snegler

Snegler har tydelig avsatt hode, fot og innvollssekk. De fleste har også et uparet skall, et sneglehus, som de kan trekke seg mer eller mindre inn i. På hodets overside sitter 1–2 par tentakler, «følehorn», som kan trekkes inn. De har ofte øyne i spissen eller ved basis. Munnen finnes på undersiden av hodet og har en muskuløs raspetunge (radula) med fine tenner i rekker. Foten er vanligvis utformet som en krypesåle. Den utskiller slim, som sneglene kryper på. På fotens overside ligger innvollssekken, som pga. fordøyelses- og kjønnsorganenes kraftige utvikling er ganske stor og oftest spiralformig opprullet.

Sneglene er hermafroditter, altså tvekjønnet. Når to snegler parer seg med hverandre blir begge befruktet, og kan legge egg. Dette krever spesielle tekniker hos landlevende snegler.

Skallet tar form og størrelse etter innvollssekken og varierer fra lav skålform til høy spiral. Skallets vindinger kan i midten smelte sammen til en skallakse, en såkalt columella, med en spiss apex. Når vindingene ikke når hverandre i midten, blir skallaksen hul med basal åpning, navle. Skallet er oftest høyresnodd. Rygghuden dekker innvollssekken, og omslutter dessuten en kappehule. I kappehulen finnes vanligvis et par gjeller, og her munner også endetarm, nyrer og kjønnsorganer ut. Kappehulen kan få friskt vann gjennom en sifon dannet av kroppsveggen. Det er sannsynlig at kappehulen hos de første sneglene lå i dyrenes bakende. Fra denne stillingen har den under utviklingshistorien forskjøvet seg over til kroppens høyre side, og herfra fremover til forenden. På den måten er bakre, høyre gjelle blitt til fremre, venstre gjelle, og på samme måte er bakre, venstre gjelle blitt til fremre, høyre gjelle. Forskyvningen medførte en vridning (torsjon) av innvollssekken med dets organer. Den opprinnelig rette fordøyelseskanalen ble u-formet, og hjertet ble snudd slik at forkammeret hele tiden var rettet mot gjellene. Innvollssekkens nervestammer, en langsgående streng i hver kroppsside (primær orthonevri) ble også vridd slik at de to langsgående strengene kom til å krysse hverandre (chiastonevri), én over og én under fordøyelseskanalen. Fra forenden har kappehulen atter skjøvet seg bakover til høyre side, slik at nervesystemet igjen ble rettet ut (sekundær orthonevri). Forskyvningen bakfra og forover medførte også at høyre gjelle (opprinnelig bakre venstre), forkammer og nyre ble redusert.

Mange snegler har et kitinaktig lokk, operculum, på bakkroppens ryggside. Når de trekker seg inn i huset, klapper foten sammen på tvers, så lokket dekker skallåpningen.

Snegler som lever på land, legger egg med fast skall, mens snegler i vann oftest avsetter eggmassen omgitt av et geléhylster. Noen snegler føder levende unger.

De fleste marine snegler gjennomgår en forvandling under sin utvikling. De har en veliger-larve (omdannet trochophora-larve) som fritt svømmer omkring i vannet ved et toklappet svømmeseil inntil forvandlingen skjer. Noen marine snegler, som kongsneglen, legger store egg hvor ungene klekkes som små utgaver av de voksne.

Sneglene lever vanligvis av plantekost og organisk avfall. Noen marine arter er rovdyr, som spiser blåskjell og rur.

På land og i ferskvann er sneglene utbredt over hele verden, med unntak av Arktis og Antarktis. Artsantallet stiger mot ekvator. I havet er arts- og individantallet stort, også i kalde hav. De fleste arter lever på grunt vann til mellomstore dyp, de største artene på 25–75 meters dyp. Dypere ned avtar artsantallet, og bare enkelte når ned til 2000–3000 meters dyp.

I Norge finnes 419 marine arter, 28 arter i ferskvann, og 100 arter på land.

Klassen omfatter omkring 60 000 arter. Den systematiske inndelingen varierer, men blir ofte basert på nervesystemets, kappens, åndeorganenes og hjertets anatomi. Snegler kan inndeles i tre underklasser: Forgjellesnegler (Prosobranchia) har kappehule med gjeller forrest i dyret, forkammer foran hjertekammer og krysset nervesystem. De fleste har skall. Bakgjellesnegler (Opisthobranchia) har høyresidig kappehule med gjelle, forkammer bak hjertekammer og ukrysset nervesystem. Lungesnegler (Pulmonata) mangler gjeller; her fungerer kappehulens vegg som en «lunge».

Den enkle inndelingen i tre underklasser er praktisk som oppslagsord i et leksikon. Den brukes også i de norske lærebokene til Hågvar og til Totland og Steigen. Med det enorme artsantall av snegler har det vært påkrevet med en ny systematisk inndeling. Det er meget komplisert, blant annet fordi det er beskrevet mer enn 600 familier av snegler. I 2005 kom en stor revisjon av gastropodenes systematikk, redigert av Bouchet og Rocroi. Den omfattende inndelingen tar hensyn til sneglenes evolusjonshistorie. Nyere litteratur har bygget videre på denne store revisjonen, og det finnes flere systemer. Blant annet bruker Pechenik i boka om invertebratenes biologi fra 2015 følgende hovedinndeling. Den gjengis nedenfor for å vise kompleksiteten. Her er albuesnegl skilt ut fra alle andre snegler, og bakgjellesnegler og lungesnegler betraktes som mer beslektet.

Omfatter albuesnegl i slekten Patella, og beslektede former, som arter av skilpaddesnegl i slekten Tectura.

Omfatter alle andre snegler; både forgjellesnegler, bakgjellesnegler og lungesnegler. Deles igjen i fem overordener.

Overorden Cocculiniformia; få arter, dyphavsnegler som ligner på albuesnegler. Er mest utbredt i tropiske havområder.

Overorden Vestigastropoda; få arter, blant annet øresnegl med sine dekorative skall. Hit hører også kjeglesnegler og de små Margarites artene på tang. Alle arter er marine.

Overorden Neritopsina; en forholdsvis liten gruppe med få arter. De finnes både i ferskvann, havet og på land.

Overorden Caenogastropoda; en meget stor gruppe som omfatter de fleste forgjellesnegler og mange lungesnegler, for eksempel damsnegler.

Overorden Heterobranchia; omfatter både bakgjellesnegler og lungesnegler.

I eldre folketro tok man varsler av de første sneglene om våren. En svart snegl betydde sorg; kom sneglen mot en, varslet det motgang, vendte den samme vei som en selv, var det medgang i vente, og så videre. Mange «svartsnegler» spådde regn og uvær. Klarte man å ta sneglen i følehornene og svinge den tre ganger rundt hodet, kunne man ønske seg tre ting.

Også i folkemedisinen har sneglen vært brukt, for eksempel mot manglende matlyst. Enkelte steder var det vanlig å bruke snegler som smøring på kjerrehjul.

• Fossile sneglehus
• Snegler som matemne

• Artsdatabanken

• Evertsen, J. & Bakken, T. 2005. Nudibranch diversity (Gastropoda, Heterobranchia) along the coast of Norway. Fauna norvegica 25, 1 – 37.
• Høisæter, T. 2009. Distribution of marine, benthic, shell bearing gastropods along the Norwegian coast. Fauna norvegica 28, 5 – 106.
• Hågvar, E. B. 2010. Det zoologiske mangfoldet. 3. utgave. 384 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
• Kristiansen, Aa. og Køie, M. 2012. Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.
• Pechenik, J. A. 2015. Biology of the Invertebrates. Seventh Edition. 606 sider. McGraw-Hill Education.
• Totland, G. K. og Steigen, A. 2016. Dyrereriket – en zoologisk reise. 498 sider. Universitetsforlaget, Oslo.
• Bouchet, P. & Rocroi, J – P. 2005. Classification and nomenclature of gastropod families. International Journal of Malacologia 47, 1- 379.