Et sentralt spørsmål i klasseanalyser er hvordan ressurser – inkludert inntekt, formue, utdanning og prestisje – fordeles, og hvilke konsekvenser dette har for sosial mobilitet og konfliktlinjer. Marx’ idé om at kapitalistenes eierskap til produksjonsmidler skaper grunnleggende interessekonflikter mellom klasser, har blitt supplert av analyser som vektlegger systemers fleksibilitet og tilpasning. Ulikhet beskrives og forklares på mange måter. Én måte er å studere hvordan inntekt, formue eller sosial prestisje er fordelt mellom individer etter deres sosiale posisjon, for eksempel etter yrke og utdanning.
Fire innflytelsesrike forskere har forsøkt å gjøre klasseteoriene bedre egnet for studier av ulikhet og konflikt i moderne samfunn: Erik Olin Wright, John H. Goldthorpe, Pierre Bourdieu og Thomas Piketty.
I følge Erik Olin Wright (1946–2019) er det marxistiske klassebegrepet fortsatt egnet til å beskrive historisk utvikling i grove trekk, men utilstrekkelig for å analysere middelklassens stilling, for der befinner mange seg i en tvetydig situasjon. De eier ikke produksjonsmidler, men kan heller ikke sies å tilhøre arbeiderklassen.
Arbeidstakere som enten innehar ledende posisjoner eller har spesiell ekspertise, ferdigheter og kunnskap agerer på den ene siden som kapitalister; de tar del i utbyttingen av arbeiderne og får høyere lønn og bedre arbeidsforhold enn dem. Samtidig er de i samme posisjon som arbeiderne ved at de utsettes for kontroll og utbytting. Jo høyere man befinner seg i hierarkiet, jo klarere er interessefellesskapet med kapitalistene. Motsigelsesfylte middelklasseposisjoner kompliserer klasseinteressene og gjør konfliktbildet uoversiktlig.
John H. Goldthorpe er selverklært ny-weberianer. Han har en minimalistisk klasseanalyse og arbeider ut fra den konvensjonelle klasseanalysen som ser familien som analysens grunnenhet og mannens yrkesposisjon som avgjørende for klassetilhørighet. Klasser defineres altså som grupper med tilnærmet like markeds- og yrkessituasjoner. Dette står i motsats til Marx' vekt på eiendomsforhold som bestemmende for klassetilhørighet.
Som Weber ser Goldthorpe klassene som knyttet til livssjanser. Yrkesposisjon er det som bestemmer hvilke sjanser en har til å skaffe seg begrensede goder. Goldthorpe identifiserer først et skille mellom eiere og ansatte. Han trekker så et skille mellom dem som er regulert av en servicekontrakt og dem som er regulert av en arbeidskontrakt. Førstnevnte har ofte betydelig spillerom og selvbestemmelse i arbeidet og sikkerhet i arbeidsforholdet, samt jobber som er organisert som karrierer. Arbeidskontrakten, på den annen side, fører med seg mer overvåkning, lønnes oftere på timebasis og har mindre jobbsikkerhet. Målet til forskeren er å begrepsfeste hva middelklassen er.
Goldthorpe er kjent for sitt klasseskjema. Operasjonaliseringen av klasseskjemaet, som skjer gjennom skillet av eiere og arbeider og kontrakttyper, gir et skjema med mellom sju og elleve klasser. Disse knyttes så til de større begrepsenhetene serviceklasse, mellomliggende klasser og arbeiderklasse.
Kommentarer (3)
skrev Charlotte Eskedal
svarte Andreas Tjernshaugen
skrev Aksel Tjora
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.