeqmniT, kerZod, Seadgines tyis
gaSenebis, msoflio okeanuri wylebis, Selfisa da kontinenturi ferdobebis gamoyenebis,
myari narCenebis meoradi gamoyenebisa da utilizaciis, aratradiciuli energiis wyaroe-
bis gamoyenebis, miwebis dabinZurebis, gaewrebisa da eroziis winaaRmdeg Sxamqimikatebisa
da sxva agroteqnikuri saSualebebis araswori gamoyenebis kontrolis da a.S. programebi.
ZiriTadi principi mdgomareobs imaSi, rom, vinc garemos abinZurebs, TviTonve afinansebs
aRmkveT RonisZiebaTa sistemas. garda amisa, saxelmwifo doneze gamoiyofa subsidiebi,
romlis moculoba izrdeba ganviTarebul qveynebSi. mag., amerikis SeerTebul StatebSi
aRniSnuli mizniT gamoyofilma Tanxam 70-ian wlebis dasawyisSi yovelwliurad 18 mlrd,
80-ian wlebSi – 78 mlrd, xolo 90-ian wlebSi – 100 mlrd dolars miaRwia. 80-iani wlebi-
dan gaiwminda zemo tba, miCigani, eri. germaniam aRmosavleT nawilSi SeaCera uranisa da
spilenZis mopovebiTi sawarmoebis funqcionireba da a.S.
bunebrivi resursebis gamoyenebis procesi ganviTarebul qveynebSi kanonmdeblobas
eqvemdebareba, rac kompaniebisagan damatebiT kapitaldabandebebs moiTxovs. amitom aris,
rom ukve ramdenime aTeuli welia, ganviTarebuli qveynebis mewarmeebs `damabinZurebeli~,
resurstevadi warmoebebi gaaqvT ganviTarebad qveynebSi, yiduloben teritoriebs ra-
doiaqtiuri narCenebis konservaciisaTvis.
msoflio kapitalizmi ganviTarebad qveynebs uyenebs moTxovnebs im bunebrivi
resursebis mimarT, romlebic am qveynebis bunebriv-resursuli potencialis aTvisebas
ganapirobebs. es qveynebi floben msoflio miwis, tyis resursebis naxevarze mets. saTbobi
da mineraluri resursebis maragisa da msoflio warmoebis udidesi nawili ganviTarebad
qveynebze modis.
miuxedavad imisa, rom axalma masalebma (plastmasebma, sinTeTikurma boWkoebma da
sxv.), liTonebis meoradma gadamuSavebam Seamcira wiaRiseuli resursebis zrdis tempebi,
maTi mopoveba mainc farTo masStabiT mimdinareobs msoflios ganviTarebad qveynebSi.
ekonomikurad maRalganviTarebuli qveynebi sabados Ziebis, aRmoCenisa da Semdgomi
gadamuSavebisaTvis guluxvad exmarebian ganviTarebad qveynebs sesxis, subsidiebis saxiT,
rac sagulisxmoa da gasaTvaliswinebeli saqarTvelosaTvis, miT umetes, rom mineraluri
nedleulis eqsportiori qveynebis ekonomikuri mdgomareoba amiT ar gaumjobesebula.
1960-70-ian wlebSi msoflios 100-ze met qveyanaSi Seiqmna garemos dacvisa da
resursebis gamoyenebis kontrolis specialuri samsaxurebi. am samsaxurebis moRvaweo-
ba SezRuduli iyo ZiriTadad uflebamosilebiTa da biujetiT, ris gamoc ver SeZles
122
mniSvnelovani politikuri zegavlenis moxdena arsebul situaciaze. mosalodneli
ekologiuri katastrofiT gamowveuli gangaSi, uwinares yovlisa, saxelmwifoTa Soris
urTierTobaSi gamoixata. ukanasknel periodSi gaeros organoebisa da dawesebulebebis
praqtikaSi farTod inergeba ekologiuri samarTlis axleburi, farTo gageba, mas ganixi-
laven, rogorc axal dargs, romelic Seicavs nacionaluri da saerTaSoriso samarTlis
normebs. didia saerTaSoriso organizaciebis roli garemos dacvis sferoSi. amJamad
msoflioSi asze meti saerTaSoriso organizacia emsaxureba am saqmes, gansakuTrebiT
mniSvnelovania gaeros roli.
garemos dacvis sakiTxi gaerTianebuli erebis organizaciaSi pirvelad 1962 wels
