Barberer som trimmer skjegg.
Scene fra barberstue på slutten av 1500-tallet. Tresnitt av Jost Amman.
Barberer er en håndverksutdannet yrkesutøver. I dag er barbering en del av frisørfaget.
Barberersalonger eller barbershops har sterke tradisjoner i mange land, og er sett på som en viktig møteplass for menn. Spesialiserte barbershops har på 2000-tallet fått et oppsving også i Norge som følge av internasjonale trender og et mer flerkulturelt Norge. I 2023 var det over 700 registrerte barbershops i Norge.
Faget har blitt praktisert i Norge gjennom alle tider, men tittelen barberer ble først nevnt på 1600-tallet.
Før dette var yrkestittelen bartskjærer eller badskjærer. Bartskjærfaget er ikke blant de fagene som ble nevnt i Magnus Lagabøtes bylov av 1276, men er med i retterbot om håndverkspriser seks år senere.
Av opptegnelser fra midten av 1400-tallet fremgår det at tyske bartskjærere i Bergen var høyt aktede håndverkere. Foruten å pleie skjegg, barter og hår solgte de medisiner, virket som sårleger, og foretok iglepåsetting og kirurgiske inngrep som tannuttrekking og årelating. Bartskjærbekkenet, som blant annet ble brukt ved årelating, brukes fortsatt av enkelte frisørmestere som symbol utenfor salongen. Bartskjærene i Bergen dannet i 1597 sitt eget laug.
I 1860-årene fikk Christiania sine første barbersalonger, og håndverksloven ble gjort gjeldende for barberfaget i 1914.
Fra 1934 ble barbererfaget integrert i herrefrisørfaget, og lagt under lærlingeloven i 1955. Fra 1999 ble disse og andre lærefag regulert av opplæringsloven, og barbering er i dag en integrert del av frisørfagutdanningen, som inkluderer både dame- og herrefrisørfaget.
Kommentarer (2)
skrev Per Olav Stoum
svarte Mari Paus
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.