svoveldioksid

Svoveldioksid er en fargeløs, giftig, ikke brennbar gass med skarp, ubehagelig lukt. Den er 2,26 ganger tyngre enn luft og lar seg lett kondensere til en fargeløs væske ved avkjøling, alternativt ved et trykk på ca. 3 atm ved romtemperatur.

Kritisk temperatur er 157,5 °C, kritisk trykk er 77,7 atm, kokepunktet er −10,02 °C og smeltepunktet −75,48 °C.

Svoveldioksid kan reduseres til svovel med karbon (ved 350 °C) eller hydrogen, mens oksideres til svoveltrioksid, SO₃, av blant annet nitrogendioksid. Fordi den spesifikke fordampningsvarmen til flytende svoveldioksid er meget stor (397,75 kJ/kg ved kokepunktet), er den benyttet som kjølemedium i kjøle- og fryseanlegg.

Svoveldioksid forekommer i gasser som strømmer ut fra vulkaner og tilføres atmosfæren i større eller mindre mengder ved forbrenning av svovelholdig råolje og kull, i eksosgass fra biler og ved en lang rekke industrielle prosesser.

Svoveldioksid fremstilles teknisk i stor målestokk. Ren SO₂ fremstilles først og fremst ved forbrenning av fine svoveldråper i tørr luft:

S(s) + O₂ (g) → SO₂(g)

Ved røsting av sulfidmineraler som pyritt, FeS₂, chalkopyritt, CuFeS₂, galenitt, PbS, og sfaleritt, ZnS, for det meste etter svevemetoden (fluidized-bed-metoden), fås SO₂ som gjerne benyttes til SO₃ produksjon.

Svoveldioksid kan fremstilles ved forbrenning av hydrogensulfid fra naturgass eller fra oljeraffineringsgasser:

2H₂S(g) + 3O₂ (g) → 2H₂O(g) + 2SO₂(g)

Sulfater, f.eks. gips, CaSO₄ · 2H₂O, og anhydritt, CaSO₄, gir svoveldioksid ved oppvarming med koks:

2CaSO₄ (s) + C(s) → 2CaO(s) + CO₂(g) + 2SO₂(g)

Svoveldioksid kommer i handelen i flytende form fylt på stålflasker eller tankvogner.

Svoveldioksid blir først og fremst brukt til fremstilling av svovelsyre. Den benyttes i sulfittcelluloseindustrien for fremstilling av kalsiumhydrogensulfitt, og som kjølemedium og blekemiddel for materialer som skades av klor. Svoveldioksid blir dessuten brukt til kvalitetsforbedring av linolje, tungolje og soyaolje, til avkloring av kloret vann, til konservering av silofôr og mer.

På grunn av sine bakteriedrepende egenskaper blir svoveldioksid brukt som konserverings- og desinfeksjonsmiddel og som middel mot utøy («svovling» og «røkning» av rom, øl- og vinfat og liknende ved å brenne svovel).

Svoveldioksid er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, det har E-nummer E 220. Det brukes som konserveringsmiddel, men også som antioksidant.

Svoveldioksid, sammen med sulfitter (E 221–E 224, E 226–E 228), er tillatt brukt i ulike mengder i blant annet skrelte poteter, most løk og hvitløk, kjeks, frukt og grønnsaker i lake, tørka frukt, sennep, mjød, øl og vin, potetbasert snaks og i sago- og byggryn. Det er også tillatt å bruke frukt behandla med svoveldioksid og sulfitter i syltetøy og andre bearbeida frukt-produkter.

Selv i ganske små konsentrasjoner virker svoveldioksid sterkt irriterende på øynenes og luftveienes slimhinner. Allerede ved en konsentrasjon på ca. 100 ppm svoveldioksid i luften i et rom kan det vise seg umulig å oppholde seg i rommet. Ved ca. 400 ppm SO₂ kan det oppstå forgiftningssymptomer som for eksempel uklar hornhinne, åndenød og kramper i bronkiene.

På grunn av den karakteristiske, stikkende lukten kan svoveldioksid merkes allerede ved konsentrasjoner på 10–20 ppm. Grenseverdi for SO₂ i arbeidsmiljø er satt til 2 mg/m³. Nærvær av støv bidrar til å forsterke virkningen av svoveldioksid, antagelig fordi svoveltrioksid blir dannet ved oksidasjon av dioksidet. En enda farligere forsterkning av virkningen oppstår når støv, svoveldioksid og tåke forener seg til smog. Særlig skadelig er svoveldioksid for planter og trær, spesielt ømfintlige er nåletrær. En konsentrasjon på 1–2 ppm er tilstrekkelig til i løpet av få timer å forårsake skadevirkninger, antagelig ved at fotosyntesen blir hindret.

Utslipp av SO₂ til atmosfæren utgjorde et betydelig miljøproblem, vesentlig som en viktig årsak til sur nedbør. Se luftforurensning.

• svoveloksider
• svovel
• uorganisk kjemi
• kjemi
• konserveringsmidler i mat
• tilsetningsstoffer

• EU: Datablad om svoveldioksid og sulfitter
• FAO: Datablad om svoveldioksid