Polens politiske system

Etter at Partiet for lov og rettferdighet (PiS) fikk rent flertall ved parlamentsvalget 25. oktober 2015, vedtok Sejm en ny lov om forfatningsdomstolen som ble undertegnet av president Andrzej Duda 29. desember 2015. Ifølge denne loven måtte beslutninger av domstolen ha to tredjedels flertall, mens det tidligere var tilstrekkelig med simpelt flertall. Ifølge denne loven måtte minst 13 av de 15 dommerne være til stede ved behandlingen av kontroversielle saker, mens det tidligere var tilstrekkelig med minst ni dommere.

Den nye loven ble kritisert av blant andre EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker, president i Europaparlamentet Martin Schulz og Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland. 9. mars 2016 slo forfatningsdomstolen fast at den nye loven ikke var i samsvar med landets grunnlov. Etter avtale med utenriksminister Witold Waszczykowski ble loven gjennomgått av Europarådets Venezia-kommisjon. (For opplysninger om denne kommisjonen, se artikkelen om Europarådet.) Ifølge kommisjonens rapport som ble offentliggjort 11. mars 2016, ville lovendringene kunne føre til en svekkelse av forfatningsdomstolens effektivitet og undergrave både rettsstatsprinsippet, demokratiet og menneskerettighetene i Polen. Venezia-kommisjonen appellerte til regjerings- og opposisjonspartiene i Polen om å komme fram til en løsning på denne saken, slik at forfatningsdomstolen kunne operere på en effektiv måte.

Etter EU-kommisjonens drøftelser av denne saken i januar 2016 vedtok Europaparlamentet 13. april 2016 en resolusjon med stemmetallene 513 for, 142 mot og 30 avståelser. I resolusjonen, hvor det het at den nye loven hadde ført til en lammelse av forfatningsdomstolen, ga Europaparlamentet støtte til Venezia-kommisjonens konklusjoner. EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans og statsminister Beata Szydło hadde samtaler i Warszawa 24. april 2016 om denne saken. Etter samtalene presiserte Szydło at rettsstatens prinsipper ville bli opprettholdt, samtidig som det var regjeringens siktemål at forfatningsdomstolens arbeid skulle være «åpent og effektivt». EU-kommisjonen mente imidlertid at den polske regjeringen ikke hadde truffet de nødvendige tiltak for at forfatningsdomstolen skulle virke etter hensikten.

På regjeringens initiativ ble det i juli 2017 iverksatt en lov om reduksjon av pensjonsalderen fra landets dommere; fra 70 til 65 år for menn og fra 70 til 60 år for kvinner. Forskjellsbehandlingen av menn og kvinner førte til protester fra opposisjonen og ny kritikk fra EU-kommisjonen. Kommisjonen fryktet at de dommerne som måtte ga av, ville bli erstattet med dommere som støttet regjeringspartiet. EU-kommisjonen ga også uttrykk for bekymring for at justisministeren også var landets riksadvokat.

På denne bakgrunn ba EU-kommisjonen Polen om å omgjøre reformen av rettsvesenet, da den representerte et angrep på demokratiets maktfordelingsprinsipp med en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Den polske regjeringen avviste dette og hevdet at EU-kommisjonen handlet politisk. I februar 2020 godkjente president Andrzej Duda ytterligere en ny lov, vedtatt av et flertall i Sejm, som gjorde det forbudt for dommere å kritisere regjeringens reform av justissektoren. Loven gjorde det også mulig for høyesteretts disiplinærkomité å oppheve dommeres immunitet med sikte på blant annet å pågripe eller suspendere dommere. EU-kommisjonen besluttet i mars 2021 å trekke Polen for EU-domstolen i Luxembourg, fordi loven av 20. februar 2020 truet domstolenes uavhengighet og ikke var i samsvar med prinsippet om at EU-lov står over nasjonal lov. EU-domstolen bekreftet i en kjennelse 15. juli 2021 at loven av 20. februar 2020 ikke var i samsvar med EU-lov. Polens forfatningsdomstol fastslo imidlertid 7. oktober 2021 at polsk lov stod over EU-lov. Mot denne bakgrunn understreket EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i et innlegg i Europaparlamentet 19. oktober 2021 at Polens holdning var uforenlig med de prinsipper EU er basert på. I lys av loven av 20. februar 2020 vedtok EU-domstolen 27. oktober 2021 å gi Polen en bot på én million euro per dag.

Den norske regjeringen uttrykte 27. februar 2020 bekymring for utviklingen for rettsstaten og domstolenes uavhengighet i Polen. Denne utviklingen fikk konsekvenser for avtalen med Polen innen justissektoren, se avsnittet perioden 2014–2021 om EØS-midler i artikkelen Polen og Norge.

Ved parlamentsvalget 15. oktober 2023 fikk sentrum-venstre partiene flertall i Sejm (248 av 460 representanter). 13. desember 2023 dannet disse partiene regjering med Donald Tusk som statsminister. Samme dag reiste Tusk til Brussel for et møte med EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen. Etter dette møtet opplyste Tusk at 25 milliarder euro ville bli overført fra et EU-fond til Polen.

Det ble avholdt et nytt møte mellom Ursula von der Leyen og Donald Tusk i Warszawa 24. februar 2024. Etter dette møtet presiserte Ursula von der Leyen at EU-kommisjonen var meget fornøyd med en 9-punkts plan som representanter for den polske regjeringen hadde drøftet med representanter for EU-kommisjonen om å foreta nødvendige endringer på justissektoren, slik at denne sektoren ikke lenger ville være under kontroll av regjeringen. Mot denne bakgrunn kunngjorde von der Leyen at kommisjonen etter hvert ville frigi 137 milliarder euro som EU-kommisjonen hadde holdt tilbake i lys av den tidligere nasjonalkonservative regjeringens politikk. Ursula von der Leyen presiserte at hun var «imponert over de tiltak som Tusk-regjeringen har truffet for å gjenopprette rettsstaten som det polske samfunnets ryggrad». 5. juni 2024 fastslo EU-domstolen at de rettsreformene som den tidligere polske regjeringen innførte var i strid med EU-retten.