Havets fauna i Norge er dyrelivet i norsk hav. Man kan skjelne mellom en arktisk og en sørligere fauna.
havets fauna i Norge
Bardehvalarter som finnhval (Balaenoptera physalus) er å finne i det nordlige Atlanterhavet, også langs store deler av norskekysten. Her en finnhval sett ovenfra.
Arktisk fauna
Ved finnmarkskysten finnes på grunt vann og i fjordene et dyreliv som minner om det i arktiske strøk. Arktiske seler, som grønlandssel, ringsel, delvis også blåsel, er stadige gjester ved kysten. Den arktiske hvithvalen forekommer ofte. Lodda oppsøker finnmarkskysten i store mengder, flere arktiske ålebrosmer, ulker, panserulker, rognkjekser samt polartorsk er å finne der. Faunaen av virvelløse dyr på grunt vann har også et sterkt arktisk preg.
Sørligere fauna
Sørover langs kysten er det arktiske elementet i dyrelivet betraktelig mindre. For den bunnlevende (bentiske) faunaen går skillet mellom finnmarksfaunaen og den vestnorske omtrent ved Lopphavet. Langs hele kysten sørover, særlig i fjordene, finnes det allikevel stadig arter som også er alminnelige i arktiske farvann, for eksempel rauåte, dypvannsreke, lyskreps, pyntekrabber og kongsnegl. Spekkhogger og nise er tannhvalarter som opptrer hyppig langs store deler av kysten vår. Flere andre hvalarter kan observeres, også store bardehvalarter som finnhval og blåhval.
Alt utenfor finnmarkskysten, på litt dypere vann, finnes et dyreliv av mer sørlig preg, og det øker mot sør. Helt tydelig blir det ved trøndelagskysten, der nordgrensen for en rekke sørlige arter fra den middelhavsatlantiske underregion går: svart slangestjerne, østers, leppefisker, piggvar og slettvar.
For øvrig er hele platået langs kysten ned til cirka 500 meters dybde bebodd av denne sørligere dyreverdenen, og blant karakterdyr kan nevnes flere hvaler, torskefisker, de fleste flyndrer, sildefisker, uere og en rekke virvelløse dyr, alle knyttet til det relativt varme vannet som skyldes den norske atlanterhavsstrømmen. Blant kjente arter er glassmanet og brennmanet, lange kolonidannende salpekjeder, korallen dødninghånd, blekksprutene akkar og kjempeblekksprut, blåskjell og andre bunnlevende muslinger og snegler, samt den pelagiske kruttåta.
Innen denne nordhavsfaunaen kan man skjelne flere grupper, for eksempel en gruppe fisker, som består av de fleste egentlige torskearter, sildefiskene og de fleste flyndrer, som lever relativt grunnere, og en annen gruppe, karakterisert ved for eksempel blålange, vassild og skolest, som lever dypere. Det finnes også store forskyvninger etter årstidene (sild- og torskeartenes vandringer).
På store dyp i de nordlige havene, under 400–500 meter, hvor vannet er kaldt og dannet ved nedsynkning av polarvannet fra arktiske strøk, finnes igjen arktiske fisker og bunndyr, til dels de samme som på grunt vann i Arktis.
En mengde børsteormer er utbredt langs kysten. Mest kjent er fjæremark, som finnes på sandstrender langs hele kysten. På mudderbunn finnes gullmus og rørormer, på steinbunn kalkrørormer. Innimellom tangen lever skjellrygger, mens man på litt dypere vann med sandbunn eller mellom tarerøtter finner nereider og annet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.