Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Dyrevern handler om menneskers plikter overfor dyr. Dyrevern stiller og regulerer spørsmålet om hvor store belastninger mennesker lovlig kan, og etisk bør, utsette dyr for. Menneskers plikter overfor dyr omfatter både plikt til å avstå fra visse handlinger og plikt til å utføre andre handlinger.

Faktaboks

Også kjent som
dyrebeskyttelse

Dyrevelferd er en naturvitenskapelig tilnærming til å forstå hvordan dyret har det, mens dyrevern er de samfunnsbestemte rettslige og etiske grensene for hva mennesker kan gjøre mot dyr. Termene brukes likevel i noen tilfeller synonymt, eller om hverandre.

De samfunnsbestemte grensene for menneskers samhandling med dyr kan følge av rett (dyrevernrett, også kjent som dyrevelferdsrett) eller etikk (dyrevernetikk, også kjent som dyreetikk). Dyrevernretten uttrykker de demokratisk vedtatte grensene for menneskelig interaksjon med dyr. Dyrevernetikken er en samlebetegnelse for ulike etiske retninger for interaksjon med dyr. Der det finnes svar på hva som er lovlig samhandling med og bruk av dyr, finnes det ikke svar på hva som er etisk korrekt samhandling med og bruk av dyr. Ulike mennesker og miljøer vil ha ulike oppfatninger rundt hva som er etisk samhandling og sameksistens med dyr. Dyrevernetikken er pluralistisk og utelukker en fasit.

Fiskevelferd er en term for dyrevelferd eller dyrevern for fisk. Termen dyrevelferd inkluderer alle dyr, inkludert fisk.

Mens natur- og miljøvern omfatter spørsmål om bevaring av dyrearter for naturmangfoldets skyld, handler dyrevern om liv og livskvalitet for dyr som individer. Dyrevern er uavhengig av betydningen dyret har for naturmangfoldet. Samtidig har naturen og dens mangfold, herunder politikken for natur- og miljøvern, betydning for dyrevernet.

Dyrevern gjelder handlinger og unnlatelser

Foto av kaniner
Dyr i eierskap trenger mennesker for å få møtt sine behov. Fravær av dyrevern kan derfor komme til uttrykk ved at eieren ikke tar ansvar for dyrene de eier.
Foto av kaniner
Av /NTB.

Dyrevern omhandler alle typer menneskepåførte belastninger på individuelle dyr. Dyr i eierskap trenger mennesker for å få møtt sine behov, slik at fravær av dyrevern kan komme til uttrykk i unnlatt omsorg for dyret, så vel som aktive handlinger som vold mot dyret. Menneskepåførte belastninger kan være opplagte slik som vold, eller mer subtile slik som avl med arvemateriale som gir dårlige forutsetninger for god helse.

Levekårene til dyrene og i hvilken grad dyrene får utløp for sine naturlige behov og artsspesifikk atferd, er sentrale for hvordan vi identifiserer og bedømmer belastninger (se dyrevelferd). Det gjelder blant annet

  • om dyrene får sosialisere med flokk og familie som de naturlig ville ha valgt
  • om dyrene får bevege seg naturlig i et miljø de kan mestre og trives i
  • om dyrene får tilgang til mat og drikke som er i tråd med deres naturlige behov
  • om dyrene får et egnet sted å leve, herunder om de får tilgang til å være ute og egnet ly
  • om reproduksjon skjer i tråd med dyrenes naturlige behov

Disse spørsmålene oppstår for alle dyr i eierskap og fangenskap.

Argumenter mot dyrevern

Menneskelig eierskap og omgang med dyr som skjer på bekostning av dyr, kan forsøksvis rettferdiggjøres på flere måter. Det koker gjerne ned til at den menneskelige interessen i, eller behovet for, å belaste dyret er viktigere enn dyrets interesse i, eller behov for, å unngå den menneskeskapte belastningen. Et beslektet argument er at dyr ikke er mennesker, og at deres opplevelser derfor ikke veier tungt. Dette likner igjen argumenter som at menneskelige erfaringer er de eneste reelle erfaringene. Et annet argument mot dyrevern er at dyr ikke kan handle moralsk, ergo er ikke mennesker forpliktet til å handle moralsk overfor dyr.

Argumentene mot dyrevern er ofte antroposentriske eller menneskesentrerte. Det er en doxa at mennesker er viktigere, bedre og mer verdifulle enn dyr.