daisva da mas Semdeg araerTxel yofila msjelobis sagani. saxelmwifoebi SeTanxmdnen
garemos dacvis RonisZiebebis erToblivad gatarebaze. garemos dacvis sferoSi saerTa-
Soriso TanamSromloba gulisxmobs im RonisZiebaTa sistemas, romlebsac saxelmwifoebi,
saerTaSoriso organizaciebi ganaxorcieleben saerTaSoriso samarTlis aRiarebuli
principebisa da normebis Sesabamisad, bunebrivi garemos SenarCunebis, aRdgenisa da gaum-
jobesebis mizniT. gaeros generalurma asambleam miiRo rezolucia, romlis Tanaxmadac,
garemos dacvis sferoSi globaluri xasiaTis problemebis gadawyvetisaTvis pasuxismgeb-
loba daekisra gaeros, romelic axorcielebs garemos dacvisaTvis gamoyofili fondebis
xelmZRvanelobas. amasTan dakavSirebiT, calkeuli qveynebi xelmZRvaneloben garemos
dacvis im zogadi principebiT, romlebic SemuSavebulia gaeros generaluri asambleis
mier. masve akisria saerTaSoriso masStabebis samecniero forumebis mowyoba aRniSnul
problemaze da ganviTarebad qveynebSi garemos dacvis uzrunvelyofa.
gaeros generalurma asambleam 1976 wels, XXX sesiaze miiRo konvencia bunebriv gare-
moze samxedro an sxva mavne zemoqmedebis akrZalvis, dedamiwis liTosferos, hidrosfe-
ros, atmosferos, agreTve kosmosuri sivrcis dabinZurebis Sesaxeb. Tu am xelSekrulebis
aqts daarRvevda konvenciis monawile romelime saxelmwifo, nebismieri konvenciis
monawile qveyanas ufleba hqonda Seetana saCivari gaeros uSiSroebis sabWoSi. ekologi-
uri ganaTlebis, ekologiuri TviTSegnebis naklebobis gamo, pasuxismgebeli pirebi mxed-
velobaSi ar iRebdnen resursebis amowurvadobas, garemoSi Seqmnili disbalansis zegav-
lenas bunebasa da adamianze. mogvianebiT msoflios mTel rig qveynebSi didi yuradReba
mieqca ekologiuri ganaTlebis sakiTxebs. am sakiTxebze iuneskom pirveli konuferencia
Caatara q. TbilisSi 1979 wlis oqtomberSi, Semdegi – 1987 wlis agvistoSi, q. moskovSi.
garemos dacva globaluri problemaa da igi msoflios yvela saxelmwifosa da xalxis
interesebs Seexeba. aman gamoiwvia saxelmwifoTa TanamSromloba garemos dacvis sferoSi.
miRebul iqna mravali saerTaSoriso konvencia, xelSekruleba.
1972 wels stokholmSi gaerom ekologiur problemebs miuZRvna konferencia. gaer-
Tianebuli erebis organizaciis generalurma asambleam 1983 w. moiwvia specialuri komisia
garemos dacvis problemebze, sadac msoflios 22 ekonomikurad ganviTarebuli da gan-
viTarebadi qveynis 23-ma warmomadgenelma miiRo monawileoba. sami wlis muSaobis Semdeg
komisiam gaaanaliza sakiTxebis farTo speqtri, warmoadgina moxseneba – `Cveni saerTo
momavali~, sadac ganixiles ozonis xvrelis, klimatis cvlilebebis, mJavuri wvimebis,
stepur zonaSi niadagis gauaresebis, tyeebis ganadgurebis, florisa da faunis saxeobebis
gauCinarebis da sxva saSiSi ekologiuri movlenebis sakiTxebi, kritikul zRvarze myofi
adamianebis janmrTelobis mdgomareoba dedamiwis mTel rig regionebSi. komisiam dasaxa
qveynis balansirebuli ekonomikuri ganviTarebis gzebi, romlebic moicavs:
1. mosaxleobis zrdis tempebis Semcirebas;
2. bunebrivi resursebis (tyeebis, atmosferos, wylis, niadagis, floris, faunis)
SenarCunebas momavali TaobebisaTvis;
3. bunebrivi resursebis gamoyenebis moculobisa da tempebis minimalur zrdas
