Dyrevern handler om menneskers plikter overfor dyr. Dyrevern stiller og regulerer spørsmålet om hvor store belastninger mennesker lovlig kan, og etisk bør, utsette dyr for. Menneskers plikter overfor dyr omfatter både plikt til å avstå fra visse handlinger og plikt til å utføre andre handlinger.
Faktaboks
- Også kjent som
- dyrebeskyttelse
Dyrevelferd er en naturvitenskapelig tilnærming til å forstå hvordan dyret har det, mens dyrevern er de samfunnsbestemte rettslige og etiske grensene for hva mennesker kan gjøre mot dyr. Termene brukes likevel i noen tilfeller synonymt, eller om hverandre.
De samfunnsbestemte grensene for menneskers samhandling med dyr kan følge av rett (dyrevernrett, også kjent som dyrevelferdsrett) eller etikk (dyrevernetikk, også kjent som dyreetikk). Dyrevernretten uttrykker de demokratisk vedtatte grensene for menneskelig interaksjon med dyr. Dyrevernetikken er en samlebetegnelse for ulike etiske retninger for interaksjon med dyr. Der det finnes svar på hva som er lovlig samhandling med og bruk av dyr, finnes det ikke svar på hva som er etisk korrekt samhandling med og bruk av dyr. Ulike mennesker og miljøer vil ha ulike oppfatninger rundt hva som er etisk samhandling og sameksistens med dyr. Dyrevernetikken er pluralistisk og utelukker en fasit.
Fiskevelferd er en term for dyrevelferd eller dyrevern for fisk. Termen dyrevelferd inkluderer alle dyr, inkludert fisk.
Mens natur- og miljøvern omfatter spørsmål om bevaring av dyrearter for naturmangfoldets skyld, handler dyrevern om liv og livskvalitet for dyr som individer. Dyrevern er uavhengig av betydningen dyret har for naturmangfoldet. Samtidig har naturen og dens mangfold, herunder politikken for natur- og miljøvern, betydning for dyrevernet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.