Argumenter for dyrevern

Et hovedargument for dyrevern er at dyr er sansende vesener som kan føle smerte, ubehag og glede. Mennesket er biologisk sett et dyr. Det gjør at argumenter for å ivareta menneskers iboende verdi kan omformuleres til argumenter for også å ivareta andre levende veseners iboende verdi. Et annet argument for dyrevern er at det å behandle dyr godt, er bra for mennesker.

Lovgivning

Det lovbestemte minstenivået av dyrevern i samfunnet følger av dyrevernretten (også kjent som dyrevelferdsretten). Den sentrale loven innen dyrevernretten er dyrevelferdsloven. Et eksempel på heving av minstenivået er at pelsdyroppdrett ble forbudt i 2019.

Alle står fritt til å tilby et bedre dyrevern enn det som følger av minstenivået. Som følge av det vil viktige dyrevernforbedringer kunne skje utenom retten. Ett eksempel er når dagligvarekjeder bytter rasen i produksjon av slaktekylling fra rasen Ross 308 til raser med mindre helseproblemer. Et annet eksempel er når dagligvarekjeder slutter å selge egg fra burhøns.

Dyrevernets historie og utvikling

Dyrevernets opprinnelse i Norge

Landskapslovene fra middelalderen regulerer flere sider av forholdet mellom mennesker og dyr. Lovregulering for dyrene fikk vi med kriminalloven som ble vedtatt i 1842. Da ble dyr i eierskap strafferettslig vernet mot vold, sultefôring, vanskjøtsel og pålagt overarbeid. Dette gjaldt også handlinger og unnlatelser utført av dyreeieren. Siden 1842 har vi hatt kontinuerlig lovregulering av dyrevern i Norge.

I Norge var dyrevernmoral en del av pensum for konfirmanter fra 1700-tallet, da læreboka Sandhed til Gudfryktighet av Erik Pontoppidan ble tatt i bruk i undervisningen. På slutten av 1700-tallet utga presten Lauritz (Laurids) Smith (1754–1794) et omfattende verk om dyrevern, titulert Menneskers plikter mot de ufornuftige dyr (…). Deler av dette verket ble tatt inn i skolebøker, og verket ble trykket i flere opplag.

Dyrevern og industrialiseringen av dyr

Industrialiseringen av dyrehold som har skjedd siden begynnelsen av 1900-tallet, har endret levekårene til dyr i Norge. Det er mange flere dyr per menneske i Norge i dag enn før industrialiseringen. En følge av industrialiseringen er at det som før het husdyr, nå deles inn i kategoriene produksjonsdyr (industridyr, matproduserende dyr) og kjæledyr (selskapsdyr). Dette kan sees som et utslag av at det er mindre vanlig at mennesker lever sammen med dyrene som lager, og blir til, produkter som mennesker konsumerer. Det gjør at forholdet mellom menneske og dyr er forandret. Det kan også gjøre det mer krevende å ivareta de individuelle dyrene.

Industrialiseringen av dyr har påvirket dyrenes mulighet til naturlig sosialisering og familieliv, bevegelse, tilgang til mat og drikke, levested og reproduksjon. Flesteparten av produksjonsdyrene i Norge i dag har begrenset bevegelsesfrihet og lite tilgang til utegang, natur, sollys og familieliv. Tilgangen til utegang, natur, sollys og familieliv kan sees i sammenheng med hvor kraftfôravhengig produksjonen er. Jo mer bruk av naturlig beiteareal, desto mer tilgang til utegang, natur og sollys.

Av produksjonsdyrene som er pattedyr, lever noen i mor-barn-samvær. Samvær mellom mor og barn praktiseres i ammekuproduksjon (produksjon av storfe for kjøtt og ikke melk), i produksjon av gris og for sauer. I kumelkproduksjon og geitemelkproduksjon er det uvanlig med samvær mellom mor og barn.

I fjørfeproduksjon som eggproduksjon og kyllingproduksjon klekkes dyrene uten at mordyret er til stede, til forskjell fra hvordan det gjøres i naturen. Fisk i oppdrett klekkes også uten foreldredyr til stede, i likhet med hvordan det gjøres i naturen.

Det er vanlig med inseminering av produksjonsdyr, slik at dyrene selv ikke kan velge om de vil reprodusere seg.

Det er egne fysiske skader på dyrene som kan utvikles som følge av at dyr holdes tett innendørs. Et eksempel er sår på tråputene til fjørfe, som oppstår dersom fuglene tråkker i fukt og ammoniakk. Dyr kan også utvikle psykisk uhelse i fangenskap som kan komme til uttrykk gjennom blant annet stereotypisk atferd.

