Vest-Agder (tidligere fylke)

Vest-Agder ligger i sin helhet innenfor det sørnorske grunnfjellsområdet. I sørøst består berggrunnen for det meste av gneis, lenger vest og nord er innslaget av granitt større. Strøkretningen er hovedsakelig nord–sør, noe vassdragene bærer tydelig preg av. Ved Knaben øverst i Kvinesdalen er det en betydelig molybdenforekomst som frem til 1974, da driften ble nedlagt, var blant Europas viktigste molybdenbrudd. Ved kysten finnes kvarts- og feltspatforekomster som tidvis har vært drevet.

Løsavsetningene i det tidligere fylket er beskjedne, noe som avspeiles i begrensede arealer til jordbruk. Etter istiden ble bare små områder oversvømmet av havet. Den marine grensen ligger på om lag 50 meters høyde i østlige områder, noe lavere mot grensen til Rogaland. Tvers over de nord–sørgående dalene ligger en morene etter et opphold i isens tilbaketrekning. Denne demmer opp blant annet Lygna i Lyngdalen og Sirdalsvatnet.

Jordsmonnet består de fleste steder av en oftest tynn bunnmorene fra istiden, og i de nedre delene av dalene har man marine avsetninger. Ytre del av Lista har mer betydelige løsavsetninger. Disse er brakt med isen og avsatt under istiden. De danner en lav, flat kystbrem utenfor det bakenforliggende heilandskapet.

Landskapet er småkupert ved kysten med for det meste lave, skogløse koller og trebevokste smådaler innimellom. Høydeforskjellene i kyststrøkene er tydelig større vest for Lindesnes, og fjordene er her gjennomgående betydelig lengre enn i øst. Fra øya Hidra og vestover til fylkesgrensen er kysten svært lite innskåret av fjorder. Utenfor kysten ligger en vakker skjærgård. Denne mangler imidlertid vest for Hidra og utenfor Lindesnes og Lista.

Fra kysten strekker flere nord–sørgående daler seg nordover med heiområder imellom. Dalene går jevnt over i de bakenforliggende hei- og fjellområdene. Skoggrensen når opp i 600 meter over havet i øst og 400 meter i de vestlige delene av fylket. Heiene er således skogkledde inntil 60–70 kilometer fra kysten i øst og 25–30 kilometer i vest. Omkring de øvre deler av Kvinesdalen og Sirdalen ligger fjellområdene om lag 1000 meter over havet. Lengst nord, mot grensen til Valle i Aust-Agder, ligger fylkets høyeste topp, Urddalsknuten på 1433 meter.

Folketallet i Vest-Agder økte bare langsomt fra slutten av 1800-tallet til de første etterkrigsårene, fra 78 500 i 1875 til 96 200 i 1950. Dette gir en vekst på gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig, mot 0,8 prosent i landet som helhet. Den svake veksten i denne perioden skyldes stagnasjon eller tilbakegang i næringslivet mange steder i fylket, noe som førte til stor utflytting. I indre strøk spilte strukturendringene i landbruket en stor rolle og ble særlig karakterisert ved nedlegging av mange små bruk; særlig typisk var nedleggingen av heiegårder. I kyststrøkene var befolkningsutviklingen særlig preget av tilbakeslaget for skipsfarten ved overgangen fra seil- til dampskip, forsterket ved ringvirkningene dette skapte for beslektet virksomhet. Fylket hadde hele denne perioden stor utflytting til Amerika; denne var av en viss betydning enkelte steder i fylket helt frem til 1960-årene. Også tettstedene i fylket vokste svakere frem til andre verdenskrig enn tettstedene i landet som helhet, 1,1 prosent i gjennomsnitt per år i Vest-Agder i perioden 1875–1950, mot 1,8 prosent i hele landet. Relativt svak tettstedsutvikling hadde også Kristiansandsområdet, her økte tettstedsbefolkningen med gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig i perioden 1875–1950.

