Revheimfunnene

Lurene ble funnet av gårdbruker Gabriel Børresen Revheim i 1894. Det nøyaktige funnstedet er ukjent. Myra er i dag drenert og området er bebygd. Funnstedet skal ha ligget ikke langt fra fjorden. Trolig lå funnstedet et par hundre meter sørøst for helleristningene på Fluberget.

På stedet der lurene lå, var myra 1,35 meter tjukk. Det øverste laget av gresstorv og myrtorv utgjorde 50–60 centimeter. Deretter fantes et tjukt lag brenntorv, som inneholdt trestubber av eik, røtter av eik og hassel, samt hasselnøtter. Før myrdannelsen begynte, har landskapet altså hatt lauvskog. Bunnen av torvlaget hvilte på fin, gråhvit sand.

Lurene ble funnet i den nederste delen av laget med brenntorv, 8–13 centimeter over sandlaget. De var delvis demonterte. Rørene var tatt fra hverandre og de store, dekorerte prydplatene rundt munningene var også tatt av. Lurene ser ut til å ha ligget i kors over hverandre, og den ene prydplata fra lurmunningen stod på høykant, 17 centimeter fra resten av lurfragmentene.

En pollenanalyse har vist at lurene først lå åpent og utildekka før myra grodde over dem. De har trolig vært synlige i mange år etter at de ble lagt ned. Det er også usikkert hvor langt myrdannelsen var kommet på nedleggelsestidspunktet.

De to lurene er satt sammen av flere rørdeler som er fint støpt. Lurene har S-form, som svinger hver sin vei på hver lur. Lurene har altså hørt sammen som et par, noe som også kjennes fra andre funn av bronselurer.

Lurene er 165 centimeter lange. I den smale enden har de munnstykker, og rett bakenfor disse sitter det fire hemper, anbrakt parvis med et lite mellomrom. Andre og bedre bevarte bronselurer har festa små metallplater («klapreblikk») til pynt i disse hempene.

Lur-rørene vider seg jevnt ut fra munnstykkene til munningene. Med jevne mellomrom løper furede, parvise bånd rundt rørene. Prydplatene rundt munningene er sirkelrunde, og hver av dem er dekorert med sju runde, halvkuleforma buler. Fester til bærekjeder sitter litt nede på rørene og oppe ved munningene, slik at lurblåserne kan ha båret lurene i bærekjeder under spilling.

På et tidspunkt før nedleggelsen i myra har den ene luren blitt reparert. Lurene er svært godt bevart, og kan fortsatt spilles på. De er stemt i tonen fiss, og kan frambringe naturtonerekka.

I nærheten av bronselurene fra Revheim er det også funnet fragmenter av et sjeldent bronsesverd fra eldre bronsealder og ei holkøks fra yngre bronsealder. På en markert knaus i landskapet kalt Fluberget finnes et av områdets største felt med helleristninger fra bronsealderen, med til sammen rundt 170 figurer og 80 skålgroper.

Blant figurene finnes skip, fotsåler og hender, samt ei rekke geometriske mønstre som Y-figurer, sirkler, ringer, spiraler rammer og gitterfigurer. De Y-forma figurene forekommer nesten ikke på andre helleristningsfelt, og har blitt tolka som tilbedende adoranter med oppstrakte hender.

Svært mange av figurene har blitt satt i forbindelse med solsymbolikk. De blankskurte svabergene har til dels jettegryteform, og det er mulig at en stor og sentralt plassert fordypning i bergveggen (i moderne tid kalt «alteret») også har blitt oppfatta som et solsymbol. Hele helleristningsfeltet har blitt tolka som et kultsted for ritualer med sola i sentrum.

Bronselurer antas å ha blitt brukt i forbindelse med religiøse ritualer, og de runde prydskivene, som ofte er dekorert med sirkler, buler, spiraler og andre solsymboler, gir også assosiasjoner til bruk i forbindelse med ritualer der sola har stått sentralt. Lurblåsere er avbilda på flere helleristningsfelt rundt omkring i Skandinavia, noen ganger i sammenheng med det som kan tolkes som opptog eller prosesjoner.

I Skandinavia og Nord-Tyskland er det funnet mellom 50 og 60 bronselurer i mer eller mindre fragmentert tilstand. De fleste av dem er funnet i Danmark. De to andre norske funnene kommer fra Gran på Hadeland og Hegra i Stjørdal. Bronselurene er blant de mest sjeldne, og samtidig blant de mest ikoniske gjenstandene fra den nordiske bronsealderkulturen.

• bronsealderen
• bronsealderen i Norge
• lur

• Bang-Andersen, Sveinung (1981): Bronsealder – eller fortsatt steinalder? & Bilder på berg. I: Jæren i de eldste tider: 14–18. AmS – småtrykk. Stavanger.
• Broholm, Hans Christian (1965): Lurfundene fra Bronzealderen. Nyt Nordisk Forlag – Arnold Busck. København.
• Fett, Eva og Fett, Per (1941): Sydvestnorske helleristninger: Rogaland og Lista. Stavanger.
• Foreningen til norske Fortidsmindesmerkers Bevaring – Årsberetning for 1894: 152–154.
• Henriksen, Merete Moe (2019): Depotfunnet fra Hegra – ofret, gjemt eller glemt? Spor 34. årgang (67): 4–9.
• Holmes, Peter og Coles, John M. (1981): Prehistoric brass instruments. World Archaeology 12 (3): 280–286.
• Johansen, Øystein K. (1981): Metallfunnene i østnorsk bronsealder: Kulturtilknytning og forutsetninger for en marginal ekspansjon. Universitetets Oldsaksamlings Skrifter nr. 4. Oslo.
• Johansen, Øystein K. (2000): Bronse og makt: Bronsealderen i Norge. Andresen og Butenschøn. Oslo.
• Kolltveit, Gjermund (2013): The Ritual Significance of the Scandinavian Bronze Age Lurs – An Examination Based on Ethnographic Analogies. I: Jiménez, Raquel; Till, Rupert; Howell, Mark (eds.) (2013): Music & Ritual: Bridging Material & Living Cultures: 285–306. Ekho Verlag, Berlin.
• Kristiansen, Kristian (2013): Religion and society in the Bronze Age. I: Christensen, Lisbeth Bredholt; Hammer, Olav; Warburton, David (2013): The Handbook of Religions in Ancient Europe: 93–102. London.
• Myhre, Bjørn 1980. Sola og Madla i førhistorisk tid. AMS-småtrykk 10. Stavanger.
• Prescott, Christopher (2000): Symbolic Metallurgy – Assessing Early Metallurgic Processes in a Periphery. I: Olaussen, Deborah & Vandkilde, Helle (2000): Form, Function and Context: Material Culture Studies in Scandinavian Archaeology, Vol 31: 213–225. Acta archaeologica Lundensia: Series in 8. Almqvist & Wiksell International. Lund.

• Sognnes, Kalle (2016): Med båt og lur – Bronsealdermusikk i Trøndelag, I: Jünge, Åke (red.) 2016: Nord-Trøndelag historielag – Årbok for 2016, 93. årgang, 9–22.