Industrialiseringen har skjedd med teknologisk innovasjon. Deler av den teknologiske innovasjonen har medført belastninger på dyrene. Ett eksempel er bruk av kutrener, som er et elektrisk strømgjerde som festes over ryggen til melkekyr i båsfjøs. Dette installeres for at kyrne skal korrigeres dersom de hever ryggen for å bæsje på feil sted. Et annet eksempel er bruk av termisk avlusning i fiskeoppdrett, som er å spyle laks med varmt vann for å fjerne lakselus.

Dyrevernpolitikk

Foto av storfe i bås
Den politiske debatten om dyrevern handler for det meste om levekårene til dyr brukt i matindustrien. Dette gjelder blant annet melkekyr.
Foto av storfe i bås
Av /NTB.

Dyrevernpolitikk handler om hvordan dyrevern skal prioriteres i møte med andre interesser. En av de første store politiske debattene om dyrevern var spørsmålet om det skulle tillates å bruke dyr i forsøk. Leger og veterinærer kjempet for at dyreforsøk skulle tillates. Debatten endte med at dyremishandlingsbestemmelsen i straffeloven fra 1902 gjorde unntak for dyr som ble brukt i forsøk. Et annet viktig spørsmål har vært om dyr må bedøves før slakt. Det ble gitt påbud om bedøvelse for slakt av flere dyrearter i 1929. Avveiingen gjaldt blant annet jøders behov for religionsutøvelse på den ene siden, og på den andre siden dyrenes behov for å få redusert smerten ved avliving. Bedøvelsespåbudet er i dag absolutt for dyr i eierskap. For andre dyr gjelder et mer generelt krav til dyrevelferdsmessig forsvarlig avliving.

Den politiske debatten om dyrevern handler hovedsakelig om levekårene til dyr brukt i matindustrien. Dette gjelder blant annet oppdrettsfisk, kylling, gris og melkekyr. Det er lite politisk debatt om dyrevern for fisk som villfanges i kommersielt fiske. Rovdyrdebatten har også en side mot dyrevern; både for rovdyrene og for husdyr som drepes av rovdyr.

Lovgivning er et sentralt politisk styringsverktøy innen dyrevern. Men mange dyr lever i konsesjonsregulerte og/eller subsidierte næringer. Det gjør at også landbrukspolitikk- og subsidier, fiskeripolitikk og havbrukspolitikk setter rammer for dyrevernet.

Regjeringen startet i 2021 arbeidet med en stortingsmelding om dyrevelferd. Foranledningen var at skjulte opptak fra svinefjøs ble gjort kjent i dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter, vist på NRK Brennpunkt. Opptakene var fra flere grisefjøs over lenger tid og viste utdrag fra drift i en rekke svinefjøs. Noe av det som fremkom var kastrering av gris uten bedøvelse, og avliving av gris ved å slenge den i veggen.

En SIFO-rapport fra 2021 viste at nordmenn flest i begrenset grad har tatt hensyn til dyrevern når de opptrer som konsumenter. Undersøkelsen viste også at utenom konsumentrollen har nordmenn lagt mer vekt på dyrevern enn i konsumentrollen.

Dyrehelse og dyrs helse

Termen dyrehelse forveksles ofte med dyrevelferd eller dyrevern. Dyrehelse er et fagbegrep innen veterinærmedisin som handler om spredning av smittestoffer og hvordan helsen til dyret påvirkes av smittestoffer. Termene dyrevern og dyrevelferd fanger opp belastninger på dyret uavhengig av om kilden er smittestoffer.

Et dyrs helse påvirkes av andre faktorer enn smittestoffer. Eksempelvis vil dyrets arveanlegg og levekår gi utslag i dyrets helse. Helse forstått på denne måten er likevel noe annet enn det veterinærfaglige begrepet dyrehelse.

Mens dyrevern og dyrevelferd reguleres av dyrevelferdsloven, reguleres dyrehelse av matloven. I noen tilfeller vil det som gir god dyrehelse også gi godt dyrevern, eksempelvis når dyreeieren får en veterinær til å vurdere et dyr i tide. I andre tilfeller vil dyrehelsetiltak kunne gå på bekostning av dyrevern. Konflikten mellom dyrehelse og dyrevern oppstår gjerne når dyrehelsetiltak settes inn for å bekjempe smitte og sykdom på samfunnsnivå, på bekostning av individuelle dyr. Ett eksempel er når utbrudd av fugleinfluensa gjør at høner må holdes inne i ukesvis. Et annet eksempel er når lakselus spyles av oppdrettsfisk med varmtvann. Et tredje eksempel er når rensefisk settes ut i laksemerder for å spise lakselus.