Etter andre verdenskrig hadde derimot Vest-Agder vekst i folketallet over landsgjennomsnittet: 1,0 prosent i gjennomsnitt per år i perioden 1950–2015, mot 0,7 prosent i landet som helhet. Fylket økte dermed sin andel av landets befolkning etter krigen, fra 3,0 prosent i 1950 til 3,5 prosent i 2015. Befolkningen viste særlig sterk vekst i 1960-årene med 1,3 prosent årlig (0,8 prosent i hele landet). I tiårsperioden 2005–2015 hadde Vest-Agder samme befolkningsvekst landet som helhet, gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig.

Det er særlig utviklingen i Kristiansandsområdet (kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen) som lå bak fylkets store befolkningsvekst etter krigen. Her lå folketallet i 2015 (119 112 innbyggere) nesten 2,5 ganger høyere enn i 1950 (49 170 innbyggere). Ellers i fylket var befolkningsutviklingen relativt moderat, og i flere kommuner, særlig i indre strøk, har folketallet periodevis gått tilbake. Det er imidlertid viktig å merke seg at alle fylkets kommuner i perioden 2005–2015 hadde vekst i folketallet.

Karakteristisk for de regionale forskjellene i befolkningsutviklingen er at flere av innlandskommunene, med unntak av forstadskommunene Songdalen og Vennesla samt kraftkommunen Sirdal, i 2015 hadde et lavere folketall (Marnardal, Åseral, Hægebostad) eller omtrent samme folketall (Audnedal) som i 1950. Deler man fylket i regioner etter hoveddalførene, hadde imidlertid alle disse høyere folketall i 2015 enn i 1950, selv om noen av dem i denne lange perioden tidvis kan ha hatt tilbakegang.

I tiårsperioden 2005–2015 synes befolkningsutviklingen å være svakere jo lenger vest i fylket man kom. I denne perioden økte således folketallet i Kristiansandsområdet med gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig, mot 0,9 prosent i Mandalen/Audnedal (kommunene Mandal, Lindesnes, Audnedal, Marnardal og Åseral), 0,7 prosent i Lista/Lyngdalen (kommunene Farsund, Lyngdal og Hægebostad) og med 0,4 prosent i Flekkefjordområdet (kommunene Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal). Dette innebærer at Kristiansandsområdet økte sin andel av fylkets samlede folketall, mens andelen i de øvrige regionene gikk tilbake. Mellom 1950 og 2015 økte Kristiansandsområdets andel fra 50,3 til 65,9 prosent. De øvrige tre hovedområdenes andel av fylkets befolkning varierte i 2015 fra 9,3 prosent i Flekkefjordområdet til 10,8 prosent i Lista/Lyngdalen og 14,0 prosent i Mandalen/Audnedalen.

De fleste tettstedene ligger ved kysten; klart størst er Kristiansand, som i 2014 var landets åttende største tettsted med 59 681 innbyggere. Øvrige tettsteder med over 3000 innbyggere i 2014 var Vennesla (12 242), Mandal (10 644), Søgne (8907), Flekkefjord (5954), Lyngdal (4718) og Farsund (3248). Av fylkets befolkning bodde dette året 81,6 prosent i tettsteder, mot 80,8 prosent i landet som helhet.

Fylkesadministrasjonen og fylkesmannen hadde kontorer i Kristiansand. Fra 2016 til sammenslåingen i 2020 hadde Aust-Agder og Vest-Agder felles fylkesmann med sete i Kristiansand.

Sørlandet Sykehus HF har klinikker i Kristiansand og Flekkefjord.

Vest-Agder fylke drev 11 videregående skoler, flere med underlaget avdelinger (skoler). Det var per 2019 dessuten seks private videregående skoler og to folkehøyskoler (Søgne og Kvås). Hovedadministrasjonen til Universitetet i Agder ligger på Gimlemoen i Kristiansand, mens undervisning/forskning er fordelt på Kristiansand og Grimstad. Videre ligger Luftforsvarets skolesenter på Kjevik.

