utjevningsmandat

Det norske Stortinget har til sammen 169 mandater, hvorav 150 er distriktsmandater og 19 er utjevningsmandater, ett fra hvert valgdistrikt.

Distriktsmandater og utjevningsmandater er likeverdige plasser i Stortinget, men de fordeles på ulikt vis. Mens distriktsrepresentanter fordeles etter hvor mange stemmer partiet får i hvert enkelt valgdistrikt, fordeles utjevningsmandatene på bakgrunn av hvor mange stemmer partiene får i hele Norge til sammen.

For å kunne motta utjevningsmandater, må et parti komme over den nasjonale sperregrensen på fire prosent. Det vil si at det må få minst fire prosent av alle de avgitte stemmene i hele landet.

Utjevningsmandatene fordeles på partiene etter at distriktsmandatene er fordelt.

Hvilke valgdistrikt et parti får et utjevningsmandat fra, bestemmes ut fra hvor de har det høyeste antall stemmer som ikke har ført til et distriktsmandat. Ettersom hvert valgdistrikt kun har ett utjevningsmandat, kan mandatet være tatt av et annet parti, og utjevningsmandatet blir gitt i et valgdistrikt lenger ned på listen. For de siste utjevningsmandatene som fordeles, vil det dermed være få valgdistrikter igjen, og et parti kan få utjevningsmandater i et valgdistrikt der det har liten eller ingen oppslutning.

Valgordningen i Norge er lovbestemt i Grunnloven og valgloven.

I Grunnloven er de grunnleggende prinsippene slått fast. I Grunnlovens § 57 står antallet valgdistrikter og antallet stortingsrepresentanter med distriktsmandater og utjevningsmandater. Det er bestemt en formel for utregning av antall distriktsmandater i hvert distrikt og at hvert distrikt skal ha ett utjevningsmandat. I Grunnlovens § 59 er det bestemt hvordan mandatene fordeles, og det er bestemt en sperregrense på fire prosent oppslutning for at et parti skal kunne få utjevningsmandat.

Videre regler for utregning og kåring av mandater er gitt i valglovens kapittel 11.

• Les mer i valgordning i Norge

Ordningen med utjevningsmandater og sperregrense har i Norge eksistert fra og med stortingsvalget i 1989. Det var opprinnelig åtte utjevningsmandater. For å fordele disse åtte ble hele landet regnet som ett valgdistrikt og de åtte utjevningsmandatene ble fordelt proporsjonalt.

Den nåværende ordningen, med ett utjevningsmandat fra hvert av de 19 valgdistriktene i landet, har vært gjeldende siden stortingsvalget i 2005.

I en kort periode mellom 1975 og 1999 ble det også brukt utjevningsmandater ved fylkestingsvalg.

• Norges politiske system
• valgordning i Norge
• sperregrense

• Valg.no: Fordeling av utjevningsmandat
• Lovdata: Grunnloven § 57
• Lovdata: Grunnloven § 59
• Lovdata: Valgloven. Kapittel 11. Mandatfordelingen og kandidatkåringen.

• NOU 2020: 6, Frie og hemmelige valg, fra side 103 og videre