Dyrevernrett og dyrevernetikk

Dyrevernet i samfunnet styres av rett og moral: dyrevernrett og dyrevernetikk (dyreetikk). Det betyr at noe som er lovlig likevel kan vekke etiske reaksjoner.

Det er to vesensforskjeller mellom dyrevernrett og dyrevernetikk. For det første er retten monistisk og moralen pluralistisk; det er én dyrevernrett i Norge, mens det er mange forskjellige moralsyn knyttet til dyrevern, både sekulære og religiøse. For det andre kan retten håndheves av staten og gjennom statens maktapparater, mens moralen ikke har et statsapparat i ryggen.

Retten og moralen er likevel ikke fullstendig adskilt. Dyrevernretten vil kunne påvirke dyrevernetikken, og dyrevernretten er tuftet på moral. Dyrevelferdsloven skal ifølge lovens forarbeider tolkes i lys av moralen og hvordan moralen utvikles. Det gjør at moralen kan påvirke retten. Dette er likevel en vanskelig øvelse ettersom moralen nettopp er pluralistisk. Lovgiver har heller ikke knyttet seg til en spesifikk moralsk retning i lovgivningsarbeidet. Da dyrevernretten ble til, var det med en klar kobling til dyrevernetikken i protestantisk kristendom. Kristendommen har fra 1814 fått en stadig svakere kobling til staten. I dag er det derfor et mer åpent spørsmål om dagens dyrevernrett skal kobles til etikken som følger av protestantisk kristendom – til tross for at dyrevernretten ble til i en periode da koblingen var sterk.

Et eksempel der dyrevernetikken verner dyr mer enn dyrevernretten, er avliving av dyr. Dyrevernretten fastslår at det er lov til å drepe dyr man eier så lenge man gjør det på en lovlig måte, uavhengig av formålet. Flere filosofiske retninger legger til grunn at det er eller kan være uetisk å drepe dyr, og at formålet med avlivingen er av betydning. Veganismen er et livssyn som legger til grunn at mennesker skal unngå å skade og drepe andre levende vesener. Veganere kan være abolisjonister, som betyr å ville avskaffe fangenskap av dyr. En kan også leve vegansk uten å være dyreetisk motivert. Vegetarianere som er dyreetisk motiverte har ofte som grunnsyn at mennesker ikke skal drepe dyr for konsum.

Et annet eksempel der dyreetikken går lenger enn dyrevernretten, er beskyttelse av individuelle insekter. Mens insekter (utenom honningbier) mangler rettslig beskyttelse mot mennesker, vil det likevel kunne være uetisk å påføre insekter belastninger.

Et grunnleggende problem i dyrevernrett og dyrevernetikk er at det er menneskene som tildeler dyrene vern. Det er menneskene som setter rettslige og etiske grenser for egen atferd. De som skal beskyttes av grensene, dyrene, kan ikke delta i prosessen. Dette grunnproblemet ble beskrevet allerede på 1700-tallet.

Et annet grunnproblem innen dyrevernrett og dyrevernetikk er at når menneskene i liten grad omgås dyrene menneskene bruker, vil menneskene i liten grad ha førstehåndserfaringer med dyr. Det kan påvirke menneskenes tilgang til å ha empati med dyr. Dette grunnproblemet er utviklet i tråd med industrialiseringen av dyrehold. Før industrialiseringen levde en større andel av nordmenn med dyr som lager og blir til produkter som konsumeres. Det ga førstehåndskunnskap om dyrene og deres levekår. Med industrialiseringen har nordmenn flest mindre førstehåndserfaring med disse dyrene og deres levekår. Samfunnets kunnskapsgrunnlag om dyr hviler nå i større grad på det som er naturvitenskapelig forsket frem.

Aktører innen dyrevern

Aktørene innen dyrevern er alle som påvirker eller kan påvirke hvordan ett eller flere dyr har det. Aktørene er blant andre alle som omgås eller har ansvar for levende dyr (som dyreeiere, jegere og fiskere, dyretransportører, slakterier, dyreforsøksutøvere, veterinærer og fiskehelsebiologer). På et mer overordnet nivå er aktørene blant annet interesseorganisasjoner, politikere og stemmeberettigede, domstolene, politiet, forvaltningen, media og alle som kjøper eller selger produkter av dyr.

Organisasjoner

Det finnes flere norske dyrevernorganisasjoner:

I tillegg finnes en rekke lokale organisasjoner for omplassering av dyr. Dyrebeskyttelsen Norge jobber blant annet med omplassering av dyr.

Noen dyrevernorganisasjoner jobber innenfor en ramme om å avvikle menneskelig bruk av dyr. Andre jobber innenfor en ramme om å begrense lidelsene mennesker påfører dyr.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg