Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Faktaboks

Uttale
italiensk uttale: sitʃˈilia
Taormina
Taormina med deler av det gamle greske amfiteateret. I bakgrunnen til venstre vulkanen Etna.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Sicilia er en region og øy i Italia, i Middelhavet, skilt fra fastlandet ved Messinastredet. Sicilia er Middelhavets største øy, med et areal på 25 832,39 km2 og 4 948 034 innbyggere (2020). Hovedstad og største by er Palermo. Andre store byer er Catania, Messina og Siracusa. Regionen omfatter storbyområdene Palermo, Catania og Messina, og provinsene Agrigento, Caltanissetta, Enna, Ragusa, Siracusa og Trapani. En rekke mindre øyer hører til regionen Sicilia, blant dem Lampedusa, Pantelleria, Favignana, Marettimo, Lipari og Stromboli.

Sicilia har vært en autonom region siden 1946, med en viss grad av indre selvstyre. Regionen er den største i Italia i utstrekning.

Geografi og miljø

Sicilia
Siciliansk landskap.
Av /Bahnbilder.
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Geologisk danner Sicilia en fortsettelse av Appenninene og Atlasfjellene. I øst ligger Europas høyeste, aktive vulkan, Etna, 3323 moh. På grunn av et sprekkesystem langs kysten er det her stor seismisk aktivitet, og området har vært rammet av flere store jordskjelv, blant annet det store jordskjelvet i Messina i 1908. Kystsletta er generelt smal, eneste større lavlandsområde er Cataniasletta sør for Etna.

Sicilia har typisk middelhavsklima. Skog utgjør kun en mindre del av landarealet, og finnes hovedsakelig i fjellene. Faunaen består av blant annet kanin, sørhare, hulepinnsvin, rev og villkatt, flaggermus, gribber, glente og dvergørn. Av krypdyr finnes skilpadder, gekkoer, firfisler, med flere.

Folk og samfunn

Noto

Katedralen i Noto.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

Befolkningen er en blanding av tallrike folkeslag som gjennom tidene har bosatt seg på øya: fønikere, grekere, romere, arabere, spaniere og andre. Bosetningen er i stor grad konsentrert til kystsletta og byene.

Sicilia har høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet i Italia. En stor andel unge sicilianere har emigrert til andre deler av Italia eller til utlandet for å søke arbeid, samtidig som Sicilia har blitt en innfallsport til Europa for et stort antall flyktninger og illegale innvandrere fra Midtøsten og Nord-Afrika.

Historie

Agrigento
Gresk tempel ved Agrigento
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Sicilia har vært befolket siden paleolittisk tid. Hulene Grotta del Genovese og Grotta dell'Addaura inneholder interessante eksempler på paleolittisk kunst. I løpet av historien har en rekke folkeslag slått seg ned på øya. Den greske koloniseringen begynte på 700-tallet fvt., og en rekke byer ble grunnlagt i denne perioden, som Siracusa, Messina, Catania og Agrigento. Sicilia ble en del av Romerriket på 200-tallet fvt.

Den arabiske perioden på Sicilia begynte på 800-tallet evt., mens normannerne kom til øya på 1100-tallet. Sicilia ble senere erobret av den franske fyrsten Karl av Anjou, og lå deretter under Aragón. Giuseppe Garibaldi invaderte øya i 1860, og innlemmet den i det nye kongedømmet Italia.

Den organiserte kriminaliteten har lenge vært et problem på Sicilia. Mafiaen oppstod på 1800-tallet, og har i perioder hatt så stor makt at den har kunnet utfordre staten som makthaver på øya.

Økonomi og næringsliv

Castellammare del Golfo
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Med kunstvanning dyrkes appelsiner, sitroner og mandariner, dessuten oliven, mandler, grønnsaker og vindruer. På Cataniasletta dyrkes hvete og mais. Små eiendommer og lav mekaniseringsgrad gjør at landbruket gir lavt utbytte.

Industrien domineres av petroleumstilknyttet virksomhet og foredling av råvarer fra landbruket, men det finnes også saltutvinning, tekstil- og kjemisk industri og skipsbygging.

Sicilia har den største fiskeflåten i Italia. Den viktigste fiskehavnen er Mazara del Vallo.

Turismen er viktig for økonomien, selv om turistindustrien ikke på langt nær er like omfattende som andre steder i Middelhavet. Viktige turistmål er Taormina, Cefalù, Lipariøyene, Egadi, Palermo, Agrigento og Monreale.

Catania brukes sammen med øyas hovedstad, Palermo, som startsted eller endestasjon for rundreiser på Sicilia. Mai måned regnes som en av de beste månedene å besøke området, mye på grunn av vakker blomstring og gode temperaturer.

Sicilia har båtforbindelser til en rekke italienske byer og til Tunisia og Malta. Palermo og Catania har internasjonal lufthavn. Fergeforbindelse fra Messina til Villa San Giovanni og Reggio di Calabria.

Kunnskap og kultur

Sicilia

Fra byen Cefalù, på nordkysten av øya, 60 km øst for Palermo. Ved foten av den store klippen, La Rocca, sees den normanniske domkirken bygd 1131–48, under Roger 2.

Av /KF-arkiv ※.

Det eldste og største universitetet på Sicilia er Universitetet i Catania, grunnlagt i 1434. Universitetet i Messina ble grunnlagt i 1548, mens Universitetet i Palermo ble grunnlagt i 1806. Det yngste universitetet på Sicilia ligger i Enna, og ble grunnlagt i 2004.

Sicilia har en svært rik kulturhistorie, og har fostret mange betydningsfulle kunstnere, musikere og filmskapere. Særlig imponerende er listen over sicilianske forfattere som har gjort seg bemerket internasjonalt, blant dem Giovanni Verga, Giuseppe Tomasi di Lampedusa, Leonardo Sciascia og Andrea Camilleri, for ikke å glemme Salvatore Quasimodo og Luigi Pirandello, som begge ble tildelt Nobelprisen i litteratur.

Idrett

De mest populære idrettene på Sicilia er fotball, basketball, volleyball, vannpolo, sykkelsport, svømmesport, motorsport og friidrett. Kjente fotballag er Palermo (Unione Sportiva Città di Palermo) og Catania (Calcio Catania). Syklisten Vincenzo Nibali fra Messina vant Spania rundt i 2010, Italia rundt i 2013 og 2016, og Frankrike rundt i 2014.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (4)

skrev Amund Antonsen

kan dere lage en mer oppdatert side om sicilia?

svarte Geir Lima

Artikkelen er nå oppdatert.

skrev Sverre Olav Lundal

Arealet ymsar litt i dei einskilte oppslagsverka. SNL opererer med 25708 kvadratkilometer, Wikipedia.no 25703, Encyclopaedia Britannica 25460, Tuttitalia.it 25832,39

svarte Geir Lima

Det riktige tallet skal være 25 832,39 kvadratkilometer, som er det tallet ISTAT (Istituto Nazionale di Statistica) opererer med etter nye målinger foretatt i 2011.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg