Kystfiske er fiske i fjorder, langs kysten og på de nære fiskebankene med små og mellomstore fiskefartøy.
Betegnelsen kystfiske brukes i dag om fiske som drives med fiskefartøy som varierer fra under 10 meter lengste lengde og opp til 28 meter lengste lengde. Fiske fra fiskefartøy som er over 28 meter, men som har lasteromsvolum under 500 kubikkmeter (m3), karakteriseres også som kystfiske. Lengde- og lasteromsbegrensingen for kystfiskefartøyene er fastsatt i fiskerireguleringene. Kystfisket har stor variasjon og fisket foregår med en rekke fiskeredskaper, som jukse, teiner, ruser, garn, line, snurrevad, not og reketrål. Det viktigste kystfiskeriet i kvantum og verdi er det kystnære torskefisket, men kystfisket utnytter i tillegg en rekke fiskeslag og skalldyr. Fartøyene som deltar i kystfisket leverer i hovedsak fersk fisk til fiskemottak på land fra en til flere ganger i uken.
Tidligere var det vanlig å skille mellom kystfiske, bankfiske og havfiske på bakgrunn av fartøyenes størrelse og driftsmønster. Dette skillet mellom kyst- , bank- og havfiske er ikke like klart i dag, i og med at noen større kystfiskefartøy kan fryse fangst om bord og også fisker langt til havs. Men også de største kystfiskefartøyene leverer i dag det meste av fangsten fersk.
Det foregår kystfiske både etter bunnlevende og pelagiske arter. Fram til 1989 var alle kystfiskeriene åpne, det vil si at det ikke var krav om særskilte tillatelser for å delta, men utover i 1990-årene har også kystfiskeriene i stadig større grad blitt regulert.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.