Svoveldioksid er en fargeløs, giftig og ikke brennbar gass. Den har en skarp og ubehagelig lukt. Den er 2,26 ganger tyngre enn luft og kan lett kondenseres til en fargeløs væske ved avkjøling.
svåveldiåksid
Svoveldioksid brukes til blant annet til produksjon av svovelsyre og som konserveringsmiddel i matvarer og har da E-nummer E 220.
Svoveldioksid blir først og fremst brukt til fremstilling av svovelsyre. Den benyttes i sulfittcelluloseindustrien for fremstilling av kalsiumhydrogensulfitt, og som kjølemedium og blekemiddel for materialer som skades av klor. Svoveldioksid blir dessuten brukt til kvalitetsforbedring av linolje, tungolje og soyaolje, til avkloring av kloret vann, til konservering av silofôr og mer.
På grunn av sine bakteriedrepende egenskaper blir svoveldioksid brukt som konserverings- og desinfeksjonsmiddel og som middel mot utøy («svovling» og «røkning» av rom, øl- og vinfat og liknende ved å brenne svovel).
Svoveldioksid er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, det har E-nummer E 220. Det brukes som konserveringsmiddel, men også som antioksidant.
Svoveldioksid, sammen med sulfitter (E 221–E 224, E 226–E 228), er tillatt brukt i ulike mengder i blant annet skrelte poteter, most løk og hvitløk, kjeks, frukt og grønnsaker i lake, tørka frukt, sennep, mjød, øl og vin, potetbasert snaks og i sago- og byggryn. Det er også tillatt å bruke frukt behandla med svoveldioksid og sulfitter i syltetøy og andre bearbeida frukt-produkter.
Svoveldioksid og sulfitter er omdiskuterte i bruk, men er mye brukt fordi de hindrer mat fra å bli brun og uappetittlig eller ødelagt når den oppbevares. Råtten og muggen mat er skadelig å spise, og svoveldioksid og sulfitter hindrer dette.
Selv i ganske små konsentrasjoner virker svoveldioksid sterkt irriterende på øynenes og luftveienes slimhinner. Allerede ved en konsentrasjon på rundt 100 ppm svoveldioksid i luften i et rom kan det vise seg umulig å oppholde seg i rommet. Ved omtrent 400 ppm SO2 kan det oppstå forgiftningssymptomer som for eksempel uklar hornhinne, åndenød og kramper i luftveiene (bronkiene).
På grunn av den karakteristiske, stikkende lukten kan svoveldioksid merkes allerede ved konsentrasjoner på 10–20 ppm. Grenseverdi for SO2 i arbeidsmiljø er satt til 2 mg/m³. Nærvær av støv bidrar til å forsterke virkningen av svoveldioksid, antagelig fordi svoveltrioksid blir dannet ved oksidasjon av dioksidet. En enda farligere forsterkning av virkningen oppstår når støv, svoveldioksid og tåke forener seg til smog.
Særlig skadelig er svoveldioksid for planter og trær, spesielt ømfintlige er nåletrær. En konsentrasjon på 1–2 ppm skader trærne i løpet av få timer, antagelig ved at fotosyntesen blir hindret.
Utslipp av SO2 til atmosfæren utgjorde et betydelig miljøproblem, vesentlig som en viktig årsak til sur nedbør. Se luftforurensning.
Svoveldioksid fremstilles teknisk i stor målestokk. Det selges i flytende form på stålflasker eller tankvogner.
Ren svoveldioksid fremstilles først og fremst ved forbrenning av fine svoveldråper i tørr luft. Da går ren svovel (S) sammen med oksygengass (O2) slik:
\[\ce{S(s) + O2(g) -> SO2(g)}\]
Ved røsting av sulfidmineraler som pyritt (FeS2), chalkopyritt (CuFeS2), galenitt (PbS) og sfaleritt (ZnS), for det meste etter svevemetoden (fluidized-bed-metoden), fås SO2 som gjerne benyttes til produksjon av SO3.
Svoveldioksid kan fremstilles ved forbrenning av hydrogensulfid fra naturgass eller fra oljeraffineringsgasser:
\[\ce{2H2S(g) + 3O2(g) -> 2H2O(g) + 2SO2(g)}\]
Svoveldioksid er en fargeløs, giftig, ikke brennbar gass med skarp, ubehagelig lukt. Den er 2,26 ganger tyngre enn luft og lar seg lett kondensere til en fargeløs væske ved avkjøling, alternativt ved et trykk på rundt tre atm ved romtemperatur.
Kritisk temperatur er 157,5 °C, kritisk trykk er 77,7 atm, kokepunktet er −10,02 °C og smeltepunktet −75,48 °C.
Svoveldioksid kan reduseres til svovel med karbon (ved 350 °C) eller hydrogen, mens oksideres til svoveltrioksid, SO3, av blant annet nitrogendioksid. Fordi den spesifikke fordampningsvarmen til flytende svoveldioksid er meget stor (397,75 kJ/kg ved kokepunktet), er den benyttet som kjølemedium i kjøle- og fryseanlegg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.