Venus

Venus’ gjennomsnittlige avstand fra Sola er 108,2 millioner kilometer. Det er 0,7 ganger Jordas avstand. Banen har en eksentrisitet på 0,0068, noe som betyr at den er nesten sirkelrund.

Planeten bruker 225 jorddøgn på et omløp rundt Sola (siderisk omløpstid). Et Venus-døgn varer i 117 jorddøgn, som er rotasjonstiden til Venus relativt til Sola, det vil si tiden mellom hver gang Sola står i sør på planeten. Venus har en rotasjonstid på 243 jorddøgn relativt til stjernene.

Venus (og Uranus) roterer fra øst til vest, motsatt av de andre planetene og motsatt av rotasjonsretningen rundt Sola. Dette kalles retrograd rotasjon.

Venus' rotasjonsakse står nesten normalt (90 grader) på Venus' baneplan med en helning på bare tre grader. Dette gjør at planeten ikke har tydelige årstider, slik som på Jorda.

Overflaten er dekket av et steinete ørkenlandskap med sletter, fjell, daler og tusenvis av vulkaner. Det er gjort flere observasjoner som tyder på at det fortsatt finnes aktive vulkaner på Venus.

Det finnes to store høylandsområder: Ishtar Terra og Aphrodite Terra. Ishtar Terra, som ligger nordligst, er et flatt platå avgrenset på tre sider av fjell. Ett av dem er det høyeste fjellet på Venus, Maxwell Montes, som er rundt elleve kilometer høyt, høyere enn det høyeste fjellet på Jorda. En 300 kilometer lang og to kilometer dyp dal løper i øst-vestretning om lag 600 kilometer sør for ekvator.

Overflaten er dekket av kratre som alle er over 1,5 kilometer i diameter. Det skyldes at mindre meteorider brenner opp i den tykke atmosfæren før de rekker å treffe bakken.

Temperaturen på overflaten er 470 grader celsius. Trykket ved overflaten er omkring 90 atmosfærer, altså 90 ganger så høyt som på Jorda. Det tilsvarer trykket nesten en kilometer under vann på Jorda.

Venus er omgitt av en tett atmosfære og et permanent skylag. Det gjør at planeten ser gulhvit ut fra verdensrommet. Skyene består hovedsakelig av svovelsyre. Det kan oppstå lyn i skyene.

Bare om lag ti prosent av sollyset når ned til overflaten, der sikten er omkring to kilometer. Steinene på overflaten er egentlig grå i fargen, men den tykke atmosfæren filtrerer ut alt sollyset unntatt det oransje lyset, slik at overflaten oppleves oransje.

Atmosfæren består av rundt 98 prosent karbondioksid, to prosent nitrogen og litt helium, neon og argon. Under skydekket er det påvist små mengder av oksygen og vanndamp. Den karbondioksidrike atmosfæren er svært god til å holde på varme og fører til en sterk drivhuseffekt. Det er dette som gir den voldsomme varmen på overflaten av planeten.

Atmosfæren består av tre lag med forskjellige temperaturer. Fra overflaten og oppover er disse troposfæren, mesosfæren og termosfæren. Temperaturen synker fra i underkant av 500 grader celsius ved bakken til om lag null grader celsius ved skytoppene.

Venus har en omkrets rundt ekvator på 38 024 kilometer, som er omtrent 0,95 ganger Jordas omkrets. Innvendig er de to planetene også ganske like. Venus har som Jorda en kjerne av jern omgitt av en mantel og tynn skorpe av stein. Overflaten består av én sammenhengende plate, og Venus har derfor ikke platetektonikk slik Jorda har.

På grunn av den like oppbygningen er tyngdekraften på Venus nesten like sterk som på Jorda. Tyngdeakselerasjonen ved overflaten er 8,9 m/s² (9,8 m/s² på Jorda)

Venus har et svakt magnetfelt. Dette blir ikke generert i planetens indre slik som på Jorda, men blir dannet gjennom solvindens vekselvirkning med planetens ionosfære. Det er observert nordlyslignende lys på nattsiden av Venus som antas å være generert av solvindelektroner som trenger direkte inn i atmosfæren på planetens nattside.

Venus ble, i likhet med de andre planetene i solsystemet, dannet for rundt 4,5 milliarder år siden, like etter at Sola hadde blitt dannet.

Overflaten på Venus antas å ha blitt fullstendig fornyet av vulkansk aktivitet for 300 til 500 millioner år siden. Vi vet derfor lite om Venus’ fortid.

Vann kan ha eksistert på overflaten tidligere, men har forsvunnet som følge av den sterke drivhuseffekten. Hvor mye vann som kan ha eksistert på Venus før planeten ble så varm, er usikkert.

Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen etter Sola og Månen og den har en maksimal tilsynelatende størrelsesklasse på cirka –4,9.

Når man betrakter Venus fra Jorda, står den alltid i nærheten av Sola, med en maksimal avstand på omtrent 47 grader.

Overflaten på Venus anses å være ubeboelig for liv slik vi kjenner det. Det spekuleres i om det kan finnes liv i skyene på Venus hvor temperaturen og trykket er mer likt det vi finner på Jorda. Men det er foreløpig ikke funnet tegn til liv der.

I oldtidens Hellas trodde man at aften- og morgenstjernen var to forskjellige objekter, og i Hellas fikk de hvert sitt navn; henholdsvis Hesperos og Fosforos.

På 1200-tallet fikk planeten navnet Venus, oppkalt etter den romerske gudinnen Venus, som var gudinne for kjærlighet og skjønnhet. Det gjør Venus til den eneste planeten som er oppkalt etter ei gudinne. Også geologiske trekk på planetens overflate er i stor grad oppkalt etter kvinner. For eksempel er det et krater som er oppkalt etter den svenske forfatteren Astrid Lindgren.

Det astronomiske tegnet for Venus er ♀.

Innen ulike religioner og kulturer har planeten Venus gjennom tidene blitt tilknyttet ulike guder og gudinner i tillegg til gudinnen Venus, for eksempel Attar, Ninsianna og Quetzalcóatl.

Innen astrologi symboliserer Venus blant annet kjærlighet og skjønnhet.

1) retrograd rotasjon

• planeter
• solsystemet

• NASA Solar System Exploration: Venus
• Planetary Society: Venus