(nedleulis moxmarebis Semcirebas, energiis efeqtian gamoyenebas, wyalmoxmarebis Sem-
123
cirebas, teqnologiuri procesebis danergvas resursebis ekonomikuri gamoyenebisa da
dabinZurebis aRsakveTad).
balansirebuli ekonomikuri ganviTarebis umTavres pirobad miCneul iqna ekonomikuri
da ekologiuri problemebis erTdrouli gadawyveta. ekologiuri problemebi ganviTa-
rebadi qveynebis xvedria, maT ki ar ZaluZT damoukideblad gadawyviton es problema. jer
kidev 1988 wels msoflio ekologiuri zedamxedvelobis institutma Seafasa damatebiTi
xarjebi im RonisZiebaTa sistemis gasatareblad, romelsac instituti arsebiTad miiC-
nevda, raTa 2000 wlisaTvis msoflios dabalansebuli ekonomikuri ganviTarebisaTvis
mieRwia. RonisZiebebi moicavda mosaxleobis zrdis tempebis Senelebas, saxnavi miwebis
dacvas planetis masStabiT, tyeebis aRdgenas, energiis efeqtiani gamoyenebis amaRlebas,
energiis aRdgeniTi wyaroebis ganviTarebas. institutis monacemebiT, am miznis misaRwevad
saWiro iyo yovelwliurad gamoyofiliyo 145 mlrd dolari. 2000 wlis programis mixed-
viT garemos dacvaze gamoyofili garemos dacvis fondis gazrda mxolod 100 milionamde
SeZles, rac cxadia, dasaxul RonisZiebaTa sistemis (niadagis dacva, tyeebis aRdgena,
energiis efeqtiani gamoyeneba, energiis ganaxlebadi wyaroebis gamoyeneba, ganviTarebadi
qveynebis valebis dafarva da a.S.) gansaxorcieleblad umniSvnelo iyo.
1989 wels garemosa da janmrTelobis dacvis pirvel evropul konferenciaSi evropis
29 qveynis janmrTelobisa da garemos dacvis ministrebma miiRes monawileoba.
garemosa da sazogadoebis urTierTmoqmedebis harmonizacia msoflio mecnieruli az-
rovnebis yuradRebis centrSia moqceuli. bunebrivi garemosa da adamianis janmrTelobis
dacva mdgradi ganviTarebis aucilebeli komponentia. mdgradi ganviTarebis koncefciis
safuZvelia saerTaSoriso komisiis specialuri gamokvlevebis Sedegebi, romlebic 1987
wels waredgina gaerTianebuli erebis organizacias da mdgradi ganviTarebis principebis
saxiT Camoyalibda gaeros 1992 wlis rio-de-Janeiros konferenciaze. 1992 wels gaerom
rio-de-JaneiroSi Caatara konferencia `Cveni planeta – Cveni janmrTeloba~. 1993 wels
SveicariaSi, q. liuturnSi, msoflios 45 qveynis ministrebisa da wamyvani Tanamdebobis
pirebis monawileobiT janmrTelobis saerTaSoriso konferenciam miiRo ekologiuri
programa. 1994 wels helsinkSi garemosa da janmrTelobis dacvis konferenciaze miRe-
bul proeqts uwodes `evropis xvalindel dReze zrunva~. garemos dacvis problemebze,
rio-de-Janeiros konferenciis gadawyvetilebis Sesrulebis Taobaze 1997 wels Sedga
gaeros generaluri asambleis specialuri `angariSis~ sesia, romelSic monawileobdnen
saxelmwifos meTaurebi da mTavrobis warmomadgenlebi.
2002 wlis agvistos bolosa da seqtembris dasawyisSi iohanesburgSi (samxreT afrika)
mimdinareobda gaeros saerTaSoriso forumi – `samyaros samiti~. forumze xazgasmiT iyo
aRniSnuli, rom msoflios mdgradi ganviTareba XXI-XXII saukuneebSi mniSvnelovnad aris
damokidebuli imaze, ra gavlenas moaxdens kacobrioba dedamiwis ekologiur sistemebze
uaxloesi 10 wlis ganmavlobaSi.
dReisaTvis 200-mde saerTaSoriso garemosdacviTi konvencia, xelSekruleba da
SeTanxmeba arsebobs, romelTa ZiriTadi nawili miRebuli iqna ori-sami aTeuli wlis
manZilze.