Vest-Agder-museet var et fylkeskommunalt museum som foruten Kristiansand museum også omfattet Mandal museum, Lista museum (Vanse), Flekkefjord museum, Setesdalsbanen, Odderøya museumshavn, Gimle gård, Sjølingstad Uldvarefabrik og Kristiansand kanonmuseum. Kilden Teater og Konserthus huser Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør. I fylket utkom per 2019 fire dagsaviser, Fædrelandsvennen (Kristiansand), Agder Flekkefjords Tidende (Flekkefjord), Farsunds Avis (Farsund) og Lindesnes (Mandal). NRK har distriktskontor i Kristiansand.

I 2019 hadde Vest-Agder fylke 15 kommuner. Det omfattet fire prostier, Kristiansand (domprosti), Mandal, Lister og Otredal (Vennesla og i tillegg en rekke kommuner i Aust-Agder) og 45 sogn og hører under Agder og Telemark bispedømme. Fylket omfattet tre tingrettsdistrikter, Kristiansand og Lister, samt Dalane tingrett i Egersund, dit Sirdal sogner. Fylket utgjorde ett politidistrikt (sammen med Aust-Agder) bestående av alle kommunene i de to fylkene unntatt Sirdal, som hører til Rogaland politidistrikt. Fylket hadde i 2019 20 lensmannskontorer og sju politistasjoner.

Sørlandsbanen går øst–vest gjennom det tidligere fylket et stykke innenfor kysten. De mange nord–sørgående dalene har nødvendiggjort en rekke lange tunneler mellom Kristiansand og grensen mot Rogaland, blant annet landets fjerde og femte lengste jernbanetunneler, Kvinesheitunnelen på 9065 meter og Hægebostadtunnelen på 8474 meter. I 2015 hadde Kristiansand ti daglige forbindelser med Stavanger og ni med Oslo.

E18/E39 (E18 øst for Kristiansand) går gjennom det tidligere fylket like innenfor kysten. Veien passerer alle de største tettstedene unntatt Farsund og Vennesla. I nord går fylkesvei 42 Arendal–Egersund gjennom det tidligere fylket, på tvers av de nord-sørgående dalførene. I flere av disse dalene går riks- og fylkesveier som binder de indre strøkene sammen med kystområdene. Viktigst er Setesdalsveien (riksvei 9, Kristiansand–Haukeligrend) og riksvei 41 (Kristiansand–Brunkeberg) som begge forbinder E18/E 39 med E134 over Haukeli.

Ellers merkes en del viktige lokalforbindelser mellom kyststrøkene og fylkesvei 42 i nord: fylkesvei 466 fra Flekkefjord, fylkesvei 465 fra Liknes i Kvinesdal, fylkesvei 43 fra Farsund og Lyngdal, fylkesvei 460 fra Lindesnes, fylkesvei 455 fra Mandal og fylkesvei 405 fra Kristiansand og Vennesla.

Vest-Agder hadde i 2013 3980 kilometer offentlige veier, 4,2 prosent av landets veinett. Av dette var 237 kilometer riks- og europaveier. Kristiansand har fergeforbindelse til Danmark. Kjevik flyplass ved Kristiansand har i tillegg til en rekke innenlandske forbindelser også internasjonal trafikk. Flyplassen på Lista har bare charter- og godstrafikk.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1958, hadde et gull eiketre mot en grønn bakgrunn, og gjenspeilte natur, næringsliv og historie.

• Agder
• Agder – landsdel

• Agders historie, utg. av Agder historielag, 1991-, 4 b., isbn 82-90575-21-1
• Kristiansen, Alv, red.: Agder, 1977, isbn 82-05-06463-6
• Vest-Agder fylke 1837–1937, 1937