mdgradi ganviTareba da garemo

mdgradi ganviTareba – saqmianoba, romelic ganapirobebs qveynis an regionis mdgrad

politikur, socialur-ekonomikur da ekologiur mdgomareobas.
mdgradi ganviTareba – garemosa da sazogadoebis dabalansebuli ganviTareba, bune-
baTsargeblobis optimaluri zRvrebis gansazRvra.

124
 mdgradi ganviTareba (Sustainable deveplopment) – sazogadoebis ganviTarebis iseTi
sistema, romelic uzrunvelyofs adamianis cxovrebis donis xarisxis zrdas da momavali
TaobebisaTvis maqsimalurad daculi bunebrivi resursebiTa da garemoTi uzrunvelyo-
fas.
mdgradi ganviTareba – evolucia (ganviTareba), romelic akmayofilebs Tanamedrove
moTxovnebs, raTa momavalma Taobebma daakmayofilon sakuTari moTxovnilebebi.
1972 w. SvedeTSi (stokholmSi) gaeros egidiT garemos problemebisadmi miZRvnili
saerTaSoriso konferencia Catarda, sadac miRebuli iqna specialuri programa garemos
dacvis Sesaxeb. 1982 w. nairobiSi gaimarTa amave sakiTxisadmi miZRvnili II konferencia. 1983
wels gaerom Seqmna garemos dacviTi problemebis Semswavleli msoflio komisia, romelic
cnobilia brundtlantis komisiis saxeliT. man gamoaqveyna vrceli angariSi msoflioSi
Seqmnili rTuli ekologiuri viTarebis Sesaxeb. aRniSnul dokumentSi pirvelad gaiJ-
Rera terminma `mdgradi ganviTareba~. 1992 w. rio-de-JaneiroSi gaimarTa saerTaSoriso
konferencia, romelmac dasabami misca axal ideologias – garemosa da sazogadoebis
mdgradi (dabalansebuli) ganviTarebis Sesaxeb, romlis mTavari mizania Cvens planetaze
civilizaciis gadarCena. igi moiTxovs: resursebis racionalur moxmarebas, uaxlesi
teqnologiebis danergvas, bunebaTsargeblobis sferoSi investiciebis mozidvas da sxv.
mdgradi ganviTarebis programis erT-erTi mniSvnelovani safexuria bunebis daculi
teritoriebis gafarToeba globaluri masStabiT. garemos dacvis mecnieruli bazis
zogadi ekologia, romelic iZleva pasuxs kiTxvebze, Tu rogori dialeqtikuri kanonebiT
arsebobs da viTardeba samyaro da, ra kavSirSia buneba sazogadoebasTan, ris ufleba aqvs
sazogadoebas bunebriv sistemebze zRvrulad dasaSvebi datvirTvebis TvalsazrisiT,
ise, rom ar daarRvios arsebuli wonasworobis procesi.
mdgradi momavlisTvis didi mniSvneloba eniWeba ganaTlebas. 2003 wels kievSi gaeros
evropis ekonomikuri komisiis mier safuZveli Caeyara iniciativas `ganaTleba mdgradi
ganviTarebisaTvis~ (dekada 2005-2014 ww). evropis qveynebis garemos dacvis da ganaTlebis
ministrebma miiRes strategia `ganaTleba mdgradi ganviTarebisaTvis~ (ix. internetsai-
tze: www.unce.org/env/strategytext/strategyinGeorgian.pdf).
garemos dacva uzrunvelyofs saerTaSoriso, saxelmwifoebriv, regionul da lo-
kalur administraciul-sameurneo, teqnologiur, politikur, iuridiul da sazogadoe-
briv RonisZiebaTa kompleqsis gatarebas, romelic mimarTulia adamianis keTildReobasa
da janmrTelobisaTvis saWiro ekosistemebis dasacavad.
garemos dacva gulisxmobs, erTi mxriv, sacxovrebeli bunebrivi garemos dacvas da
dakavSirebulia envairomentologiasTan da, meores mxriv, adamianis garemomcveli gare-
mos dacvas.
garemos dacva dakavSirebulia bunebaTsargeblobis ekonomikasTan, geologiasTan,
adamianis ekologiasTan, niadagTmcodneobasTan, klimatologiasTan, hidrologiasTan,
medicinasTan da a.S.
garemos dacvisa da bunebrivi resursebis gamoyenebis praqtikuli amocanebis gadawy-
vetisaTvis umniSvnelovanesia garemos da bunebrivi resursebis marTvisa da ekonomikuri
meqanizmebis (auditi, dafinanseba, saxelmwifo kontroli, garemos dacvis stimulireba
da a.S.) srulyofilad amoqmedeba.

125
 XII. damatebiTi literatura

1. i. miqaZe, `ekologia~, Tb., 2005 w.

2. m. ardia, g. margvelani, `msoflios bunebrivi resursebi~, Tb., 1998 w.
3. g. qajaia, `biosfero da sazogadoeba~, Tb., 1997 w.
4. m. bliaZe, d. kereseliZe, `geografia~, leqsikoni. cnobari, Tb., 2011 w.
5. geografiis enciklopedia da msoflio atlasi, Tb., 2004 w.
6. g. babutaSvili, g. xutaSvili, zogadi ekologia da garemos dacva, Tb., 2003 w.
7. l. Wanturia, `globaluri ekologiuri problema da samarTali~, `samarTali~ #4, Tb., 1992 w.
8. a. gegeSiZe, `geopolitika~, Tb., 1997 w.
9. z. daviTaSvili, `saqarTvelos istoriuli da politikuri geografia~, Tb., 1999 w.
10. Максаковский В.П. ,`Географическая картина Мира~, часть 1, 2 и 3, Ярославль, 1996.
11. Реймерс Н.Ф. `Природопользование~, М., 1990.
12. Greenow L.L. and all. `World Geography~, People in Time and Place. Silver Burdett Ginn. 1991.

http://ru.wikipedia.org
http://www.unep.org
http://www. eea.europa.eu
http://www.bellona.no
http://www.greenpeace.org
http://www. panda.org
www.iucn.org
http://www.earthcharter.org
http://seu.ru
http://ecodelo.org
http://green-cross.net/news.php
http://www.ipcc.ch/publications–and–data/publications–and–data–technical–papers.shtml

126